Barskog, eiendomsrett og vold

Diskusjon om generelle politiske temaer, som ikke passer inn under innenriks/utenriks.

Barskog, eiendomsrett og vold

Innlegg BHS 03 Mai 2005, 07:19

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks ... 031590.ece

Mann må ett år i fengsel for hogst i egen skog.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks ... 018216.ece

En mann må 14 måneder i fengsel for å på det groveste å ha mishandlet sin egen mor.

Det er tydeligvis omtrent like alvorlig å disponere sin egen rettmessig eide skog som å mishandle sin egen mor. Dette er ganske enkelt et hån mot voldsofre, samtidig som det selvsagt er et hån mor eiendomsretten.

Gullprikklav, trådragg og skorpefiltlav har tydeligvis bedre vern enn gamle mødre som mishandles. Ja, da kan venstresiden virkelig snakke om kvinnediskriminering!!

En ansamling av materie har kun verdi i den utstrekning den aktuelle mengde materie har evne til å påvirke enkeltindividers lykkenivå (eller sagt på en annen måte: til å promotere enkeltindividers liv). Jeg kan vanskelig se at gullprikklav, trådragg og skorpefiltlav har noen verdi i så måte – bortsett fra den verdi dette lavet eventuelt måtte ha til å generere økonomiske profitt for eieren når han selger det i markedet. Men eiendomsretten er jo opphevet så denne verdien er urealiserbar.

Den mest truede art er ikke ulike typer lav, men eiendomsretten. Derfor:

JA til varig vern av eiendomsretten!

Dessuten: JA til vern av det menneskelige legeme mot voldelige personer!
BHS
 
Innlegg: 582
Registrert: 09 Mar 2004, 07:59

Re: Barskog, eiendomsrett og vold

Innlegg Per Anton Rønning 03 Mai 2005, 08:07

BHS skrev:Mann må ett år i fengsel for hogst i egen skog.

Dette er en utrolig historie, og viser hvor sterkt miljøbevegelsens irrasjonalitet nå får lov til å dominere. Hva er disse lavartene godt for? Er de av kritisk betydning for menneskelig overlevelse? Det kan jeg aldri tenke meg.
Jeg kan tenke meg at enten disse artene lever eller dør ut så blir ingen berørt av det, ingen vil ane noe om det rett og slett, unntatt noen nærsynte statlig lønnede naturforvaltningskonsulenter som ligger på alle fire med lupe og observerer at joda, der fant vi noe lav. Det er disse sære interessene som (ikke minst takk være Børge Brende) har klart å få gjennomslag, slik at eiere av jord/skog møter stadig flere restriksjoner når det gjelder rettmessig (og moralsk riktig) utnyttelse av sin eiendom.
DLF er et lite parti, og våre kanaler ut til offentligheten er stort sett internett. Hvis noen kjenner skogeierforbundets epostadresse, burde dagens nyhteskommentar vært oversendt dem.

Vi burde kanskje tilbudt oss å komme på medlemsmøter og holde foredrag om vårt syn på eiendomsretten, for noe slikt vil de nok aldri ha hørt før. Dette kan faktisk være et bra sted å spre våre ideer.

MVH
PAR
I've always found that the speed of the boss is the speed of the team.
Lee Iacocca
Per Anton Rønning
 
Innlegg: 3322
Registrert: 09 Sep 2003, 08:54
Bosted: Oslo

Re: Barskog, eiendomsrett og vold

Innlegg BHS 03 Mai 2005, 14:20

Per Anton Rønning skrev:Hvis noen kjenner skogeierforbundets epostadresse, burde dagens nyhteskommentar vært oversendt dem.

nsf@skog.no

http://www.skog.no/
BHS
 
Innlegg: 582
Registrert: 09 Mar 2004, 07:59

Innlegg simon 03 Mai 2005, 14:46

Noen som har sendt den over ? Hvis ikke så gjør jeg det, jeg er medlem i skogeierforbundet og har drodlet litt med redaktøren der før.
simon
 
Innlegg: 1750
Registrert: 08 Sep 2003, 14:11
Bosted: Oslo

Innlegg BHS 03 Mai 2005, 15:03

simon skrev:Noen som har sendt den over ? Hvis ikke så gjør jeg det, jeg er medlem i skogeierforbundet og har drodlet litt med redaktøren der før.

Jeg har ikke sendt den over - fint om simon gjør det.
BHS
 
Innlegg: 582
Registrert: 09 Mar 2004, 07:59

Innlegg Per Anton Rønning 03 Mai 2005, 17:19

simon skrev:Noen som har sendt den over ? Hvis ikke så gjør jeg det, jeg er medlem i skogeierforbundet og har drodlet litt med redaktøren der før.


Jeg sendte den.

MVH
PAR
I've always found that the speed of the boss is the speed of the team.
Lee Iacocca
Per Anton Rønning
 
Innlegg: 3322
Registrert: 09 Sep 2003, 08:54
Bosted: Oslo

Innlegg BHS 04 Mai 2005, 07:09

Gårsdagens nyhetskommentar skrev:Skogen er da i praksis ekspropriert, dvs. den er stjålet fra eieren.

Dette må da være i uoverenstemmelse med Grunnlovens §105:

Grunnloven skrev:§ 105. Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen.

Eller får grunneiere som utsettes for barskogvern noen erstatning av Staten ? Noen som kjenner til det? (men de pengene som Staten eventuelt betaler i erstatning er jo allikevel stort sett stjålet fra oss andre – spørsmålet blir jo bare hvem man skal stjele fra).

I denne saken står Kirken heldigvis (foreløpig) på en tøff linje
http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo ... 032490.ece
BHS
 
Innlegg: 582
Registrert: 09 Mar 2004, 07:59

Grunnloven og ekspropriasjon

Innlegg Vegard Martinsen 04 Mai 2005, 07:36

BHS skrev:
Gårsdagens nyhetskommentar skrev:Skogen er da i praksis ekspropriert, dvs. den er stjålet fra eieren.

Dette må da være i uoverenstemmelse med Grunnlovens §105:

Grunnloven skrev:§ 105. Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen.


Det er ikke i strid med Grunnlovens intensjon. Grunnloven la opp til at staten kunne beskatte og ekspropriere når dette var nødvendig for statens drift, dvs. man kunne beskatte til inntekt for administrasjon og til forsvar, og man kunne ekspropriere f.eks. slik at forsvaret kunne få øvingsområder.

Grunnlovens intensjon innebærer ikke at staten har rett til å beskatte for å finansiere velferd, uhjelp, etc. Tilsvarende har staten ikke noen rett ifølge Grunnlovens intensjon til å eksproprierer til fordel for å bevare larver, moser og bier, som er Barskogvernets formål.

Men dette illustrerer et svært viktig poeng: dersom man gir staten rett til å beskatte og ekspropriere, som Grunnloven gjør, gir man Fanden lillefingeren, og man ender opp med et skattenivå for folk med vanlige inntekter på innpå 70%, og man blir satt i fengsel for å ha hugget egne trær.

Løsningen er å frata staten all rett til å beskatte og til å ekspropriere.
Sist endret av Vegard Martinsen den 04 Mai 2005, 07:57, endret 1 gang
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7868
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Innlegg Andreas 04 Mai 2005, 07:44

BHS wrote:
Gårsdagens nyhetskommentar wrote:
Skogen er da i praksis ekspropriert, dvs. den er stjålet fra eieren.

Dette må da være i uoverenstemmelse med Grunnlovens §105:

Grunnloven wrote:
§ 105. Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen.

Eller får grunneiere som utsettes for barskogvern noen erstatning av Staten ? Noen som kjenner til det?


I norsk rett har man etablert et skille mellom ekspropriasjon og raadighetsinnskrenkninger. Man kaller det ekspropriasjon först naar den formelle eiendomsretten overföres til staten. Typisk ved veibygging. I slike tilfelle gis det erstatning.

Reguleringer og baandlegging av eiendom som ikke overförer den formelle eiendomsretten, eksempelvis barskogvern, faller utenfor ekspropriasjonsdefinisjonen og anvendelsesomraadet for Grl. § 105 og gaar juridisk under betegnelsen "raadighetsinnskrenkning".

Bare helt unntaksvis gis det erstatning i slike saker, og da i medhold av Grl. § 97 eller ved en analogisk anvendelse av Grl. 105.
Sist endret av Andreas den 05 Mai 2005, 10:06, endret 1 gang
Andreas
 
Innlegg: 229
Registrert: 09 Mar 2004, 09:17

Innlegg Per Anton Rønning 04 Mai 2005, 08:17

Andreas H. Aure skrev:Reguleringer og baandlegging av eiendom som ikke overförer den formelle eiendomsretten, eksempelvis barskogvern, faller utenfor ekspropriasjonsdefinisjonen og anvendelsesomraadet for Grl. § 105 og gaar juridisk under betegnelsen "raadighetsinnskrenkning".

Bare helt unntaksvis gis det erstatning i slike saker, og da i medhold av Grl. § 97.


Altså, lovbeskyttet tyveri "light". Hva skal man med en skogeiendom dersom det eneste man får lov til er å gå tur i skogen og lytte til fuglekvitteret?

Da lurer jeg på: En spenstig skogbrann må vel oppheve vernet og kremere alle denne soppen og laven som er så viktig (uvisst hvorfor) ?
Så kan man rydde og plante nytt, det må vel være lov? Da har man iallfall en sjanse til å gi neste gnerasjon et utkomme av eiendommen.

Så pass på: Ikke gjør opp åpen ild i skog og mark.
:twisted:

MVH
PAR
I've always found that the speed of the boss is the speed of the team.
Lee Iacocca
Per Anton Rønning
 
Innlegg: 3322
Registrert: 09 Sep 2003, 08:54
Bosted: Oslo

Innlegg simon 04 Mai 2005, 08:57

Skog.no er stedet for å holde seg ajour på skogtyveriene:
(selv om de inntar en mild og forsiktig rolle)

http://www.skog.no/MODULES/Nyheter/arti ... _Channel=9
http://www.skog.no/MODULES/Nyheter/arti ... _Channel=9
simon
 
Innlegg: 1750
Registrert: 08 Sep 2003, 14:11
Bosted: Oslo

Innlegg Roar 04 Mai 2005, 10:38

Andreas:

I norsk rett har man etablert et skille mellom ekspropriasjon og raadighetsinnskrenkninger. Man kaller det ekspropriasjon först naar den formelle eiendomsretten overföres til staten. Typisk ved veibygging. I slike tilfelle gis det erstatning.

Reguleringer og baandlegging av eiendom som ikke overförer den formelle eiendomsretten, eksempelvis barskogvern, faller utenfor ekspropriasjonsdefinisjonen og anvendelsesomraadet for Grl. § 105 og gaar juridisk under betegnelsen "raadighetsinnskrenkning".

Bare helt unntaksvis gis det erstatning i slike saker, og da i medhold av Grl. § 97.


Hei Andreas, betraktet distinksjonen ekspropriasjon og rådighetsinnskrenkning, er det vel mulig å betrakte ekspropriasjon som en mer fair handling? For det første når staten eksproprier en bit av en åker for bygging av en ny veitrasè, så skjer dette i henhold til forutsigbar juridisk praksis. Landeieren er bevisst ved taksering hva han kan kreve i kompensasjon, og det finnes klare juridiske retningslinjer for hvordan staten kan eller ikke kan ekspropriere og til hvilke formål. Altså syntes eksproprieringen i langt større grad virke innenfor prinsippet om "rule of law".

Ved rådighetsinnskrenkning på den annen side kan staten ut i fra vilkårlige skjønnsvurderinger, verneplaner etc, rett og slett overta disposisjonsretten over privat eiendom, hvor eieren sitter igjen ukompensert. Den formelle eiendomsretten blir forbeholdt eieren, mens staten overtar den faktiske. Hvor i tillegg alle ekstrakostnader knyttet til statens vernevisjoner blir dumpet i fanget på eieren. I realiteten kan vel dette også bidra til store problemer for eieren mht. salg av eiendommen? Hvem vil vel kjøpe noe som bare er forbundet med utgifter, og som ikke kan brukes til noe som helst? Et annet eksempel enn barskogvern kan fx. være at Ole arver oldefars gamle arkitekttegnede funkishus fra 1931. Ole sier ja til arven, men bestemmer seg for rive det gamle forfallene huset som er kaldt råttent og uisolert. Ole vil bygge et nytt hus på den attraktive tomten litt i samme stil som det gamle, men litt mer tidsriktig. Ole tenker seg flere vinduer og glassflater, mer lys og moderne komfort. Plutselig bestemmer riksantikvaren seg for å verne dette litt særegne huset. Ooops Ole har nå kun to alternativer han må enten oppruste huset i sin opprinnelige stand hvilket vil koste mange millioner i restaurering eller han kan la huset forfalle, og betale bøter til kommuner. I en analog forstand virker dette som en form for moderne slaveri, og et langt skumlere inngrep enn beskatning eller ekspropriering. I tillegg betraktet etater riks/ by antikvariatet eller miljøetatene, syntes det nærmest bare å være fantasien som setter grensen for deres virksomhet. Tenker bla. på vern av utedoer i Oslo.
MVH

Roar

"The defining features of friendship that are found in friendships to one's neighbours would seem to be derived from features of friendship towards oneself". Aristoteles EN: 9-4-30
Roar
 
Innlegg: 378
Registrert: 01 Okt 2003, 20:35

Innlegg jale 10 Mai 2005, 16:57

dette har faktisk vært oppe til debatt før, i 1918!
Da var det strid om hjemfallsretten, mange mente at den brøt med prinsippet i grunnloven om at staten er pliktig til å betale erstatning hvis den overtar privat eiendom. Den gang fikk staten medhold, men under sterk tvil.

I 1909 vedtok Stortinget en lov som slo fast at utlendinger fikk begrenset adgang til å eie fosser og gruver i Norge. Loven bestemte at alle utlendinger måtte søke om tillatelse til å utnytte disse naturressursene. Skog fikk utlendinger ikke lov til å kjøpe. [...] Loven inneholdt også en bestemmelse om at fosser og kraftverk i utenlandsk eie skulle tilfalle staten etter 60 eller høyst 80 år (hjemfallsrett). I 1917 ble loven skjerpet. Hjemfallsretten ble redusert til 35 år, og staten innførte en avgift på elektrisitetsproduksjonen.
jale
 
Innlegg: 65
Registrert: 06 Jan 2005, 18:00


Gå til Generell politikk

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 11 gjester

cron