Kriminalpolitikk: Beviskrav og konspirasjonsteorier

Diskusjon om generelle politiske temaer, som ikke passer inn under innenriks/utenriks.

Kriminalpolitikk: Beviskrav og konspirasjonsteorier

Innlegg Marianne Skånland 16 Jul 2009, 11:15

  
16. juli 2009

Kriminalpolitikk: Beviskrav og konspirasjonsteorier
Den svenske vitnespsykologen Astrid Holgerson og hennes bedømmelse av Palme-drapet og anklagen mot Christer Pettersson

I Liberal 5.3 fra desember 2007 hadde Vegard Martinsen en artikkel om konspirasjons-spekulasjoner, især angående drapet på president Kennedy. Han forteller nå at han planlegger mer om konspirasjons-teorier og deres bakgrunn, og det låter lovende.

I denne forbindelse husker jeg at han et par ganger har vært inne på Palme-drapet og spørsmålet om hvorvidt Christer Pettersson var drapsmannen. I "Drapet i Sverige" (om drapet på utenriksminister Anna Lindh) den 12. september 2003 bemerket han: "Det er trukket paralleller mellom dette drapet og drapet på Olof Palme for 17 år siden: den mest sannsynlige gjerningsmannen da, Christer Petterson, var også dømt for drap og hadde sonet sine 6-7 år for dette før han evt. drepte Palme." I "Folkhemmet går i graven ..." fra 27. februar 2009 er han blitt sikrere: "Mannen som i 1986 skjøt og drepte statsminister Olof Palme, Christer Petterson, hadde drept en gang før han drepte Palme, og sonet da ca seks år i fengsel for dette. Han fikk aldri noen endelig fellende dom for drapet på Palme."

Jeg innvendte til Martinsen at Hovrättens dom var endelig, og den var frifinnende. Forøvrig er naturligvis ikke de eneste alternativer enten Pettersson eller en (politisk) konspirasjon, som har vært foreslått som alternativ. Den enorme etterforskningen som ble gjort brakte rett og slett ikke frem noe klart resultat, og jeg skal gi eksempel på det fra den delen av saken jeg kjenner best, som er den vitnespsykologiske utredningen lagt frem av forsvaret ved Hovrättens behandling.

Jeg har i et dusin år hatt relativt nær forbindelse med den svenske vitnespsykologen fil.dr. Astrid Holgerson, som var vitne for forsvaret i saken i Hovrätten. Jeg anser hennes arbeider generelt for å være av svært høy kvalitet. Hun har publisert sin uttalelse i Palme-saken om bl.a Lisbet Palmes vitneutsagn (Lisbet Palme var aktoratets hovedvitne), og ønsket at jeg skulle besørge uttalelsen lagt ut på nettet flere steder, med min egen introduksjon og kommentaren i Del III som hun har godkjent. Den fins nå bl.a på min hjemmeside:
Identifikasjonen av Olof Palmes drapsmann
Den faller i 3 deler:
I – innledninger, forord, vitnepsykologisk analyse generelt
II – Lisbet Palmes identifisering, Astrid Holgersons kommentarer, appendikser
III – falske tilståelser og etterforsknings-prinsipper


Jeg finner det spesielt opplysende å lese at Lisbet Palme har uttalt at hun mener hennes sosialfaglige trening har gitt henne evne til å bli en ekstra pålitelig observatør i truende situasjoner (se Holgersons kommentarer til dette), samt at Lisbet Palme før en utpekings-sesjon fikk opplyst at den mannen man hadde mistanke til, var alkoholiker (og preget av det), hvoretter: "Efter att Lisbet Palme sett de inledande bilderna, där samtliga deltagare i konfrontationen står uppställda, säger hon det ser man vem som är alkoholist."

Astrid Holgersons utredning var sannsynligvis betydelig medvirkende til at Pettersson ble frifunnet. Det ser ut til at etterforskningen i saken har vært altfor dårlig. Resultatet er altså mangel på bevis. Allikevel reiser myndighetene straffesak og slurver den frem. Slik er det dessverre i en rekke saker, sikkert verden over, og iallfall i flere jeg har sett i Norge og Sverige. Resultatet er at godtfolk går rundt og tror de selv kan gjøre en skarpskodd vurdering som gjerne munner ut i at de tror en rekke uskyldige mennesker nok egentlig hadde begått forbrytelsen, ettersom myndighetene hadde reist sak. Det skulle være nok å vise til Bjugn-saken, hvor den helt klart uskyldige familien Hammern fremdeles får gjennomgå fra psykobable-kretser og andre med investert interesse i "hjelpe"apparatets herjinger. Astrid Holgerson var forøvrig også forsvarets vitne i Bjugn-saken, og hadde avslørende ting å vise om de rettsoppnevnte sakkyndige psykologene Elisabeth Backe-Hansen og Knut Rønbecks høyst forut inntatte, selektive utvalg av faglitteratur som skulle støtte opp om anklagene mot Ulf Hammern og "bevise" at han var skyldig (se Del II her: Sakkyndiges virksomhet i Bjugn-saken).

Om Christer Pettersson begikk Palme-drapet er altså uvisst. På dødsleiet tilsto han, nok en gang (se del III av min fremstilling), men det er nok en gang tom pretensjon å tro at man har røntgenøyne til å skue om dette er riktig. Selv holdt Holgerson det for noe usannsynlig at Pettersson hadde begått drapet. Blant annet stemte hans store kroppsbygning og klumpete måte å bevege seg på dårlig med beskrivelser av drapsmannen og hendelsesforløpet på Tunnelgatan.

Holgerson har fortalt at hun i forbindelse med saken også naturligvis gikk inn i spørsmålet hvorvidt det i det materialet hun fikk til granskning, eller forøvrig, fantes påviselige spor etter noen annen mulig drapsmann eller etter noen konspirasjon, spor som var blitt oversett og/eller som hun kunne ha noen faglig basis for å bedømme. Oppfatningen at det dreiet seg om et politisk mord eller lå private motiver bak var velkjente i offentligheten på den tiden, men Holgerson fant ingen spor som det var noen kriminal-psykologisk realistisk basis for å forfølge.

*
Litt mer om Astrid Holgersons innsats
*

Holgerson har vært sakkyndig i en rekke kontroversielle saker i Sverige og har aldri vært redd for å gå imot den populære oppfatningen av sterkt publiserte saker, hvilket ikke sjelden har ført til sjikane av henne fra pressens side, og til tider til mer eller mindre dulgte trusler fra anonyme hold. Om f.eks den såkalte seriemorder Thomas Quick har hun skrevet glassklart i mange år, og sagt det Quick selv nå endelig er begynt å uttale på en vettug måte (og som avisene så lanserer som en sensasjonell nyhet: Quick har ikke begått noen av de drapene svensk og norsk politi har klassifisert som løst ved å henge dem på ham, med psykobable-støtte men med null bevis og adskillig kontra-evidens). Men Holgerson er heller ingen romantiker som kommer med avvikende meninger bare for å skille seg ut, kommer med løse fabuleringer, eller pretenderer at psykologer har røntgenøyne eller at deres teorier gir ekstra innsikt, og derfor har hun vært forhatt av psykobable-psykologene som stort sett regjerer markedet i både rettssaker og sosialsaker, i Sverige som her.

Astrid Holgerson ledet frem til pensjonsalder det vitnespsykologiske forskningslaboratoriet ved Stockholms Universitets pedagogiske institusjon. Hun har dertil undervist i vitnespsykologi ved juridiske institusjoner i Stockholm, Uppsala, Lund og Göteborg, samt for domstolene, riksadvokatembetet og politiet i Sverige, ved Innvandrarverket, for advokatforbundet, samt for Kriminalpolitisentralen i Oslo.

Hun har vært langvarig engasjert i rettspsykologisk arbeid, især i saker som angår bedømmelsen av bevis, påstander, vitneutsagns troverdighet og pålitelighet, og har deltatt i mer enn 250 rettssaker. Hun har levert en rekke avhandlinger, rapporter og artikler om denne typen spørsmål, jeg nevner bøkene:

Astrid Holgerson (1990):
Fakta i målet – vittnespsykologins bidrag vid bedömning av sakfrågan i enskilda rättsfall
Stockholm: Pedagogiska institutionen, Stockholms universitet, ISBN 91-7146-803-X

Astrid Holgerson & Birgit Hellbom (1997):
Facts or Fiction as Evidence in Court. A Witness Psychological Analysis of a Swedish Legal Case of Alleged Cutting-up Murder and Child Sexual Abuse
Stockholm: Almqvist & Wiksell International. ISBN 91-22-01777-1

Astrid Holgerson og Lena Hellblom Sjögren (red) (1997): Seksuelle overgrep mot barn – et kritisk perspektiv
Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 82-7674-313-7
  
  
Marianne Skånland
 
Innlegg: 230
Registrert: 18 Apr 2006, 23:20
Bosted: Oslo

Re: Kriminalpolitikk: Beviskrav og konspirasjonsteorier

Innlegg Vegard Martinsen 16 Jul 2009, 12:56

La meg innledningsvis si at jeg er enig i praktisk talt alt Marianne skriver uansett tema. Jeg er glad for at hun har skrevet det ovenstående og at hun har gjort materialet fra Astrid Holgerson lett tilgjengelig for oss.

La meg også si innledningsvis at når jeg skriver så skriver jeg som en journalist eller kommentator – jeg er ikke etterforsker eller jurist eller dommer. Kravene for å dømme i en rettsasak er og bør være svært strenge, men når en legmann skal danne seg en oppfatning så er det ikke de samme krav til bevismaterialet. Man kan godt si som utenforstående legmann som kun har lest aviser og bøker og sett reportasjer på TV at «jeg er sikker på at NN er skyldig» selv om det bevismaterialet som finnes mot NN ikke ville holdt til en fellende dom i retten.

Selv kjenner jeg til norske kriminalsaker hvor jeg er sikker på at den mistenkte/tiltalte var skyldig, men hvor jeg ikke ville ha gått inn for fellende dom siden bevismaterialet ikke var godt nok. Jeg har selv vært legdommmer og har i et par saker gått inn for frifinnelse siden bevismaterialet ikke var godt nok selv om jeg, hvis jeg hadde lest om saken i avisen, nok hadde sagt at den tiltalte var skyldig.

Mao. en kommentator kan godt si at at han er sikker på at NN er skyldig selv om det tilgjengelige bevismaterialet ikke holder til en fellende dom mot NN i retten.

Marianne skriver:

I denne forbindelse husker jeg at han [VM] et par ganger har vært inne på Palme-drapet og spørsmålet om hvorvidt Christer Pettersson var drapsmannen. I "Drapet i Sverige" (om drapet på utenriksminister Anna Lindh) den 12. september 2003 bemerket han: "Det er trukket paralleller mellom dette drapet og drapet på Olof Palme for 17 år siden: den mest sannsynlige gjerningsmannen da, Christer Petterson, var også dømt for drap og hadde sonet sine 6-7 år for dette før han evt. drepte Palme." I "Folkhemmet går i graven ..." fra 27. februar 2009 er han blitt sikrere: "Mannen som i 1986 skjøt og drepte statsminister Olof Palme, Christer Petterson, hadde drept en gang før han drepte Palme, og sonet da ca seks år i fengsel for dette. Han fikk aldri noen endelig fellende dom for drapet på Palme."


Ja, det var forskjell på mitt syn i 2003 og mitt syn i 2009. I disse seks årene hadde politiet etterforsket Palme-saken ytterligere og ikke funnet noe bevismateriale som tydet på at det var andre enn Petterson som skjøt. Videre hadde Petterson tilstått (riktignok kun overfor kompiser og overfor journalister for penger). Dessuten hadde min forståelse av slike hendelse blitt dypere i løpet av disse seks årene. At mitt syn derved forandret seg i disse årene burde vel ikke være overraskende.

Mht materialet fra Astrid Holgerson så er det interessant og verdifullt. Det viser i denne saken at verdien av Lisbeth Palmes identifisering av Petterson var enda mindre pålitelig enn jeg tidligere trodde, men det viser ikke at Petterson ikke var drapsmannen.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7868
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Kriminalpolitikk: Beviskrav og konspirasjonsteorier

Innlegg Marianne Skånland 16 Jul 2009, 14:26

Vegard Martinsen skrev:La meg innledningsvis si at jeg er enig i praktisk talt alt Marianne skriver uansett tema.

?? Hehe og hmmm, det var da svært ... det åpner visst muligheter ......

La meg også si innledningsvis at når jeg skriver så skriver jeg som en journalist eller kommentator – jeg er ikke etterforsker eller jurist eller dommer. Kravene for å dømme i en rettsasak er og bør være svært strenge, men når en legmann skal danne seg en oppfatning så er det ikke de samme krav til bevismaterialet. Man kan godt si som utenforstående legmann som kun har lest aviser og bøker og sett reportasjer på TV at «jeg er sikker på at NN er skyldig» selv om det bevismaterialet som finnes mot NN ikke ville holdt til en fellende dom i retten.

Jeg er enig i at det ikke skal være straffbart å gjøre løse vurderinger i privatlivet og uttale seg om dem. Men de har ingen faktuell basis hvis det bare er gjentagelse av hva man har hørt og lest i aviser og har tenkt ut på basis av det. (Jeg forstår at Vegard ikke har uttalt seg så løsaktig, så her snakker jeg om hvordan det generelt er.) Det at godtfolk gjentar og gjentar og lettvint hopper på populære trender, er én ting, men når de også innbitt avviser motforestillinger, avviser å høre at det virkelig finnes evidens om at tingene er helt anderledes, blir det verre. Da bidrar det i det lange løp til total rettsløshet for mennesker som mer eller mindre tilfeldig blir utsatt for beskyldninger. Det kan ødelegge livet for dem, og gjør faktisk ofte det.

Selv kjenner jeg til norske kriminalsaker hvor jeg er sikker på at den mistenkte/tiltalte var skyldig, men hvor jeg ikke ville ha gått inn for fellende dom siden bevismaterialet ikke var godt nok. Jeg har selv vært legdommmer og har i et par saker gått inn for frifinnelse siden bevismaterialet ikke var godt nok selv om jeg, hvis jeg hadde lest om saken i avisen, nok hadde sagt at den tiltalte var skyldig.

Riktig handlemåte i retten, synes jeg. Så er spørsmålet om hvorvidt avisenes fremstilling er noe godt grunnlag for å mene noe, da, og det spørsmålet er jo en sorgens kapittel.

Mao. en kommentator kan godt si at at han er sikker på at NN er skyldig selv om det tilgjengelige bevismaterialet ikke holder til en fellende dom mot NN i retten.

Jeg synes faktisk ikke han godt kan det, ihvertfall ikke i en stor avis eller i tv/radio. De er informasjonskanaler som gjør et så dypt inntrykk at svært mange hopper etter. En kommentator på tv bør heller tilstrebe å lære opp seerne i en rettsstats grunnprinsipper når han kommenterer saker. Jeg minnes Marie Simonsen, nå redaktør i Dagbladet, som synset sårksikkert i vei om at Thomas Quick var skyldig da Therese-saken gikk i Stockholm. Ingen motforestillinger mot fortrengte minner og påståtte incest-overgrep i barndommen som årsak til mental sykdom der i gården, nei, like lite som Drammens-politiet og Lasse Quigstad hadde det.

Og da er vi ved noe grunnleggende i rettssystemet: Rettssaker skal ikke dreie seg bare om hvorvidt noen er skyldig eller ikke, men om skyld kan bevises hinsides all rimelig tvil. Det høres kanskje utopisk idealistisk ut, men jeg synes jeg har sett for mye av det motsatte, og ikke minst i de siste 20 årene. Kraftige stemmer skråler stadig sterkere om at man ikke må kreve bevis men se til å få folk dømt. I domstolene selv synes jeg ikke først og fremst juryer men juridiske dommere og såkalt sakkyndige meddommere (det synes av elendig begrunnelse og resonnement i adskillige dommer) som ser ut til å gå ut fra at vedkommende er skyldig og at da kan man hoppe lettvint over spørsmålet om evidens. Det fører uten tvil til justismord men det bryter også i de tilfellene hvor vedkommende er skyldig, med nevnte grunnprinsipp. En lagdommer jeg kjenner til fra noen tiår siden, sa, da det var spørsmål om hvorvidt de som kom opp for hans domstol var skyldige: "De har det med å være det", og han mente i det etterfølgende at da var spørsmålet om bevis uviktig. Før han ble dommer var han politijurist. Det kan forøvrig være illuminerende å ta en titt på hvor dommere flest utnevnes fra.

Ja, det var forskjell på mitt syn i 2003 og mitt syn i 2009. I disse seks årene hadde politiet etterforsket Palme-saken ytterligere og ikke funnet noe bevismateriale som tydet på at det var andre enn Petterson som skjøt. Videre hadde Petterson tilstått (riktignok kun overfor kompiser og overfor journalister for penger). Dessuten hadde min forståelse av slike hendelse blitt dypere i løpet av disse seks årene. At mitt syn derved forandret seg i disse årene burde vel ikke være overraskende.

Nei, man skal naturligvis forandre syn når fakta endrer seg. Men av det jeg har fått å vite ser det slett ikke ut til at politiets voluminøse etterforskning var realistisk, snarere viderverdig. Og da spør man seg om denne etterforskningen bidrar til økende klarlegging. Jeg er nok av den sakstype (familie- og sosialsaker) jeg har sett mest av, blirr svært mistenksom overfor saker hvor det offentlige fremlegger tusenvis av sider med sakspapirer. I motsetning til hva retten oftest gjør (ignorere dem) har jeg lest meg igjennom en del slike, og fått mer enn bekreftet min oppfatning av at myndighetene pøser på med dokumenter av tvilsom kvalitet for nærmest å skjule at man kommer til kort.

... verdien av Lisbeth Palmes identifisering av Petterson var enda mindre pålitelig enn jeg tidligere trodde, men det viser ikke at Petterson ikke var drapsmannen.

Ganske riktig, men Petterssons tallrike tilståelser viser heller ikke det. Jf i min del III "Tilstår og tilstår, fru Blom" at på 1990-tallet hadde nær 100 personer tilstått Palme-drapet, og det rundet 100 litt etter, har jeg fått opplyst. Jf også Keith Simpsons uttalelse om falske tilståelser (samme steds). Falske tilståelser er heller ikke uvanlige når folk blir forvirret eller presset eller fortvilet; jeg kjenner selv til noen konkrete tilfelle. I Petterssons tilfelle har han vel hatt få motforestillinger mot å få penger på den måten, og gjennom å gå i psykoterapi er hva som helst han sier, blitt enda mindre å stole på. Petterssons tilståelser kan derfor etter mitt syn ikke tillegges noen verdi, og jeg kan ikke se at det eksisterer noen sannsynlighetsovervekt en gang for skyld eller uskyld. Det er helt uvisst. Materielt bevis, som f.eks skytevåpenet, ledet han så vidt jeg vet fortsatt aldri politiet til, heller ikke da han lå på det siste.
  
   
Marianne Skånland
 
Innlegg: 230
Registrert: 18 Apr 2006, 23:20
Bosted: Oslo

Re: Kriminalpolitikk: Beviskrav og konspirasjonsteorier

Innlegg simon 16 Jul 2009, 15:02

Jeg synes faktisk ikke han godt kan det, ihvertfall ikke i en stor avis eller i tv/radio.


Når jeg har skrevet noe for almenheten ang kjente saker, har jeg som regel presisert at min oppfatning bygger på hva som er kjent fra media. Dvs jeg foretar en bedømming av saken som om det pressen skrev var sant. Som regel er det relevant, siden de moralske betraktningene som er til debatt bygger på en slik forutsetning.

Dvs. HVIS Thomas Quick er skyldig, bør han henrettes ev. sitte innesperret resten av livet. Jeg mener ikke noe om hvorvidt han ER skyldig, bare om hva slike (de skyldige) fortjener.
simon
 
Innlegg: 1750
Registrert: 08 Sep 2003, 14:11
Bosted: Oslo

Re: Kriminalpolitikk: Beviskrav og konspirasjonsteorier

Innlegg Erik 16 Jul 2009, 15:07

Dette var en særdeles interessant artikkel.
Astrid Holgerson er et nytt bekjennskap for undertegnede. Palme, Bjugn og Quick-sakene har naturlig nok påkalt min oppmerksomhet, og at "psyko-babbelet" er sterkt nærværende, er det ingen tvil om. Legger man seg ut med "lauget" kan det forårsake store problemer, ikke bare i rettspleien, men også i andre disipliner.

Marianne Skånland skrev:Astrid Holgerson og Lena Hellblom Sjögren (red) (1997): Seksuelle overgrep mot barn – et kritisk perspektiv
Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 82-7674-313-7
(Min uthevelse).

Eva Lundgren har i en årrekke, både i Norge og Svergie ledet an i kampen mot "menns seksualiserte vold mot kvinner og barn". Hun var/er i spissen for en feministkonspirasjon som hevdet eksistensen av et paternalistisk sammensvergelse mot "svake" kvinner og barn. Hun er blitt kritisert for å bedrive svindel iført akademiske gevanter, og var en tid på nippet til å bli oppsagt fra sitt universitet. Svensk tv laget en meget kritisk reportasje om hennne som også er vist i Norge. (En del av kritikken mot henne startet da hun arbeidet ved UiB, og hun har antydet at hun ble drevet ut av landet, noe som jo skulle bevise konspirasjonene).

Mitt forehavende: Har Astrid Holgerson tatt fatt i fenomenet Eva lundgren (og hennes kumpaner), og er dette materialet i så fall tilgjengelig ?
Erik
 
Innlegg: 301
Registrert: 02 Mai 2004, 15:38
Bosted: Bergen

Re: Kriminalpolitikk: Beviskrav og konspirasjonsteorier

Innlegg Marianne Skånland 16 Jul 2009, 18:06

  
Så vidt jeg kan huske, har Astrid Holgerson ikke skrevet noe spesielt om Eva Lundgren spesielt, men jeg kan prøve å etterrøke det hvis jeg får tid. Både hun og de andre i Sverige som arbeider / har arbeidet med problemene skapt av psykobabbel-kretser, kjenner imidlertid godt til Lundgren. Selv husker jeg henne også godt fra universitetet her i Bergen. Hun ble vel ikke direkte presset fra Norge, men etter min erindring fortalte hun selv, enten på tv eller i en artikkel, at universitetsdirektøren her hadde gjort det klart for henne at hun aldri ville få noen fast stilling her, og at hun derfor dro til Sverige, hvor hun ble ansatt ved Uppsala. Jeg vet at Universitetet i Bergen i et år eller to ikke foreslo overfor departementet en eneste professorutnevnelse, i den tiden da Lundgren, i likhet med mange andre, var bedømt for professorkompetanse og hadde fått det. At hennes meninger om hva som utgjør sexovergrep og sexpress er ekstreme, er jeg enig i. Hun gikk visst i sin tid også til sak mot avisen Dagen, som hadde kritisert hennes påstander om kristelige kretser. I den sammenheng skrev noen – enten det var i Bergens Tidende eller i et magasin utgitt på universitetet, det var ihvertfall i full offentlighet – at ettersom Eva Lundgren var blitt tildelt doktorgrad, betød det at hennes forskning var prikkfri. Det er merkelig at noen som helst som skriver om universitetssaker kan ha en slik oppfatning av doktorgrader, og det er vel derfor jeg husker det spesielt godt. Bergens Tidende hyret henne iallfall inn som spesielt begunstiget kronikør som skulle skrive med jevne mellomrom, uten at jeg kan huske at det ble noe særlig av. Skjønnet hos den avisen har etter min oppfatning alltid vært labert uansett (jf Falsk kritikk av barnevernet?).

Imidlertid fins det svært mange personer av lignende kaliber mht sexhysteri og oppspinn av crazy-saker, både i Sverige og her, delvis i langt mere sentrale og mektige posisjoner, og det ville være galt å tro at Lundgrens innflydelse spiller noen avgjørende rolle for de stadige bølgene av heksejakt, overgreps-forestillinger og tilhørende ødeleggelser av mennesker som myndighetene driver med. De rammer primært menn, ja, men det er akkurat det samme som også kan ramme kvinner og barn. Se f.eks en av sakene Tryggve Lange-Nielsen klarte å få gjenopptatt, mot Gunn Hege Finstad, som hadde måttet sone fengselsstraff for påstått sexovergrep mot sin datter, som var baby! (Hun er blitt intervjuet med bilde og saksbeskrivelse, så jeg røber ikke noe konfidensielt mot hennes vilje. Det skulle forøvrig bare mangle at myndighetene får sin vilje med å true folk til taushet ved å påstå at når folk beskriver hva slags overgrep myndigheter og hjelpeapparat har utsatt deres barn og dem for, så skader de sine barn og viser seg som uegnede omsorgs"personer").

  

   



  
Marianne Skånland
 
Innlegg: 230
Registrert: 18 Apr 2006, 23:20
Bosted: Oslo

Re: Kriminalpolitikk: Beviskrav og konspirasjonsteorier

Innlegg Vegard Martinsen 17 Jul 2009, 06:22

Til Mariannes svar til meg over vil jeg bare si tre ting.

1) Hun påpeker den store udugelighet som finnes i politiet og i pressen. Denne vurderingen deler jeg. Men at mange uttaler seg med sikkerhet uten å ha grunnlag for det innebærer ikke at de som har et holdbart grunnlag bør avstå fra å uttale seg med sikkerhet.

2) Det vi skriver på stemDLF er nyhetskommentarer, dvs. det er kommentarer til saker som har vært omtalt i pressen (inkludert bøker, film og TV-reportasjer). Vi undersøker ikke sakene på annen måte enn at vi leser om dem i pressen. Men vi leser flere kilder, og våre konklusjoner er basert på en samlet vurdering av alt materialet vi har hatt tilgang til og satt oss inn i. Og mht denne saken så er det snakk om materiale samlet inn over en periode på mer enn 20 år!

3) Ang de 100 som har tilstått dråpet på Palme så vil jeg sitere følgende fra min kommende artikkel:

"Noe de [tilhengere av konspirasjonsteorier] også gjør er å basere seg på tilståelser som mer eller mindre opplagt er uholdbare – det er et betydelig antall gangstertopper som har sagt at de var med på å drepe Kennedy, men uten underbyggende materiale er slike tilståelser verdiløse, de er bare uttrykk for at den som tilstår ønsker å fremstille seg selv som en viktig person."

Det viktige her er "underbyggende materiale", dvs. den helheten om personen og handlingen som tilståelsen blir en del av. Etter mitt syn, basert på den lesning jeg har gjort om saken, er helheten slik i denne saken at det all grunn til å regne med at Pettersons tilståelser er reelle.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7868
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Kriminalpolitikk: Beviskrav og konspirasjonsteorier

Innlegg Marianne Skånland 19 Okt 2009, 19:24

  
Den 16. juli etterlyste Erik info om hvorvidt Astrid Holgerson også hadde undersøkt og skrevet spesielt om Eva Lundgren.

Jeg har ikke glemt det, men jeg snakket sist med Astrid Holgerson telefonisk for flere måneder siden, antagelig før Eriks forespørsel. Hun var da ved dårlig helse, og i det senere har jeg ikke fått kontakt med henne. Jeg har ikke i mine gamle artikkel-arkiver funnet noe hun har skrevet om akkurat Lundgren. Men Lundgren er vel kjent for hele det svenske miljøet av fagfolk som er kritiske til tilstandene i hjelpeapparat, sakkyndigmiljøer og rettsapparat. Og akkurat i disse dager pågår en ny batalje som nok har Lundgren som viktig ingrediens. Uppsala Universitet forsøker å få til destruksjon (bokbål) av en bok av Max Scharnberg som sterkt kritiserer hele utviklingen i en sak (Södertälje-fallet) som Lundgren har beskjeftiget seg med.

En uttalelse (protest) mot den påtenkte makuleringen, med en viss redegjørelse for forbindelseslinjer etc, kommer til å bli undertegnet og publisert om ikke altfor lenge. I mellomtiden, her er et par artikler med en del lenker til flere. Det er saftig sirkus i disse falske overgrepssakene:

Uppsala University Burns a Book on Recovered Memories

Textual Analysis of a Recovered Memory Trial Assisted by Computer Search for Keywords

Den siste av disse to inneholder noen merkelige skrivefeil i engelsken - muligens er det scannet, jeg har ikke fårr satt meg inn i det, men uansett er det lenkene nederst som er de aller mest opplysende. NB: Piken det gjelder, begynte etter forhør og pågang å fortelle om sexovergrep og etter hvert om rituelle barnemord i stor skala. Politiet på sin side kan opplyse at ingen slike barn er savnet i Sverige opp igjennom årene, og naturligvis har ingen funnet graver eller levninger. Likevel hevdes det fra feminist-kadrene at dusinvis blir myrdet stadig vekk av mystiske, hemmelige organisasjoner av MENN. Det fremkommer i saken at ikke bare har Eva Lundgren interessert seg overordentlig sterkt for saken, men fostermoren til Södertälje-piken er visst en god bekjent/venninne av Eva Lundgren.
  
Marianne Skånland
 
Innlegg: 230
Registrert: 18 Apr 2006, 23:20
Bosted: Oslo

Re: Kriminalpolitikk: Beviskrav og konspirasjonsteorier

Innlegg Erik 02 Nov 2009, 13:52

Takk til Marianne Skånland for denne innsiktsfulle atikkel, og at hun husket min forespørsel!
Erik
 
Innlegg: 301
Registrert: 02 Mai 2004, 15:38
Bosted: Bergen


Gå til Generell politikk

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron