Andre Verdenskrig

Diskusjon om eldre og nyere historie, samt spørsmål og teorier rundt dette.

Re: Andre Verdenskrig

Innlegg Rounin 11 Nov 2012, 23:06

Jeg tipper nei!
Dersom to nettsteder har oppdaget dette uten at resten av verden har bitt seg merke i det, er det ganske oppsiktsvekkende.
Dersom nettsiden du linker til hyller Quisling som en stor statsmann, er den etter all sannsynlighet en nazistisk propagandaside, og en tvilsom historisk kilde.
Brukerens avatar
Rounin
 
Innlegg: 747
Registrert: 06 Jun 2007, 17:17

Re: Andre Verdenskrig

Innlegg frosken 12 Nov 2012, 00:16

Ja, de fleste vil nok bare riste på hodet av slike påstander. Artikkelen baserer seg på at det er vinneren som skriver historien og at mye er fortiet.
"Det går visst an som stortingsmann, i strid med vår Grunnlov, å stemme for å avsette Konge og regjering, og deretter få sete i Kongens råd. Medlemmer av regjeringen Gerhardsen, som den øverste politiske ledelse, ønsket major O.H. Langeland kneblet til taushet ved å få boken Dømmer ikke indratt" fra samme boks resyme.

"dømmer ikke" er en bok skrevet av Milorg leder Langeland, som forøvrig ble dratt for retten for injurierende påstander om folk i regjeringen. Anbefaler på det varmeste å lese artiklene, så er det lettere å gjøre seg opp en mening om holdbarheten etterpå. Langeland er ikke alene om å ha blitt forsøkt kneblet av en statsmakt som synes å ha satt mye inn på å fortie og forvrenge sannheten.

Da forestillingen i radio var slutt, ville den nyutnevnte formann for administrasjonsrådet, fylkesmann Ingolf Elster Christensen, hjelpe Quisling med frakken, men Quisling rev den rasende til seg og sa:

”Nei, herr Christensen, det får De ikke lov til. De har i en mannsalder gått omkring og spilt patriot og forsvarsvenn, men nå viser det seg at De er villig til å overta styret på tyske betingelser som jeg med forakt har avvist. De har gjort Dem selv til et usselt gissel i Wehrmachts hender. De vil bli tvunget til å være med på å plyndre dette folke til skinnet, og når det er gjort vil Deres nye oppdragsgivere sparke Dem ut av stillingen.”
frosken
 
Innlegg: 176
Registrert: 07 Apr 2004, 04:45

Re: Andre Verdenskrig

Innlegg Vegard Martinsen 12 Nov 2012, 07:39

De som hevder at regjeringen i 1940 var ulovlig har et lite poeng; det ble foreatt en grunnlovsnedring (om utvidelse av valgperioden fra 3 til 4 år) uten bestemmelsene om hvordan slike grunnlovsendringer skal skje ble fulgt. Det skulle ha vært avholdt stortingsvalg høsten 1939, men det ble utsatt til 1940.

Videre kan man se på regjeringens behandling av general Fleischer under krigen:

http://www.generalfleischer.no/

Carl Gustav Fleischers navn er først og fremst knyttet til hans innsats under felttoget i Norge 1940. Han ble den første allierte generalen som beseiret tyske styrker under andre verdenskrig. Hans skjebne i eksil 1940–42 står i dag frem som en av de mørke kapitlene i historien om den norske London regjeringen.

Denne siden er laget for å fortelle historien om en av Norges største ledere under andre verdenskrig, General Carl Gustav Fleischer.



http://www.fofo.no/General+Fleischer%3A ... wRjKZn.ips

...EN DEL KRETSER har imidlertid ment at Fleischer i 1942 ble urettmessig skjøvet ut av en ynkelig og pasifistisk regjering. General Torkel Hovlands Fleischer-biografi fra år 2000 reflekterer denne tradisjonen. For Fleischers engasjerte tilhengerskare dreier det seg imidlertid om mer enn en embetsutnevnelse under krigen. Generalen er blitt et symbolsk samlingspunkt i kampen for et sterkt forsvar og står som eksempel på fagmilitær handlekraft i kontrast til regjeringens vakling i aprildagene 1940. Slik blir han et forbilde for unge offiserer. Fleischers skjebne er også blitt benyttet som illustrasjon på ubetimelig politisk innblanding i fagmilitære spørsmål. ...



Hovlands bok anbefales sterkt.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Andre Verdenskrig

Innlegg frosken 12 Nov 2012, 13:51

I årene før lrigen påstås det at Quisling kjempet sterkt for et nøytralt Norge. Han forstod at vi ved å tillate England noe tok part i krigen og ikke var nøytrale lenger, ref engelsk minelegging i norske farvann. Når regjeringen deserterte ble Eiliv Austlid kommandert til hastig fremrykning mot hans militære råd. Etter krigen la Trygve Lie skylden på Austlid for de ordre han selv hadde gitt(google opp Eiliv Austlid og se selv). Vi sa det var galt, men hva kunne vel vi sivilister gjøre?
Denne historieforfalskningen foregikk med regjeringen som tilskuere, og ingen hadde noe å si om forfalskningen, hvilket gjør dem alle skyldige.
Vår krigshistorie er av meget forståelige grunner forfalsket, for dette var ekte forrædere som definitivt ikke tålte dagslys.
At de i historiebøkene fremstår som helter og mottakere av de edleste medaljer vitner om en sovjetstat verre enn det propaganda-sovjet jeg hørte om i min barndom.

Dersom nettsiden du linker til hyller Quisling som en stor statsmann, er den etter all sannsynlighet en nazistisk propagandaside, og en tvilsom historisk kilde.

Vi er alle opplært til å tro at Quisling gikk i ledtog med nazistene, den offisielle historien er repetert, repetert, re.... mens sannheten har vært underslått. Trygve Lie var en statsmann etc. Ifølge linkene jeg postet var ikke Quisling tilhenger av NOE ANNET REGIME PÅ NORSK JORD. I skarp kontrast til de som beviselig stakk av og lot andre kjempe om vårt land(kongen inkludert). Ifølge linkene forsøkte Quisling i god tid før krigen å stille flere i den senere regjeringen Nygaardsvold for riksrett for å undergrave landet og dets innbyggere. Her har det vært så mye utvilsom forfalskning at den offisielle historien bør leses med et SÆRDELES kritisk blikk.
Vi vet at mye har vært underslått og at regjeringens medløpere bragte mange til taushet. Sannheten var det siste disse synes å ha vært interessert i. Derfor synes jeg vi bør lese nye, dvs underslåtte, kilder på lik linje som den offisielle historien(den som helteerklærer vinnerne). Så får vi tenke selv og vurdere hvilke kilder som synes troverdige.
Det er vel uansett ingen som tror at Norge vant sin frihet, den ble oss gitt. Eller ble den det, sånn helt uten motytelser?
Sist endret av frosken den 12 Nov 2012, 14:31, endret 1 gang
frosken
 
Innlegg: 176
Registrert: 07 Apr 2004, 04:45

Re: Andre Verdenskrig

Innlegg simon 12 Nov 2012, 14:15

Jeg vil ikke bruke slike ord som frosken gjør, _MEN_ eksempelet Austlid er skremmende. Skjønnmalingen av de "toppene" som landet på smørsiden kontra de som ikke gjorde det er ikke vakker.

Når det gjelder hva folk sa og mente FØR krigen, er det tryggeste å lese hva de selv skrev dengang, og i årene rett etterpå. Antikvarieter er tingen her.
Quislings skrifter fra 30-tallet er interessante, og det samme er Koht og Chamberlains. NS var svært opptatt av grunnlovsbruddet som Vegard refererer til og Quisling appelerte til Kongen om å gripe inn. Dette at Kongen ikke nedla veto og beskyttet grunnloven, ser ut til å ha farget Quislings tillit til ham i etterkant sterkt.
Kohts redegjørelse for hvorfor regjeringen var langt mer bekymret for en engelsk (delvis) invasjon enn en tysk, skyldes ikke på noe vis sympati for eller mangel på forståelse for hva nazismen innebar, men en feilaktig, muligens forståelig, oppfatning av hva som var i de stridene parters strategiske interesser.
simon
 
Innlegg: 1750
Registrert: 08 Sep 2003, 14:11
Bosted: Oslo

Re: Andre Verdenskrig

Innlegg frosken 12 Nov 2012, 14:43

Dette at Kongen ikke nedla veto og beskyttet grunnloven, ser ut til å ha farget Quislings tillit til ham i etterkant sterkt.

Kong Haakon var ikke av norsk herkomst, han var en dansk prins som ble hentet inn. Wikipedia er jo ikke all verdens sannhetskilde, men jeg refererer allikevel http://no.wikipedia.org/wiki/Kong_Haakon_VII
Prins Carl ble født på Charlottenlund Slott nord for København i 1872. Han tok utdannelse i sjømilitæret, og fra 1893 tjenestegjorde han som løytnant. Som ung foretok flere seillaser. Han ble viet til den engelske prinsesse Maud i Buckingham Palace i 1896. De oppholdt seg siden både i Danmark og England. Deres eneste barn Alexander ble født i England.
Christian Michelsen og Jørgen Løvland begynte å forberede prins Carls kandidatur til Norges krone så å si samtidig med unionsoppløsningen 1905. De regnet med at tilbudet om å gjøre den svenske prins Carl til norsk konge ville bli avslått, hvilket det også ble. 18. november 1905 offentliggjorde prins Carl at han tok navnet Haakon og at hans sønn arveprinsen Alexander fikk navnet Olaf, i et 55 ord langt telegram til Stortingets president i København......Da Norge i 1928 utnevnte landets første arbeiderpartiregjering var det kong Haakon VII som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen. Men da antinazisten og pasifisten Carl von Ossietzky ble tildelt Nobels fredspris i 1936, holdt kong Haakon seg borte fra seremonien.

