Humors moralitet

Diskusjon om alt innen kunst og kultur, slik som litteratur, teater, film, musikk og dataspill.

Humors moralitet

Innlegg Flammekaster 29 Jul 2010, 11:22

Hvordan stiller objektivster seg til humor? Finnes det "god" og "dårlig" humor, moralsk og umoralsk humor, uavhengig av hva hver enkelt av oss synes er morsomt, og hva vi synes er "upassende", emosjonelt sett?
Flammekaster
 
Innlegg: 402
Registrert: 29 Jul 2010, 06:06

Re: Humors moralitet

Innlegg kalkunen 29 Jul 2010, 18:51

Flammekaster skrev:Hvordan stiller objektivster seg til humor? Finnes det "god" og "dårlig" humor, moralsk og umoralsk humor, uavhengig av hva hver enkelt av oss synes er morsomt, og hva vi synes er "upassende", emosjonelt sett?


Ja, det finnes god og dårlig humor. Humor er tett knyttet til verdisystemet ditt. Som Ayn Rand sa:

Humor er ingen betingelsesløs dyd; dens moralske verdi avhenger av dens objekt. Å le av det foraktelige er en dyd; å le av det gode er en grusom fordervelse.


For eksempel er tegninger som gjør narr av profeten Muhammed og onde maktmennesker som Hitler og Al Gore, god humor. Men man har dårlig sans for humor om man synes latterliggjøring av det rasjonelle, eller personangrep mot gode mennesker er morsomt.

Hvorfor kan man si at humor er objektivt? Fordi humor har utviklet seg som et psykologisk overlevelsesredskap for mennesket, og brukes til å destruere det du ler av i bevisstheten din. Å destruere det onde er en god ting, men å desstruere det gode er ondt, altså mot din rasjonelle egeninteresse. Dette bryter ned verdisystemet ditt.

Et eksempel på dårlig humor er denne vitsen:

- Hvorfor har jøder så stor nese?
- Fordi luft er gratis

Dette er overhodet ikke god humor, selv om mennesker med dårlig sans for humor kan synes det er morsomt å latterliggjøre produktive mennesker. Dette er derimot et eksempel på god humor:

- Hva er forskjellen på bønn og schizofreni?
- Bønn er når du snakker til Gud. Schizofreni er når Gud snakker til deg.

Her latterliggjør man noe destruktivt, nemlig irrasjonell tankegang.

Ayn Rand sa også at:

Den største ondskap du kan begå, psykologisk sett, er å le av deg selv. Dette innebærer å spytte deg selv i ansiktet.


Mente hun med dette at man ikke skal ha selvironi? Hvis man har rødt hår og fregner, bør man ikke ha et selvironisk forhold til dette når andre vitser om det? Hvis man er 1,50 høy, bør man ikke ha et selvironisk forhold til dette og selv ta initiativ til en spøk i passende sammenhenger? Siden jeg ikke er ganske ny i gamet, sender jeg spørsmålene videre til de mer drevne objektivistene på forumet.
kalkunen
 
Innlegg: 278
Registrert: 29 Jul 2010, 04:10

Re: Humors moralitet

Innlegg Flammekaster 30 Jul 2010, 14:11

kalkunen skrev:Hvorfor kan man si at humor er objektivt? Fordi humor har utviklet seg som et psykologisk overlevelsesredskap for mennesket, og brukes til å destruere det du ler av i bevisstheten din. Å destruere det onde er en god ting, men å desstruere det gode er ondt, altså mot din rasjonelle egeninteresse. Dette bryter ned verdisystemet ditt.


Vel, det er jo én fullt mulig effekt av å vitse, men slett ikke den eneste. Hvis jeg lager en vits om jøder, eller en vits om sosialister, trenger det slett ikke bety at jeg "destruerer" det i bevisstheten min. Det kan like gjerne føre til at jeg tenker "Haha, ja slik kunne kanskje en eller annen idiot FAKTISK tro at verden er", og snarere styrke verdisystemet mitt. Vitsing har også andre effekter, som å gjøre livet mitt lysere, styrke meg i motgangstid, etc. Derfor ser jeg ikke at det nødvendigvis er dårlig humor å gjøre narr av jøder, europeere, sosialister, objektivister, romvesener eller foreldrene mine eller noe annet, enten på en uskyldig eller en vulgær måte.
Et eksempel på dårlig humor er denne vitsen:

- Hvorfor har jøder så stor nese?
- Fordi luft er gratis

Dette er overhodet ikke god humor, selv om mennesker med dårlig sans for humor kan synes det er morsomt å latterliggjøre produktive mennesker.


Hvis det ikke gjør mitt verdisystem svakere (eller til og med styrker det), men gjør meg lykkeligere, er det da god humor?

Ayn Rand sa også at:

Den største ondskap du kan begå, psykologisk sett, er å le av deg selv. Dette innebærer å spytte deg selv i ansiktet.


Jeg synes snarer jeg styrker min psyke hver gang jeg klarer å ler av meg selv.
Flammekaster
 
Innlegg: 402
Registrert: 29 Jul 2010, 06:06

Re: Humors moralitet

Innlegg kalkunen 30 Jul 2010, 18:06

Flammekaster skrev:Hvis jeg lager en vits om jøder, eller en vits om sosialister, trenger det slett ikke bety at jeg "destruerer" det i bevisstheten min. Det kan like gjerne føre til at jeg tenker "Haha, ja slik kunne kanskje en eller annen idiot FAKTISK tro at verden er", og snarere styrke verdisystemet mitt.


Da er det vitsen du latterliggjør. Du latterliggjør altså latterliggjøringen av noe det er latterlig å latterliggjøre. Da destruerer du dårlig humor, og det er helt greit.

Vitsing har også andre effekter, som å gjøre livet mitt lysere, styrke meg i motgangstid, etc. Derfor ser jeg ikke at det nødvendigvis er dårlig humor å gjøre narr av jøder, europeere, sosialister, objektivister, romvesener eller foreldrene mine eller noe annet, enten på en uskyldig eller en vulgær måte.


Livet ditt blir ikke lysere av å destruere det gode, bare av å destruere det onde.

Hvis det ikke gjør mitt verdisystem svakere (eller til og med styrker det), men gjør meg lykkeligere, er det da god humor?


Ja, men verdisystemet ditt blir svakere ved å latterliggjøre et gode.

Jeg synes snarer jeg styrker min psyke hver gang jeg klarer å ler av meg selv.


Hvis "å le av" her betyr "å latterliggjøre", da synes du feil.
kalkunen
 
Innlegg: 278
Registrert: 29 Jul 2010, 04:10

Re: Humors moralitet

Innlegg Flammekaster 31 Jul 2010, 02:25

kalkunen skrev:Da er det vitsen du latterliggjør. Du latterliggjør altså latterliggjøringen av noe det er latterlig å latterliggjøre. Da destruerer du dårlig humor, og det er helt greit.


Det må du jo gjerne si, men nå vil altså gjerne det å lage en vits om f.eks. jøder eller sosialister ha akkurat en slik effekt på meg. Altså er det på ingen måte umoralsk for meg å lage slike vitser?

Jeg synes snarer jeg styrker min psyke hver gang jeg klarer å ler av meg selv.


Hvis "å le av" her betyr "å latterliggjøre", da synes du feil.

Det er ren semantikk. Poenget er at jeg kan fint lage en vits om meg selv, uten å destruere meg i mitt verdisystem.
Flammekaster
 
Innlegg: 402
Registrert: 29 Jul 2010, 06:06

Re: Humors moralitet

Innlegg kalkunen 31 Jul 2010, 07:18

Flammekaster skrev:
kalkunen skrev:Da er det vitsen du latterliggjør. Du latterliggjør altså latterliggjøringen av noe det er latterlig å latterliggjøre. Da destruerer du dårlig humor, og det er helt greit.


Det må du jo gjerne si, men nå vil altså gjerne det å lage en vits om f.eks. jøder eller sosialister ha akkurat en slik effekt på meg. Altså er det på ingen måte umoralsk for meg å lage slike vitser?


Hehe, ser det for meg, at du sitter og lager jødevitser hjemme, og ler av hvor latterlige de er.

Nei, jeg vil ikke si at du i dette noe usannsynlige scenarioet gjør noe umoralsk, så lenge du holder vitsene for deg selv. Men å le åpenlyst av jødevitser i sosiale sammenhenger (for eksempel på en fest med mange mennesker som sannsynligvis ikke har samme forhold til jødevitser som du har) er umoralsk. Men liberalister ønsker selvfølgelig ikke å forby slike vitser.
kalkunen
 
Innlegg: 278
Registrert: 29 Jul 2010, 04:10

Re: Humors moralitet

Innlegg Flammekaster 31 Jul 2010, 08:23

kalkunen skrev:Hehe, ser det for meg, at du sitter og lager jødevitser hjemme, og ler av hvor latterlige de er.

Nei, jeg vil ikke si at du i dette noe usannsynlige scenarioet gjør noe umoralsk, så lenge du holder vitsene for deg selv. Men å le åpenlyst av jødevitser i sosiale sammenhenger (for eksempel på en fest med mange mennesker som sannsynligvis ikke har samme forhold til jødevitser som du har) er umoralsk. Men liberalister ønsker selvfølgelig ikke å forby slike vitser.


Nå er det da ikke slik at nesten alle vitser som fortelles, fortelles enten kun til den som laget den, eller til en stor forsamling mennesker som ikke kjenner hverandre. De fortelles da gjerne mellom venner, og jeg har aldri hatt dårlig samvittighet når jeg har fortalt vitser om alle mulig menneskegrupper, til mennesker jeg vet ikke tar skade av det. Og om jeg skulle fortelle en vits om jøder på en fest hvor det tilfeldigvis var en nazist, er jeg slett ikke så sikker på at dette automatisk ville ha gjort at han hatet jøder mer. Han er jo klar over at alle de andre i lokalet har ingenting i mot jøder, men ser at de likevel ler av vitsen; altså at de gjør narr av hele konseptet. Poenget er at effektene av å fortelle en vits slett ikke er selvsagte, men kommer helt an på kontekst.
Flammekaster
 
Innlegg: 402
Registrert: 29 Jul 2010, 06:06

Re: Humors moralitet

Innlegg kalkunen 31 Jul 2010, 08:29

Ja, men dette er altså ikke det samme som å si at humor er subjektivt. God humor er å latterliggjøre det onde. Dårlig humor er å latterliggjøre det gode.
kalkunen
 
Innlegg: 278
Registrert: 29 Jul 2010, 04:10

Re: Humors moralitet

Innlegg Flammekaster 01 Aug 2010, 01:44

kalkunen skrev:Ja, men dette er altså ikke det samme som å si at humor er subjektivt. God humor er å latterliggjøre det onde. Dårlig humor er å latterliggjøre det gode.


Men humor har altså forskjellig effekt på ulike personer, i ulike kontekster. Hvis "moraliteten" til en vits skal måles i i hvor stor grad den bryter ned moralsystemet til en person, vil altså dette også variere fra person til person. Da kan jeg ikke se hvordan man kan si at en vits i seg selv er objektivt umoralsk eller moralsk.
Flammekaster
 
Innlegg: 402
Registrert: 29 Jul 2010, 06:06


Gå til Kunst og kultur

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron