VM skriver:
kalvin wrote:
Det jeg kan forstå ut fra innleggene i denne tråden er at man forsøker å legitimere et kupp og en militær, utenomdemokratisk maktovertakelse ved å hevde at det Allendes styre var "like ille" som Pinochets, samt at kuppmakernes ønske var "økt frihet".
Vi sier ikke dette.
Vel...
Vi kan observere at Pinochets styre ga Chiles økononomi et sterkt puff framover.
Saken er at Pinochet muligvis reddet et helt kontinent!
Etter mitt skjoenn var opprydding en dyd av en noedvendighet. Kommunistene maate kjeppjages og fjernes med harde midler, ellers hadde Chile gaatt lukt til helvete
VM skriver:Noe slikt ønske er ikke svært viktig for oss. Hvis samfunnet var fritt, ville det ikke spille noen rolle om det var valg eller ikke. Som sagt, demokrati er flertallsdiktatur, og vi er imot diktatur.
Jeg mener nå at hvorvidt det er valg eller ikke, er en viktig indikator på hvorvidt samfunnet er fritt. Når det gjelder dette med flertallsdiktatur, har vi for eksempel klare begrensinger på dette i Norge, bl.a. når det gjelder grunnlovsendringer og mtp. opposisjonens store grad av innflytelse.
VM skriver:Vi hade benyttet samme argumentasjon, og den ville ha gitt den konklusjon at det som kelvin skisserer ville ha vært et gode siden et venstreorientert regime ville ha redusert friheten og derfor burde avsettes.
Da koker det ned til at det er legitimt å avsette demokratisk valgte regjeringer gjennom bruk av vold, dersom man mener at den sittende regjeringen vil gi individer mindre grad av frihet enn en ny regjering innsatt gjennom bruk av militær makt. Dette innebærer at man legger DLFs og meningsfellers definisjon av frihet til grunn. En verden der det er fritt frem for bruk av vold for å styrte regimer, innebærer en verden der ulike grupperinger eller stater kan legge sin definisjon av frihet til grunn og bruke voldelig makt for å nå sitt mål utifra denne definisjonen.
Jeg motsetter meg sterkt en slik anarkisk verdensorden. Vold avler vold, og jeg tror ikke en verden der det er legitimt å innsette demokrati "ovenfra" er en god idé. Et varig, stabilt demokrati krever framvekst av en demokratisk kultur - en kultur for dialog, kompromiss og toleranse for andres meninger. Noe slikt tror jeg det er vanskelig å skape gjennom voldelig maktovertakelse.
Her er det selvsagt forbehold; det mest nærliggende eksemplet er de alliertes militære seier over og gjenoppbygging av Tyskland. Dette er også noe av poenget - at det kan lønne seg å la være å innta bombastiske, statiske standpunkter.
VM skriver:De som kelvin henviser til (kommunister) ble ikke rammet av noen urett, de ble bare rammet av en rettferdig konsekvens av sine egne anti-frihetlige standpunkter. (Det kan ha forekommet at enkelte som ikke var kommunister ble rammet, og dette er selvsagt beklagelig, og hvis kelvin tenker på disse så er vi enige.)
Og hvor har jeg brukt uttrykket "kommunistisk konsensus"?
Det var i hovedsak "uskyldige" som ble beskyldt for å være kommunister jeg tenkte på, ja. Likevel kan ikke anti-frihetlige standpunkter legitimere mye av det de få som faktisk var kommunister ble utsatt for, slik som oppsigelser og rettighetskrenkende overvåkning. På et vis kan man si at dette blir å synke ned på kommunistenes eget nivå, og dette skulle man jo tro at er noe på tvers av DLFs standpunkter.
Tidsskriftet Liberal (vol. 2, nr, 2, juni 2004, s. 5): "
We the Living ble altså til slutt utgitt, men den fikk ingen markedsføring fra forlagets side. Få aviser anmeldte den, (...) og enkelte anmeldere som var positive til budskapet våget ikke skrive anmeldelser hvor de ga uttrykk for dette fordi de ikke våget å støte den kommunistiske konsensus."
Dette må jo i beste fall være en paranoid påstand.
PS. kalvin med a, ikke kelvin...
