The Fountainhead og Freud

Diskusjon om alt innen kunst og kultur, slik som litteratur, teater, film, musikk og dataspill.

The Fountainhead og Freud

Innlegg Wilhelm Hagerup 29 Jun 2010, 09:25

Er det flere enn meg som har lagt merke til hvor fruktbar en Freudiansk lesning av The Fountainhead er?

Hvis man
1. Ser Rand som en narcissist som utrykker i Dominique, Rand og Wynand tre sider av seg selv som hun elsker, og i Toohey og Keating to sider som hun hater.
2. Ser i kjærlighetsforholdet mellom Roark+Dominique og Roark+Wynand begjæret for å bli dominert.
3. Ser i skyskraperen penismisunnelsen og det erotiske i forbindelsen mellom mannens libido og skaperkraften i byggekunsten (Dominique er jo faktisk talt sjalu på bygningene).

Jeg vet Rand personlig mislikte Freud, noe som gjør denne lesningen ekstra relevant, iom at det er usannsynlig hun frivillig eller bevisst la inn disse freudianske pregene.
Med hilsen
Wilhelm Hagerup

"An artist reveals his naked soul in his work. "
Ayn Rand
Wilhelm Hagerup
 
Innlegg: 155
Registrert: 26 Aug 2006, 18:29
Bosted: Colchester, England

Re: The Fountainhead og Freud

Innlegg Vegard Martinsen 29 Jun 2010, 09:33

Freud var svært irrasjonell, og det er intet å hente hos ham for en som ønsker å lære om virkeligheten. (Men hvis en f.eks. skal lese om psykologiens historie, eller om nevroser hos medlemmer av borgerskapet i Wien omkring 1900, så kan han være interessant).

Det som antydes ovenfor er like interessant og givende (hvis målet er mht en forståelse av virkeligheten) som curling eller kaballegging.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: The Fountainhead og Freud

Innlegg Wilhelm Hagerup 29 Jun 2010, 11:55

Å påstå at Freud var "irrasjonell" er vel litt på siden av vanlig sprogbruk, men at han ikke var i nærheten av å dele Rands oppfatning av følelser, er hevet over enhver tvil.

Viktigere er det som sies om "virkeligheten" i forrige innlegg. Formålet med litterær kritikk er ikke å primert å lære noe om virkeligheten, men om den fantasiverden som den aktuelle tekst skaper, i dette tilfellet The Fountainheads fantasiverden.

Når man så har lært noe om hva teksten kan uttrykke, kan man også se hvordan dette kan gi oss økt innsikt i ting utenfor teksten, såsom samfunnet, sproget, mennesket, mellomenneskelige forhold osv.

Freudiansk litteraturkritkk handler ikke om å ta alt Freud stod for for god fisk, men å bruke noen av prinsippene som han oppdaget som en prisme gjennom hvilken vi ser teksten - uavhengig av forfatter - til å åpne nye sider ved teksten som vi ikke har tenkt over før. I så måte er det jeg mener vi kan oppnå interessante innfallsvinkler til TF ved å bruke freudiansk litterturkritikk. (Det handler IKKE om å "psykoanalysere" hverken Rand eller teksten).

Når det refereres til "forståelsen av virkeligheten" høres det mer ut som marxistsk litteraturkritikk, hvor man ser på hvordan materielle og juridiske forhold i samfunnet påvirket teksten, og hvordan en tekst ofte er en kommetar på slike forhold.
Med hilsen
Wilhelm Hagerup

"An artist reveals his naked soul in his work. "
Ayn Rand
Wilhelm Hagerup
 
Innlegg: 155
Registrert: 26 Aug 2006, 18:29
Bosted: Colchester, England

Re: The Fountainhead og Freud

Innlegg Vegard Martinsen 29 Jun 2010, 12:00

La meg også tillegge følgende: Flere eksempler på Freuds irrasjonalitet er velkjent, f.eks. han teori om kampen mellom Id, Ego og Superego, og hans teori om Øidipuskomplekset (som forøvrig har feil navn: det var ikke slik at Øidipus giftet seg med sin mor fordi han var forelsket i henne, han giftet seg med henne uten at han visste hvem det var og fordi hun fulgte med jobben (hvis dette høres rart ut så les stykket eller et resymé)).

Men det er et eksempel som ikke er like kjent: Freud mente at barn ønsket å leke med sine ekskrementer, og at dette måtte stoppes. Denne trangen finnes også hos voksne, og de leker ikke med avføring, men med noe representerer avføring, og det er penger, spesielt gull. Man måtte derfor sørge for at individer ikke hadde spesielt mye penger, og abslolutt ikke gull.

Denne freudianske teorien var således med på å styrke motsatanden mot gullstandarden tidlig på 1900-tallet, og spesielt Keynes var mye påvirket av dette.

(Jeg har ikke diktet dette opp, jeg ville ikke ha klart å finne på noe slikt. Jeg hørte dette av en som er absolutt pålitelig, men allikevel sjekket jeg Freuds samlede verker og fant det han skrev om dette.)
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: The Fountainhead og Freud

Innlegg Vegard Martinsen 29 Jun 2010, 12:04

Viktigere er det som sies om "virkeligheten" i forrige innlegg. Formålet med litterær kritikk er ikke å primert å lære noe om virkeligheten, men om den fantasiverden som den aktuelle tekst skaper, i dette tilfellet The Fountainheads fantasiverden.


Jeg vil si at all kunst har som mål å øke ens forståelse av og evne til å fungere i virkligheten. Kunst har som mål å være et objekt for kontemplasjon, men dette igjen har som formål å bedre ens evne til å fungere i virkeligheten.

Mitt syn er at Freudianske analyser ikke kan bidra til dette.

Freudiansk litteraturkritkk handler ikke om å ta alt Freud stod for for god fisk, men å bruke noen av prinsippene som han oppdaget som en prisme gjennom hvilken vi ser teksten - uavhengig av forfatter - til å åpne nye sider ved teksten som vi ikke har tenkt over før.


Noen eksempler vil være velkomne.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: The Fountainhead og Freud

Innlegg Wilhelm Hagerup 29 Jun 2010, 14:28

Freud og hans eksentrisiteter er i grunnen helt irrelevant.
Vi holder jo ikke Rands syn på homoseksuelle, eller den lille historien hun skrev med en kriminell "helt", mot henne.

Det er helt klart at kunst kan bidra til vår fortolkning av virkeligheten. Men først må kunstverket fortolkes. Det kan gjøres på en mengde måter. Såkalt freudiansk litteraturkritikk er en av disse, og den er meget bra.

Det den kan forklare er hvordan ubevisste krefter i forfatteren gjør at visse elementer havner i teksten som forfatteren ikke nødvendigvis bevisst ønsket å "putte" der, så og si.

Det kan være ting som kommer fra dyptliggende frykt (rimeligvis ville Rand muligens hatt en slik dyptgripende angst for totalitarisme, altruisme, og mangel på objektive standarder). Tenk på Mallorys monster, hvis du husker det. Det er et mareritt han har, og det lodder meget dypt tror jeg. Den seksuelle kraften i skyskrapere har med livskraften å gjøre. Det å bygge, skape, gi liv. Motsetning: destruksjonen i kommunismen og totalitarismen. Men mer viktig er det destruktive i mangelen på objektive standarder. Uten den er vi i konstant flykt fra det ene innfallet til det andre.

Både Dominique og Roark er narcisister på sett og vis. Forelsket som de er i sine egne speilbilder; eller det i den andre som speiler dem selv. De er som to sider av samme person. Wyand er en tredje side. Toohey representerer et slags super-ego, samfunnets stemme.

Jeg må fortsette resonnomentet senere for nå er pausen min over, men dette er noen foreløpige tanker jeg har.
Med hilsen
Wilhelm Hagerup

"An artist reveals his naked soul in his work. "
Ayn Rand
Wilhelm Hagerup
 
Innlegg: 155
Registrert: 26 Aug 2006, 18:29
Bosted: Colchester, England

Re: The Fountainhead og Freud

Innlegg Vegard Martinsen 29 Jun 2010, 14:43

Wilhelm Hagerup skrev:Freud og hans eksentrisiteter er i grunnen helt irrelevant.


...for hans metode for å analysere kunst, Ja.

Men dette (det jeg nevnte) var ikke eksentrisiteter, det var integrerte deler av hans helhetlige grunnsyn.

Vi holder jo ikke Rands syn på homoseksuelle,


Det er riktig at hun en eneste gang uttalte seg negativt om homofili/homfile, men dette var muntlig, ikke skriftlig (det skriftlige har større vekt). En rekke andre ganger uttalte hun seg om samme tema uten å si noe negativt.

Det ene negative hun sa passer heller ikke inn med alt det andre hun sa om dette og andre temaer.

eller den lille historien hun skrev med en kriminell "helt", mot henne.


