Kryptomeus 04 Mar 2007, 01:19
Så kommer vi til rosinen i pølsen, æh, melken:
Jeg har fartet litt rundt i verden opp gjennom årene og er det noe jeg stadig biter meg merke i, så er det hvor ofte jeg tar meg i å se på fremmede folkeslag som urenslige. Jeg bor nå i Kina, har vært her i mange år. De kineserne jeg kjenner og treffer på som har en noenlunde lik bakgrunn som jeg selv, altså de er akademikere, de har kulturell påvirkning eller endog oppvekst og utdannelse fra vestlige land, osv, disse utviser ingen forskjell fra hva jeg selv vil anse som akseptabelt hva angår daglig hygiene. De aller aller fleste kinesere jeg kjenner faller i denne kategorien. Likevel, dette er jo en veldig atypisk gruppe kinesere egentlig. Jeg bor midt i Shanghai, en by som hygienisk sett er milevidt fra forholdene 99% av kineserne lever under. Straks jeg drar litt innover i landet, og jeg behøver ikke dra så veldig langt, det holder med under ti kilometer fra indre ring, j da er den hygieniske folkelige kulturen radikalt anderledes. Der vil man særdeles sjelden finne håndvask efter toalettbesøk som betinget refleks. Dette er kanhende det aller viktigste.
Dette med hyppig håndvask forekommer meg å være en helt grunnleggende Vestlig Verdi (tm).
Men hvor kommer denne betingede refleksen fra?
Jeg tror den kommer fra kuens tredeling. Når mennesket begynner å drikke og å lave mat fra melken til det ene dyret i faunaen som er hovedkilden til E.Coli og endel andre parasitter og bakterier som gir sykdom hos mennesker, da sier det seg selv at disse menneskene enten begynner å utvikle hygieniske standarder rimelig raskt eller så rekker de ikke å videreføre arvestoffet sitt. Her i Shanghai kommer den meste av den melken vi får kjøpt fra store farmer oppe i Chongming-øya, jeg tror det er Kinas tredje største øy, efter Hainan og Taiwan. Denne øya ligger nord for Shanghai ved innløpet til Yangtse. Der ligger beitemarker så langt øyet kan se, omtrent som i Midtvesten. For et par tiår siden fantes der ikke meieridrift i Kina, dette er noe helt nytt. Inntil for et par tiår siden kom melken til forbrukere i Kina fra melkepulver, importert fra USA.
Jeg leser i kinesisk presse om hvilke utfordinger melkebønder på Chongming-øya strever med. Det er problemer innen finansiering, driftsøkonomi, logistikk, og det har vært et par tilfelle av svindel med holdbarhetsdato, dette er blitt slått ned på. Den største hodepinen bøndene der oppe sliter med, den største utfordringen, det er likevel ikke slike ting, men derimot bakterieinnholdet i melken og infeksjoner og sykdom hos meieriarbeiderne. Det ser ut til å være en viss diskrepanse mellom meieriarbeidernes forståelse og håndhevelse av hygiene på den ene siden og det hygieniske nivået som skal til for at melkeproduksjonen skal gå knirkefritt. For ofte må partier av melk kasseres før de kommer på kartong fordi partiene ikke består de bakteriologiske stikkprøvene. For ofte blir arbeiderne syke. Kineserne er nå likevel smått om senn i ferd med å lære seg meieriteknisk hygiene i stor skala og dette forandrer det kinesiske samfunnet.
Kineserne henviser ofte til revolusjonen i 1949 som FRIgjøringen og de snakker om før og efter frigjøringen. Jeg synes det er en tullete inndeling. Det meste av det som ble innført i 1950-årene er nå for lengst reversert. Jeg synes kineserne skulle begynne å dele inn sin nyere historie i før og efter RENgjøringen. Kina for noen tiår siden var ikke først og fremst utrolig fattig eller utrolig kommunistisk, det var utrolig SKITTENT. Nå er det blitt mye bedre og det blir renere og renere år for år.
Vel, nok om Kina i denne omgang. Jeg tar ny pustepause før jeg fortsetter med germanerne, meieridrift og ymist anna.
--
Kryptomeus