Takk skal du ha Martin. Problemet er så å oppnå almen enighet om hva som er partistøtte av dette. For mange vil det si seg selv at Arbeiderpartiet har fått støttet av staten, gjennom den pressestøtten, det momfritaksprivilegium og de papirsubsidier som A-pressens har mottatt opp gjennom årene. Og det er klart at for eksempel KrF nyter godt av støtten til Vårt Land og at Rødt er tjent med støtten til klassekampen osv. Men for formelt er det ikke lenger en del av partiorganisasjonene.
Men det er klart slike forhold bidrar til forskytning og sementering av det politiske landskapet. Og partiene mottar også penger på andre måter, som støtten til venstreorienterte NGO-er. Noen av dem er jo endog "frontorganisasjoner" for partiet.
Men det er jo i grunn rart at det ikke er drevet noe kritisk journalistikk på dette og at intellektuelle her i landet ikke har gjort mer for å skape almen aksept for at slike ting fungerer som partistøtte, og at det derfor er relevant når vi skal ta stilling til hvor rettferdig og demokratisk det er at staten gir forskjellige partier forskjellig støtte.
Det burde være en naturlig oppgave for en kritisk presse og for de intellektuelle og bidra til at statsmakt ikke blir brukt for å forskyve det politiske landskapet.
Et litt annet forhold her, er hvordan den intellektuelle samfunnsklassen blir finansiert. Hvis man har et system der alle intellektuelle direkte eller indirekte blir økonomisk avhengig av et gitt politiske regimes betaling over offentlige budsjetter, så blir dermed de intellektuelle aksjer i utfallet av stortingsvalg. Og det er vel noe av det som skjer gjennom den akkumulering og konsentrasjon av makt på statens hånd, som skjer i et sosialdemokrati.
Og hvis det er slik, så har man kanskje også en forklaring på hvorfor de intellektuelle ikke har vært interessert i kritiske spørsmål om hvor rettferdig å demokratisk den direkte og indirekte støtten og det krutt som staten lader de partiene med her i landet.
Ikke akkurat statistikk, men noen kilder for den som ønsker å grave dypere i spørsmålet om forholdet mellom de intellektuelle og staten:
Hvorfor er de intellektuelle imod kapitalismen? av Robert Nozick |
Schumpeters forklaring på hvorfor intellektuelle er involvert i en "never ending condemnation" av kapitalismen er kapitalismens enorme overproduksjon av universitetsutdannede |
The Intellectuals and Socialism av FA Hayek |
Naturlige eliter, intellektuelle og staten, av Hans-Herman Hoppe |
Intellectuals and the State, av Hans-Hermann Hoppe |
The Anti-Capitalistic Mentality av Ludwig von Mises |
Why Bad Ideas Survive av Koenraad M. Swinkels - Oppsummerer Hayek, Mises, Nozick, Rothbard og Feser sine ulike teorier om hvorfor intellektuelle er så venstreintellektuelle |
The Role of the Intellectuals, av Ralph Raico |
Classical-Liberal Roots of Marxist Class Analysis, av Ralph Raico.
The individual has always had to struggle to keep from being overwhelmed by the tribe. If you try it, you will be lonely often, and sometimes frightened. But no price is too high to pay for the privilege of owning yourself.
--Nietzsche