Interessant historisk statistikk

[Martin Johansen]

Jeg vil i denne tråden samle statistikk relevant for DLFs politikk. Det vil være fokus på å bruke statistikk som kommer fra pålitelige kilder og som fanger det som ønskes målt på en god måte.

Vi vil begynne med følgende områder:

* kriminalitet
* skattenivå
* antall offentlige ansatte
* antall på trygd
* gjennomsnittstemperatur

Jeg vil nå gå igjennom hvert område og ta for meg statistikken funnet så langt, kildene som kan brukes og utfordringer i forbindelse med å måle disse. Jeg vil veldig gjerne ha tilbakemelinger og innsikt om de forskjellige tingene!

kriminalitet
SSB har laget følgende graf om kriminalitetsnivået i Norge.


Kilde: http://www.ssb.no/aarbok/fig/fig-151.html

Denne måler tre forskjellige ting justert for innbyggertall, så denne virker bra. Det er noen ting jeg savner i denne. (1) Jeg savner antall anmeldelser justert for innbyggere (2) å vite om klassifikasjonen av hva som er forbrytelser har endret seg, (3) mere detaljer om alvorlighetsgraden.

skattenivå
Skattenivået har jeg ikke klart å finne noen ferdiglaget statistikk på som er god. Skattenivået måles vanligvis i forhold til BNP. Jeg spurte SSB om statistikk for skattenivå og fikk følgende svar:

Tall for 2000 fra OECD:
http://www.ssb.no/vis/emner/12/01/skattoecd/main.html
http://www.ssb.no/emner/12/01/skattoecd ... 18-01.html
http://www.ssb.no/vis/emner/00/01/10/va ... 29-02.html
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/te ... ?id=439320

Tall for 2007 i Nordisk statistisk årsbok 2008:
Se tabellen side 7 nederst i tabellen The Nordic region in an intenational context - key figures: Tax burden
http://www.ssb.no/emner/00/00/30/saa_no ... d_2008.pdf

Her er finner man data fra en av sidene som ble nevnt. "Totale skatter og avgifter i pst. av BNP for utvalgte land og områder".

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/te ... ?id=439320

Problemet er dog dette med BNP. Det er tvilsomt om BNP er en god måte å måle skattene i forhold til. Derfor bør vi finne en annen måte å måle skattenivået på. Jeg fant frem følgende statistikk hos SSB: http://www.ssb.no/histstat/tabeller/23-23-5t.txt. I følge denne statistikken var "Offentlig forvaltning: Løpende inntekter i alt" i 1972 på 48.695 millioner og i 1992 på 412.751 millioner. Jeg vet ikke om dette er justert for KPI - som er en annen problemindikator - men KPI var i 1972 på 19,8 og i 1992 på 87,3, så hvis de ikke har justert for KPI så er det alikevel en dobling i inntektene. Dette viser at det kan være noe feil med å beregne skatt i forhold til BNP. Dette med antall offentlige ansatte tyder også på at det antagelig er noe feil med SSB sin måte å beregne skattenivå på.

Den beste måten jeg kan tenke med nå for å måle skattenivå er som følgende. Den bør være uavhengig av BNP og KPI. Den bør være justert i forhold til innbyggertall. Altså bør vi måle skatt som prosent av produksjonen per person. Det virker svært vanskelig å samle sammen slik informasjon historisk sett. Hvis noen har noen ideer om hvordan det kan gjøres så er de velkomne!

Tall om antall på trygd og antall offentlige ansatte tyder på at det må ha vært en økning i skattenivået utover det diagrammet over viser. Jeg misstenker også at politikkerene er glade for å bruke BNP som mål på skattenivå iom at skatt kanskje kan økes uten at det synes i diagrammet. Jeg vil gjerne bli motbevist på denne siste påstanden så klart!

Intill videre forblir det uvisst hvor mye skattenivået har økt.

antall offentlige ansatte

Følgende kilde har et diagram om økningen: http://www.ssb.no/vis/emner/00/norge/tertiar/main.html.

Sysselsatte i offentlig sektor som andel av samlet sysselsetting


Dette har jeg funnet er i samsvar med følgende kilder som viser detaljene:

http://www.ssb.no/histstat/tabeller/23-23-1t.txt
http://www.ssb.no/emner/00/01/10/valgak ... 28-01.html
http://www.ssb.no/vis/emner/00/01/10/va ... 28-01.html
http://www.ssb.no/emner/00/01/10/valgak ... 28-01.html

SSB anbefalte dog følgende kilde: http://www.ssb.no/regsys/tab-2009-06-12-09.html. Problemet med denne kilden er at den inkluderer offentlige foretak i privat sektor. Dette er ikke det vi ønsker å måle. Vi ønsker absolutt alle som er sysselsatt i alle typer offentlig virksomhet. Oversikten over det offentlige finner vi i dette diagrammet fra ssb (http://www.ssb.no/off_finans/intro.html).


I 2005 var følgende tilfelle:

Offentlig sektor totalt, 35% av de sysselsatte, 833.300 totalt
Private foretak, 65 % av de sysselsatte, 1.641.250 totalt

Offentlig sektor er delt opp slik:
Statsforvaltning, 11% av de sysselsatte, 258.000 totalt
Kommuneforvaltning, 19% av de sysselsatte, 447.000 totalt
Offentlige foretak, 5% av de sysselsatte, 128.300 totalt

Kilder:
http://www.ssb.no/emner/12/01/sa91/kap1.pdf
http://www.ssb.no/off_finans/

antall på trygd

Jeg fikk følgende svar fra SSB:

I Statistisk årbok 2008 (siste utgave)finner du en tabell som viser antall alders- og uførepensjonister i Norge for året 2007:
Uførepensjonister: http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-147.html
Alderspensjonister: http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-146.html
Sosialhjelp: http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-143.html
Se tabellen Sosial trygghet for andre former for pensjoner og trygd:
http://www.ssb.no/sosind/tab-2007-12-12-07.html
Vi vil også anbefale nettsidene til NAV om dette:
http://www.nav.no/page?id=1073742939
Befolkningen per 1. januar 2009: http://www.ssb.no/folkemengde/
Folkemengden etter alder: http://www.ssb.no/folkemengde/tab-2009-03-12-01.html

I tillegg til dette har jeg brukt disse kildene:

Kilder
http://www.ssb.no/vis/sm/arkiv/sm03411n.shtml
http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/do ... ?id=546122
http://www.ssb.no/histstat/tabeller/7-7-3t.txt
http://www.ssb.no/histstat/tabeller/7-7-4t.txt
http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/
http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/2 ... index.html

Her har vi en oversikt over hele befolkningen i Norge rundt disse dager. Tall kan være fra 2005 til 2009.

Privat sektor - 1.641.250 - 34.95%
Arbeidsledige - 67.000 - 1.43%
Offentlig sektor - 833.300 - 17.75%
Uførepensjon - 294.850 - 6.28%
Sosialhjelp - 116.438 - 2.48%
Alderspensjon - 639.255 - 13.61%
Barn - 1.103.500 - 23.5%

Sum - 4695593 - 100%



Det neste diagrammet prøver å gi en oversikt over antallet som er på trygd. Det er dog noe galt med dette diagrammet. Antagelig er noe av dataene fra kildene oppgitt ovenfor i forhold til en rekke faktorer inkluderende i noen år og ekskluderende i andre år...

Forsøk på å lage et diagram over antall alderspensjoniser og uførepensjonister historisk sett i Norge i prosent av antall inbyggere.


For å få et lite innblikk inn i hvordan dette vil utvikle seg kan vi se på følgende diagram:
Kilde: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/2 ... index.html


gjennomsnittstemperatur
Jeg har prøvd å lese meg frem, men det er ikke lett å finne en god kilde her. Følgende diagram er fra mainstream forskning og er langt tilbake i tid. Dette diagrammet lider heller ikke av den misstenkelige hockeysticken som preger de fleste diagrammer over en kortere periode.



Kilde:
http://commons.wikimedia.org/wiki/File: ... rature.png

Inspill som alternative kilder og diagrammer ønskes.

Det var det hele for denne gang, håper på konstruktiv feedback sånn at vi kan forbedre diagrammene vi har!

[Vegard Martinsen]

Fantastisk interessant. Takk til Martin for en stor jobb.

Men en liten ting: hvis vi ser på diagrammet over antall alderspensjoniser og uførepensjonister historisk sett i Norge i prosent av antall inbyggere, så synker andelen i de siste årene. Hvordan henger dette sammen med eksplosjonen i antall eldre - den såkalte eldreboomen?

Er det slik at vi har en så stor befolkningsøkning pga innvandring at andelen eldre synker selv om antallet øker klossalt? Kunne det være interessant med en graf som viste antall eldre?

[Martin Johansen]

Men en liten ting: hvis vi ser på diagrammet over antall alderspensjoniser og uførepensjonister historisk sett i Norge i prosent av antall inbyggere, så synker andelen i de siste årene. Hvordan henger dette sammen med eksplosjonen i antall eldre - den såkalte eldreboomen?

Er det slik at vi har en så stor befolkningsøkning pga innvandring at andelen eldre synker selv om antallet øker klossalt? Kunne det være interessant med en graf som viste antall eldre?

Jeg har med et diagram i artiklen hvor du ser antall eldre til dags dato og fremtidsutsiktene. Selv i dette diagrammet ser du at det er en liten dupp i antall eldre frem mot 2009 før den store eldrebølgen slår til. Årsaken til duppen er at det ble født få barn under andre verdenskrig.

For å få et lite innblikk inn i hvordan dette vil utvikle seg kan vi se på følgende diagram:
Kilde: http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/2 ... index.html

Her er grafen som viser økningen i antallet på trygd uten justering for innbyggertall. Her kan vi se den gjevne økningen.
'

Jeg nevner igjen at disse diagrammene antagelig inneholder noen småfeil midt inni, så dere må se på de langsiktige trendene og det store bildet i diagrammene.

Kan noen kommentere på hva som vil skje når denne eldrebølgen slår til? I følge denne artiklen fra SSB så vil det ikke slå så veldig hardt grunnet noen reformer som visst kommer (http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse ... 29-01.html). Jeg kjenner dog ikke til innholdet i denne reformen.

Innvandringen har økt ja. Det kan vi se i følgende diagram:



Kilde: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken ... llid=05756

[Martin Johansen]

Det er vanskelig å finne noe historisk om merverdiavgiften (momsen), om inntektsskatten og om skatt generelt. Jeg fant dog noe historisk data på wikipediaartiklen om moms, men dette må anses å være en upålitelig kilde. Artiklen oppgir ingen kilde på de historiske dataene.

Kilde (upålitelig)
http://no.wikipedia.org/w/index.php?tit ... ift&oldid=

Momssatser i Norge (kilde upålitelig). Moms på mat som taes med ble halvvert, derfor splittes den vanlige momsen rundt år 2000. Moms på persontransport ble introdusert like etterpå. Økningen er intrapolert i diagrammet, men satsene øker i realiteten øyeblikkelig.

[Onarki]

Her er en annen interessant en:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arti ... tid=576975

[Martin Johansen]

Den lave arbeidsledigheten i Norge sammenlignet med andre land er ikke å sammenligne epler med epler. To problemer er

1) Konstant økning i offentlige ansatte
2) Uførepensjon

Et eksempel er den stadige økningen i offentlige ansatte som beskrevet i min første post. Dette fortsetter i år. Grunnen til at en offentlig ansatt ikke nødvendigvis kan sees på som en reduksjon i arbeidsledigheten er at personen kan være ansatt uten å ha en bevist produktiv stilling. Det kan også være tilfeller av såkalt "makework", dvs. kunstig og ulønnsomt arbeid som betales fordi arbeid til alle er det viktigste.

Tall fra SSBs viser at det ligger sterk vekst i offentlig sektor bak den lave ledigheten:
* Fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år økte sysselsettingen i offentlig sektor med 19 000 personer. I privat tjenesteyting økte den med 6000.

http://e24.no/makro-og-politikk/article3238621.ece

En annen viktig faktor er hvor enkelt det er å få uførepensjon i Norge. Dette fører til at den samme nordmannen som er på uførepensjon i Norge, ville blitt registrert som arbeidsledig i et land med strengere utdeling av uførepensjon.

[Martin Johansen]

Som dere har sett fra de tidligere statistikkene så har antall trygdede økt gjevnt siden vi innførte trygd i Norge. Men, hvis vi ser på denne statistikken fra SSB, så har ikke SSB tenkt at antalle uføretrygdede skal øke de neste 50 årene, men faktisk forbli helt konstant. Liberalister har et annet syn på hvorfor antallet uførepensjonister øker enn sosialdemokratene, derfor kan vi også si at antagelsen om at mengden uføretrygdede vil forbli konstant er dårlig.

[Bent A.]

Fantastisk interessant. Takk til Martin for en stor jobb.

Men en liten ting: hvis vi ser på diagrammet over antall alderspensjoniser og uførepensjonister historisk sett i Norge i prosent av antall inbyggere, så synker andelen i de siste årene. Hvordan henger dette sammen med eksplosjonen i antall eldre - den såkalte eldreboomen?

Er det slik at vi har en så stor befolkningsøkning pga innvandring at andelen eldre synker selv om antallet øker klossalt? Kunne det være interessant med en graf som viste antall eldre?

Enig i at dette er en flott jobb.

Under krigsårene ble det født færre mennesker og det kan utgjøre hovedårsaken til utflatingen i antall pensjonerte. Etter krigen kom fødselsboomen, som varte fra ca 1946 til et stykke ut i 50-årene. Disse går i pensjon fra ca år 2010, og vi ser kurven øker igjen. Etter det igjen vil konsekvensene av innvandringen komme. Fra ca år 2040 skulle jeg anta det kommer en nedgang i pensjonister som er etniske nordmenn. Omtrent samtidig vil antall pensjonister fra ikke-vestlige land eksplodere.

[Bent A.]

Innvandringen har økt ja. Det kan vi se i følgende diagram:



Kilde: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken ... llid=05756

Hvis denne grafen er ment å avspeile antall mennesker med innvandringsbakgrunn i Norge er den radikalt feil, noe SSB selv innrømmer når man spør. Dette skyldes definisjonen av hva som er innvandrer. Er man født i Norge og gifter seg med en norskfødt innvandrer registreres man som norsk. Jeg mener å huske at beregninger viser at det i 2007 (tror jeg det var) var en del over 200 000 innvandrere fra ikke-vestlige kulturer i Norge, derav ca 187 000 muslimer.

For noen år siden beregnet SSB antall innvandrere fra ikke-vestlige kulturer til ca 1,3 millioner i år 2060. Den overlegent store andelen av disse vil være muslimer som nekter å la seg integrere i det Norske samfunn, men skal ha pengene våre. Etter den rødgrønne regjeringens vanvittige "frislipp" justerte imidlertid SSB i 2006 tallene kraftig opp, til hele 2,6 millioner. Hva oppjusterte tall fra 2009 vil vise er ikke godt å si. På de tre årene 2006-08 økte antall innvandrere og folk med innvandrebakgrunn med hele 159 000 innbyggere. Det er velkjent at årets rekord grunndig vil slå fjorårdets rekord.

[Martin Johansen]

Hvis denne grafen er ment å avspeile antall mennesker med innvandringsbakgrunn i Norge er den radikalt feil.

Grafen viser netto innvandring. (etter at utvandring er trukket fra)

[Martin Johansen]

Hovedproblemet med å beregne skattenivået i et land er at skatt i den ene enden regnes som inntekt i den andre. Dermed blir skatt som utgift for noen, inntekt for andre, både i gjennom bidrag og subsidier til selskaper som igjen betaler lønn. Gjennomsnittsinntekt og gjennomsnittsskatt for alle vil nulle ut effekten av at noen må betale mer skatt og noen får mer i bidrag.

Jeg må dermed gi opp i denne omgang å beregne skattenivået. Vi får bruke en kombinasjon av all den andre statistikken til å gjøre en vurdering inntil videre.

[CareBear]

Mange politikkere snakker i dag om dødsfall i trafikken, slik jeg kan se SSB sine tall har vi hatt en bra reduksjon av dødsulykker i trafikken siden 1998, til tross at det i dag er mange flere biler på veien. Hvorfor er dette noe diskusjonsemne i det hele tatt? Når man opplever trafikken ellers i verden, så kan jeg umulig tro at Norge ligger særlig høyt i antall trafikkdødsfall pr. innbygger.

[Martin Johansen]

Jeg hadde i en tidligere post en oversikt over økningen av antall eldre i Norge. Det er dog mer interessant å se på antall eldre som en prosent av forventet befolkningstall. Det finner vi i dette diagrammet. Diagrammet inneholder forventet vekst i antall eldre (personer over 67 år) og befolkningtall med medium vekst.



Kilder:
http://www.ssb.no/emner/02/03/folkfram/ ... 11-01.html
http://www.ssb.no/folkfram/tab-2009-06-11-03.html

[Martin Johansen]

Her er noe statistikk om antall studenter. Det er selvsagt fint at folk studerer, men antallet er relevant i forhold noen ting. Arbeidsledigheten inkluderer, for eksempel, ikke studentene. Vi som er mye på universitetet i Oslo vet at det er relativt mange studenter som enten ikke vet hva de vil studere eller ikke gjør noe spesielt for å lykkes i studiet sitt. Dette kan de enkelt gjøre med de generøse støtteordningene som finnes. De generøse støtteordningene gjør at incentivet for å studere øker, og folk motiveres til å studere mer og lenger enn de ellers ville.

Det er riktig nok visse krav som stilles. Man kan for eksempel ikke ta en eksamen mer en tre ganger, og det er krav til en studieprogresjon, som ikke er spesielt streng. Man kan heller ikke få støtte fra lånekassen i mer enn åtte år.

Det følgende diagrammet viser antall studenter ved universitetene:


Kilde:http://www.ssb.no/histstat/aarbok/hf-040240-190.html

Jeg vil også legge ved dette diagrammet som er det beste jeg fant over mengden studenter totalt. "Studenter ved universiteter og høgskoler, etter kjønn":


Kilde:http://www.ssb.no/aarbok/fig/fig-172.html

Hvordan vil dette utvikle seg fremover? Aftenposten tar opp problemet i dag i http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3262512.ece. De presenterer følgende diagram over forventet økning i studenttallet:



Det som skjer når det kommer flere studenter uten at kapasiteten øker er i et fritt marked at prisen stiger. Dette følges naturlig opp ved at kapasiteten økes og at dermed prisen synker igjen. I et fritt marked vil dog dette mest sannsynlig skje på forhånd, og ingen prisøkning vil skje i prosessen. I det sosialdemokratiske
systemet er dog effekten anderledes. Det er gratis å studere ved universitetene i Norge. Noe annet må dermed økes. Dette "andre" er køer og inntakskrav.

Regjeringen har ikke gjort jobben med å øke antallet plasser på forhånd:

I dag har ingen lokaler til å ta imot alle de nye studentene.

Regjeringen har ikke planene klare.

Dermed vil vi få lengre køer og høyere inntakskrav. Men vent litt, det er også noe annet som staten kan gjøre i denne forbindelse.

Regjeringen opprettet 3800 nye studieplasser i vår, da den så at søkertallene økte. Disse studieplassene gikk i hovedsak til lærer-, sykepleier- og ingeniørstudiene, hvor det trengs flere folk.

Legg merke til frasen "hvor det trengs flere folk". Det er ikke snakk om å øke kapasiteten der det ønskes, slik et fritt marked ville gjort, men der det trengs. Hvis det er et behov for flere folk innen et yrke i et fritt marked vil lønnen i de yrkene økes, noe som igjen fører til at flere ønsker å studere akkurat det. Når staten oppretter studieplasser der det trengs får vi heller masse studenter som ikke egentlig fikk det de ønsker, og som heller halvhjertet studerer det som samfunnet trenger.

[Martin Johansen]

En stygg bruk av skattepengene er partifinansiering. Det burde være åpenlyst at staten ikke skal kunne bevilge penger til partiene da det er de største partiene som bestemmer. Dette skjer dog allikevel, og ikke overraskende er det det største partiet som får mest penger. Legg også merke til at DLF ikke får noen statstøtte i det hele tatt.

I velferdsstaten er det de svakeste som får overføringer fra de andre, i politikken er det de største som får mest. Man kan spørre seg hvorfor det er motsatt her. Det er i tråd med at den største gruppen overfører penger til seg selv fra de andre gruppene.

Kilde:
http://www.ssb.no/emner/07/02/10/partif ... 08-01.html
http://www.regjeringen.no/krd/html/valg ... meset.html
http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2007/bf5.html

Kode: Merk alt

Parti                      Offentlig støtte  stemmer 2005 stemmer 2007  kr per 2005 stemme
Det norske Arbeiderparti        107,615,107       862,456      639,781  124.78
Fremskrittspartiet               63,820,938       581,896      384,982  109.68
Høyre                            52,851,883       371,948      389,437  142.09
Sosialistisk Venstreparti        30,155,047       232,971      135,461  129.44
Kristelig Folkeparti             28,937,108       178,885      139,584  161.76
Senterpartiet                    27,151,447       171,063      162,660  158.72
Venstre                          21,257,926       156,113      116,316  136.17


Kode: Merk alt

Rødt                              5,370,632        32,355       42,920  165.99
Pensjonistpartiet                 1,575,919        13,556       22,649  116.25
Miljøpartiet De Grønne              292,704         3,652       12,379   80.15
Kristent Samlingsparti              282,000         3,911        2,811   72.10
Kystpartiet                         209,873        21,948        9,104    9.56
Demokratene                         205,817         2,705        6,352   76.09
Norges Kommunistiske Parti            8,422         1,070        1,210    7.87
Samefolkets Parti                         0           659        1,140    0.00
Det Liberale Folkepartiet                 0           213          127    0.00
Totalt                          339,734,823     2,635,401    2,066,913  128.91