torstefan skrev:Jeg ser egentlig ikke problemet.Vegard Martinsen skrev:Dett er en noe omarbeidet versjon av et innlegg jeg tidligere la inn i denne tråden:
Jeg tar utgangspunkt i omstendigheter omkring min copyright til min bok "Filosofi: en innføring", utgitt på Kontekst forlag i 1991 om hvordan et regime med fravær av copyright vil arte seg i praksis.
1) Et annet forlag kan utgi min bok uten min tillatelse og uten å betale meg noe uten at rettsapparatet kan stoppe dem.
Når du har solgt en bok, så har du solgt hele boken. Jeg har da kjøpt boken og kan gjøre hva jeg vil med den.
Nei, hvis den er solgt med copyright så kan du ikke kopiere den.
.... For at en kontrakt skal være gyldig i mine øyne må den være fullstendig igjennomgått av begge parter. (altså du signerer hvert avsnitt for å gi uttrykk for at parten er igjennomgått)
En kontrakt må være praktisk anvendbar, og å ha en underskrifssermoni hver gang en bok eller CD eller DVD blir kjøpt/solgt er uholdbart.
De som ikke vil la være å kopiere åndsverker kan la være å kjøpe.
Hva som har verdi, er hva som er inni hodet ditt. Din kreativitet er hva som har egentlig verdi. Ta meg selv som eksempel. Jeg er utdannet dataspesialist. Jeg er til daglig en forfatter. Min lyrikk er for prosessorenes øre. Hva jeg gjør er å skape ideer. Og jeg får godt betalt for mitt skapende arbeid. Så jeg bryr meg ikke om hva som skjer videre med teksten jeg har forfattet. For vist folk ikke betaler meg for å skape, får de heller ingen tekster å kose seg med. Samme tankemønster kan også gjelde andre forfattere av litterære verk. Vist ingen gir forfatteren penger, blir han/hun kanskje ikke motivert til å lage litteratur. Så om en tar bort åndsverklovene, vil jeg fortsatt tro folk vil finne en måte å lønne sine favoritt forfattere. For vist ikke blir det ingen fortsettelse på den spennende historien.
Man bør fritt kunne distribuere sine åndsverker uten copyright, selvsagt.
Jeg sier at vi må være realister, og innse hvordan verden er bygget opp. Verden respekterer ikke opphavsett. Dette er bare et kunstig begrep. Realiteten er at alt av tankeverk enkelt kan kopieres. Når tanken er kopiert blir den også til min eiendom. Fordi den ligger i mitt hode, eller på min hard disk, eller på mitt parpir.
I alle siviliserte land har man rettsbskyttelse av opphavsrett.
Eiendomsretten vil jeg si handler bare om fysiske ting. Ellers får vi en kontradiksjon. Jeg eier ikke boka jeg kjøpte? Jeg eier ikke genseren jeg kjøpte? Jeg eier ikke epletreet? Hva med matoppskriften? Alle restauranter kan bruke alle typer oppskrifter laget av mange forskjellige kokker. Men når "kokken" får tittelen forfatter kan vi ikke lenger dele og bruke teksten fritt.
Noe er fysisk, noe er ikke-materielt, og ulike regler gjelder.
Du bruker ordet regime. Regime er et negativt ladet ord. Fordi regimer har en tendens til å styre reaksjonært. Altså de går inn for å aktivt endre på handlingsmønsteret til folk. I de fleste tilfeller vil folk motsette seg å bli styrt. Så folk danner politiske partier som DLF. Partier som sier at folk har rett til å leve fritt. Hva jeg ønsker er det stikk motsatte av regime. Folk skal få styre seg selv mest mulig, og andre mennesker skal ikke komme inn ditt hjem og fortelle deg hva du skal gjøre. Frihet ligger i også å kunne kommunisere fritt. Hva jeg ønsker å dele med mine med brødre er opp til meg. Vist en så har informasjon en ikke ønsker å dele, må en da ikke gjøre den tilgjengelig.
"Regime" betyr bare styresett eller organisering.
SNL: "regime, betegnelse på styreform, politisk system eller en bestemt styrings- eller rettsordning (f.eks. regimer for utnyttelsen av fiske- eller andre ressurser i internasjonale farvann)."
Wikipedia: "Regime betyr styre, styresett eller styreform. Men brukes ofte [VM: og altså ikke alltid] i negative sammenhenger, som f. eks strengt eller hardt regime...."