Hei!
Jeg har i nokså lang tid stalket dette forumet, men siden jeg nå tror jeg har noe av verdi å meddele så ville jeg lage en post.
Jeg så denne filmen i kveld og min personlige opplevelse er at den er fantastisk! Den rørte meg dypt fordi jeg synes den viser fram objektivistiske ideer på en veldig gripende måte. Det var i min mening stort sett gode skuespillerprestasjoner filmen igjennom. Scenen hvor Rearden og Dagny er på toget, og hvor deres stolthet over egen innsats og produksjon skinte i gjennom, rørte meg dypt emosjonelt. Den var fantastisk og mitt høydepunkt. Det var kun en gang jeg syntes det var dårlig skuespill; "Dagnys" prestasjon i scenen hvor Dagny svarer på sin brors anklage om at hun ikke har følelser. Eddie karakteren var også litt svak, men fullt ut levelig for min opplevelse.
Jeg så denne filmen med en livslang venn av meg som hele livet har vært tilhenger av velferdsstaten og statlig regulering av økonomien. Men gjennom denne filmen, og hvor jeg i denne sammenheng forklarte for ham min beundring av Ayn Rands tanker og videre elaborering av hva disse gikk ut på, innså han at det systemet vi har i dag på mange vis er feil både etisk og rasjonelt. Jeg forklarte at denne forfatteren er den personen som gjennom sitt virke forandret mitt liv på en dypt emosjonell og rasjonell basis, fordi hennes ideer har hjulpet meg i å reise meg fra asken som "hjernevasket", halvveis likegyldig, og på mange måter deprimert person, til en person som tar vare på meg selv og som har visjoner for mitt liv. Og for meg virket det som det var denne veldig ytterst personlige redegjørelsen som "vendte han mot lyset" for å bruke et religiøst uttrykk

For min egen del vil jeg få det på det rene at jeg er hva dere vil kalle en libertarianer. Jeg er altså enig i objektivisme helt til hva "99%" av etikk og stat gjelder. Men jeg ville ha støttet og stemt på DLF, som et slags kompromiss, hvis det ikke var for deres støtte til kriger som Irak og Afghanistan. Men jeg vet at dere har hatt utallige diskusjoner om disse tingene med mange mennesker før, så jeg kom ikke for å diskutere dette, med mindre dere er interesserte i å høre mer detaljert hva jeg legger i mine uttalelser. Men jeg kom for å dele min entusiasme for filmen og den fantastiske følelsen det var å oppleve et annet menneske bli mer rasjonelt i form av et, i mine øyne, kvalitativt sprang.
Håper dette var av verdi for dere også.