Ove Kobbeltvedt skrev:At det finnes snev av fornuft også innenfor den politiske sfære i USA på 40-og 50-tallet og i Norge i dag (utrolig nok) er så, men hvorfor skulle hun gjøre et poeng ut av dette: hun ville vise motsetningene klart og tydelig.
Ja, men motsetningen mellom objektivistene i Atlas Shrugged, som vil heve sin materielle levestandard, og politikerne, som ikke bryr seg døyten, og lar levestandarden falle uten å så mye som analysere problemet (annet den den tragikomiske -også fra forfatterens side- konklusjonen mot slutten at de "trenger" John Galt som person.) er en stråmann.
Denne typen politikere har knapt nok eksistert i maktposisjoner i noe som er i nærheten av demokrati, Sovjetunionen inkludert. Grunnen er enkel og opplagt: Velgere krever jamn økning i levestandard. Skrikende virkelighetsfjernt, med andre ord.
Ove Kobbeltvedt skrev:Er ikke dette mangel på grunnleggende forståelse for at man må produsere før man forbruker?
Nei. Enten misforstår du utsagnene, eller så misforstår du makroøkonomi.
Ove Kobbeltvedt skrev: Med sin sparepolitikk etterspurte Tyskland ifølge Norman ikke nok varer og tjenester til å holde hjulene i gang.
Sparing er jo å akkumulere/investere noe man allerede har produsert, og Norman mener Tyskland heller burde forbuke dette, for å øke etterspørselen. Dette kan ikke tolkes som annet enn en oppfordring til å forbruke noe man allerede har produsert, i full forståelse med akkurat det prinsippet.
Ove Kobbeltvedt skrev: Hva slags oppfordring kom finansminister Kristin Halvorsen med til nordmenn midt under forrige finanskrise: bruk penger!
Denne oppfordringen er helt analog med Normans. Muligens mente Halvorsen at man også burde øke sin personlige gjeld for å kunne forbruke mer? Selv da er ikke dette -på samfunnsnivå vel å merke- å forbruke før man produserer. Varen blir jo opplagt produsert før den blir kjøpt med lånte penger.
Lånefinansiert forbruk
kan riktignok gå over stokk og stein dersom man øker pengemengden for raskt og får inflasjon i stedet for økt vareomsetning, eller dersom store mengder lån misligholdes. Det tror jeg Halvorsen vet meget godt, og det er ikke noe som tyder på at hennes oppfordring eller andre manøvre har ledet oss ut i disse uførene.
- - -
Vegard Martinsen skrev:Frp sluttet å være liberalistisk på begynnelsen av 90-tallet.
Hvis du vil trekke en grense kan dette sikkert være riktig, men Frp står fremdeles for den kanske mest liberalistiske politikken på stortinget. Så spørsmålet mitt er fremdeles det samme:
Hvorfor skjer da det motsatte (altså at de ekstreme elementene tones ned) med politiske partier som bygger på bestemte ideologier, som f.eks. det liberalistiske Frp?
Vegard Martinsen skrev:Etr klart eksempel fra de siste 100 år er islam
Så du mener at politisk islam slik den gjennomføres f.eks. i Iran er
mer ekstrem i dag enn hva Khomeini preket før han kom til makten?
Vegard Martinsen skrev:Fordi den (motstanden mot ekstremisme) gradvis blir svakere pga manglende oppslutning siden de vanslige holdningene blir mer og mer dominerende. Eksempel: I Norge var i perioden fra ca 1945 til ca 1990 liberalistiske ideer med i den alllmenne debatt;
Du snakker tydeligvis om motstand mot gorrnorsk sosialdemokrati. Fra din ytterfløy kan nok dette se ut som ekstremisme, men du klarer sikkert å se langt mer ekstreme elementer lenger ut på motsatt side. I praksis vil jo en hvilken som helst forandring av politikk kunne tolkes som en bevegelse i retning av et eller annet ekstremt, i alle fall så lenge forandring er motsatt av "nøytralt sentrum", hva nå det enn skulle defineres som.
Dersom mekanismen du framlegger skulle fungert til alle tider ville vel alle politiske makthavere gravitert mot ekstremismen i sitt ideologiske grunnlag, og samtidig få mer og mer makt pga mindre og mindre motstand. Dette kan jeg ikke observere, jamfør mine eksempler med Frp og sosialistpartier. I virkeligheten begraves politisk maktkamp først når politiske konkurrenter nektes adgang til systemet. I den grad det "har skjedd" i Atlas Shrugged, gir ikke forfatteren noen som helst indikasjon på dette, annet enn en viss manipulering av media.