Island

Diskusjon om politiske temaer fra det internasjonale nyhetsbildet.

Island

Innlegg Vegard Martinsen 20 Jan 2015, 10:53

Morten Rolland skrev dette på fb 20/1-15:

Noen liker å bruke "liberal" i sammenhenger hvor det er snakk om at man gjør hva som helst i hvilke som helst situasjoner, uten noen forankringer eller begrensninger, og det er så klart helt hull i hodet. Da forstår man ikke premissene for hvorfor noe er hva det er, og i dette tilfellet "liberal". Liberal betyr jo ikke "drit i konsekvenser og kjør på med hva som helst, mens man prøver å svindle raske penger ut av finanssystemet". Au contraire.

Jeg har ikke noe annet enn lekmannsinteresse for det som skjedde, så med forbehold om at jeg kan huske feil, så kan jeg prøve å svare på spørsmålene dine. Klippet på Youtube kjenner jeg ikke til.

Anbefaler forøvrig Meltdown av Tom Woods, når man beskriver subprime-krisen i amerikansk kontekst. En relativt lettlest og tilgjengelig bok om det som skjedde, og en Austrian forklaring på hvorfor.

Anyways, here we go:
1) Subprime - USA
2) Bakgrunn - Sentralbanker og stat
3) Suksesshistorien på Island
4) Eller ikke

1) Subprime-krisen gikk ut på at man fikk en litt for løssluppen standard med subprime-utlån. Bankene lånte altså ut en hel drøss med penger til folk, som det lå høy risiko med. Gjeldsbrevene ble solgt, med sikkerhet i forventninger om økende boligpriser. Boligprisene falt og tilbakebetalingene borteble (Detaljene her er litt heftige, og ærlig talt litt over det min hukommelse klarer å ordlegge seg med, men Peter Schiff tar gjennomgangen av dette ganske greit i en rekke ulike videoer på Youtube. Se hans ulike fremføringer på halvannen time. Det er morsomt og lærerikt).

Mange liker gjerne å stoppe analysen der og skylde på at man ikke hadde de riktige reguleringene på plass for å unngå krisen. I USA klager man gjerne på liberalisering av bankreguleringer på begynnelsen av 90-tallet (ikke nødvendigvis en feil kritikk, men kun fordi det i kaoset av reguleringer og statlige ordninger førte til økende grad av feilaktive incentiver og moral hazard). Kanskje litt rart, siden de samme som maser om reguleringer, er de samme som mener at folk må få låne penger til å bygge hus, og at staten skal garantere lånene. Jeg husker krisen på Island fikk i stor grad en lignende pressedekning: Det var mangelfulle reguleringer som var skylden! Så klart...

2) Hvis man derimot forsøker å dra analysen LITT lenger, så ser man en ganske tydelig sammenheng med at sentralbanken holdt rentene lave - og gjorde dem gjerne enda lavere - for å oppfordre til høy lånefrekvens og økonomisk aktivitet. Bankene "fikk" altså penger for å låne ut til kunder, med liten eller lav risiko, og jo mer dem lånte ut, jo mer leverte sentralbanken billige penger. For jo flere lån folk tok, jo større behov skulle det jo da være for å låne i nuet, og dette måtte jo bety at man ikke lånte ut nok. Dette markedet var så klart kunstig.

Lånene med løssluppen standard ble fascilitert av staten, som har lenge hatt en politikk med fokus på at alle har rett på tak over hodet. Fødselen for dette stammer tilbake til 40-tallet, hvor soldater og folk som slet skulle få garanti om tak over hodet. Soldatene fikk blant annet statlige subsidier til huskjøp. Staten gikk også inn som garantist for bankenes utlån, i tilfelle de skulle gå konkurs. Alle forventet dette, til og med i de tilfeller hvor staten hadde sagt at dem ikke kom til å stå som garantister (i tilfellet med subprime-lån). Den antagelsen hadde man også rett i, for de kjørte på med bailouts og det ene og det andre, etter at Lehman Brothers gikk konkurs. Forøvrig et typisk eksempel på forskjellsbehandling fra staten: Lehman Brothers gikk konkurs, så alle konkurrentene må derfor få gratispenger for å overleve. Det satt sikkert aksjonærene og de ansatte i Lehman Brothers ekstra stor pris på

I Norge har det ikke vært like humpete, men historien er lik: Blant annet ble Husbanken etablert i 1946 og har siden den gang vært veldig sentral i utlån til husbygging. På 50-tallet poppet det opp mange "husbankhus" i Norge. I dag er Husbanken mer som en velferdsetat å regne, og ikke en bank, men den norske stat står derimot som garantist for norske banker, som er medlem i en "statlig bankforsikring". Jeg husker bankene gav ut pressemeldinger til sine kunder etter finanskrisen, for å betrygge dem om at deres sparepenger var trygge, fordi man hadde en statlig finansieringsgaranti, i tilfelle man skulle få "run-on-bank" eller konkurssituasjoner. Vi deler med andre ord gladelig ut lån her i Norge. Prisene i boligmarkedet er også kunstig ekstra høye, fordi man bygger kun boliger av høy kostnad, siden reguleringer gjør det ulovlig å bygge billig. De som har minst kjøper boliger som er ment til de som har ganske mye, snarere enn å kjøpe hvilken som helst type bolig. Sånn sett kan man si at problemet i Norge er en potensiell atombombe. Luksusfelle deluxe. Boblen lever fremdeles i beste velgående her. Når sprekker det? Tja.

Til å begynne med var det funksjonelt sett få problemer med en slik politikk. Man hadde penger til dette etter at andre verdenskrig var over, og ikke minst når ting stabiliserte seg tidlig på 50-tallet, etter The Great Depression. Siden 70-tallet har det derimot skutt i været. Gjentatte påventede korreksjoner av boligbobler har ledet til at stat og sentralbanker har blåst liv i boblene igjen. Dette har ledet oss til The Great Recession og dagens tilstand, hvor de har fått store problemer med å holde boblen i live.

Så kort sagt gikk subprime-krisen ut på at sentralbanken delte ut billige penger til bankene, mens staten fasciliterte løsslupne lånestandarder, ved å stå som garantist for bankene, slik at de kunne låne ut til alle, med liten eller ingen risiko for seg selv. Når denne planen feilet, så havnet kostnaden på skattebetalernes rygg, mens politikere, sentralbanksfolk og banker går fri (Jeg mener forøvrig at bankfolkene burde kunne gå fri, med mindre de bevisst bedrev svindel. Ja, de gjorde noe dumt, men ikke alle gjorde noe dumt, og de gjorde kun en risikoevaluering som politikerne hadde servert til dem på sølvfat. Bankene er bedrifter, som har som mål å tjene penger og prøve å vinne over konkurransen. Det er vanlig at noen feiler og går konkurs, mens andre lykkes... Det er derimot ikke vanlig at staten tar på seg kostnaden for de som feiler, og det er her problemet ligger. Politikerne som stemte for bailouts burde bli straffeforfulgt).

3) Historien fra Island er at dem her fant en annen løsning: I stedet for å kjøre ut penger til "bailouts", så lot dem bankene gå konkurs, før staten deretter tok over konkursboet. Man sendte folk som hadde begått økonomisk svindel i fengsel, og deretter tok staten å tilgav lånene til mange som ikke hadde evne til å betale dem tilbake, og snarere enn å kjøre på med sparetiltak, så sies det at man har kunnet gått tilbake til det vanlige liv og fått en umiddelbar fortgang i økonomien igjen, eksemplifisert i høy vekst, kontra det man ser i Europa og USA. That's basically how the story goes. En progressiv-sosialdemokratisk drøm, og Paul Krugman ble ikke uventet hard av det hele (han talte vel for en propagandamøte arrangert av IMF i etterkant av krisen, såvidt jeg husker)! Ikke akkurat noe glansbilde, men i stedet for å spytte ut uendelige mengder penger til banker på konkursens rand, så slettet dem heller gjelden til folk (i bytte en haug med ekstra skatter, så klart). Man kunne vel si at det er bedre, siden man i det minste lot banker gå konkurs og tilgav de fattige? Vi kan kalle det et litt skjevt glansbilde, men like fullt et slags glansbilde, ikke sant?

4) Bakgrunnen for Island sin situasjon var helt lik slik den var i resten av verden, og matet av utenlandsk valuta. Også på Island så man billige penger delt ut av sentralbanker verden over, og rentene var kunstig lave. Staten hadde også ganske inngående innblandinger i boligmarkedet, hvor de garanterte boliglån for islendere, slik at de kunne nyte lavere lånerenter enn ellers. Sentralbanken på Island hadde også en uttalt garanti om å tilby billige penger til banker. Mens man i USA forventer at sentralbanken gjør det, så garanterte altså sentralbanken på Island det. Slik kunne disse bankene vokse til ti ganger mer enn Islands GDP, og nyte en slags garantert vekst, som er helt hinsides all fornuft. De levde i en forventning om at de var Too Big To Fail, akkurat slik man så i resten av verden. Situasjonen var altså ikke noe annerledes i natur. Den var bare verre i sin utfoldelse. Men løsningen på problemet sies jo å være annerledes, slik at alt gikk bra til slutt?

Nei. Island gjorde faktisk alt dem kunne for å redde bankene. Eneste grunnen til hvorfor de tre største bankene gikk konkurs (som er blant de tre største konkursene i verdenshistorien), var bare at de var for store for den islandske staten å redde. Realiteten var altså at de ikke var Too Big To Fail, men snarere Too Big To Save. Staten betalte derimot ut mer enn nok bailouts til mindre banker, som klarte å holde seg i live, men disse hører man ikke om, siden de største gikk ad undas. Dette minner jo noe om det som skjedde i USA, bare at ting skjedde i kjølvannet av Lehman Brothers. Hva mer?

Jo, ikke så mange ble fengslet. Det var et par symbolske rettsaker om økonomisk svindel, men de fleste har blitt frikjent og noen få fikk mindre straffer. Nothing to write home about. Dette i motsetning til i USA, hvor f.eks. Madoff fikk 150 år i fengsel for sin svindel (forøvrig noe som også fikk lov til å blomstre, trass i reguleringer og granskninger... Hvilke reguleringer er det folk mener skal kunne stanse slikt fra å skje?).

Hva tilgivelsene av lånene angår, så er dette en halvsannhet som folk med en politisk agenda liker å glatte over. Det staten gjorde var noe som het "The 110 Measure". Alle lån som var på mer enn 110% av husets verdi etter krakket, ble justert ned til 110% av husets verdi. Det gjaldt ikke veldig mange. Det var bare i ytterst få tilfeller at lånebetalinger ble slettet eller finansiert av staten. Vi snakker fremdeles om noen milliarder ISK, men problemet er at det helhetlige bildet på krisen er på ca 1500 milliarder ISK. Lånelettelsene ugjorde rundt 3-4% av problemet. Dette er knapt verdt å nevne som en storstilt politikk, for å si det mildt. Staten gjorde altså absolutt ingenting for å bøte på skadene her.

Det som derimot bøtet litt på skadene, for lånetagerne, var en rettsak rundt finansinstitusjonenes brudd på lovverket, fordi man hadde garantert lånene i utenlandsk valuta. Over 70% av lånene var da i utenlandsk valuta. Dette hadde visst vært ulovlig på Island siden 2001, uten at de regulatoriske organene på Island så ut til å være klar over dette i årene før finanskrisen. Igjen, hvilke reguleringer er det de reguleringskåte mener man skulle hatt for å unngå dette? Åja, de som allerede eksisterer, men som ingen vet å overholde, fordi regelverket er for komplekst til å ha kontroll over! Akkurat.

Nu vel... Dette gjorde at verdien på lånene visstnok var høyere enn de burde ha vært, og islendere fikk vel 10 ekstra pp. reduksjon i lånene sine. Jeg lurer meg på om staten prøvde å gå inn med ny lovgivning som ville stanse dette, men det skjedde ikke, og staten var dermed tvunget til å punge ut en ekstra hundre milliarder ISK til lånetagere. Oops. Kanskje ikke så digg å ta over banker som er slått konkurs allikevel? Jeg ville ikke kalle det en tilgivelse av gjeld, snarere enn idioti, finansiert av høyere skatter. Skattebetalerne betaler altså ut sine egne lånelettelser. Dette kan umulig være den fantastiske løsningen på finanskriser, slik man populært maler Island som.

Suksesshistorien til Island går altså ut på at dem gjorde de samme feilene som USA og resten av verden gjorde, bare verre, men i stedet for at en del av finansindustrien gikk ad undas, så var det her hele økonomien i Island som gikk ad undas, og veksten man ser på Island i ettertid er kun en naturlig oppgang etter at man nådde bunnen. That's right. Ingen sosialdemokratisk politikk har ført til fantastisk vekst. Det er kun en PR-løgn. Island ser en relativt laber vekst, som kun er relativt høyere enn ellers i vesten, fordi bunnen var relativt mye dypere. Folk trenger jo fremdeles mat på bordet. Ingen drømmesituasjon, altså. I tillegg har vi og andre Skandinaviske land subsidiert den islandske økonomien med fordelaktig eksport til Island (fordi vi synes synd i lillebroren vår der ute i Atlanteren), slik at folk skulle få mat på bordet. Dette er doblet med en fordelaktig valutakurs for oss, kontra den islandske kronen, som har gjort import fra Island og reiser til Island mye billigere enn før, og det har merkes. De har hoppet over fra en finansindustri til en turistindustri. Deres vekst er dermed i stor grad på våre skuldre.

Det er altså ingen suksesshistorie her. Det samme ville skjedd alle andre steder, dersom man ble tvunget til å nå bunnen. Eneste unntaket med Island var at staten ikke var stor nok til å redde alle de største bankene, slik at ikke alt ble holdt kunstig i live. Heldigvis, får en si. Men den islandske staten tok allikevel på seg en rekke kostnader under krisen og nå i ettertid, og dermed lider islendere under høye skatter og en ganske trang familieøkonomi. Det man hører, om at man ikke innførte besparelser og "austerity measures", gjelder altså bare illusjonen som staten har påtatt seg. Islendere selv lever så til de grader under "austerity measures".

Åja, og man klarte visst å opprettholde transaksjonssystemene, trass i krakket som omfattet hele bankvesenet. Dette nevnes som den virkelige suksessen på Island, etter at man skreller bort alle løgnene. Whoopdedoo! Dette er derimot en dyd av tilfeldigheter. De store bankene var gjerne internasjonale institusjoner, snarere enn spesifikt islandske institusjoner, og syslet dermed mye i utenlandsk valuta. De mindre, islandske bankene fikk jo sine bailouts, fordi de var små nok for den lille, islandske staten, og de fleste kunne dermed fremdeles dra kortene sine som før på Island. Så klart mens de opplevde ekstreminflasjon, men det er vel ikke så viktig å nevne? Haha.



Ikke tro alt du hører. Og ikke tro løgnaktige påstander rundt "liberaliseringer" av det ene eller det andre. Dette har vært en langvarig prosess, drevet frem av sentralbanker og statlig innblanding, hånd i hånd, med opportunistiske finansinstitusjoner hakk i helene


Tja. Spørsmålet er vel heller ... er dette skjeve glansbildet reelt? Nei, det er vel heller ganske falmet. Alt du hører om Island-krisen er basically det omvendte av sannheten (Bortsett fra det med høye skatter da. Det er nok veldig sant. Hahaha).

Du kan lese en oppsummering av momentene rundt Island her (Google and you shall find):



http://icelandicecon.blogspot.no/2013/0 ... eland.html
http://www.ft.com/cms/s/bfdff83a-7a60-1 ... z3PJuxbdQ2

http://mises.org/library/when-iceland-totally-froze


http://mises.org/library/icelandic-meltdown
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7865
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Island

Innlegg nico 21 Jan 2015, 12:05

Onar Åm skrev i 2008 et åpent brev til det islandske folk.

http://onarki.no/blogg/2008/10/open-let ... f-iceland/

Dear friends,

I and the rest of Norway mourn the fall of our cousin country. Iceland is no doubt experiencing the most serious crisis in modern history. The Icelandic banks have gathered debts that correspond to 9 times GDP. With 6% interest and down-payment which corresponds to 56% of GDP, Iceland is essentially bankrupt. There is a serious risk of depopulation as many people are contemplating moving to other countries. Sadly the situation is also very grave in the rest of the world. We might be facing a global depression not seen since the 1930s. On the face of it the situation is hopeless.

Fortunately a time of crisis is also a time of opportunity. With courage you can save your country, but you must act quickly. First, do not let anyone fool you into believing this crisis is the result of the free market. A central bank system is central planning, not a free market. Do not believe the majority of economists and politicians that prescribe more regulation and printing worthless paper money as the solution. These were the people that created the problems. More of their solutions will only create more problems. They did not predict this disaster, so why should you listen to their advice? The only economists who predicted this crash were the Austrian school economists. It is time to start listening to them before it is too late.

Advice #1: implement the gold standard

The underlying cause of the instability of the current economic system is the house of cards that makes up our current central banking system. Money today is simply debt upon debt upon debt, printed out of nowhere. With gold Iceland will have the safest money system in the world. Gold cannot be printed out of thin air. This alone will strengthen Iceland’s currency and help alleviate your debt problem since you pay your debts not in gold, but in dollars, Euros and other currencies which will fall relative to the gold backed króna.

Austrian economists also predict a global depression with stagflation as the most likely scenario in the years to come. If this is the case then the price of gold may increase by a factor of 5-10 in the next decade. This too will help alleviate your debt. Thus, implementing the gold standard is the single most effective strategy for saving your country at the moment.

Advice #2: implement full laissez-faire capitalism

Despite a century long effort by both leftwing and rightwing socialists to conceal it from the general public, it is a thoroughly proven fact that the closer to laissez-faire capitalism a country comes the greater its economic growth, prosperity and stability becomes. Look at Hong Kong, the country that is closest to laissez-faire today: it has churned out 5-10% real growth for half a century, and has been transformed from a poor swamp to one of the richest countries in the world in just a few decades. During this time the country has experienced tremendous population growth due to immigration from capitalists and honest hard working people who want to live in a free, rich society.

Only one country has been able to match Hong Kong and been freer, namely the United States in its laissez-faire period from 1870 to 1913. Around 1900 the capital to GDP ratio was 6 to 1. Today, after a century of central banking, high taxes and regulations the ratio has shrunk to only 3 to 1. This is the real reason that America today is struggling. It is elementary economic theory that capital accumulation is the key to prosperity. Today that capital has been replaced by housing and stock bubbles.

Iceland can revive and save its economy by implementing laissez-faire. It can then enjoy two things that will greatly alleviate the debt problems: rapid economic growth and population growth due to immigration. With true laissez-faire, of which the gold standard is but a part, Iceland can expect economic growth above 5% for decades to come. In addition a population growth of 1-2% per year might ensue. Thus, by 2030 Iceland could increase its population by 50%, and the GDP could quadruple, thereby greatly improving your ability to handle debt.

In practice, the most important aspect of laissez-faire relating to this crisis is zero tax on capital. If you want Iceland to survive then you need to accumulate capital as fast as possible, and the fastest way to do that is to remove all capital taxation. Investors all over the world will then flock to Iceland to invest their money. The Icelandic people will enjoy the fruits of this indirectly through increased wages.

Advice #3: privatize the bank
s
Today the banks have been nationalized in order to prevent them from failing and to prevent the customers from losing their money. This is a grave mistake. The correct thing to do is not to fail the banks nor to nationalize them, but to privatize them. This means to let the customers take over and become the new owners of the bank according to the amount of money the bank owes them. The situation for the banks will still be bad, but at least they will survive in some form and prevent credit contraction which would be extremely bad for the economy.

The new owners will have lost all the savings they had in the bank, and for several years no-one is going to be able to withdraw any cash. However, the bank shares will not be worthless because the bank still owns large amounts of debt and most of the debtors will not forfeit their loans. These loans still have value. Every month these debtors will make down-payments which will make the liquidity of the bank slowly return, and at some point in the future they will be credit worthy again and can start operating normally as ordinary banks. It will take years, maybe a decade or more, but the customers who lost all their savings will hold bank stocks with considerable value. One need not wait a decade or more to get hold of some of this value. The stocks can be bought and sold in the stock market, and for those desperate for cash, this is a possibility, although waiting out the depression is better.

If you follow this advice then Iceland will eventually emerge strengthened from the crisis. I fear however that if you follow the advice of the Keynesian economists who want to increase taxes, print more money, nationalize, create more regulations and increase governmental spending to “stimulate” the economy then Iceland will sink into a deep depression to which I can see no end. You will then truly be doomed. You have some tough choices to make in the time to come. I wish you the best of luck in saving your country.

Sincerely,

Onar Åm
You can't put an "I wish" over an "It is"

- Leonard Peikoff
nico
 
Innlegg: 528
Registrert: 20 Apr 2007, 00:14
Bosted: Oslo


Gå til Utenrikspolitikk

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron