Vår nasjonale myte !

Diskusjon om generelle politiske temaer, som ikke passer inn under innenriks/utenriks.

Vår nasjonale myte !

Innlegg Augustin 15 Des 2008, 18:20

Sakset denne artikkelen fra et annet sted, men vedkjenner meg forfatterskapet.Den handler om vår nasjonale identitet som muligens er en falsk illusjon, skapt av nasjonalromantikerne i annen halvdel av attenhundretallet, og om en venstreside som dyrker dette falske bildet i felleskap med høyresidens ekstreme nasjonalromantikere, og således har skapt en situasjon der politikkens ytterpunker, og offisielle hovedmotstandere finner hverandre i felles svadadyrking.
Den handler vel også om trakkasering og latterligjøring av meningsmotstandere, men den siden angår for så vidt ikke debatten her inne, men kun kansje den mentalitet som ligger bak, og er nok skrevet som en reaksjon på nettopp det. Jeg har derfor utelatt navnet på vedkommende som artikkelen ble skrevet som et forsvar for, og som jeg for så vidt ikke deler synspunktene til. Det er kritikken av hva jeg anser som vår kulturelle utilstrekkelighet, og den manglende evnen til å se vår egen kulturbetingede tilkortkommenhet som er den viktigste substansen. Med andre ord vårt selvkonstruerte og kvalmende norske ego. Men det kan også så klart ses som et innspill i EU debatten.
Artikkelen peker også henn på den anti inntellektualisme og bondeforherligelse som preget både Pol Pot og Maos eksperimenter, og som preger idelaene til mange politiske retninger i dagens Norge, særlig på politikkens ytterpunkter. Med andre ord en dyrking av nostalgia og det primitive,den primitive idyll og konstruerte harmoni, ja, man får ved dypere refleksjon en slags assosiasjon til Russaus idylliserte naturtilstand.På det punktet ser man en skremmende sammstemthet mellom politikkens ytterpunkter. Men idyllen har så klart aldri eksistert. Og ja, det er å anta at innelgges skal leses som en provokasjon til refleksjon og debatt !
Den, altså artikkelen/innlegget, må ikke ses som et angrep på kristendommen i seg selv, men heller dens mest barbariske variant, den evangelisk-lutherske, som jo i firehundre år medvirket til å holde Norges befolkning under vannkunne og danskevelde. Og til de lutherske nasjonalromantikere, søk på Wikipedia, søk på navnet Olav Engebrektson, vår siste kirkeleder, som også var den siste som 1537 forsøkte å skape et uavhengig Norge, redde nasjonens kulturelle og intelektuelle sjel. Jada, dere har ikke lært det på skolen, på mange vis er det en alternativ, men korrekt, norgeshistorie. Fraværet av disse viktige hendelser i vår historie viser jo til fulle at vårt nasjonalromantiske ideal kun er å anse som en konstruksjon.

Menneske kjenn deg selv sa Sokrates !
Jeg tror sitatet vil passe til det innlegget jeg ønsker å presentere.
Står NN som et symbol på et fata morgana ? Eller er norsk venstreside et produkt av den norske kultur og mentalitet ? Jeg vil vel hevde det siste.
Nå har vi alltid vært en nasjon av sære bydetullinger, fjernt fra Europas kosmopolitiske verden. Hos oss har de sære politiske sekterister som AKP og nå TF tatt over der de religiøse galningene i indremisjonen og læstadianerne sluttet. Ja, slik sett blir de to nevnte utgrupper å regne som etkteføde barn av den samme heimføingkulturen, lite skiller kvinnefront og OTTAR fra koleriske misjonskjærringer som skapte et helvete i de små bydesamfunn, og lite skiller politiske puritanere i AKP og TF fra sine religiøse motstykker.Den politiske leder eller lederskapet i disse organisasjoner blir vel i mangt og meget å sammeligne med menighetens forstandere, voktere av det puristiske og menighetens åndelige enhet. Dette landet Norge er kulturellt sykt, vi bakser enda med den "sykdommen som "firehundreårsnatt", og reformasjonen påførte oss.
Vårt historiske ideal, som også var og er nasjonalromantikernes, er den ukultiverte bonden, ofte analfabet, religiøs og trangsynt, med sin barslige tro på autoriteten, den gang var det kongen i København med sine myndige embetsmenn i by og bygd. En karakter som lite ante om verden utenfor sitt eget dalføre. Opponenten i norsk kulturhistorie, kosmopoliten, var fiskeren, sjømannen, kystfolket, de som i middlealder og fremover, ja også i vår tid utgjorde og utgjør nasjonens økonomiske ryggrad, men de , disse på sitt vis kosmopolitter , som hadde sett Shanghai, New York og London, men skjelden Oslo, en del av Norge som til fulle også bar okkupasjonens byrder, men som igjen behørig glemmes for det nasjonale ideal, er sørgelig glemt i nasjonens historiske kanon, i stedet velter man seg i selvdyrking over en bondekultur, med utrykk som til sist kun er plagiater fra Europa.En dyrking av isolasjon og åndløshet.Man merker denne avstandtagen til den intellektuelle tradisjon, denne dyrkingen av det platte i venstresidens pedagogiske syn og den ekjennelsesmessige rennesten norsk skole eksempelvis er i vår tid. Det er bondesamfunnets og lutherdommens idealer, nå i en radikal politisk innpakning. Derfor ler jeg rått hver gang jeg ser radikalere i bunad. Patetisk, patetisk, akk ja.
Hva er dagens autoriteter ? Det er en debatt verdig, men en ting av gangen. Vi skal la den ligge, selv om fremstillingen nok vil pensle inn på spørsmålet. Debatten om venstresidens presteskap fortjener en egen tråd.

Det er i sannhet lite fruktbart og reflekterende som gror i den kulturelle og åndelige ørken som vi kaller Norge. Slik har det vært i generasjoner, for så vidt politikken uavhengig, men ikke mentaliteten uavhengig. Aller helst er det den snevre provinsialisme ,preget av klikkevesen i sin verste form,i forskjellige politiske og kulturelle valører, der vi alle skal være likest mulig, ja slik sett passer jo denne hangen til å gå i tog, det være seg enten 1 eller 17 mai på folkesjelen.Og gud hjelpe meg den som skiller seg ut ! Og det samme nasjonalromantiske gnålet enten til høyre eller venstre, romantiseringen av det som egentlig var kolonialtilstand, men skapt i et falsk bilde av nasjonalromantikere ved attenhundretallets slutt, ja disse "Potemkinskulisser" tilber i denne "andedammen" både høyre og venstre. Lite skiller høyre og venstre i den patetiske nasjonalromantiske dyrkingen, men det som dyrkes er ingen intellektuell tradisjon, nei det er anti - intellektualiteten manifestert med bondesamfunnet.
Man kan nesten henfalle til å tenke på Johann Gottfried Herder, hans "blodt undt boden", og den tyske nasjonalromantikken. Ja, jeg kunne trekke den lenger, også mellomkrigstidens norske fascister dyrket jo bonden, bondesamfunnet og bunader, ja det ble nærmest heimføingenes fremste manifestasjon, en pinlighet som vekker kolerisk raseri på venstresiden om den nevnes. Men se på venstresidens EU kamp. Assosiasjoner ? Hatet mot EU er også hatet mot kulturen, siviliasjonen, humanismen og tenkningens vugge.
Det samme, altså den platte bondekultur som ideal, dyrket forøvrig både Pol Pot og Mao, om enn i mer absurde utgaver.
Det er klart noe nytt, noe annerledes, har vanskelig for å finne et fotfeste i denne vanetenkningen og refleksjonsløsenhetens høyborg.Ja, det blir snarere oppfattet som en provokasjon, som politisk blasfemi av venstresidens selvbestaltede presteskap, ett brudd med den rådende teologi og dens knesatte normer.
Så du har nok rett, det finnes vel ikke noe organisert alternativ av den type NN prediker, i alle fall ikke i Norge, hva Sverige angår vet jeg ikke. Muligens med unntak for den organisasjonen NN har lenker til, Frihetlig org, men den kjenner jeg lite.
Men at intet nytt kan vokse av Norges karrige jord, det betyr ikke at dere har rett og NN feil. Muligheten er vel til stede for at vi som nasjon er et kulturellt innsnevret folk, ja den, den frie og reflekterende ånd, er ikke bare til stede, den, den innsnevrede tenkemåte, er et faktum og en vedrstyggelighet, som venstresiden har gjort både til ideal og norm i en bevisst eller ubevist allianse med nasjonens religiøse bakstrevere.
Gi meg heller en Sokrates, en Homer, en Virgil enn denne åndsforlatte drittnasjonen. Gi meg heller Europa enn alliansene med bøndene, historiens mest reaksjonære element, slik sett blir jo innkluderingen av SP i venstresiden talende for tilstanden. Nei NN har nok en del for seg.
Litt mange refleksjoner ? Tja, da får dere knytte trådene for det handler nemlig om det som var spørsmålet, altså er NN den eneste. Elller er det mer riktig å si er han det eneste reflekterende, åpne og kritisk tenkende menneske på norsk (svensk) venstreside. Går de andre i tog i monolittisk enighet ? Det absurde er at i denne dyrkingen av nasjonens konstruerte identitet, nasjonalromantikken, så finner det det ytterste høyre og det ytterste venstre hverandre, i felles lovprisning av det nasjonalromantiske ideal.
Slik sett kan man eksempelvis i EU i debatten se de to grupper møtes i nærmest samstemt enighet, ja det blir nærmest som å se "Mao og Vidkun" gå hånd i hånd. En holdning, en nasjonalisme , full av patos og svada, som man skal lete lenge etter i et kosmopolitisk Europa, og , ja, faktisk må anses som en ideologisk brist hos disse grupperinger. Ja, vi er i sannhet en islolert nasjon.
Dere vet alle at dette ikke er NNs tanker, men at andre i aller høyeste grad har tenkt dem før ham, i større eller mindre grad. Den store ukrainske anarkistiske revolusjonære Nestor Makhno brutalt nedkjempet av de russike bolsjevikene, et offer for Lenins svinske og ondskpsfulle strategi, matrosene på Kronstadt slaktet av bolsjeikene da de krevde frihet, anti-fasictene i den spanske borgerkrigen, forøvrig slaktet av sine allierte i borgerkrigen, de spanske kommunistene. Joda, dere kjenner historien. Og syndiaklismen ? Hva da med IWW eller Martin Tranmæl og Fagopposisjonen. Ikke lek ignoranter, ikke latterligjør meningsmotstandere, det kler dere ikke !
Hans publikum ville unektelig ha vært større i kontinentets kulturnasjoner, i Storbritannia, Frankrike, Italia, ja endog Russland. Slik sett kaster han "pærler for svin."
Til norsk venstreside vil jeg sitere Sokrates, som jeg gjorde i innledningen ; kjenn dere selv !
Hvem er dere ? I hvilken kontekst eksisterer dere ?
Men det er vel mulig at deres klassiske skolering ikke strekker til, og at det hele faller på stengrunn. I så fall en talende manifestasjon av en tilstand.

Så hva er det egentlig vi frykter ved Europas befriende og sivilisatoriske pust ? Arven fra Athen og Roma frarøvet oss ved katastrofen i 1537, tenkningen og toleransen ? Det å forholde seg til kultur ,dannelse og toleranse fremfor falske konstruksjoner og navlebeskuende selvgodthet ?
Er det ikke på tide å legge nasjonalromantisk svda til side og heller konsentere seg om sivilisasjonsarven ?
Augustin
 
Innlegg: 3
Registrert: 02 Nov 2008, 21:37

Gå til Generell politikk

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 3 gjester

cron