Hvis det her menes Hickman så så hun eksplisitt at hun tok sterkt avstand fra det som var kriminelt ved ham.

Hvis det siktes til "Good Copy" så var dette et språklig øvelsesstykke hun ikke la noen dypere mening i og som hun ikke publiserte; forøvrig er det ikke uvanlig å ha sjarmerende kriminelle "helter" i en viss type litteratur/film, se f.eks. filmer som "Oceans 11".

Å sidestille disse to eksempelene fra Rand med noe som var en integrert del av freudiansk teori og som har hatt en stor negativ effekt er ... vel, kanksje man skal lete etter en freudiansk forklaring på dette?
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: The Fountainhead og Freud

Innlegg Wilhelm Hagerup 29 Jun 2010, 15:15

Jeg har ikke som formål å diskutere hverken Rands filosofi eller Freuds teorier som sådan.

Når det gjelder mitt eksempel på funderinger basert på freudiansk litteraturkritkk, kunne du sagt noe om det? Mener du det er helt fruktløst å tenke i de retningene jeg ga uttrykk for i mitt forrige innlegg? Husk at jeg ikke vurderer tekstens filosofiske verdi, kun hva den gir oss av materiale til å arbeide videre med fortolkningsmessig.
Jeg får følelsen av at du tenker veldig fag-filosofisk og ikke så mye litterært. (Noe som er forståelig).
Med hilsen
Wilhelm Hagerup

"An artist reveals his naked soul in his work. "
Ayn Rand
Wilhelm Hagerup
 
Innlegg: 155
Registrert: 26 Aug 2006, 18:29
Bosted: Colchester, England

Re: The Fountainhead og Freud

Innlegg Onarki 29 Jun 2010, 20:19

Wilhelm Hagerup skrev:Jeg har ikke som formål å diskutere hverken Rands filosofi eller Freuds teorier som sådan.

Når det gjelder mitt eksempel på funderinger basert på freudiansk litteraturkritkk, kunne du sagt noe om det? Mener du det er helt fruktløst å tenke i de retningene jeg ga uttrykk for i mitt forrige innlegg? Husk at jeg ikke vurderer tekstens filosofiske verdi, kun hva den gir oss av materiale til å arbeide videre med fortolkningsmessig.
Jeg får følelsen av at du tenker veldig fag-filosofisk og ikke så mye litterært. (Noe som er forståelig).



Mitt inntrykk av din freudianske "litteraturanalyse" var at det var et dårlig skjult forsøk på å rakke ned på Ayn Rand som narsissist. Faktum er at Roark er så langt unna enn narsissist som det overhodet er mulig å komme. Med andre ord, enten kan du svært lite om The Fountainhead eller så kan du svært lite om narsissisme eller begge deler.
Onarki
 
Innlegg: 2249
Registrert: 03 Apr 2005, 14:13

Re: The Fountainhead og Freud

Innlegg Wilhelm Hagerup 30 Jun 2010, 02:46

Onarki skrev:Mitt inntrykk av din freudianske "litteraturanalyse" var at det var et dårlig skjult forsøk på å rakke ned på Ayn Rand som narsissist. Faktum er at Roark er så langt unna enn narsissist som det overhodet er mulig å komme. Med andre ord, enten kan du svært lite om The Fountainhead eller så kan du svært lite om narsissisme eller begge deler.
(Mente du at Rand er så langt unna etc. eller likestilte du Rand med hennes fiksjonsfigur?)

Å "rakke ned" er definitivt ikke mitt formål, heller det motsatte. Personlig er jeg meget sympatisk overfor grunnverdiene uttrykt i TF og i Rands filosofiske arbeid.

Jeg kan dog ikke la mine personlige sympatier/antipatier dominere hvordan jeg arbeider kritisk overfor en bestemt tekst. Esra Pound sympatiserte med Fascistene, men han skrev bra for det. Teksten står der for seg selv, på sett og vis uavhengig av forfatteren, samtidig som man ikke kan separere den fra forfatteren heller. M.a.o. det kan være interessant å se på hva som drev forfatteren, men teksten må leses og fortolkes uten nødvendigvis å la seg begrense av forfatterens bevisste ønske med teksten.

Et kjent eksempel er Byrons kritikk av Miltons Paradise Lost. Sistnevntes bevisste ønske med den teksten var å fremstille syndefallet på en teologisk riktig måte, med Gud som den rettferdige straffer. Byron påpeker dog at når man leser teksten kan man få inntrykk av Gud som en usympatisk, hevngjerrig grinebiter, og Satan det motsatte.

Det hadde vært interessant om du grunngav ditt syn på narcissisme mht Rand.

Efter å ha lest de to siste biografiene om Rand av hhv Anne C Heller og Jennifer Burns er det lett å danne seg et inntrykk av at Rand hadde narcissistiske trekk. Narcissus ble som kjent forelsket i sitt eget speilbilde, og begrepet brukes om de som er ekstremt selvsentrert. Dette kan være klinisk sykelig - og det har vi ikke grunnlag for å si om Rand - eller det være sterke tendenser i den retningen. Det siste er det overveldende grunnlag for å si om Rand.

Er dette viktig? Vel, som utgangspunkt for en fortolkning av teksten kan det være fruktbart å se forfatterinnen som drevet av en sentrerthet rundt sine egne tanker, følelser og meninger som er sterkere enn gjennomsnittet og ikke minst sterkere - mer underbevisst - enn det Rand selv trodde.

Så til selve teksten: Med dette utgangspunktet må vi så gyve løs på teksten som en enhet uavhengig av opphavets bevisste formål med den. Hvis narcissisme var en ubevisst drivkraft åpner det seg muligheten for å se Roark som et uttrykk for en del av forfatterinnens eget følelsesliv og personlighet. Dominique likeså, og det samme med alle hovedpersonene. Hun speiler seg selv i figurene hun skapte.
Man har jo hørt Rand kritisiert for å skrive "flate", eller "endimensjonale" figurer. Men forsøk å se hovedpersonene som nyanser, eller sider, ved samme person og denne krtikken blir irrelevant.

Kampen mellom egoet Roark-Dominique-Wynand og superegoet Keating-Toohey kan således sees som kampen i samme person mellom de grunnleggende ønsker og verdier i individet på den ene siden, og hva som er sosialt akseptabelt og forventet på den andre.
Dette mener jeg åpner for en spennende rute i videre fortolkning og kritisk lesning av TF.
Med hilsen
Wilhelm Hagerup

"An artist reveals his naked soul in his work. "
Ayn Rand
Wilhelm Hagerup
 
Innlegg: 155
Registrert: 26 Aug 2006, 18:29
Bosted: Colchester, England

Re: The Fountainhead og Freud

Innlegg QIQrrr 30 Jun 2010, 05:08

I motsetning til Freud var Rand svært bevisst de prosesser som former underbevisstheten:

    Ayn Rand, Philosophy: Who Needs It: Your subconscious is like a computer—more complex a computer than men can build—and its main function is the integration of your ideas. Who programs it? Your conscious mind. If you default, if you don’t reach any firm convictions, your subconscious is programmed by chance—and you deliver yourself into the power of ideas you do not know you have accepted. But one way or the other, your computer gives you print-outs, daily and hourly, in the form of emotions—which are lightning-like estimates of the things around you, calculated according to your values. If you programmed your computer by conscious thinking, you know the nature of your values and emotions. If you didn’t, you don’t. Many people, particularly today, claim that man cannot live by logic alone, that there’s the emotional element of his nature to consider, and that they rely on the guidance of their emotions. Well, . . . the joke is on . . . them: man’s values and emotions are determined by his fundamental view of life. The ultimate programmer of his subconscious is philosophy—the science which, according to the emotionalists, is impotent to affect or penetrate the murky mysteries of their feelings. The quality of a computer’s output is determined by the quality of its input. If your subconscious is programmed by chance, its output will have a corresponding character. You have probably heard the computer operators’ eloquent term “gigo”—which means: “Garbage in, garbage out.” The same formula applies to the relationship between a man’s thinking and his emotions - Subconscious
En riktig - objektiv - tilnærming er å psykoanalysere Freud med utgangspunkt i Rand med tanke på at hans groteske, kantianske og subjektivistiske rasjonalisering impliserer projisering av egne mentale skavanker. Benyttes korrumperte sinnelag som prisme er det forhåndsgitt at sluttresultatet av det som behandles forderves tilsvarende. Freud kan med fordel avskrives som en pervers kuriositet som i beste fall kan studeres i seg selv - hvis man utstår stanken.

Wilhelm Hagerup skrev:Personlig er jeg meget sympatisk overfor grunnverdiene uttrykt i TF og i Rands filosofiske arbeid.

Det virker ikke slik.

