Frihet=kaos

Diskusjon om generelle politiske temaer, som ikke passer inn under innenriks/utenriks.

Frihet=kaos

Innlegg Per Anton Rønning 23 Mai 2005, 19:00

Den friheten som DLF vil innføre virker både skremmende og fremmed på svært mange, og de mener av den grunn at frihet, dvs. fravær av statlige monopoler, tvang og styring, regler og forskifter, tilsyn og politiske organer som f.eks bygningsråd og lignende, fører til kaos. Med dette menes antagelig uforutsigbarhet og utrygghet for den enkelte.

I Dagsavisen i dag har vi et godt eksempel på hva som skjer når staten og politikerne skal styre. Så kan vi jo bedømme hva slags forutsigbarhet og trygghet dette gir.
En kvinne i Hurdal kjemper mot trygdevesenet for å slippe å være husmor på heltid.
Hun ble for 20 år siden erklært 60% ufør pga. en hoftelidelse. Men fordi hun jobbet deltid da hun ble ufør, får hun ikke nå lov å jobbe de 40%-ene som gjenstår. Da må hun være husmor, for det var det hun var da hun ble erklært ufør. (Jeg regner med dette betyr at hun var 40% husmor og 60% yrkesaktiv)
Den gamle folketrygdloven anerkjente deltidsarbeid i kombinasjon med hjemmearbeid, så da ville dette ikke vært et problem. Dersom de klarte noe husarbeid ble de regnet som fullt uføre i jobben og delvis uføre i hjemmet.. Kvinnen ønsker imidlertid å jobbe enn del, hun mener å ha helse til å jobbe deltid, og fikk jobb som omsorgsarbeider, med legens klarsignal.
Hun jobber i snitt 2 dager i uken, og dette tilsvarer de 40%-ene hun fortsatt regnes som førlig. Dette gir henne full inntekt, 60% trygd og 40% arbeidsinntekt.
Men dengang ei. "Man kan ikke jobbe den hjemmeværende delen som ble tatt med i beregningen da trygden ble beregnet" sier trygdesjefen.
Men kvinnen klarer ikke å belaste hoftene mer enn de 40%-ene hun jobber. Trygdekontoret ga henne beskjed om at hun kunne tjene inntil 57.000 i året i tillegg til trygden, men hun har det dobbelte i inntekt fra sin 40% jobb. Osv osv, og det baller på seg en masse innviklet argumentgasjon som man nesten må være ekspert for å skjønne noe av. Kvinnen anker dette til trygderetten, og så får man se hva som skjer.

Hva er poenget her? Poenget er at folketrygdloven tidligere var slik
at dette ikke ville vært noe problem. Men så endrer politikerne loven (selvsagt blir den mer innviklet og uforståelig enn før), og den enkelte borger bare et hjelpeløst offer for de politiske innfallene. (Staten prøver sikkert å spare penger på denne måten)
Venstresiden snakker alltid om "kollektive rettigheter", som det eneste saliggjørende. Men dette er ingen rettigheter i ordets egentlige forstand.
Staten er monopolist på sosiale ordninger og de tilhørende utbetalingene, og sjonglerer suverent med regelverket uten å bry seg om hvordan dette rammer det enkelte individ.
Folk som blir rammet henvises til en årelang kamp med trygdeverket og i trygderetten.
Hva slags forutsigbarhet og trygghet gir denne ensidige statlige sjongleringen, der borgerne bare må finne seg i de endringer i betingelsene som staten måtte finne for godt?
Svært liten forutsigbarhet og trygghet, tror jeg vi kan si. Det er ingen overdrivelse å kalle dette kaotisk.

Allikevel sitter det i ryggmargen hos folk at det kun er staten som kan skape trygghet og forutsigbarhet, men dette er en ren illusjon.

Hva er så alternativet? DLF peker på alternativet, og vil gå til valg på dette: Velferdsstaten skal avvikles. Finansiering av velferdsytelser skal overlates til en konkurransedrevet forsikringsmarked, og da oppnår man en stor fordel: Når man har tegnet en polise er det også inngått en gjensidig kontrakt mellom partene. Kunden betaler til selskapet (i stedet for til staten) og selskapet må forholde seg til de betingelsene som er
avtalt i polisen. Selskapets administrasjon kan ikke ensidig endre på regelene for utbetalinger slik det måtte falle den inn. Individet tar nå steget opp fra et ansiktsløst intet i kollektivet, til individuell kontraktspartner med juridiske rettigheter. Det staten og trygdevesenet tilbyr er ingen juridiske rettigheter, det er politsk bestemte (og kunstige) rettigheter som stadig endres etter innfall fra byråkrati og politiske komiteer. Regelverket er så komplisert at folk flest knapt vil forstå det om de strammes inn til folks ugunst, så her er neppe stemmer å tape heller (stemmetap er den eneste mekanismen som kan få politikerne til å avholde seg fra de stadige endringene).

Dette betyr ikke at det ikke kan oppstå tvister mellom forsikringstaker og selskap. Det vil helt sikkert oppstå mange tvister som følge av ulik fortolkning av avtalene. Men disse bringes inn for retten og løses der, om man ikke forhandler seg frem til en løsning. Og tvistene vil ikke bunne i at selskapet ensidig skalter og valter med kontraktsbestemmelsene slik det måtte passe. Min oppfatning er at
dette byr på bedre forutsigbarhet og bedre trygghet enn å ha staten som (monopolistisk) motpart, og leverandør av "trygghet".

Dessverre innser ikke folk hvilken makt de kunne få over sine egne liv dersom de fikk beholde inntekten sin selv. Og politikerne er livredde for at de skal finne det ut, derav den massive og øredøvende propagandaen for velferdsstaten.

MVH
PAR
I've always found that the speed of the boss is the speed of the team.
Lee Iacocca
Per Anton Rønning
 
Innlegg: 3322
Registrert: 09 Sep 2003, 08:54
Bosted: Oslo

Gå til Generell politikk

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 2 gjester

cron