Kina sett fra Kina

[Per Anton Rønning]

Den som har lest Kildens Utspring vil vel si at Howard Roark önsket aa bygge hus fordi han önsket aa skape noe han ansaa som verdifullt. At han tjener penger er en konsekvens av at han skaper et godt produkt. Saa jeg er mest enig med Knut her.

Mulig jeg mistolket Knut, men et godt produkt vil gi god profitt. Dersom en ide eller en visjon treffer markedet "hjemme" - vil ikke det skape profitt?
I motsatt fall vil man tape penger. Så et hele koker ned til hvor godt man treffer markedets preferanser for den aktuelle type produkt. NB! Man kan også skape nye preferanser, ved å lansere et nytt produkt basert på en ny ide. Det viser seg at produkter som fører til spart tid og/eller anstrengelse ofte treffer markedet.

MVH
PAR

[Andreas]

Da er vi enige.

La meg legge til at enhver produsent bør ha en ide om at det han gjør skaper noe verdifullt. Samtidig er det slik at det kan ta tid før noe som man anser som verdifullt får gjennomslag hos tilstrekkelige lag i markedet til at man kan leve av det. I en slik situasjon må vedkommende ta en tenkepause i forhold til om han vil sulte eller finne en jobb han kan tjene penger på. Mange vil jo da heller akseptere å ta et arbeid som ikke helt samsvarer med det man helst ville ønsket å jobbe med. Og det er fullt forståelig.

[Circumlocutor]

Streik betyr vanligsvis ikke at de som ikke vil jobbe ikke jobber. Det betyr at de som ikke vil jobbe ikke finner seg noe annet å gjøre og samtidig hindrer andre som vil jobbe i å jobbe. Det er vel omtrent det streik betyr?

Det er godt mulig, men det ble litt for mange nektelser til at jeg klarte å skjønne hva du sa. ;)

Mitt poeng er at jeg ikke har noe problem med at folk streiker for å oppnå bedre vilkår. Det er ingenting som tilsier at folk alltid må jobbe og være tilgjengelige når det er praktisk for meg, selv om det selvfølgelig er fint om de er det. Det er en sak mellom de streikende og arbeidsgiver, ikke mellom de streikende og meg.

[Knut]

Den som har lest Kildens Utspring vil vel si at Howard Roark önsket aa bygge hus fordi han önsket aa skape noe han ansaa som verdifullt. At han tjener penger er en konsekvens av at han skaper et godt produkt. Saa jeg er mest enig med Knut her.

Ja det er dette jeg mener. Dette kan så for eksempel ha den konsekvens at noen ønske å lage et produkt av meget god kvalitet, selv om produksjonskostnadene gjør at det ville være mer lønnsomt å lage et produkt med dårligere kvalitet.

[Circumlocutor]

Der har alltid vært en varierende % kontinuerlig arbeidsløshet. 100% sysselsetting finnes ikke.
At eiernes mål er høyest mulig profitt skulle vel bare mangle.
Hva annet skulle være målet?

I denne sammenheng betyr det at eierne vil betale så lite lønn som mulig. Det er ikke et verdiutsagn, sånn er det. Dermed må arbeiderne kreve mer dersom de vil ha mer. Da må de finne måter å kreve mer på som gir dem det; fagforeninger og streik er slike krav. Markedet er ikke magisk, disse kravene må komme fra et sted.

Igjen: Streik kan fungere selv i et fritt marked når det er billigere for arbeidsgiver å gå med på de streikendes krav enn for arbeidsgiver å skaffe nye ansatte. Det å få nye folk er ikke alltid en kostnadsfri prosess, og det blir dyrere og dyrere desto mer ferdigheter som kreves i jobben, og desto lengre treningstiden er.

Når det gjelder fagforeninger i historien: Det er svært sjelden jeg har sett det påstått i seriøse kilder at fagforeninger var totalt ineffektive i å fremme arbeidernes kår, og med svært sjelden mener jeg aldri. Dersom det beste du kan komme med er at de ikke var det fordi dine teorier om hvordan det burde vært sier noe annet, vil jeg kanskje tro at du burde ta et godt gammelt objektivist-råd og 'forholde deg til virkeligheten'.

Men du er muligens ikke interessert i en fri økonomi, slik som jeg er.

Nei, det er jeg ikke, og ikke bare muligens heller. Det er en ideologi omtrent like realistisk som kommunisme.

[Onarki]

Følgende viser at det er ganske lang vei å gå for Kina:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=119129

[Kryptomeus]

: Følgende viser at det er ganske lang vei å gå for Kina:
:
: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=119129

Forbyr og forbyr, Fru Blom. De stopper fremvisningen av kinoversjonen dlere steder fordi den er i ferd med å endre seerforholdet mellom utenlandsk og innenlandsk film - et prinsipp som også Frankrike har omfavnet. Nei, dette er ikke så glupt, selv om det ikke er et direkte forbud.

Joda, Kina har et stykke igjen. Kinesesiske sensurmyndigheter har likevel lært endel finesser i det siste, og særlig gjelder det at direkte forbud av enkeltstående litterære verk med påfølgende runder med tvungen selvkritikk har den stikk motsatte effekt av det man ønsker. Romanen "Shanghai baby" led den skjebnen for noen ganske få år siden, med det resultat at boken nå er oversatt til over 40 sprog og at forfatteren har fått evig kultstatus og foreleserengasjement i moderne kinesisk litteratur på flere amerikanske universiteter. Jeg tror ikke de drar den fullt så raskt neste gang.

Apropos sensur:

Jeg ser forøvrig at jeg tidligere her i forumet skrev "f*tte og begrape", som av moderator lynraskt ble endret til "fatte og begripe".

:-)

[Rekkart_]

Per Anton Rønning wrote:
Der har alltid vært en varierende % kontinuerlig arbeidsløshet. 100% sysselsetting finnes ikke.
At eiernes mål er høyest mulig profitt skulle vel bare mangle.
Hva annet skulle være målet?

I denne sammenheng betyr det at eierne vil betale så lite lønn som mulig. Det er ikke et verdiutsagn, sånn er det. Dermed må arbeiderne kreve mer dersom de vil ha mer. Da må de finne måter å kreve mer på som gir dem det; fagforeninger og streik er slike krav. Markedet er ikke magisk, disse kravene må komme fra et sted.

Dette er helt feil. At 100% full sysselsetting ikke eksisterer betyr ikke at arbeidsgivere ikke trenger å konkurrere om arbeidskraft.

Markedet er ikke magisk, men det trengs ingen magi for at det skal fungere. Etter hvert som kapitalakkumulering øker produktiviteten per arbeider så vil lønnsnivået presses opp når arbeidsgivere konkurrerer om arbeidskraft.

Dersom lønnsnivået skulle stå stille så måtte profittratene fortsette å øke i det uendelige. Dette skjer ikke fordi investorer vil investere helt til den forventede marginale avkastingen på kapitalen tilsvarer tidspreferansen deres pluss et risikopremium.

Profittratene vil altså være noenlunde konstante mens lønnsnivået øker som følge av den økte produktiviteten.

Det er også umulig å redusere profittratene ved å komme med krav til lønnsnivået, pålegge bedrifter skatter osv. Investorer reduserer da investeringene sine helt til profittnivået igjen er i likevekt med deres tidspreferanse.

[Circumlocutor]

Markedet er ikke magisk, men det trengs ingen magi for at det skal fungere. Etter hvert som kapitalakkumulering øker produktiviteten per arbeider så vil lønnsnivået presses opp når arbeidsgivere konkurrerer om arbeidskraft.

Dersom lønnsnivået skulle stå stille så måtte profittratene fortsette å øke i det uendelige. Dette skjer ikke fordi investorer vil investere helt til den forventede marginale avkastingen på kapitalen tilsvarer tidspreferansen deres pluss et risikopremium.

Profittratene vil altså være noenlunde konstante mens lønnsnivået øker som følge av den økte produktiviteten.

Det er også umulig å redusere profittratene ved å komme med krav til lønnsnivået, pålegge bedrifter skatter osv. Investorer reduserer da investeringene sine helt til profittnivået igjen er i likevekt med deres tidspreferanse.

Det var du som var uenig med "tradisjonelle økonomer", var det ikke? Jeg antar at du da er lite lydhør for "tradisjonelle" økonomiske argumenter? Akkurat hva slags økonomisk teori er det du baserer deg på dersom den ikke er tradisjonell, forresten?

[Rekkart_]

Det var du som var uenig med "tradisjonelle økonomer", var det ikke?

Stemmer.

Jeg antar at du da er lite lydhør for "tradisjonelle" økonomiske argumenter? Akkurat hva slags økonomisk teori er det du baserer deg på dersom den ikke er tradisjonell, forresten?

Det jeg regner som "tradisjonell" eller "mainstream" er vel keynesiansk økonomi, monetarisme og i senere tid også neo-klassisk økonomi.

Du må gjerne argumentere ut ifra disse teoriene, men jeg har sannsynligvis hørt det før.

Baserer meg primært på østerrisk økonomi.

[Kryptomeus]

: På ett punkt er jeg direkte uenig med THF: Kina har nå et
: rettsvesen som er istand til å håndheve privatrett. Her tar THF feil.
:
: Ok, for dette er meget viktig. For vanligvis betyr dårlig ranking
: på "informal markets" at eiendomsrettighetene står svakt,
: jamfør arbeidet til Hernando de Soto som påpeker at der hvor
: formelle eiendomsrettigheter og markeder står svakt er
: også markedsverdiene mye lavere.

Apropos privatrett:

Har idag vært i retten. Jeg nektet for noen måneder siden å betale full nettleie for to måneder da netthastigheten var så lav at jeg ikke kunne høre nettradio fra utlandet. Striden om nettleien i disse to omstridte månedene da jeg vurderte hastigheten som for lav har versert frem og tilbake mellom undertegnede og min kinesiske nettleverandør (som er en av de aller største i Shanghai) noen tid nå uten at vi er blitt enige og for to uker siden stevnet nettleverandøren meg for retten for kontraktsbrudd pga manglende betaling for disse to månedene vi er uenige om.

I retten fremla jeg utskrift fra traceroute til forskjellige utenlandske nettsteder fra det aktuelle tidsrommet samt en lærebok i nettverksteknikk der det stod at jeg med en 2 Mbit linje skulle kunne forvente en responstid på ikke under 100 millisekunder minst 98% av tiden. Mine tracerouteutskrifter viste mellom 1000 millisekunder og 1600 milisekunders responstid.

Motparten hevdet at internett måtte forståes som nettilgang til kun kinesiske nettsteder og at hastigheten ut av Kina ikke var relevant. Traceroute viste at responstiden mot innenlandske nettsteder var ned mot 7 millisekunder.

Retten kom til at jeg hadde rett og min forståelse av saken ble lagt til grunn. Motpartens krav på full nettleie i de to månedene ble avvist og motparten ble belastet saksomkostninger (femti RMB Yuan) og måtte betale advokatene (noe mer). Motparten har godtatt kjennelsen og den er dermed rettskraftig. Avstanden mellom partene var regnet i penger kun opprinnelig på 150 RMB Yuan, men det interesante her er jo det prinsipielle.

Joda, det er ting som tyder på at rettsvesenet her begynner å kunne håndtere privatrett. "Rettferdighet er en kjennelse i min klients favør", som en kjent advokat en gang formulerte det.

[Kryptomeus]

Jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til å si noe _prinsipielt_ om Kina. Fra før har jeg i denne gruppen forsøkt å si endel _konkrete_ ting om dagens Kina for å holde Kina-diskusjonen på sporet. Det er likevel endel prinsipielle ting som er uforanderlig kinesiske og som vil være uavhengig av politisk system eller regime og som vil være felles for alle kinesiske samfunn.

En hovedutfording for den som vil forstå Kina idag er å skille de systemavhengige utfordringer og problemer Kina representerer fra de system_u_avhengige. Denne utfordringen er spesielt stor fordi Kina nå er noe over midtveis i et systemskifte, der landet går fra Kommunisme til noe annet. På det økonomiske området blir det kapitalisme, men hva blir det på det sivilrettslige området?

Det var lettere å beskrive Kina for tyve eller tredve år siden. Det aller meste som var galt med landet dengang kunne med letthet tilskrives kommunismen og ferdig med det. Eksempelvis måtte man ha Partiets tilladelse for å gifte seg, søke arbeide, få bolig eller utdannelse. Alt dette er åpenbare undertrykkende elementer ved kommunismen og ikke særtrekk ved kinesisk samfunn eller kultur.

Vi må ikke glemme at alle - samtlige - av de land som har blitt kommunistiske efter en revolusjon eller en okkupasjon, dette gjelder de fleste kommunistiske land i efterkrigstidens Sydøstasia og Østeuropa, ikke utelukkende er styrt efter de økonomiske modellene i marxismen, kommnunistpartiene i disse landene har også basert seg på makt- og styringsmodeller fra leninismen for å kunne holde seg ved makten. Leninismen er egentlig uavhengig av økonomisk modell. (Det kinesiske Nasjonalistpartiet KMT, som styrte Taiwan i efterkrigstiden, er for et eksempel et leninistisk parti som alltid har omfavnet kapitalismen.) Leninistiske metoder er mye mer fleksible i natur enn de økonomiske modellene i marxismen. Marx forutsetter offentlig eierskap over produksjonsmidlene og er motstander av utstrakt arbeidsdeling (fremmedgjøring) og motstander av internasjonal handel utover visse grenser (sjølberging). Hva en leninist vil kunne finne nyttig å gjøre for å erobre eller holde på makten vil jo i stor grad avhenge av samfunnet der han er og leninismen blir derfor i større grad enn marxismen kulturavhengig.

Derfor ble de kommunistiske samfunnene nokså forskjellig i praksis når vi ser på andre forhold enn de rent økonomiske. Det nevnes i THFs rapport om Kina at Kina sliter med to store problemer i sin offentlige forvaltning; vilkårlighet og mangel på åpenhet. Hvis vi sammenligner med det gamle Østtyskland, vil vi måtte karakterisere det samfunnet som preget av nokså stor forutsigelighet og tilsvarende nokså stor mangel på åpenhet. Hvis vi ser på marxismen i Norge (vel, den er ikke gjennomført efter riktig den samme type revolusjon eller okkupasjon), er den igjen preget av en stor grad av forutsigbarhet _og_ en stor grad av åpenhet.

Disse to parameterne, aksene vilkårlighet-forutsigbarhet på den ene siden og åpenhet-mangel på åpenhet på den annen side, sier altså _intet_ om frihetsgraden i samfunnet. Både det gamle kommunistkina, Østtyskland og dagens Norge er ufrie samfunn, mens de plasserer seg unikt forskjellig som tre ulike modeller målt langs disse to aksene.

Leninisme i Tyskland vil måtte resultere i en forutsigelig forvaltning, i Norge i en åpen forvaltning og i Kina i hverken forutsigelig eller åpenhet. Hvorfor? Fordi disse er kulturavhengige verdier.

Når Kina idag kritiseres av THF for mangel på forutsigbarhet og åpenhet i forvaltningen vil jeg derfor påstå at dette ikke har så mye med styresettet i Kina å gjøre som det har med kinesisk kultur å gjøre.

Den som forventer at Kina vil utvikle seg mot et samfunn med en offentlig forvaltning preget av forutsigelighet og åpenhet mener jeg derfor vil måtte bli skuffet. Han vil vente på noe som ikke kommer, noe som ikke finnes og ikke vil kunne skapes.

Kina vil kunne påvirkes til en større grad av prinsippfasthet i forvaltning og en støre grad av åpenhet, men det blir omtrent som med momsen: Vi innfører dette her rett og slett ellers vil utlendingene fortsette å mase om det så gudsjammerlig.

Bak mangelen på prinsippfasthet i kinesisk forvaltning ligger det en manglende evne i kinesisk samfunn til å verdsette abstraksjon.

Og:

Bak mangelen på åpenhet i kinesisk forvaltning ligger det en manglende evne i kinesisk samfunn til å verdsette egalitet. (Da mener jeg ikke likhet i sosialdemokratisk forstand, men juridisk egalitet, prinsipiell egalitet, formell egalitet.)

Jeg kommer tilbake til disse to verdiene i senere innlegg, altså evnen til abstraksjon og evnen til å verdsette formell egalitet.

[Onarki]

Kryptomeus,

jeg synes det du skriver er uhyre interessant. Min første tanke er at det må da være mulig å påvirke Kina i riktig filosofisk retning selv om de har lange kulturelle tradisjoner for annet. Min tanke er som følger: kinesere flest er svært praktiske. De er kanskje ikke store filosofer men de forholder seg til hverdagen slik den formes i det store. Men om noe er mange av dem svært entreprenørisk anlagte, noe som tyder på at de har gode dyder og verdier i det praktiske liv. Denne store massen av potensielle entreprenører er som skapt for et kapitalistisk samfunn, noe da også de kinesiske lederne ser ut til å ha oppdaget.

Er det ikke kommunistpartiet som i dag reelt sett styrer den politiske utviklingen i Kina? Selvfølgelig må de ta hensyn til strømninger i samfunnet hvilket betyr at de presses i retning frihet, men likevel er denn utviklingen styrt. Hvorfor skulle det da ikke være mulig å påvirke dette lille lederskapet i filosofisk retning slik at det politiske systemet gjenspeiler dette? Og hvis det er mulig, hvordan gjør man det i praksis? Hvis Kina virkelig kan påvirkes burde liberalister sette inn ressurser på å påvirke dette landet i riktig retning.

Slik jeg ser det handler det om å adressere kinesernes innvendinger mot åpenhet og gjennomsiktlighet (især i rettsvesenet). Kinesere er fornuftige folk og åpne for argumenter. Det gjelder bare å pakke dem inn riktig. For eksempel er kommunistpartiet i dag ekstremt opptatt av å bekjempe korrupsjon, noe som er bra, men det hadde vært enda bedre dersom de forstod de kulturelle årsakene til korrupsjonen og så en mulighet til å bekjempe denne feks. med åpenhet/gjennomsiktlighet.

[L Y]

Etter min mening er det en rekke kinesiske "virtus" som gjør dette vanskelig. Confucius har stor innflytelse i Kina, og han er nok noe av det motsatte av en liberalist (alle skal holde seg til de stander de er født i, man skal underkaste seg regent, familieoverhode, kvinner skal underkaste seg menn, og barn skal underkaste seg voksne).
Dessuten er nok kinesere flest dessverre ikke rasjonelle, altså, de tenker ikke rasjonelt. Dette er nok et resultat av kommunismen, men denne irrasjonaliteten kommer til uttrykk bla i det grenseløse hatet mot japanere.

[Kryptomeus]

: Min første tanke er at det må da være mulig å påvirke Kina i
: riktig filosofisk retning selv om de har lange kulturelle tradisjoner for

Det er mulig!

: Min tanke er som følger: kinesere flest er svært praktiske. De er

Helt riktig! Kan man vise kineserne at noe fungerer i praksis, da har man suksessen innen rekkevidde. Husk at både den enkelte kineser og Kommunistpartiet er uhyre pragmatiske. Når kommunistpartiet for eksempel fant ut at kommunismen ikke fungerte, ja så innførte de kapitalismen og kalte den for "sosialistisk markedsøkonomi".

: kanskje ikke store filosofer men de forholder seg til hverdagen slik
: den formes i det store. Men om noe er mange av dem svært

Du har skjønt det!

: noe som tyder på at de har gode dyder og verdier i det praktiske liv.

Det er litt ymse. Kinesisk kultur omfatter noen veldig sterke negative trender og noen veldig sterke positive trender. Jeg synes ikke kineserne er så flinke til dette med hygiene, orden, systematikk og konsekvens. Jeg synes på den annen side de har verden høyeste arbeidsmoral! De kommer på jobben selv om de har 40 i feber. Jeg må mange ganger sende husholderske eller håndtverkere hjem med streng beskjed om å holde sengen. Noen ganger nytter dette ikke og jeg sier da at betingelsen for at jeg skal gi dem lønn er at de påtar seg å legge seg i sofaen i stuen og å sjekke at den er myk nok. Man skal derfor aldri være redd for å ansette en kineser, det blir sjelden feil. Den kinesiske lojaliteten mot familien er også i stjerneklasse. Den strekker seg laaaaangt utenfor den tilsvarende norske lojaliteten mot familiemedlemmer. Oppsummert kan man si at på de områdene der kineserne er greie så er de kjempegreie og på de områdene hvor de er umulige så er de kjempeumulige. Man må vite hvordan kinesere reagerer og tenker for å få til et godt samkvem. Kultur- og sprogkunnskap er alfa og omega.

: Denne store massen av potensielle entreprenører er som skapt for
: et kapitalistisk samfunn, noe da også de kinesiske lederne ser ut til
: å ha oppdaget.

Åjada! Det er ikke noe som er så kinesisk som kapitalisme.

: Er det ikke kommunistpartiet som i dag reelt sett styrer den
: politiske utviklingen i Kina?

Jo.

: Selvfølgelig må de ta hensyn til strømninger i samfunnet hvilket

Nja, du skal ikke undervurdere partiets evne til å forme utviklingen. De er overhodet ikke passive tilskuere. Se hvordan de styrer utviklingen av internettet og media. Dette er dyktige folk som har svært langsiktige mål og altomfattende ressurser. Det er nok sannere at strømningene i samfunnet utformes av partiet enn omvendt.

: men likevel er denn utviklingen styrt. Hvorfor skulle det da ikke
: være mulig å påvirke dette lille lederskapet i filosofisk retning slik
: at det politiske systemet gjenspeiler dette? Og hvis det er

Det er mulig!

: mulig, hvordan gjør man det i praksis? Hvis Kina virkelig kan
: påvirkes burde liberalister sette inn ressurser på å påvirke dette
: landet i riktig retning.

Det er ett svar på dette spørsmålet: Skoler!

I det indre av Kina har man en bondebefolkning på rundt regnet 900 millioner mennesker, og av barna som vokser opp her fullfører mange ikke de obligatoriske ni år, enda færre fullfører videregående og de aller færreste fullfører en universitetsutdannelse. Dette står i skarp kontrast til bysamfunnene langs østkysten, som er svært velfungerende og har en infrastruktur som ikke bare nærmer seg Vestens, men som på enkelte områder begynner å overgå Vestens.

Kinas bondebefolkning er en demografisk bombe, som vil gå av rett i fleisen på ikke bare kineserne selv, men på hele verden, om ikke de oppvoksende generasjoner til disse 900 millioner menensker får seg en utdannelse.

Den som vil gjøre noe for å dytte utviklingen i Kina i riktig retning kan straks begynne å arbeide for å utvikle undervisningssystemet i de indre deler av Kina. I store områder finnes det ikke hva vi vil kalle infrastruktur. Dette er på en måte en fordel - det er bare å sette spaden i jorden, konkret og i overført betydning. Hva kan den enkelte i Norge gjøre?

- Dra til (de indre deler av) Kina noen år og arbeide som lærer
- Kontakte lokale myndigheter og besørge finansiering av skoler

Husk at skolevesenet i Kina er også er underlagt Kommunistpartiet. Det er ikke mulig å få bygget eller drevet skoler som ikke holder seg til kinesisk læreplan. Kan man imidlertid få godkjent undervisningsplanen og har man kontakter på lokalt plan inne i Kina, er det mulig å få bygget og drevet skoler som ellers ikke ville sett dagens lys. Selv om skolene må holde seg til kinesisk læreplan, skal man ikke undervurdere viktigheten av at de oppvoksende generasjoner lærer seg skikkelig engelsk. Dette er stort sett umulig å få til med kinesiske engelsklærere inne i det indre av Kina som selv aldri har vært i noe engelsktalende land og som aldri har truffet en engelskmann eller amerikaner. Her vil en nordmann eller en europeer med almindelig gode engelskkunnskaper utgjøre en formidabel ressurs.

Det søteste ved alt dette er kostnadene:

Prisnivået i disse delene av Kina er på mellom 1 og 5% av det norske prisnivået. For hundre tusen norske kroner kan man bygge en skolebygning for mange hundre elever. For noen hundre norske kroner per år kan man holde en kinesisk elev i grunnskolen og for et par tusen per år kan man holde en artiumselev i skole på et internat med alle utgifter betalt. En lærer i disse egnene har sjelden mer enn tusen kroner måneden i lønn.

Dette er en oppgave! Tenk på hva som skjer om dette _ikke_ gjøres!

: Slik jeg ser det handler det om å adressere kinesernes
: innvendinger mot åpenhet og gjennomsiktlighet (især i rettsvesenet).

Det er ikke egentlig innvendinger, det er mangel på forståelse for og kjennskap til disse verdiene. Der kineserne har _innvendinger_ er det egentlig mye enklere, da kan man bare overbevise dem. Det er verre med hele sett av kulturelle verdier som går på tvers av våre.

: Kinesere er fornuftige folk og åpne for argumenter. Det gjelder bare
: å pakke dem inn riktig.

Helt riktig! Man skal for eksempel ikke henvende seg til kinesere og si at "Her er det så korrupt og skittent, hvorfor fikser dere ikke på noe av dette", da kan man jo gjette på reaksjonen. Man skal isteden si ting som "Tenk på alle de fantastiske mulighetene som dette store og historierike landet har! Hva hvis vi nå gjør så her, vi fikser litt på dette her og så gjør vi sånn her!" Da vil reaksjonene stort sett være ja og nikk og da har man funnet tonen. Man skal ikke undervurdere følelsen kineserne har for landet sitt. Der vi ser en masse negative ting (særlig inne i landet), ser en kineser fedrelandet og føler fedrelandskjærlighet, selv om det kan være en liten landsby uten infrastruktur.

: ekstremt opptatt av å bekjempe korrupsjon, noe som er bra, men
: det hadde vært enda bedre dersom de forstod de kulturelle årsakene
: til korrupsjonen og så en mulighet til å bekjempe denne feks.
: med åpenhet/gjennomsiktlighet.

Dette kommer nok, men dette vil ta lang tid.