Hans tilhørlighet til landet før han ble kronet sies det ingenting om. Det blir galt om et menneske skal heves over enhver form for kritisk vurdering fordi han blir innsatt som konge, han er fremdeles bare et menneske med de svakheter mennesker har.
frosken
 
Innlegg: 176
Registrert: 07 Apr 2004, 04:45

Re: Andre Verdenskrig

Innlegg frosken 12 Nov 2012, 14:57

Fra postede linker.
Quisling ga ut den hardtslående dokumentariske boken “Russland og Vi” samme året Nansen døde. Her gir han krystallklare skildringer av de forhold som han hadde kommet ansikt til ansikt med i det katastroferammede Sovjetunionen. I boken forteller han om de forferdeligste hendelser han selv har vært vitne til. Om foreldre som dreper sine barn for å holde seg selv i live. Om søsken som dreper og spiser hverandre fordi det ikke eksisterer ernæring i hundrevis kilometers omkrets. Han går også inn på årsakene til at Bolsjevikstyret har mislykkes totalt i sine forsøk på å implementere Marx sin ideologi på den store spredte Sovjetrussiske befokningen. Det gies et nøkternt, men deprimerende bilde av hvordan et samfunn kan bli dersom en totalitær stat forsøker å gjennomføre noe som er naturstridig. I årene 1930-40 kom han til å være Norges fremste talsperson mot det ødeleggende systemet han selv hadde bevitnet de årene han oppholdt seg i Sovjetunionen. Et av hovedproblemene ved det bolsjeviske system så han i den kontinuerlige kampen mellom arbeid og kapital – altså klassekampen. Han mente kommunismen hadde vist at den sosiale nøden ikke kunne løses med statskapitalisme.


Kaptein Odd Melsom skriver at Quisling gikk inn for å løse det norske folks vanskeligheter ved å søke inn til sakens kjerne, og at han som den ubestikkelige sannhetskjemper han er ikke lot seg stanse av personlige og utenforliggende hensyn. Melsom skriver videre:

“Men dermed hadde han også erklært det korrupte parlamentariske system krig og rørt ved det hellige dyr. Fra den stund skulde han gjres til en død mann i det offentlige liv. “Arbeiderbladets” oppmerksomhet gikk over til det villeste raseri og også de borgerlige partipolitikere satte sine tropper og sine aviser inn mot ham. Resultatet blev den mest femene forfølgelse og personlige tilrakning som noen sinne er organisert av det norske demokrati.

Ingen annen norsk politiker enn Quisling, den viljesterke og nøkterne offiser, som var trenet i et livs innsats i kamp og opofrelse for andre, vilde overleve et slikt angrep. Når han fremdeles med usvekket kraft maktet å fortsette den kamp for sannhet og rett som han følte som sin livsoppgave, så hentet han sikkert styrke fra den samme betrakning av spørsmålet om sann fedrelandskjærlighet som professor Morgenstierne ga uttrykk for i russetalen til Quisling og hans kamerater i 1905.


Historien gjentar seg?
Herman J. Berge er en jurist som har beskrevet bla statsadvikat Ole Lund's grunnlovsstridige virke. Han ble erklært karriere-messig død før han var ferdig med studiet. Berge's eksamen ble vurdert av to sensorer, hvorav den ene ga en ren topp, og den andre ga STRYK!
Da er det nærliggende å stille visse kritiske spørsmål.
frosken
 
Innlegg: 176
Registrert: 07 Apr 2004, 04:45

Re: Andre Verdenskrig

Innlegg Vegard Martinsen 12 Nov 2012, 18:32

Da er det nærliggende å stille visse kritiske spørsmål.


Det bør man absolutt gjøre, men Quisling var en landsforræder som fortjente å bli henrettet.

Og det frosken sier om Kong Haakon 7s herkomst er vel irrelevant, han sto fast på å ikke forhandle med tyskerne ifbm 9. april, og han har fullt fortjent fått tilnavnet Haakon Rakrygg!
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Andre Verdenskrig

Innlegg frosken 12 Nov 2012, 20:17

Det bør man absolutt gjøre, men Quisling var en landsforræder som fortjente å bli henrettet.


