Apropos skole

Diskusjon om generelle politiske temaer, som ikke passer inn under innenriks/utenriks.

Apropos skole

Innlegg ChristianHovden 29 Apr 2005, 08:31

Naeringslivets Hovedorganisasjon mener skolen er for daarlig og etterlyser mer bensin til baalet:

http://www.aftenposten.no/utdannelse/article1029037.ece

Administrerende direktør Finn Bergesen jr. i Næringslivets Hovedorganisasjon sender sammen med sine kolleger i Dansk Arbeidsgiverforening og Svensk Näringsliv i dag et brev til statsministrene.

Lederne krever at statsministrene Anders Fogh Rasmussen, Göran Persson og Kjell Magne Bondevik prioriterer skolearbeidet.

I brevet heter det at manglende satsing på kunnskap kan ramme verdiskapingen og dermed velferden. Særlig gjelder dette svikten i naturfag og matematikk.


Han peker på at de skandinaviske landene bruker mer ressurser på utdanning enn de fleste OECD-landene.



Jeg uthevet to sitater jeg synes var interessante, spesielt siden NHOs konkrete loesning er at de skandinaviske statsministernene maa "prioriterer skolearbeidet". Jeg er litt usikker paa hva NHO her oensker, kommisjoner, reformer, mer ressurser eller publisitet for sin politiske korrekte opptreden.

Og apropos politisk korrekt opptreden saa er Prosess Industriens Landsforbund ute i disse dager for aa faa ennaa strengere forurensnings lov:
http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article1028847.ece

Med slike venner gaar naeringslivet ennaa lysere tider i moete...
Mvh
Christian
ChristianHovden
 
Innlegg: 381
Registrert: 02 Apr 2004, 13:46
Bosted: Oslo

Innlegg QIQrrr 29 Apr 2005, 14:38

Her er brevet:

Til
Statsminister Göran Persson
Statsminister Anders Fogh Rasmussen
Statsminister Kjell Magne Bondevik








SATSING PÅ KUNNSKAP ER EN FORUTSETNING FOR VERDISKAPING OG VELFERD

”Den nordiske samfunnsmodell” holdes ofte frem som forbilde når det gjelder utdanning. Det gjelder både hvis vi ser på hvor store ressurser som brukes på skoler, høyskoler, universiteter og etter- og videreutdanning, og hvis vi ser på utdanningsnivå og utdanningslengde i befolkningen. EU har stilt opp en rekke mål for medlemslandenes utdanningssystemer frem mot 2010. De nordiske landene har nådd de fleste av disse målene allerede.
Men når vi ser på resultatene av satsingen på utdanning, blir bildet et annet. OECDs PISA-undersøkelse og andre internasjonale sammenligninger viser at de skandinaviske land på ingen måte får så godt resultat av skolesystemet som ressursbruken skulle tilsi. Finland ligger helt i tet når man ser på elevenes kunnskap innen sentrale fag som lesing, matematikk og naturfag. Men Danmark, Sverige og Norge har resultater i disse fagene som ligger godt under det man kan forvente ut fra de ressursene som brukes.
Selv om situasjonen ikke er helt lik i de tre skandinaviske landene, viser PISA-undersøkelsen noen viktige felles trekk:
· Svake resultater i naturfag og matematikk, og det later til at situasjonen i disse fagene er blitt verre de siste årene.
· En foruroligende høy andel elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive så godt at de kan bruke det til videre utdanning. Særlig er guttene i Norge ille ute her – 20-25% har så store lese- og skrivevansker at de får problemer med videre utdanning. I Danmark er det ca 17% på de to laveste nivåene i lesing, mot bare 5% på høyeste nivå. I Sverige går 20-25% ut av grunnskolen uten å ha fått godkjent i ett eller flere emner.
· I alle de nordiske land utgjør manglende integrasjon av tospråklige elever et stadig større problem. Andelen tospråklige elever er stigende i alle land. Undersøkelser viser at denne elevgruppen klarer seg langt dårligere enn de andre elevene. I Danmark er andelen av tospråklige elever med lesevansker oppe i omkring 50%. Det er helt sentralt for den fremtidige nordiske velferd at de tospråklige elevene blir kvalifisert til arbeidslivet eller til videre utdanning. Det er således et stort behov for en bedre integrering, særlig for bedre språkundervisning for de tospråklige elever.
· Dårlige forhold for læring i mange klasserom. Bråk og uro preger skoledagen på en måte som hindrer undervisningen. Det må sikres mer ro og bedre arbeidsforhold i skolen. I denne prosessen må foreldrene spille en sentral rolle.
For næringslivet er det all grunn til å slå alarm over denne utviklingen. De skandinaviske land er kanskje fremfor noen andre land i verden avhengig av en høyt utdannet befolkning på alle nivåer. Vi har et lønnssnivå og en lønnstruktur som gjør at vi ikke er i stand til å konkurrere på pris alene. Vi må prioritere kvalitet og kunnskapsinnhold i våre varer og tjenester. Det betyr at hele befolkningen, og ikke bare en liten del, må skaffe seg gode kunnskaper i grunnleggende fag som for eksempel lesing, skriving, matematikk og realfag/naturfag. Særlig det siste er viktig når vi ser på den rivende teknologiske utviklingen.
Mange hevder at vel så viktig som å klare seg godt i internasjonale sammenligninger av faglig standard, er at elevene får utvikle kritisk sans, demokratisk sinnelag, innovative evner og god samfunnsetikk. Det er naturligvis riktig og viktig. Et moderne arbeidsliv trenger også arbeidstakere som er både kritiske, innovative og selvstendige. Men det er å gjøre elevene en bjørnetjeneste hvis dette fører til at man neglisjerer de grunnleggende kunnskapene. Det har lite mening å snakke om kritisk samfunnsengasjement hvis store grupper ikke engang lærer å lese og skrive skikkelig.
Som arbeidslivsorganisasjoner kan vi ikke blande oss opp i debatten om forskjellige pedagogiske modeller. Det må overlates til fagfolkene innenfor rammer gitt av myndighetene. Men dersom vi skal komme ut av den negative utviklingen vi nå ser, må hele utdanningssystemet i langt større grad rettes inn mot å løse de primære oppgavene; å sørge for at elevene får et skikkelig kunnskapsgrunnlag i basisfagene. Og vi vil sterkt advare mot at problemet forsøkes løst ved at man unnlater å delta i nasjonale eller internasjonale tester, eller ved at man hemmeligholder resultatet av slike tester. Hadde det ikke vært for PISA og andre lignende undersøkelser, tror vi at problemene i de skandinaviske skolene hadde kunnet vokse seg enda større.
Vi vil oppfordre de skandinaviske lands regjeringer til å samarbeide tett i den videre utvikling av utdanningssystemene. Som nevnt ser vi mange likhetstrekk både når det gjelder svakheter og mulig årsaker til disse. Det burde dermed kunne ligge til rette for at man kan samarbeide godt om løsning av problemene.







Vi vil understreke viktigheten av at disse problemene tas på alvor. I en stadig mer globalisert konkurranse vil et solid kunnskapsgrunnlag i hele befolkningen være en forutsetning for at vi skal kunne opprettholde et konkurransedyktig privat næringsliv og gjennom det videreutvikle våre velferdssamfunn.



Vennlig hilsen


Jørn Neergaard Larsen Ebba Lindsö Finn Bergesen jr.
Adm.dir VD Adm. dir
Dansk Arbeidsgiverforening Svenskt Näringsliv Næringslivets Hovedorganisasjon
Børge Svanstrøm Amundsen

"Atlas was permitted the opinion that he was at liberty, if he wished, to drop the Earth and creep away; but this opinion was all that he was permitted" - Franz Kafka
Brukerens avatar
QIQrrr
 
Innlegg: 4439
Registrert: 20 Mai 2004, 23:33

Innlegg ChristianHovden 29 Apr 2005, 21:10

Ja da var det som jeg trodde.. tomt prat.. ingen konkrete løsninger...

De tar for seg de problemene som det har vært skrevet om i avisene de siste 10 år, hva får dem til å tro at et intetsigende brev til Kjell M. plutselig vil snu opp ned på situasjoenen? Hva med en bedriftseier generalstreik :)
Mvh
Christian
ChristianHovden
 
Innlegg: 381
Registrert: 02 Apr 2004, 13:46
Bosted: Oslo


Gå til Generell politikk

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 5 gjester

cron