Bekjempelse av piratkopiering

[odk]

Nå må det sies at jeg ikke har lest gjennom denne tråden, rett og slett fordi jeg er "drittlei" av emnet.

Så dere få tilgi meg om dette er tatt opp før...

Driver litt som fotograf, og i "våre" kretser snakkes det en del om tyveri av bilder og bruk av kopierte programvarer.
Denne http://torrentfreak.com/economists-abolish-copyrightpatents-save-the-economy-090310/kom opp i en av diskusjonen våre...
http://www.fotopia.no/forum/forum_posts.asp?TID=2590

ODK

[Skatteflyktning]

Dog tar de kun fatt i den oekonomiske begrunnelse for IP-monopolene, ikke den ideologiske delen som nok er viktigst for dere Objetivister

Ok. Skal allikevel sjekke.

Holder på å lese denne.

Hyggelig aa hoere at du er villig til aa kjikke paa andres argumenter. Merk, jeg er IKKE enig i alt som staar i denne boken, men der er en god del som burde sette igang de smaa graa.

Det er vanskelig aa innse at det man har blitt oppdratt til aa "tro" er feil, til og med aa vurdere muligheten av det blir som oftest forkastet. At du er villig til aa vurdere denne mulighet taler til din fordel.

Selv trodde jeg en stund at velferds-staten var en viktig og bra ting. Men jeg kom til sansene til slutt.

Selv er jeg naa ferdig med "Atlas Shrugged", bra bok!

[Skatteflyktning]

Nå må det sies at jeg ikke har lest gjennom denne tråden, rett og slett fordi jeg er "drittlei" av emnet.

Så dere få tilgi meg om dette er tatt opp før...

Driver litt som fotograf, og i "våre" kretser snakkes det en del om tyveri av bilder og bruk av kopierte programvarer.
Denne http://torrentfreak.com/economists-abolish-copyrightpatents-save-the-economy-090310/kom opp i en av diskusjonen våre...
http://www.fotopia.no/forum/forum_posts.asp?TID=2590

ODK

Takk for "linkene".

Tror ikke du trenger aa lese igjennom hele traaden, antagelig tilstrekkelig aa kikke paa oppsummeringen min fra forrige side.

Vi motstandere er ikke imot "intellectual property" per se, kun imot IP-Monopolet

[Raymond Thorsen]

Jeg liker ikke å gjenta det som allerede er sagt, men denne tråden er så lang at det kan være nyttig.

Hvordan vi innretter et samfunn, altså politikk, baserer seg på etikken. Altså moralsyn.
Det moralsynet vi bygger på er den rasjonelle egeninteressen, rasjonell egoisme.
Det følger da nødvendigvis at fokuset blir da på individet og individets rettigheter.

Rett på liv
Rett på frihet
Rett på eiendom
Rett til å søke lykken.

Retten på eiendom, altså eiendomsretten, kommer som følge av at for å planlegge langsiktig må du kunne vite at du disponerer fruktene av ditt arbeide.
Men ikke alt arbeide er av en materiell karakter, mye arbeide foregår inne i hodet vårt gjennom lang og slitsom kreativ tenkning.
En kan da si at arbeide består av en fysisk og en mental del som tilsammen utgjør arbeide som gjøres.

Lovene som omhandler intellektuell eiendomsrett er opprettet for å anerkjenne og beskytte det mentale arbeide som utføres.



Og for å oppsummere den andre siden:

Har en et annet moralsyn, f.eks altruisme, idéen om å ofre seg for andre, så vil politikken bli annerledes. En underart av altruismen, kollektivismen, å ofre seg for fellesskapet/samfunnet vil ha kollektivet/gruppen i fokus. Dette medfører nødvendigvis en motstand mot all eiendomsrett fundamentalt, også intellektuell eiendom. De som har et slikt moralsyn vil argumentere sterkt for at samfunnet/kollektivet som helhet skal tjene på arbeidet. Langsiktig planlegging for individet blir her umulig, da det ikke disponerer det det produserer.



Raymond Thorsen

[Skatteflyktning]

Raymond,

Din oppsummering er grei for det som er forskjellen mellom Liberale og Kommunister.

Den stemmer ikke overens med forskjellen som fins Mellom Libarale naar det gjelder IP-Monopolet.

Denne forskjellen ligger i hva som er eiendom og hva som ikke er eiendom. A sette en merkelapp (IP) paa noe gjoer ikke ett statsbevilget monopol om til rettferdig eiendom. (I mitt syn).

Foreslaar at du kjikker litt paa resumeringen fra forrige side, som omhandler nettop dette.

[CareBear]

Den rasjonelle teoretiske begrunnelsen for intellektuell eiendomsrett er enkelt og greit at mentalt arbeid medfører opparbeidet eiendomsrett, på lik linje med andre typer blanding av arbeid med naturtilstanden. Jeg har til gode å se noen gode motargumenter mot denne begrunnelsen.

Fysisk eiendomsrett innvolverer ingen tvang, intellektuell eiendomsrett innvolverer tvang ovenfor fysisk eiendom. Dette bør være nok til å si at intellektuell eiendom ikke har en rett i ett fritt marked, da det krever utøvelse av tvang og vold ovenfor lovlydige borgere og deres fysiske eiendom som f.eks. penn og papir, datamaskiner, m.m.. Intellektuell eiendom innvolverer også tvang ovenfor den viktigste eiendom alle eier, nemlig vår egen kropp.

Hvilke argumenter har du for at andre skal få lov til å bestemme over min kropp?

Avtaler kan inngås mellom to frivillige parter om utveksling av ideer, hvor avtalen kan innehold økonomiske rammebetingelser hvis avtalen brytes. Denne avtalen kan ikke automatisk gjelde for alt liv i hele universet, det bryter mot alle mine prinsipper av hva som er frihet og eiendsomrett.

Det er unødvendig å diskutere de rent tekniske og juridiske konsekvensene av håndhevelse av en lov for intellektuell eiendom. Det er fullstendig klart at det hverken er teoretisk eller fysisk mulig å håndheve en lov rundt intellektuell eiendom, selv om mange innbiller seg noe annet. Ja, det er mulig å skremme en hel befolkning med frykt for forfølgelse ved lovbrudd mot intellektuell eiendom, noe som dagens samfunn er et veldig godt eksempel på.

[CareBear]

IP (Intellectual Property) -rights er en FORUTSETNING for at oppfinnere skal dele sin oppfinnelser med andre i en utstrakt grad.

Det er ren løgn.

Hvis en forfatter skriver en bok, vil jeg kun kjøpe den boken gjennom en distributør jeg vet gir penger videre til forfatteren. Dette er sunn fornuft og rasjonalitet. Jeg kjøper ikke den billigste utgaven av boken bare fordi den er billigst, jeg vil være sikker på at rettmessig opphavsperson får som betalt. Hvis ikke vet jeg at forfatteren (som jeg liker) ikke vil få råd til å skrive flere bøker. Det samme gjelder f.eks. falske Rolox klokker, jeg vet at de ikke er av samme kvalitet som Rolex og jeg vet at de som har laget "kopien" ikke har lagt mye arbeid ned i hverken utvikling, design og produksjon for kvalitet - så jeg unnlater å kjøpe en Rolox.

Det er ikke riktig at IP er en forutsetning for innovasjon og oppfinnelser, noe historien til mennesket er et bra eksempel på. Dette er en doktrine som har blitt fortalt helt siden idèen med intellektuell eiendom ble oppfunnet, at den er et nødvendig onde for å bevare innovasjon.

[CareBear]

Klart det er en forskjell på fysiske objekter og ideer i så måte, det er vel ikke dette noen uenighet består i? Poenget mitt var fordelene ved intellektuell eiendomsrett fremfor ulempene, og her har man mye av de samme fordelene som ved fysisk eiendomsrett: Jeg har ikke mye lyst til å opparbeide meg et lager av epler jeg kan spise av eller selge til vinteren, om hvem som helst bare kan komme og ta eplene uten videre.

Og jeg er ikke interessert i å bruke tid og ressurser på å finne originale og nye løsniger på problemer, hvis mine muligheter på å gjøre en fortjeneste av dette er borte. Ulempen ved at noen på slump kan ha kommet frem til samme idé selv, er minimal i forhold til hva jeg kan tjene på ordninger som patenter og kopirett.

Epler er fysisk eiendom, du har mulighet til å forsvare eplene dine. Hvis eplene dine blir stjålet, har du full rett og mulighet til å ta dem tilbake (og få hjelp av politi til å gjennomføre det). Det finnes bare en fysisk måte å forsvare en intellektuell eiendom, det er å aldri fortelle den til noen. Du har ingen fysisk mulighet til å forsvare en intellektuell eiendom når den er allment kjent, det er ikke mulig å ta tilbake en idé når den først har blitt spredt. Ideer kan spre seg over hele verden i løpet av minutter, hvordan innbiller du deg at du kan stoppe andre fra å bruke dine offentlige ideer til verdiskapning lokalt? Du har selvsagt muligheten til å legge restriksjoner på spredning med de individene du ønsker å dele din idé med, men det er kun disse du kan saksøke hvis ideen blir lekket.

[CareBear]

Men når en identisk idé oppstår uavhengig av den første idéen, oppnår vi den bisarre situasjonen at den første oppfinneren skal ha betalt av den andre for den andres arbeid — Det er såvisst ikke dennes innsats som ligger bak den andre idéen, men eiendomsretten gjelder ikke idéen i seg selv, men idéens innhold, uansett hvilken og hvem sin idé det befinner seg i. Oppfinneren av den første idéen står sågar fritt til å spre idéen sin uten hensyn til hvem som ønsker å motta den, og dermed legge hindringer for de som uansett ville ha oppdaget den på egenhånd.

Alt du nevner her er ting som går på implementasjon, ikke på selve grunntanken om at det går an å opparbeide seg eiendomsrett på intellektuelt arbeid. Loven bør designes slik at den i størst mulig grad er rettferdig for alle parter, og det er helt sikkert mulig (og ønskelig) å forbedre på dagens patentlov.

For eksempel er jeg motstander av at man utelukker andre oppfinnere fra og med søknaden registreres til behandling på patentkontoret. På grunn av lang behandlingstid (opptil flere år) kan altså andre oppfinnere kaste bort verdifull tid forgjeves på en ide som de ikke vet at allerede er registrert. Derfor mener jeg at man bare bør utelukke andre oppfinnere fra og med den dagen patentet publiseres. Da blir det en fordelingsnøkkel mellom alle oppfinnerne som har levert inn søknad før publiseringsdato. Dette er både mer rettferdig for oppfinnerne og samtidig skaper det det korrekte incentivet om å publisere så fort som mulig for å på den måten ekskludere andre oppfinnere.

En annen ting jeg overhodet ikke liker er de høye kostnadene for å *vedlikeholde* eiendomsretten på et patent. Dette favoriserer store firmaer og har dermed den klassiske føydal-effekten: de små ekskluderes fra det gode kapitalistiske selskapet. En mer rettferdig og mer naturlig måte å finansiere statens kostnader ved å opprettholde patentene er gjennom et rettsgebyr for BRUK av patentet, feks. 5% av royalties. På den måten skyves kostnadene over på de som faktisk aktivt bruker patentene til å tjene penger. Kostnadene kommer da alltid i forbindelse med inntekt fra patenter. Alle de som har patenter med lav/ingen aktivitet eller som utelukkende bruker patentene defensivt til å forsvare seg mot andre patenthavere vil da ikke få noen kostnader å snakke om.

I tillegg bør patentsystemet moderniseres kraftig. Det gjelder både kategoriseringen og bruk av data slik at det blir enklere og billigere å håndheve patenter.

Her finnes som du ser store forbedringspotensiale. Felles for alle disse forbedringene dog er at de ikke rokker ved grunnidéen om at intellektuell eiendom er eiendom på mentalt arbeid og at dette er rettferdig.

Dette begynner å høres ut som statisme... la oss opprette statlig kontroll som tar penger fra alle som ønsker å gjøre hva de vil med sin eiendom? Strider mot min forståelse av et liberalt og fritt samfunn.

[CareBear]

Hvor mange forfattere hadde giddet å gi ut bøker hvis de visste at hvem som helst kunne trykke opp bøkene deres uten deres tillatelse?

Du må heller begrunne hvorfor du ikke vil kjøpe en bok som gir forfatteren inntekter, det er irrasjonelt å kjøpe bøker av noen som ikke gir penger tilbake til forfatteren. Det finnes i dag mange forfatter som gir bort bøker gratis, men det har ingen betydning for spørsmålet om intellektuell eiendom. Vil bare nevne det ettersom du tydeligvis tror at bøker skrives kun fordi dem blir beskyttet av intellektuell eiendomsomlov.

Hvis et produkt ikke klarer å tjene penger på det frie markedet, har det ingen rett til å eksistere. Dette er nøyaktig det som alle liberalister hyler om hver gang staten bruker sin makt til å bevare bedrifter og norske arbeidsplasser. Hvis en "intellektuell eiendom" ikke klarer å tjene penger har den ingen livsrett i et fritt marked.

[CareBear]

Intellektuell eiendom inkluderer ikke bare patenter. Det inkluderer ALL type informasjon, inkludert bøker og personlige opplysninger. Personvernet og rett til privatliv er i dag en form for implementasjon av intellektuell eiendom. Uten denne beskyttelsen kan hvem som helst spionere på deg og publisere alle slags bilder og informasjoner om deg som kan være svært pinlig og skadelig for deg. Uten intellektuell eiendomsrett kan hvem som helst snoke i kloakken din eller andre steder som du etterlater biologiske spor og kartlegge alle genene dine og legge dem ut på internett. Er det dette du vil?

Jeg er eier av min egen kropp, min kropp er min eiendom. Regelverk som beskytter borgere mot overvåkning har ingen behov for å ha noen relasjon med intellektuell eiendomslov, snarere tvert imot. Akkurat som mitt stygge ansikt er min eiendom er også min genetiske oppbygging min eiendom. Hvordan kan du sammenligne intellektuell eiendsomrett med biologiske spor? Biologiske spor er fysisk eiendom.

[CareBear]

Det trodde jeg faktisk var meget klart ut fra mitt forrige innlegg, men jeg ser at skatteflyktning ikke kommer med noen som helst tilsvar på min beskrivelse av forkjellene mellom en stats innblanding i markedet ved å opprette monopoler med vold, og det å beskytte min rett til monopol på min eiendom. Uansett, alt kan repeteres. Jeg ser på alt jeg lager fysisk eller mentalt som min eiendom, som jeg bestemmer hva skal gjøres med. Jeg ser på alt det du lager fysisk eller rmentalt som din eiendom som du bestemmer hva skal gjøres med. Jeg ønsker at eiendom beskyttes mot de som ikke har dette synet og føler de kan tilegne seg min eiendom uten mitt samtykke, mao. jeg ønsker en rettstat som beskytter bla. min rettighet til min eiendom.

Jeg antar at denne debatten egentlig ikke vil føre til noe som helst, dette er n-te gang dette diskuteres på dette forumet, og deja-vu følelsen er til å ta og føle på.
Samme hvor mange ganger man sier eiendomsrett eiendomsrett eiendomsrett, så sier motstanderene: kopi kopi kopi.

Du har full rett til å gjøre hva du vil med din leilighet. Hvis du legger ut et bilde på Internett som viser hvordan den ser ut, har jeg full rett til å gjøre min fullstendig lik din. Hvis du ikke ønsker at jeg skal ha muligheten til å kopiere deg, så legger du ikke ut bilder på Internett. Hvis jeg skal komme på besøk til deg, så inngår vi en avtale at jeg ikke skal fortelle noen andre om designet ditt eller bruke det selv.

Dette er bakgrunnen for at vi i dag har arkitektur som kontinuerlig utvikler og forbedrer seg, designere bygger på tidligere erfaringer. Det samme gjelder for motebransjen, tidligere kolleksjoner er inspiriasjon til nye. Kunstnere inspirerer hverandre og tillegger sin egen bearbeidelse som totalt sett skaper noe nytt. Ingen skaper noe ut av intet, alt er basert på tidligere erfaringer. Jeg utvikler programvare ved å utnytte intellektuelt arbeid utført av andre før meg, i mange tilfeller er dette intellektuelt arbeid som ikke har noen som helst form for intellektuell beskyttelse.

Det jeg ikke kan gjøre, er å lage mitt eget dokumentformat som bruker XML (SGML) for strukturoppbygging og separerer INNHOLD og LAYOUT i to individuelle filer (patenten som Microsoft nylig ble dømt for og jeg har lest). Selv ikke når jeg allerede har kjennskap til hvordan dette gjøres (HTML+CSS) eller tidligere erfaring med å gjøre nøyaktig dette. Patenter stopper meg fra å bruke min kunnskap, erfaring, kreativitet og MIN EIENDOM (KROPPEN OG DATAMASKINEN) til å lage noe. Ikke bare det, skal jeg liksom være tvunget til å lese igjennom tusenvis av patenter for alt mulig før jeg skal utvikle min programvare?

Patentsystemet er hemmende for meg og tusenvis av andre kreative individer som ønsker å skape.

[CareBear]

Ja, jeg har brukt min kropp til å skape en bok, naturtilstanden til boka var at den ikke eksisterte. Mitt arbeid har har tilført noe til noe til naturtilstanden som er mitt. Siden jeg har fjernet boka fra naturtilstanden så eksluderer det andres rettigheter til dette. Og det er plenty av ikke eksisterende bøker igjen for alle andre å skrive.

Selv Locke er enig med meg.

Du har tatt en naturressurs (papir) som i utgangspunktet er billig og relativt verdiløs og omformet papiret med din intellektuelle tid og kapasitet til å forme noe som har større verdi. Dette papiret har du full frihet til å selge til noen, under betingelsene du selv velger. Nå er egentlig bensin et dårlig eksempel da det ikke er en oppfinnelse men et bi-produkt, men mener du også at den som "oppfant" bensin automatisk har rett på all bensin i hele jorden? Eller skal det være slik, at den som utvinner bensinen fra oljen som tappes fra bakken som har rett til fortjenesten?

Husk at naturressurser er verdiløse før vi faktisk bruker intellektuelt arbeid for å uthente dem og bearbeide dem.

[CareBear]

Selvfoelgelig er han det, uten IP er det ingen som kan begrense hvordan du bruker ditt staal, ditt papir, din PC, din film, etc. Dvs ingen forbryter (ustraffet) seg mot din eiendomsrett!

Nøyaktig på dette tidspunktet er det fornuftige, virkelighetsorienterte mennesker ville ha stoppet opp og tenkt "vent nå litt! Er kikking, spionasje og overvåkning noe som bør tillates helt fritt? Det høres ikke riktig ut." Det faktum at du ikke turer videre uten å konsultere virkeligheten tyder på at du baserer deg på rasjonalistiske prinsipper.

Stort sett ja (men "personvernet" kan ogsaa forkastet uten aa blande IP inn i bildet siden det har endel skadelige hvirkninger og faa positive).

Du demonstrerer i hvert fall med all mulig tydelighet at du ikke er en individualist, men en kollektivist. Du ignorerer det faktum at personvernet er til for å beskytte *individet* og fokuserer utelukkende på hva som er best for "fellesskapet." Ut i fra denne logikken bør vi for eksempel tillate en viss grad av slaveri. 10% av befolkningen er så arbeidsdyktige at de kan brødfø resten av befolkningen dersom de er slaver. Og hva er vel 10% slaveri i mot 90% lykke? 10% av befolkningen er også så vakre at de kunne blitt brukt til tvangsprostitusjon for fellesskapet. På den måten kan alle sammen få seg et nypp med noen skikkelig vakre mennesker, uansett hvor lite attraktiv man selv ser ut. Hva er vel 10% tvangsprostitusjon mot 90% seksualtilfredsstillelse?

Dog kommer det litt an hver situasjon, ettersom tvang via trusler om vold ikke er OK.

Hvorfor er det ikke ok? Det er jo bare informasjon og det har ingen bestemt lovbeskyttet status i følge deg. Skal man være konsekvent må man derfor tillate at folk kan fremsette de groveste truslene om vold uten straffereaksjon. Det er jo bare informasjon, og informasjon har jo aldri skadet noen. Det er KUN dersom noen gjør fysisk alvor av sine trusler at det bør reageres. Dette er konsekvensen av din tenkning.

Pengeutpressing, som kanskje var det du tenkte paa(?) er OK.

Pengeutpressing er ok!?!? Som sagt, på dette tidspunktet ville fornuftige mennesker ha stusset mange ganger over konklusjonene og brukt det til å tenke i gjennom resonnementet en gang til for å se hvor det gikk galt.

Klargjoer "metafysisk status" please

Metafysikk er faget som omhandler ting som eksisterer. Metafysisk status er altså måten noe eksisterer på (om det i det hele tatt eksisterer). Måten du omhandler informasjon på er som om det ikke eksisterer. En ball eksisterer og den kan derfor eies av noen. Informasjon kan ikke eies eller beskyttes på noen som helst måte i følge deg. Sett fra ditt synspunkt eksisterer altså ikke informasjon. Selvfølgelig er dette en selvmotsigelse fordi du benytter deg hele tiden av informasjon i din tenkning og du vil for eksempel ikke tillate draptrusler selv om dette også bare er informasjon.

Ja, saa lenge dett ikke innebaerer overtredelse av dennes eiendomsrett (fysiske ting, for aa klargjore hva vi snakker om) eller innebaerer vold (eller trusler om vold) mot andre.

Hvorfor skal ikke trusler om vold være greit? Man har jo ikke faktisk skadet noen. Man har jo bare formidlet informasjon. Å synge en sang eller lese et dikt er jo ikke forbudt. Det er bare informasjon. Hvorfor skulle da det å fremsette grove mordtrusler være annerledes? Ingen skades jo av en trussel.

Hadde vaert greit aa hoere hvordan du saa paa IP i denne sammenheng.

Mennesket er utstyrt med evnen til abstraksjon. Dette er vårt viktigste overlevelsesredskap. Vi både produserer og abstraherer informasjon hele tiden. Vi er informasjonsvesener. Dette er en del av vår grunnleggende natur som mennesker og dette bør reflekteres i rettighetene. Vi har rett til personvern, altså rett til beskyttelse av sensitiv, privat informasjon. Vi har rett til fravær av trusler, og vi har rett til beskyttelse av informasjon som er produktet av vårt intellektuelle arbeid. Alle disse tingene bør sees på som en og samme sak, nemlig en beskyttelse av det menneskelige *sinn*. Du, virker det som, ser på mennesket som en kjøttklump og that's it. Hvis *det* var tilfelle burde en hvilken som helst kjøttklump ha like mye rettigheter som oss mennesker. Det som gir akkurat oss rettigheter er nettopp vår evne til abstraksjon, vår evne til å kommunisere og respektere andre menneskers rettigheter. Det går an å snakke fornuft til oss og dette gir oss en priviligert status i forhold til andre kjøttklumper.

Libertarianere er liberalister de også , jeg er libertarianer (sier ikke at Skatteflyktning er det) og jeg tror kun på en fysisk eiendomsrett. Jeg er ikke en kollektivist.

For å svare dine gjentatte spørsmål om fotografi: Jeg eier min kropp og du har ikke rett til å ta bilde av den. Hvis jeg besøker deg på din eiendom, kan vi inngå en gjensidig avtale at du for lov til å ta bilder. Så lenge det finnes offentlig rom, så bør dette være dekket av en lov som respekterer privatlivet til borgerene. Trenger ikke være mer komplisert enn det, hvorfor har dette noe med "intellektuell eiendom" å gjøre?

Intellektuell eiendomsrett har heller ingenting å gjøre med trusler, er det slik at uten intellektuell eiendomsrett er det ikke mulig å true noen på livet? Hva gjorde man da for 500, 1000 eller 2000 år siden?

Beskyttelse av sensitiv og privat informasjon er viktig, f.eks. vil jeg ikke gå til en lege jeg vet bruker et dårlig IT-system pga. risikoen for lekasje. Dette er derimot ikke det samme som intellektuell eiendom, dette er personopplysninger om meg. Ingen har uten videre rett på denne fakta informasjonen (det er ikke intellektuell eiendom at jeg er X antall år og er født i Y).

For meg virker det som dere blander inn masse eksempeler og begreper som ikke har noe med intellektuell eiendom å gjøre.

Ideer og tanker er også dine helt frem til du velger å åpne munnen din og si noe. Sannsynligheten for at du sier noe som andre ikke allerede har sagt, er ekstremt liten. Men det er ikke dette intellektuell eiendomslov skal beskytte, nei, det er nemlig slik at enkelte mennesker mener de har rett til å komme opp med vilkårlige regler for hva som skal være dekket av eiendomslov eller ikke (sarkasme). "Det må være en viss kompleksitet", "det må være en vilkårlig mengde med tankearbeid bak ideen", hvem skal sette slike grenser? Vi ser også at mennesker i dag tar i bruk datamaskiner og kan konstruere komplekse konsepter som tidligere ville krevd enorme mengder med intellektuelt arbeid. Hvis vi virkelig skulle hatt en fornuftig lov for dette, må den følge den samme eksponensielle veksten av datakraft + veksten av tilgjengelig kunnskap og informasjon i samfunnet ellers. Jeg som har null peiling på musikk, kan ved hjelp av avansert programvare lage musikk som faktisk har en fornuftig rytme. Hvor skal grensen gå for hva som faktisk er fornuftig å dekke av loven? Hvis jeg i en dialog med en kollega sier noe smart, er dette noe han har lov til å bruke i sitt liv? I privat sammenheng, med sin familie eller kanskje i jobbsammenheng? Hvor går grensen for et dikt, noen dikt er ekstremt korte og krever ikke mye intellektuelt arbeid, andre kan være korte men ha krevd mye arbeid. Faktisk finnes det programvare som lager dikt i dag, hvem eier rettighetene til disse diktene? "Programvaren", programmereren, selgeren av programvaren, kjøperen av programvare eller den som bruker datamaskinen aktivt? Dette blir bare så absurd, som så mange andre eksempler. Kan noen forklare meg det rasjonelle med en slik vilkårlig bestemmelse for hva som er "intellektuell eiendom" og hva som ikke er? Jeg kommer uansett til å lage en online database av millioner av dikt, disse vil jeg dermed ha rett til å tjene penger på (også på alle andre språk ettersom oversettelser er beskyttet automatisk).

De som tror på "intellektuell eiendomsrett" mener det er riktig at alle borgere skal leve i frykt for å bryte en lov som ikke helt riktig kan defineres på et plan som gjør den forutsigbar. Alle som gjør ett eller annet kreativt (noe vi gjør heler tiden) løper risiko for å bryte loven. En lov hvor man ikke alltid kan vite på hvilken side man er på, før saken blir prøvd for retten.

Vi har et ulikt metafysisk syn på hva som er eiendom, jeg delte tidligere samme syn som deg men har begynt å forstå hvor absurd intellektuell eiendomsrett egentlig er. Vennligst kommenter noen av de andre kommentarene mine på denne tråden, da denne kommentaren er litt full av mye tanker

[Onarki]

Libertarianere er liberalister de også , jeg er libertarianer

At du er libertarianer merkes så TIL DE GRADER. Det jeg forbinder med en libertarianer er en som høres ut som en liberalist i 95% av tilfellene, men som i de siste 5% avslører at han er fullstendig kaklende sprø. Eksempler på slike varianter av sprø libertarianisme:

- anarko-kapitalisme
- svindel er ok
- ok å skyte en som trør på gresset ditt uten tillatelse
- foreldrene eier sine barn og kan derfor seksuelt misbruke dem, selge dem eller steke dem
- intellektuell eiendom er bare tull
- bare legitimt for hæren å forsvare grensene til et land. Ikke legitimt å angripe et land, selv om det åpenbart ruster til full invasjon.
- dyr og planter har eiendomsrett


Dette er varianter av libertarianismen. Mange libertarianere synes at andre libertarianere er fullstendig sprø, samtidig som de overhodet ikke ser noe galt i sine egne meninger.

For å svare dine gjentatte spørsmål om fotografi: Jeg eier min kropp og du har ikke rett til å ta bilde av den.

hvorfor ikke?

Hvis jeg besøker deg på din eiendom, kan vi inngå en gjensidig avtale at du for lov til å ta bilder.

Hva med om vi ikke har inngått noen kontrakt? Hva med om vi møtes i skogen? Hvorfor skal en kontrakt være gjeldende. Den består jo bare av informasjon, og informasjon er ikke rettighetsbeskyttet i følge deg.

Så lenge det finnes offentlig rom, så bør dette være dekket av en lov som respekterer privatlivet til borgerene.

Hvorfor?

Intellektuell eiendomsrett har heller ingenting å gjøre med trusler, er det slik at uten intellektuell eiendomsrett er det ikke mulig å true noen på livet? Hva gjorde man da for 500, 1000 eller 2000 år siden?

Intellektuell eiendom er et spesialtilfelle av å gjøre informasjon til rettighetsobjekt. Hvis ikke intellektuell eiendom eksisterer, betyr det at informasjon ikke eksisterer (fra et rettslig synspunkt). Kun atomer eksisterer for retten. Ergo, kontrakter eksisterer ikke. Trusler eksisterer ikke. Svindel eksisterer ikke. Privatliv eksisterer ikke.

For meg virker det som dere blander inn masse eksempeler og begreper som ikke har noe med intellektuell eiendom å gjøre.

Jeg forsøker å få deg til å tenke. Det viser seg å være veldig, veldig vanskelig.

Ideer og tanker er også dine helt frem til du velger å åpne munnen din og si noe.

Javisst, og så?

Sannsynligheten for at du sier noe som andre ikke allerede har sagt, er ekstremt liten.

Javisst, og så?

Men det er ikke dette intellektuell eiendomslov skal beskytte, nei, det er nemlig slik at enkelte mennesker mener de har rett til å komme opp med vilkårlige regler for hva som skal være dekket av eiendomslov eller ikke (sarkasme). "Det må være en viss kompleksitet", "det må være en vilkårlig mengde med tankearbeid bak ideen", hvem skal sette slike grenser? Vi ser også at mennesker i dag tar i bruk datamaskiner og kan konstruere komplekse konsepter som tidligere ville krevd enorme mengder med intellektuelt arbeid. Hvis vi virkelig skulle hatt en fornuftig lov for dette, må den følge den samme eksponensielle veksten av datakraft + veksten av tilgjengelig kunnskap og informasjon i samfunnet ellers. Jeg som har null peiling på musikk, kan ved hjelp av avansert programvare lage musikk som faktisk har en fornuftig rytme. Hvor skal grensen gå for hva som faktisk er fornuftig å dekke av loven? Hvis jeg i en dialog med en kollega sier noe smart, er dette noe han har lov til å bruke i sitt liv? I privat sammenheng, med sin familie eller kanskje i jobbsammenheng? Hvor går grensen for et dikt, noen dikt er ekstremt korte og krever ikke mye intellektuelt arbeid, andre kan være korte men ha krevd mye arbeid. Faktisk finnes det programvare som lager dikt i dag, hvem eier rettighetene til disse diktene? "Programvaren", programmereren, selgeren av programvaren, kjøperen av programvare eller den som bruker datamaskinen aktivt? Dette blir bare så absurd, som så mange andre eksempler. Kan noen forklare meg det rasjonelle med en slik vilkårlig bestemmelse for hva som er "intellektuell eiendom" og hva som ikke er? Jeg kommer uansett til å lage en online database av millioner av dikt, disse vil jeg dermed ha rett til å tjene penger på (også på alle andre språk ettersom oversettelser er beskyttet automatisk).

De som tror på "intellektuell eiendomsrett" mener det er riktig at alle borgere skal leve i frykt for å bryte en lov som ikke helt riktig kan defineres på et plan som gjør den forutsigbar. Alle som gjør ett eller annet kreativt (noe vi gjør heler tiden) løper risiko for å bryte loven. En lov hvor man ikke alltid kan vite på hvilken side man er på, før saken blir prøvd for retten.

Vi har et ulikt metafysisk syn på hva som er eiendom, jeg delte tidligere samme syn som deg men har begynt å forstå hvor absurd intellektuell eiendomsrett egentlig er. Vennligst kommenter noen av de andre kommentarene mine på denne tråden, da denne kommentaren er litt full av mye tanker

Vet du hva, egentlig har jeg ikke lyst til å kommentere mer av det du skriver. I mitt hode er det en komplett umulighet å følge disse resonnementene dine samtidig som man har en fot i virkeligheten. Min konklusjon så langt er at du er et håpløst tilfelle. Jeg tror det er umulig å forklare deg disse tingene på en måte som du vil være villig/i stand til å forstå. Det blir som å forklare en blind person hva en farge er for noe. Hva kan jeg si? Du har simpelthen et så stort og gapende svart hull i din virkelighetsforståelse at jeg ikke klarer å komme på noen måte å fylle det på. Det virker som om du rett og slett ikke har den fjerneste anelse hva jeg snakker om. Jeg håper at du ikke tar dette som en fornærmelse eller noe. Jeg er genuint perpleks og rystet over at noen som klarer å krysse en gate dag etter dag uten å bli påkjørt kan vikle seg inn i en slik fantasiboble.