Vegard Martinsen's svar åpner såvidt jeg kan se kun for to muligheter.
1. Vegard Martinsen har ikke lest linkene jeg henviser til, og som ligger til grunn for mine spørsmål.
2. Vegard Martinsen erklærer kildene/linkene med alle deres henvisninger som et falsum.

Grunnen til at jeg valgte å bringe dette inn her på forumet er at jeg anser denne siden(med VM i spissen) å være "befolket" med de grundigste, skarpeste og saklig'ste folkene det er mulig å få tilgang til. Jeg har referert mye til bla Vegard Martinsen i diverse andre debatter.
Om jeg lurer på noe, så sjekker jeg gjerne om temaet er omtalt her, eller på noen andre objektivistiske blogger.
Det ville vært oppklarende om Vegard Martinsen hadde noen flere ord å bidra med, selv om jeg vet det er tidkrevende å besvare alle henvendelser. Er linkene sanne, har Quisling en helt annen rolle enn han er tilkjent, og Vegard Martinsens påstand er feil. Er linkene feilaktige, kan både dette og alt annet på disse sidene tas med en solid klype salt.

Og det frosken sier om Kong Haakon 7s herkomst er vel irrelevant, han sto fast på å ikke forhandle med tyskerne ifbm 9. april, og han har fullt fortjent fått tilnavnet Haakon Rakrygg!

Beklager avsporingen. Det er dog noe spesielt med kongelige.
Har Vegard Martinsen, Onar Åm, Per Anton Rønning, mfl fått tilsvarende tilnavn? Feks "Sannhetssøkeren, "den skarpsindige", "den grundige" etc?
Såvidt jeg kan se har dere bedrevet adskillig større bragder enn "ikke å forhandle med fiender(for deretter å rømme landet)", men det er kanskje mere velfortjent å få positive tilnavn om man allerede har en (Konge)tittel?
frosken
 
Innlegg: 176
Registrert: 07 Apr 2004, 04:45

Re: Andre Verdenskrig

Innlegg simon 12 Nov 2012, 23:35

Quislings innsats i Russland sammen med Nansen er udiskutabel, men likefullt ble han senere selve symbolet på svik. En meget sammensatt og kompleks mann.
simon
 
Innlegg: 1750
Registrert: 08 Sep 2003, 14:11
Bosted: Oslo

Re: Andre Verdenskrig

Innlegg Vegard Martinsen 13 Nov 2012, 07:33

Norge ble angrepet og okkupert, og å da samarbeide med okkupanten/fienden, slik Qusling gjorde (og jeg er kjent med hans motiver og jeg vet at han trodde at han etter krigen kunne bli sogneprest på Møre eller noe slikt), var landsforræderi.

Jeg kjenner godt til historien både ved lesning og via samtaler med folk som var i NS under krigen.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Andre Verdenskrig

Innlegg frosken 13 Nov 2012, 10:05

Kode: Merk alt
Norge ble angrepet og okkupert, og å da samarbeide med okkupanten/fienden, slik Qusling gjorde (og jeg er kjent med hans motiver og jeg vet at han trodde at han etter krigen kunne bli sogneprest på Møre eller noe slikt), var landsforræderi.


Jeg velger å tolke Vegard Martinsens svar dithen at han ikke har tatt seg bryet med å lese linkene. Jeg konkluderer derfor med at Vegard Martinsen anser seg kjenne historien godt nok, selv om den offisielle versjonen beviselig inneholder usannheter og er mangelfull, og at samtidige kilder beviselig ble tiet ihjel. For å forstå en situasjon er det ofte nødvendig å vite opptakten også. Jeg begynner derfor i god tid før krigen.

Jeg gjengir et sitat fra artikkelen som er datert ca 8 år før krigen.
Hvad betyr det så at de tar penger fra den internasjonale revolusjonære bevegelse? Hvis man vet hvordan opbygningen av den er, hvem kan da være i tvil om hvilket uhyggelig ord man må bruke på det? Følelsene her i landet er avstumpet for disse ting, men det er på tide at man ser saken i øyene.” – Forsvarsminister Quisling fra Stortingets talerstol, 7.april 1932. (Stortingstidende, 1932, s. 544-549)


Og videre
Den alvorlige figurens budskap runget ut i Stortingssalen, og så ut i det ganske land hvor den traff det norske folket som lyn fra klar himmel. Mediene reagerte umiddelbart ved å mobilisere sine beste karaktermordere, og de revolusjonære partiledernes hevntørst var umiddelbar. Det ble nedsatt en spesialkommitee for å granske de alvorlige beskyldningene mot Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti. Komiteen bestod av Fjalstad, Lykke, Moseid, Myklebust, Peersen, Østbye-Deglum, Anton Jensen og Fredrik Monsen. Etter rettslig forhør og politiforklaringer måtte flertallet i kommiteen, 6 mot 2, slå fast at Quisling hadde ført gyldige beviser for at ledende menn i den norske arbeiderbevegelsen stod i ledtog med fremmed makt for å gjennomføre væpnet revolusjon i Norge med innlemmelse av Norge i Sovjetrepublikken som sluttmål.




Bondepartiets representant Østbye-Deglum i spesialkommitteen oppsummerte kommitteens konklusjon i Stortingsdokument nr.8 1932:
“Han ropte et varsku her som hørtes ut over det ganske land, – et rop som var på sin plass og ikke kom noe for tidlig. Kommitteens flertall er enig at statsråd Quisling hadde fyldestgjørende grunnlag for sine uttalelser i Stortinget 7.april.”

Høyres Henrik Almeln uttalte “når man har hørt, man kan nesten si de uartikulerte skrik fra herrene Monsen, Jensen og Nygaardsvold, så må man virkelig si at det må være truffet noen ømme punkter. Jeg har inntrykk av at herr Quisling har tråkket på de herrers russiske liktorner og så skriker de.”

Bondepartiets leder Gabriel Moseid fulgte opp med å påpeke at “spesialkomiteens medlemmer har påvist at det foreligger en hel rekke autentiske dokumenter, hvorav fremgår at en verdensomspennende revolusjonær bevegelse, som ledes av russiske myndigheter, også tar sikte på vårt land for å legge det under sovjetrussisk styre. Jeg føler meg, som nordmann, dypt takknemmelig overfor statsråd Quisling fordi han har utsatt sig for den mest forbitrende politiske forfølgelse, for å kunne si sannheten åpent og ærlig til hele det norske folk. Jeg tror at statsråd Qusiling har gjort vårt land en større tjeneste enn noen av oss i dag har full oversikt over.”

Ragnar Schanke, som skulle bli henrettet etter krigen grunnet sin lojalitet til Quisling uttrykte følgende om avsløringene: “Endelig en mann med sine meningers mot, en mann som turde å se den kjensgjerning i øynene at vårt land var fullstendig undergravet av den kommunistiske propaganda, – en mann som også turde stå frem og si det og å anklage de skyldige, selvom om de var blitt aldri så mektige.”


Den privateide arbeiderpressen var i harnisk og det ble satt igang en svertekampanje hvor saken ble forvridd dithen at det hele handlet om Quislings evner og personlighet. Pressens totale samfunnsmakt ble bevist en gang for alle når regjeringen ignorerte Stortingets henstilling om å ta affære i saken og lot de skyldige gå fri, samtidig som pressen stemplet Quisling som en spreder av løgner og falske beskyldninger.

Den dag i dag, er det noen her som påstår at mainstream media alltid beskriver sannheten og at vi automatisk bør ta deres beskrivelser som god fisk?
Vi har vel alle sett hvordan kapitalisme, markedsliberalisme og andre "samfunnsfiendtlige" fenomener blir beskrevet.

Quisling ble tilskuer til en absurd situasjon. Her ble det fremlagt beviser på fremmed makts kontroll over norske politiske partier for det norske Stortinget, og Stortingets egen komitee bekreftet opplysningene, men regjeringen lot allikevel være å gjøre noe med den faretruende situasjonen. Han oppga sin tiltro til, og sin stilling i, det parlamentariske systemet. Fra nå av viet han tiden sin til Nasjonal Samling, som ble stiftet 17.mai 1933 for å skape en nasjonal politisk bevegelse som kunne nå fram gjennom demokratiske valg. Klassekamp og partistrid hadde han fått nok av. En av hans nære medarbeidere skrev “Quisling har aldri villet godta slagordet at arbeiderne ikke har noe fedreland. Fordi han alltid har følt og forstått at de norske arbeiddere, tross alle internasjonale røde borgerkrigssymboler, innerst inne er like nasjonale som enhver annen ekte nordmann.”

Dette landsforræderiet har visst ikke hatt særlig interesse for historieskriverne.

I 1935 skjedde det som krefter i Moskva hadde arbeidet målrettet for i over 15 år – den revolusjonære bevegelsen i Norge, ledet av Nygaardsvold og med C.J. Hambro i kulissene, kom utrolig nok til makten i Norge, til tross for Quislings mange advarsler. Innføringen av deres samfunnsomstyrtende politikk kom umiddelbart. Forsvaret som Qusling hadde forsøkt å forsterke, slik at Norge ville hatt et fungerende nøytralitetsvern og kunne sikret vår selvstendighet i en eventuell kommende verdenskrig ble drastisk redusert.

Aner vi en agenda her?

I årene som fulgte arbeidet Quisling målrettet for å berge Norge fra den internasjonale faren, verdensrevolusjonen, som han hadde fått så nært bekjentskap med under årene i Sovjetrussland. 20.august 1936 skrev Quisling et brev til den samme kongen som hadde gitt han audiens 28 år tidligere. I brevet oppfordret han kongen til å ta i bruk sin makt for å rydde opp i de klandreverdige forholdene han selv hadde avslørt fra Stortingets talerstol fire år tidligere. I brevet gikk han også sterkt inn for å få revolusjonsmakeren Trotsky, som var “for rød, til og med for Sovjet” utvist fra Norge:


Fra Quislings angivelige brev
“…tillater meg i ærbødighet å henvende mig til Deres Majestet med en henstilling om at Deres Majestet i denne alvorlige ituasjon vil foranledige Stortinget innkalt i samhøve med grunnlovens paragraf 69, som gir Kongen rett til i overordentlige tilfelle å sammenkalle Stortinget utenom den alminderlige tid. Dette overordentlige Storting må i overenstemmelse med en folkevilje som ikke er til å ta feil av, treffe en klar avgjørelse i Trotsky-saken og få Trotsky hurtigst mulig utvist av landet.

Samtidig vil måtte bringes til ophør det uverdige og farlige forhold med landets regjeringsmakt i hendene på Trotskys norske tilhengere, lederne av det nu helt avslørte og kompromitterte såkalte norske arbeiderparti. Den landsskadelige marxistregjering, som er utgått av en internasjonalt revolusjonsparti, og som er i avgjort strid med Norges konstitusjon og lover, må fjernes og erstattes av grunnlovsmessig nasjonal riksregjering i samhøve med grunnlovens paragraf 12, som tillegger Kongen selv å velge sitt råd.

Såvidt vi kan se finnes imidlertid nu ikke noen annen fredelig løsning på dette spørsmål enn Deres Majestets personlige initiativ. Det er under de nuværende omstendigheter veien til å føre vårt offentlige liv tilbake til rettssamfundets grunn, og den eneste utvei som gjenstår til å hindre at begivenhetenes utvikling også i dette land, kanskje hurtigere enn de fleste aner, vil kunne ta en skjebnesvanger vending.”

"Kong Rakrygg" valgte tilsynelatende å se bort fra denne henvendelse og heller legge landet åpent, slik historien ikke levner noen tvil om at det faktisk var. Jeg avstår(ettersom jeg ikke kjenner kildens troverdighet) fra å gi kongen et annet tilnavn jeg personlig synes er adskillig mere passende.

Videre fra artikkelen
Fire år senere stod krigen på Norges dørstokk. Den 7. og 8. april 1940 ble telegrammer mellom den revolusjonære Nygaardsvold-regjeringen og London publisert i britisk presse. Britene minela norske farvann den 8.april, Tyskland rykket inn for å komme England i forkjøpet 9.april. Da var allerede kongen og regjeringen flyktet og på vei mot Wallenbergernes Sverige, for siden å ta seg videre til Rotschilds England. Norge satt lammet i invasjonstimene, og Oberst Birger Eriksen på Oskarsborg festning senket Blucher på eget initiativ, fordi han ikke fikk kontakt med hverken kongehus eller regjeringsapparat. Samme dag bestemte Major Quisling og hans gode kamerat Harald Franklin Knudsen seg for å forsøke å holde Norge norskstyrt, noe de mente var viktigere nå enn noengang. De inntok rikskringkastingen på freidig vis (han var tross alt den vel respekterte Major Quisling) mens forvirringen rådet i invasjonstimene. Herfra uttalte han sin kjente proklamasjon via radionettet. Resten er som det sies historie.


I den forbindelse bør man se hva major og sjef i Milorg D-13 Oliver Hansen Langeland skriver i sin bok, "dømmer ikke". Boken vakte så stor oppsikt at den ble inndratt og forbudt av Arbeiderparti-regimet.
http://ubesvart.wordpress.com/2012/03/15/dommer-ikke-av-oliver-h-langeland/
Hva skulle den Norske regjering ha gjort i 1940 om den hadde vært betalt av Hitler for å bringe Norge i hans vold ? Den mest intelligente gutten i klassen ville ha skrive: Regjeringen skulle ha gjort akkurat det Nygaardsvold og Koht gjorde. Den hadde dog neppe gått så langt i retning av å legge landet åpent, for det kunne vakt mistanke om forræderi. s. 46.


Dømmer ikke består hovedsakelig av en samling rundskriv og andre skriftlige utspill fra offentlige hold under okkupasjonen. Langeland kritiserte regjeringen Nygaardsvolds opptreden i tiden før og etter 9. april 1940, og tok til orde for å reise riksrettssak mot regjeringsmedlemmene for å fastslå ansvaret i 1940 som et nødvendig ledd i rettsoppgjøret etter krigen. Langeland ble anmeldt av myndighetene ved riksadvokaten, men frikjent.


En liten filosofisk betraktning fra artikkelens slutt.
Neste gang jeg er fristet til å ta i bruk ordet Quisling for å poengtere partipolitikeres ugjerninger vil jeg minnes Sokrates visdomsord:
“For det skal du vite, beste Kriton, at det å bruke et feilaktig uttrykk ikke bare i seg selv er uheldig, men også kan være skadelig for sjelen.” – (Sokrates, Faidon, Kap 64E)

Boken Quisling-saken inneholder Stortingets behandling av Quislings beskyldninger.


Neste link begynner slik.
Vi har tidligere gjort en reise tilbake i mellomkrigstiden, og fått nærmere innblikk i hvem Vidkun Quisling var, før krigen kom til Norge. Vi har også påvist hvordan Norges storting og regjering, med statsminister Johan Nygaardsvold og stortingspresident C.J. Hambro i spissen, la Norge åpent for invasjon i årene før 1940, til tross for gjentatte og stadig mer dramatiske advarsler fra både Tyskland, Frankrike og England. Nåværende artikkel har hentet sin overskrift, Hjemmefrontlederen og Quisling – ansikt til ansikt, fra en artikkel publisert i Verdens Gang (VG) 10.oktober 1945, som er gjengitt i H.F.Knudsens Jeg var Quislings sekretær, utgitt i 1953. VG-artikkelen ble publisert, mens straffesaken mot Vidkun Quisling ble avholdt i frimurerlosjens store sal, som er Stortingets nabobygning.


Den historieglade leser vil erindre at Quisling stod tiltalt foran Hjemmefrontens menn i høyesterett, blant annet for å ha gjennomført statskupp 9.april. De spesielt interesserte vet også at Quisling satt med regjeringsmakten i Norge i to perioder i løpet av krigen. Den første perioden varte seks dager fra 9.april til 15.april 1940, og den andre regjeringsperioden varte fra 1.februar 1942 og frem til Tysklands kapitulasjon, og Vidkun Quislings overgivelse til Milorg og Hjemmefrontledelsen den 8.mai. I perioden 15.april 1940 til 25.september 1940, var det Administrasjonsrådet som styrte i Norge, og deretter ble Norge satt under tysk styre med kommisariske statsråder under ledelse av den brutale Terboven, frem til 1.februar 1942 når Quislings andre regjering igjen fikk kontrollen over landet. Etter krigen ble ingen stilt ansvarlig for samarbeid med tyskerne via Administrasjonsrådet, mens 70-90.000 nordmenn tilknyttet Nasjonal Samling ble rettsforfulgt i ordets strengeste betydning for samme handling som administrasjonsrådet så enkelt hadde sluppet unna med.


Major og Milorgsjef i Oslo Oliver H. Langeland om Administrasjonsrådet (Kilde: Dømmer ikke):

”Quisling hadde som kjent proklamert at han dannet regjering 9.april. Men tyskerne fant ordningen uheldig. Tyskerne tok derfor initiativ til dannelse av Administrasjonsrådet. Dette skal man merke seg. Det var ikke Høyesterett som var initiativtager. Derfor er det også på det rene at det var et organ som bl.a. var organisert for å formidle samarbeid med fienden. Administrasjonsrådet ble oppnevnt 15.april (1940). Det hadde ingen hjemmel i norsk lov. Et meget uheldig moment i saken var at Paal Berg for å få Quisling vekk, var nødt til offentlig å rette en takk til ham, og dette skapte sikkert blant N.S.-medlemmene misforståelse angående hans (Quislings) handling 9.april. Når Paal Berg takket Quisling for hans ansvarsbevisste handling, kan man ikke forlange at menigmann skulle skjønne at denne handling var landsforræderi.” - utdrag fra boken Dømmer ikke, som ble inndratt av regjeringen Einar Gerhardsen i 1948.



Nå blir det så mye referater at mitt svar bærer preg av å være en ren avskrift av de linker jeg allerede har henvist til. Dersom kildene ikke er et rent falsum anser jeg det hevet over enhver tvil at historien ikke bare er tidvis forfalsket(hvilket den beviselig er), men også et falsum i all hovedsak. At vinneren skriver historien burde ikke være ukjent for noen, og at den korrupsjon og propaganda som var så utbredt i Sovjet, ikke greide å krysse grensen til Norge...
Noen ganger er det særdeles viktig å tenke selv, og vurdere hvilke motiver de enkelte måtte ha for å uttrykke seg slik de gjør.

Mitt avsluttende spørsmål(om noen velger å svare) blir derfor;
Er disse kildene et falsum, eller er den offisielle historien mere falsk enn vi liker å tro?
I så fall har vi ingen grunn til å kalle Quisling en landsforræder. Uttrykket beskriver Nygaardsvold's regjering mye bedre.
frosken
 
Innlegg: 176
Registrert: 07 Apr 2004, 04:45

Re: Andre Verdenskrig

Innlegg frosken 13 Nov 2012, 11:19

Synes jeg også bør ta med et par ting om kongen, som faktisk burde hatt et ord med i laget. Kilde er Wikipedia.
Da Norge i 1928 utnevnte landets første arbeiderpartiregjering var det kong Haakon VII som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen. Men da antinazisten og pasifisten Carl von Ossietzky ble tildelt Nobels fredspris i 1936, holdt kong Haakon seg borte fra seremonien.

Regjeringen ble forøvrig sittende i 2 uker før den ble avløst av Johan Ludwig Mowinckels andre regjering. Mitt poeng er å stille spørsmål ved kongens nasjonale følelser for det landet som var ham gitt. Utfra de mangelfulle(og i verste fall feilaktige) opplysninger jeg har, synes jeg ingenlunde det er korrekt å gi en slik person tilnavn av den positive sorten.
Jeg anser at en ekte objektivist bedømmer folk utfra deres handlinger, ikke hvilke deres foreldre er, eller hvilke posisjoner de måtte ha fått tildelt av politikere.
frosken
 
Innlegg: 176
Registrert: 07 Apr 2004, 04:45

Re: Andre Verdenskrig

Innlegg Vegard Martinsen 13 Nov 2012, 13:20

Jeg velger å tolke Vegard Martinsens svar dithen at han ikke har tatt seg bryet med å lese linkene.


Jeg har lest noe fra dem, og jeg har lest mye lignende stoff tidligere.

Jeg konkluderer derfor med at Vegard Martinsen anser seg kjenne historien godt nok,


Ja.

selv om den offisielle versjonen beviselig inneholder usannheter og er mangelfull,


Dette er korrekt.

Det andre frosken tar med i sitt innlegg er interessant nok, men mitt poeng - kort oppsummert ovenfor - er at når man er i krig så er det galt å hjelpe fienden slik Quisling gjorde. Blir man angrepet står man sammen selv om ens egne myndigheter har gjort store feil. (Selvsagt kan det i visse tilfeller være riktig å hjelpe den som angriper (frigjør) ens land, men da må det egne landets regime være mye mye verre enn Ap-regjeringen var på 30-tallet, og Hitlers Nazi-Tyskland var ingen frigjørere.)
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Andre Verdenskrig

Innlegg Rounin 18 Des 2012, 12:37

Vegard Martinsen skrev:Det bør man absolutt gjøre, men Quisling var en landsforræder som fortjente å bli henrettet.

Vegard Martinsen skrev:Norge ble angrepet og okkupert, og å da samarbeide med okkupanten/fienden, slik Qusling gjorde (og jeg er kjent med hans motiver og jeg vet at han trodde at han etter krigen kunne bli sogneprest på Møre eller noe slikt), var landsforræderi.

Denne begrunnelsen gir opphav til noen interessante spørsmål. Den kan tolkes dithen at man ved å være borger av et land implisitt skylder det en form for lojalitet som man ikke skylder andre land. For eksempel kan man tenke seg at Quisling hadde vært dansk i stedet for norsk, og foretatt seg eksakt det samme som han gjorde. I henhold til en bestemt tolkning av utsagnene over, ville Quisling da ikke vært skyldig i samme forbrytelse, simpelthen fordi han hadde tilknytning til en annen nasjon. Dette er til forveksling lik idéen om den "sosiale kontrakt" som råder i dag – At man ved sin blotte tilhørighet til et samfunn kan antas å ha gitt sitt implisitte samtykke til et antall ordninger og sedvaner som eksisterer i dette samfunnet.

Men er det det som menes over? At tilhørighet til en nasjon skal medføre en individuell forpliktelse, og at man ved å ikke frasi seg denne forpliktelsen skal antas å ha påtatt seg den?
Og omvendt – Skulle en dansk nazist som samarbeidet med okkupantene, men ikke hadde noen tilhørighet til landet, anses å være skyldig i en mindre (eller en annen) forbrytelse, på grunn av sin nasjonale tilhørighet?
Brukerens avatar
Rounin
 
Innlegg: 747
Registrert: 06 Jun 2007, 17:17

ForrigeNeste

Gå til Historie

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron