Petter Sandstad skrev:Jeg finner det interessant (for ikke å si svært uroligende) at det blir stadig mer hat mot det gode innenfor historien. De helter som tidligere har blitt sett opp til skal man nå dra så langt ned som mulig.
Colombus oppdaget ikke Amerika. Washington var ikke den første Amerikanske president. Lincoln var ikke en forkjemper for abolition-bevegelsen, og den amerikanske borgerkrigen handlet ikke om slavene. Etc. etc. etc. Og det blir bare flere og flere slike forsøk. Det finnes snart ikke noen helter som ikke har fått denne behandlingen.
Hva er så årsaken til dette? Som jeg ovenfor har sagt, det er et hat mot det gode. De tror at det gode ikke er mulig å oppnå, og må derfor vise at disse heltene egentlig ikke var noen helter. Derfor prøver de å komme med bevis på at egentlig så var ikke disse personene noen helter. For eksmpel at egentlig så var det mange som "oppdaget" Amerika før Colombus.
Men uansett hvor mye de prøver, så vil de ikke klare å dra disse historiske heltene ned ifra deres posisjon som helter. En viktig grunn til at jeg leser historie er for å finne disse heltene, og lese om deres store dåder. Jeg kommer derfor med en liten oppfordring til andre om også å lese om disse heltene.
Men som nevnt mange ganger tidligere i tråden, ingen av disse personene var så feilfrie som heltehistoriene skulle tilsi. Du antyder at det ikke gjør DÅDEN noe mindre, men svært ofte danner slike dåder en personkult sentrert rundt personen som utførte den. Greit nok å hevde at Colombus utførte en stor dåd (dog godheten i den vel kan diskuteres; resultatet, som Columbus sikkert kunne forestille seg, var jo utryddelsen av nesten alle som bodde der fra før av), men personen Columbus viste seg jo faktisk å være en grusom tyrann (http://www.guardian.co.uk/world/2006/aug/07/books.spain). Hvis noen dyrker PERSONEN Columbus (og ikke DÅDEN) som en helt - er det ikke verd å påpeke at han styrte diktatorisk i området sitt, og delte ut grusomme straffer for den minste ting?
Videre, blir det ofte (tradisjonelt) hevdet at den amerikanske borgerkrigen ble utkjempet på grunn av slavespørsmålet. Mye tyder på at det ikke stemmer. Kjempeflott at krigen fikk et positivt resultat for slavene, og at det sikkert OGSÅ var en motivasjon for mange, men bør man ikke da rette på dem som preker en overforenklet historietolkning der slavespørsmålet var den viktigste katalysatoren?
Kanskje mange historieforskere retter lyset sitt spesielt mot slike tradisjonelle "helter" for å finne feil ved dem - men det er jo nettopp fordi de tradisjonelle historiefortellingene har en tendens til å fortelle om disse "heltene" som om de er feilfrie og unike - og mange tror på det! Går man det etter i sømmene, ser man at dette er helt vanlige mennesker med helt vanlige feil i sine personligheter, som gjorde noen ganske unike ting, men som de kanskje ikke engang burde ta all æren for. Det finnes en objektiv historie - bør ikke historiefaget handle om å gjengi den så nøyaktig som mulig?