Apropos Keynes og Freud: Keynes and the Love of Money - The Freudian Connection

Kontrasten til Rand er slående.
Børge Svanstrøm Amundsen

"Atlas was permitted the opinion that he was at liberty, if he wished, to drop the Earth and creep away; but this opinion was all that he was permitted" - Franz Kafka
Brukerens avatar
QIQrrr
 
Innlegg: 4439
Registrert: 20 Mai 2004, 23:33

Re: The Fountainhead og Freud

Innlegg Vegard Martinsen 30 Jun 2010, 06:35

Wilhelm Hagerup skrev:Jeg har ikke som formål å diskutere hverken Rands filosofi eller Freuds teorier som sådan.

Når det gjelder mitt eksempel på funderinger basert på freudiansk litteraturkritkk, kunne du sagt noe om det? Mener du det er helt fruktløst å tenke i de retningene jeg ga uttrykk for i mitt forrige innlegg?


Jeg mener at med et slikt utgangspunkt vil man muligens kunne finne visse mønstre, men at disse ikke gir noen fruktbar innsikt. Det kan være morsomt å lete etter og finne slik mønstre, men det er kun det: en slags lek a la å legge kabal. Muligens underholdende for den som er interessert i slikt, men ikke noe mer.

Jeg får følelsen av at du tenker veldig fag-filosofisk og ikke så mye litterært. (Noe som er forståelig).


Mitt syn er at Freuds teori handler om å avsløre psykologiske egenskaper ved forfatteren, og at kunst/litteratur er - alltid er - "meldinger fra kunstnerens underbevissthet". De kan være det, men de må ikke være det, og derfor blir de feil å bruke Freuds teori: dens utgangspunkt, dens forutsetning, er feil.

Det er slike utgangspunkter som får enkelte til å si at Rand var tilhenger av eiendomsretten pga de traumer hun opplevde da familiens apotek ble ekspropriert av kommunistene etter revolusjonen. Enkelte har jo også hevdet at Rand la så stor vekt på fornuft fordi hun som barn fikk skryt fordi hun var flink på skolen. (Igjen, I am not making this up.) Dette reduserer eller bortforklarer filosofiske innsikter ved å betrakte dem kun som uttrykk for opphavsmannens personlige problemer.

Forøvrig mente Freud at William Shakespeare ikke kunne ha skrevet de skuespillene som i dag bærer Shakespeares navn fordi "Hamlet", mente han, måtte være skrevet av en forfatter som nettopp hadde mistet sin far, mens William Shakespeares far levde da "Hamlet" ble skrevet.

Å bruke Freud er kun å avspore.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: The Fountainhead og Freud

Innlegg Wilhelm Hagerup 30 Jun 2010, 08:12

Vegard Martinsen skrev:Mitt syn er at Freuds teori handler om å avsløre psykologiske egenskaper ved forfatteren, og at kunst/litteratur er - alltid er - "meldinger fra kunstnerens underbevissthet". De kan være det, men de må ikke være det, og derfor blir de feil å bruke Freuds teori: dens utgangspunkt, dens forutsetning, er feil.

Jeg vil si at litteratur inneholder meldinger fra forfatterens underbevissthet, men ikke utelukkende det. Jeg vil også legge til Rands eget konsept om kunst som et uttrykk for kunsterens verdenssyn og livssyn. Det jeg søker er således å åpne opp forståelser som kan komme frem i skjæringspunktet mellom det bevisste og det underbevisste.

Vegard Martinsen skrev:Det er slike utgangspunkter som får enkelte til å si at Rand var tilhenger av eiendomsretten pga de traumer hun opplevde da familiens apotek ble ekspropriert av kommunistene etter revolusjonen.
Jeg er helt enig i at slike utsagn er overforenklede, men det er også klart at slike traumer dog setter spor, og kan være med å forsterke det emosjonelle engasjmentet i en intellektuell prosess.

Vegard Martinsen skrev: Forøvrig mente Freud at William Shakespeare ikke kunne ha skrevet de skuespillene som i dag bærer Shakespeares navn fordi "Hamlet", mente han, måtte være skrevet av en forfatter som nettopp hadde mistet sin far, mens William Shakespeares far levde da "Hamlet" ble skrevet.
Det får stå for hans regning. Men faktisk var det ikke Shakespeare som fant på Hamlet-historien. Den hadde eksistert i forskjellige former i hundrevis av år, men Shakespeare gav den en utforming som har stått seg godt, for å si det mildt.

Vegard Martinsen skrev: Å bruke Freud er kun å avspore.
Å avspore fra hva, nøyaktig? Jeg mener ikke å fortolke som om jeg var Freud, men å ta elementer fra freudiansk litterturkritisk teori (blandet med elementer fra andre retninger) til å finne enda flere sider ved TF enn det som en mer overfladisk lesning kan gi. Det blir dog MIN fortolkning, ikke Freuds.

Hva er din vurdering av å lese hovedpersonene i TF som sider ved én person? (Freudiansk eller ikke)
Med hilsen
Wilhelm Hagerup

"An artist reveals his naked soul in his work. "
Ayn Rand
Wilhelm Hagerup
 
Innlegg: 155
Registrert: 26 Aug 2006, 18:29
Bosted: Colchester, England

Re: The Fountainhead og Freud

Innlegg Wilhelm Hagerup 30 Jun 2010, 08:20

QIQrrr skrev:I motsetning til Freud var Rand svært bevisst de prosesser som former underbevisstheten:

    Ayn Rand, Philosophy: Who Needs It: Your subconscious is like a computer—more complex a computer than men can build—and its main function is the integration of your ideas. Who programs it? Your conscious mind. If you default, if you don’t reach any firm convictions, your subconscious is programmed by chance—and you deliver yourself into the power of ideas you do not know you have accepted. But one way or the other, your computer gives you print-outs, daily and hourly, in the form of emotions—which are lightning-like estimates of the things around you, calculated according to your values. If you programmed your computer by conscious thinking, you know the nature of your values and emotions. If you didn’t, you don’t. Many people, particularly today, claim that man cannot live by logic alone, that there’s the emotional element of his nature to consider, and that they rely on the guidance of their emotions. Well, . . . the joke is on . . . them: man’s values and emotions are determined by his fundamental view of life. The ultimate programmer of his subconscious is philosophy—the science which, according to the emotionalists, is impotent to affect or penetrate the murky mysteries of their feelings. The quality of a computer’s output is determined by the quality of its input. If your subconscious is programmed by chance, its output will have a corresponding character. You have probably heard the computer operators’ eloquent term “gigo”—which means: “Garbage in, garbage out.” The same formula applies to the relationship between a man’s thinking and his emotions - Subconscious
En riktig - objektiv - tilnærming er å psykoanalysere Freud med utgangspunkt i Rand med tanke på at hans groteske, kantianske og subjektivistiske rasjonalisering impliserer projisering av egne mentale skavanker. Benyttes korrumperte sinnelag som prisme er det forhåndsgitt at sluttresultatet av det som behandles forderves tilsvarende. Freud kan med fordel avskrives som en pervers kuriositet som i beste fall kan studeres i seg selv - hvis man utstår stanken.

Wilhelm Hagerup skrev:Personlig er jeg meget sympatisk overfor grunnverdiene uttrykt i TF og i Rands filosofiske arbeid.

Det virker ikke slik.

Apropos Keynes og Freud: Keynes and the Love of Money - The Freudian Connection

Kontrasten til Rand er slående.


Jeg visste at ved å legge ut denne debattråden på et objektivistisk debattforum ville jeg tiltrekke meg kommentarer av ovenstående karaktér. Det er sirkulær argumentasjon å sitere Rand for å grunngi hvorfor Rand har rett.

Men som sagt forut: Jeg sikter ikke inn på å diskutere Rands filosofi - interessant som den dog er - men kun TF og hvordan man kan oppnå nye innsikter ved å lese den på nye måter. Har du noe å bidra med der?
Med hilsen
Wilhelm Hagerup

"An artist reveals his naked soul in his work. "
Ayn Rand
Wilhelm Hagerup
 
Innlegg: 155
Registrert: 26 Aug 2006, 18:29
Bosted: Colchester, England

Re: The Fountainhead og Freud

Innlegg Vegard Martinsen 30 Jun 2010, 09:02

Men faktisk var det ikke Shakespeare som fant på Hamlet-historien. Den hadde eksistert i forskjellige former i hundrevis av år, men Shakespeare gav den en utforming som har stått seg godt, for å si det mildt.


Sant nok. Mange av historiene i Shakespeares skuespill er hentet fra andre , og det er ikke noe galt i det. Shakespeare legger til så mye til fra egen tenkning og iniskt at man trygt kan betrakte verkene som Shakespeares egne (men han skrev jo noen i samarbeid med andre).

Å bruke Freud er kun å avspore.

Å avspore fra hva, nøyaktig?


Fra metoder som kan gi en dypere forståelse av virkeligheten.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Neste

Gå til Kunst og kultur

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron