Kryptomeus skrev:Mange vil kanskje synes det å vende til bake til Tacitus og Dagros efter runden innom Nedre Manhattan blir et antiklimaks.
Tvert i mot.
Her kommer da dette jeg forsøker å si i denne tråden, og som egentlig er det nye jeg ønsker å tilføre, at jeg tror verdier, slik disse manifesterer seg i kollektiv adferd over tid og rom der vi kjenner til at der har eksistert store, homogene kulturområder, vil ha en seighet, en evne til å henge ved og ikke la seg viske bort under påvirkning utenfra som vi idag undervurderer og at vi kan bruke denne verdimessige seigheten til å mene noe om tidligere tiders samfunn.
Dette er jeg enig i. En hver kultur har en viss "bevegelsesmengde" som ikke lar seg endre over natten. Dette er simpelthen en makroskopisk konsekvens av observasjonen at barna har en sterk tendens til å absorbere sine foreldres verdier.
Jeg vil gjerne slå et slag for verdianalyse og adferdstenkning for å kunne forstå kulturer og deres opphav og bakgrunn. Her støter vi på et dokumentasjonsproblem når vi skal mene noe om verdigrunnlaget til tidligere historiske samfunn, nemlig det at det i liten grad er mulig å dokumentere forgagne samfunns verdier og forgagne mennesker adferd.
Jeg har tenkt samme tanken om verdianalyse for å finne spor av tidligere tiders kulturer, men vi kan ikke dikte opp en fortid. Det må være mulig å spore tilbake holdninger til konkrete holdepunkter, ellers blir det bare spekulasjon.
Dette med å fostre verdier fremfor å formulere i skrift formelle ritualer og formelle regler nedfelt i en konstitusjon eller i det almene lovverk tror jeg videre er bedre egnet til å skjøtte om våre egne samfunn idag. Vi havnet opprinnelig innom Nedre Manhattan fordi jeg hevdet at borgerrettstilleggene i den amerikanske konstitusjonen er blitt svært lite verdt, selv om de høres veldig fine ut og den samme tendensen er å finne mht den norske grunnloven, som her og der høres svært vakker ut, men som dessverre ikke betyr så mye når bokstavene på papiret krysser mektige særinteresser.
Uansett om hva man måtte mene om 911 har jeg observert hvordan et samfunn gjerne gjenoppdager tidligere tiders holdninger som en trodde hadde forsvunnet. La meg gi noen eksempler på dette.
Merkantilismen: før liberalismen vant frem stod merkantilismen ekstremt sterkt i Europa. Fremveksten av sosialdemokratiet er etter min mening merkantilismens renessanse, i mindre eksplisitt form. Vi ser denne gjenfødelsen særlig i Europa, men også delvis i USA hvor "the founding fathers" aldri lyktes med å utrydde den europeiske tankemåten.
Keiserdømmet kina: Kommunistene kastet keiseren, men etter noen turbulente år fikk man kulturrevolusjonen og gjenfødelsen av den kinesiske keisertankegangen. Kommunistpartiet fungerer i dag i realiteten som det nye keiserdømmet. (Her er jeg sikker på at du har mange innspill)
Kulturell gjenfødelse gjennom kristendommen: kristendommen splittet seg opprinnelig i to varianter, den østlige og den vestlige. Den østlige ble utryddet som en eksplisitt variant av kristendommen og overlevde kun gjennom Islam. Her er Jesus en profet i en monoteistisk religion. I den vestlige kristendommen ble Jesus en gudemann i en kvasi-polyteistisk religion (treenigheten). Den vestlige kristendommen splittet seg primært i to deler (tre hvis en regner med den ortodokse kirken), nemlig protestantismen og katolisismen. Protestantismen var en gjenfødelse av germansk kultur, det som vi senere kjenner som den "nordiske modellen": ærlighet, arbeidssomhet, samarbeid, tillit. Katolisismen var en gjenfødelse av den greko-latinske kulturen som var mer polyteistisk (helgenene, og jomfru maria-dyrkelsen) og ritualorientert. Vi kan til og med finne denne strukturen igjen i den latinske versus den germanske politikken i dagens merkantilisme. Katolisismen har tatt opp i seg sydlig korrupsjonskultur. Der kan man synde og betale avlat, med andre ord bestikke en en autoritet, noe vi finner utbredt i sydlig merkantilisme, især i Sør-Amerika. Protestantismen i nord er man mer regelorientert, lovlydig og pliktoppfyllende. Kanskje er det nettopp disse verdiene som ble gjenfødt i tysk filosofi (Kant), og som kom til uttrykk i den spektakulært pliktoppfyllende utførelsen av Holocaust?
Den nordiske modellen: protestantismen har i norden utviklet seg til den nordiske modellen. Vi startet ut som liberalistiske på grunn av en opplyst elite for 200 år siden, men gradvis etter hvert som demokratiet (og dermed de folkelige verdiene) ble innført fikk vi sosialdemokratiet, som var en slags gjenfødelse av den nordiske dugnadsånden i statsform.
Du plasserer mye trykk på melkedrift og hygiene og har utvilsomt et poeng der. Jeg derimot er opptatt av breddegrad og klima (harde vintre) som premiss for et samfunn. Hvordan overlever man langt, langt nord? Jo, utelukkende gjennom samarbeid. Her nytter det ikke med noe solo-løp. Alle må lære seg å stole på hverandre, og dersom en gård brenner ned må alle naboene hjelpe til i dugnad for å gjenoppbygge gården -- en slags kollektiv forsikringsordning innebygd i kulturen. Jeg har ikke fått sjekket det ennå men jeg er nesten helt sikker på at eskimoer har en tilsvarende tillitskultur som den nordiske, kanskje ennå mer ekstrem, ettersom de bor i kulden året rundt og er 100% avhengig av samarbeid for å overleve.
Min teori er at det vi kaller "den nordiske modellen" er en kulturell fellesarv som stammer fra protestantismen som igjen stammer fra en tidligere nordisk ur-kultur som utviklet seg som nødvendighet for å håndtere det harde klimaet i nord. Hvis jeg har rett skal det være en korrelasjon mellom ærlighet/korrupsjon/tillit og breddegrad. Det kan godt hende at melk spiller en rolle inne i dette, men det kan også godt hende at det er en kulturell dimensjon som er uavhengig av breddegrad. M.a.o. eskimoer har tillitskultur men ikke melk.
Jeg skynder meg å legge til at jeg ikke er en kulturdeterminist. Dette er bare en statistisk konsekvens av at homogene kulturer vil ha "bevegelsesmengde." Barn vil ha en sterk tendens til å absorbere sine foreldres verdier.
For meg er denne kulturelle inertiaen eller seigheten som du kaller det en slags understrømning som du vil finne påvirke hvordan idéer blir mottatt og formet i et område. Kapitalismen har lykkes mye bedre i nord-europa enn i sør, især i de nordiske landene. Hvorfor? Her tror jeg de kulturelle understrømningene spiller inn. Nordisk kultur er simpelthen bedre egnet for et system basert på fredelig, ærlig samhandel enn sydlig kultur. Legg dog merke til at de intellektuelle like fullt spiller en enormt stor rolle i utformingen av de forskjellige samfunnene. USA er på ingen måte nordisk men er likevel mer liberalistisk på grunn av systemet som ble implementert av de intellektuelle founding fathers. Og Europa var preget av elendighet og fattigdom inntil merkantilismen og dernest kapitalismen ble implementert. Renessansen av antikkens filosofi og verdier hadde reell innflytelse på Europa, men innflytelsen var forskjellig i nord enn i sør (og i øst enn i vest), og årsaken til disse forskjellene mener jeg i vesentlig grad kan spores tilbake til ur-kulturelle understrømninger.
