Interessant historisk statistikk

[Torkill]

En stygg bruk av skattepengene er partifinansiering

Og i beregningen over partifinansieringen kunne man tatt med den statlige støtten til pressestøtten og støtten til interesseorganisasjoner som partier står bak. Her finnes det nok dog ikke noen statistikk.

[Martin Johansen]

En stygg bruk av skattepengene er partifinansiering

Og i beregningen over partifinansieringen kunne man tatt med den statlige støtten til pressestøtten og støtten til interesseorganisasjoner som partier står bak. Her finnes det nok dog ikke noen statistikk.

Takk for nyttig innspill, dette skal jeg undersøke nøyere!

[Martin Johansen]

Her finnes det nok dog ikke noen statistikk.

Pressestøtten finner vi statistikk om her:
http://www.medietilsynet.no/no/Stotteordninger-1/

Her er de avisene som får mer enn 1 million i støtte:

Kode: Merk alt

Produksjonstilskudd   
Avisv             prod tilsk 2008
DAGSAVISEN             39,511,351
VÅRT LAND              35,122,045
BERGENSAVISEN (BA)     33,843,024
NATIONEN               24,234,994
KLASSEKAMPEN           19,723,814
ROGALANDS AVIS         13,528,607
DAGENMAGAZINET         12,385,174
TROMSØ                  8,590,435
FISKERIBLADET FISKAREN  6,841,855
DEMOKRATEN              3,397,128
PORSGRUNNS DAGBLAD      3,161,761


Kode: Merk alt

MOSS DAGBLAD            2,471,671
BYGDANYTT               1,853,092
SANDNESPOSTEN           1,172,213
ALTAPOSTEN              1,119,890
Resten                 57,493,091
Total prod tilsk.     264,450,145
   
Spesiell støtte til samiske aviser   
Avvir                  10,578,000
Sagat                   7,671,000


[Torkill]

Takk skal du ha Martin. Problemet er så å oppnå almen enighet om hva som er partistøtte av dette. For mange vil det si seg selv at Arbeiderpartiet har fått støttet av staten, gjennom den pressestøtten, det momfritaksprivilegium og de papirsubsidier som A-pressens har mottatt opp gjennom årene. Og det er klart at for eksempel KrF nyter godt av støtten til Vårt Land og at Rødt er tjent med støtten til klassekampen osv. Men for formelt er det ikke lenger en del av partiorganisasjonene.

Men det er klart slike forhold bidrar til forskytning og sementering av det politiske landskapet. Og partiene mottar også penger på andre måter, som støtten til venstreorienterte NGO-er. Noen av dem er jo endog "frontorganisasjoner" for partiet.

Men det er jo i grunn rart at det ikke er drevet noe kritisk journalistikk på dette og at intellektuelle her i landet ikke har gjort mer for å skape almen aksept for at slike ting fungerer som partistøtte, og at det derfor er relevant når vi skal ta stilling til hvor rettferdig og demokratisk det er at staten gir forskjellige partier forskjellig støtte.

Det burde være en naturlig oppgave for en kritisk presse og for de intellektuelle og bidra til at statsmakt ikke blir brukt for å forskyve det politiske landskapet.

Et litt annet forhold her, er hvordan den intellektuelle samfunnsklassen blir finansiert. Hvis man har et system der alle intellektuelle direkte eller indirekte blir økonomisk avhengig av et gitt politiske regimes betaling over offentlige budsjetter, så blir dermed de intellektuelle aksjer i utfallet av stortingsvalg. Og det er vel noe av det som skjer gjennom den akkumulering og konsentrasjon av makt på statens hånd, som skjer i et sosialdemokrati.

Og hvis det er slik, så har man kanskje også en forklaring på hvorfor de intellektuelle ikke har vært interessert i kritiske spørsmål om hvor rettferdig å demokratisk den direkte og indirekte støtten og det krutt som staten lader de partiene med her i landet.

Ikke akkurat statistikk, men noen kilder for den som ønsker å grave dypere i spørsmålet om forholdet mellom de intellektuelle og staten: Hvorfor er de intellektuelle imod kapitalismen? av Robert Nozick | Schumpeters forklaring på hvorfor intellektuelle er involvert i en "never ending condemnation" av kapitalismen er kapitalismens enorme overproduksjon av universitetsutdannede | The Intellectuals and Socialism av FA Hayek | Naturlige eliter, intellektuelle og staten, av Hans-Herman Hoppe | Intellectuals and the State, av Hans-Hermann Hoppe | The Anti-Capitalistic Mentality av Ludwig von Mises | Why Bad Ideas Survive av Koenraad M. Swinkels - Oppsummerer Hayek, Mises, Nozick, Rothbard og Feser sine ulike teorier om hvorfor intellektuelle er så venstreintellektuelle | The Role of the Intellectuals, av Ralph Raico | Classical-Liberal Roots of Marxist Class Analysis, av Ralph Raico.

[Torkill]

Nettstedet IndexMundi har bla. historiske statistikk over priser på råvarer de siste 25 år, måned for måned.

Endring i prisene på mais gjennom de siste 25 år viser en kraftig vekst i prisene. Prisene ligger nå grovt regnet ca 50 prosent over hva de lå på før 2006.

Kilde indexmundi.com - Maize Monthly Price (bedre graf og tall)

Prisene på rise viser en enda større dramatikk.

Kilde: IndexMundi

Årsaken til prisstigningen er selvsagt klimapolitiske tiltaket med subsidieringen av produksjon biobrensel.

I mangel av tall på subsidier og konsumpsjon av biobrensel - bioalkohol, biogass, biodiesel... - på verdensbasis, finner man i Wikipedia i det minste tallene på forbruket av biodiesel i EU-landene 2005 - 2008. Tallene viser en økning på rundt 350 prosent - fra 26 000 GWh i 2005 til 92 000 GWh i 2008:

Kode: Merk alt

            Consumption of Biodiesel in the           
                  European Union (GWh)               
     Maa              2005     2006     2007     2008
1    Germany         18,003   29,447   33,800   28,819
2    France           4,003    6,855   14,121   23,501
3    United Kingdom     292    1,533    3,147    8,040
4    Italy            2,000    1,732    1,580    6,481
5    Spain              270      629    3,012    6,036
6    Poland             152      491      291    3,961
7    Netherlands          0      172    2,559    2,349
8    Austria            920    3,878    2,206    2,171
9    Portugal             2      818    1,570    1,545
10   Sweden              97      523    1,195    1,511
11   Belgium              0       10    1,061    1,002
12   Hungary              0        4       23      942
13   Czech Republic      33      213      327      881
14   Greece              32      540      945      880
15   Romania              -       32      465      700
16   Slovenia            58       48      896      617
17   Lithuania           87      162      489      532
18   Luxembourg           7        6      484      482
19   Ireland              9        8      201      465
20   Bulgaria           n.a.      96       23      342
21   Slovenia           110      149      151      259
22   Cyprus               0        0        9      165
23   Finland              0        0        1      133
24   Estonia              0        7        6       32
25   Latvia              29       17       20       22
24   Malta                8       10       21       11
27   Denmark              0        0        0        0
27   European Union  26,110  47,380    68,602   91,880


Det ville være trist hvis den høye prisen noen her har måttet betale for klimapolitikken. For dette er en politikk som gjør de fattige fattigere. Jeg er redd det vil vise seg at den høy prisen noen her betaler er en pris for velstående vestlig middelklasse og overklasse sitt eksistensielle behov for noe politiske å tro på og leve, engasjere seg i her i livet, sånn at ikke kjedsomheten skal gjøre livet uutholdelig for de mette mager.

Hva er så gevinsten i økt tilgang på brensel?

I 2006 så det slik ut ifølge BP Statistical Review 2006. Oppdaterte tall her: Statistical Review of World Energy 2009

[Martin Johansen]

Det er veldig vanskelig å finne tall om hvor mange ansatte det er i offentlig sektor. Siden statsbudsjette ble lagt frem i dag tenkte jeg å grave frem noen tall. Jeg klarer ikke finne totale tall for 2008 og 2009, men jeg har funnet er antall i offentlig forvaltning i 2008, og det er en bra økning fra 2007. Antagelig er antallet ansatt i offentlig sektor i dag over 1 million og 40% av alle sysselsatte i landet.

jeg vil først minne om denne:
Sysselsatte i offentlig sektor som andel av samlet sysselsetting:

kilde: http://www.ssb.no/emner/00/norge/tertiar/

hvordan har dette så utviklet seg?

år, sysselsatte i 1000
2005, 830 = ? + ? (se 1 for kilde)
2006, 876.6 = 750 + 126.6 (offentlig forvaltning + offentlige foretak, se 2 for kilder)
2007, 930.6 = 796 + 134.6 (offentlig forvaltning + offentlige foretak, se 3 for kilder)
2008, ? = 826 + ? (offentlig forvaltning + offentlige foretak, se 4 for kilde)
2009, ? = ? + ?

år, sysselsatte totalt i 1000 (se kilde 5), prosent sysselsatt i offentlig sektor
2005, 2289, 36.26%
2006, 2320, 37.78%
2007, 2400, 38.78%
2008 ?
2009 ?

kilder 1:
http://www.ssb.no/emner/12/01/sa91/kap1.pdf
kilder 2:
http://www.ssb.no/yrkeaku/arkiv/tab-2007-02-07-08.html
http://www.ssb.no/off_finans/
kilder 3:
http://www.ssb.no/yrkeaku/arkiv/tab-2008-02-18-08.html
http://www.ssb.no/off_finans/main.shtml
kilde 4:
http://www.ssb.no/emner/06/01/yrkeaku/tab-2009-02-11-08.html
kilde 5:
http://www.ssb.no/emner/06/01/aku/fig-2009-07-31-01.gif

[Erik]

Norge er en korporativ velferdstat hvor skillet offentlig/privat er visket bort. I prinsippet er alle "offentlige".

Det samme gjelder for eiendomsretten. Den eksiterer formelt, men i praksis har vi kun eiendomstilatelse.

[Martin Johansen]

I denne artikkelen fra Aftenposten snakker de om den økende størrelsen på offentlig sektor.

"Stadig flere lønnes av staten"
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks ... 326764.ece

To av tre statlige virksomheter øker antallet ansatte. 140 000 nordmenn er i dag ansatt i staten. Neste år blir det enda flere, viser neste års statsbudsjett.

Det nevnes ikke i artikkelen at det er over 826 000 ansatte i kommunene (tall fra 2008), noe som er høst relevant for artikkelens tema. De sier riktig nok dette:

Flere statsansatte er en av årsakene til den voldsomme veksten i offentlig sektor. Statens driftsutgifter øker fra 2005 til 2010 med 89,5 milliarder kroner til 138 milliarder kroner, en nominell økning på 54 prosent.

Artikkelen oppgir ingen kilde for 140 000-tallet, noe jeg ikke klarer å finne på internett heller.

[Vegard Martinsen]

Det nevnes ikke i artikkelen at det er over 826 000 ansatte i kommunene (tall fra 2008),

Dette høres svært høyt ut, men kommer vel av at man regner med personer som er ansatte i bedrifter som eies av kommunene. Hvis f.eks. et busselskap og en kino og et vannverk eies av en kommune så kan de ansatte i disse selskapene regnes som kommunalt ansatte.

[Torkill]

Historisk statistikk over veksten i offentlige utgifter i USA siden 1792, satt sammen av bloggeren The Humble Libertarian


Kilde: U.S. Federal Spending Figures - A Startling History in Graphs

De offentlige utgiftene i USA i år, 2009, er større enn summen av alle de offentlige utgiftene i USA fra 1792 til 1972.


Kilde: U.S. Federal Spending Figures - A Startling History in Graphs

Us federal spending

Kilde: Wikipedia United States federal budget

[Lars-Erik Bruce]

Hvor mange dager tar det å starte en ny bedrift i de forskjellige land? Her sortert etter antall dager. Tallene gjelder 2009 og er hentet her:

http://data.worldbank.org/indicator/IC. ... ay=default

Kode: Merk alt

Rank   Country   Days
1   New Zealand   1
2   Australia   2
3   Georgia   3
4   Rwanda   3
5   Singapore   3
6   Belgium   4
7   Hungary   4
8   Macedonia, FYR   4
9   Albania   5
10   Canada   5
11   Iceland   5
12   Saudi Arabia   5
13   Belarus   6
14   Denmark   6
15   Hong Kong SAR, China   6
16   Mauritius   6
17   Portugal   6
18   Qatar   6
19   Slovenia   6
20   Turkey   6
21   United States   6
22   Afghanistan   7
23   Egypt, Arab Rep.   7
24   Estonia   7
25   France   7
26   Madagascar   7
27   Norway   7
28   Puerto Rico   7
29   Cyprus   8
30   Jamaica   8
31   Senegal   8
32   Bahrain   9
33   Ethiopia   9
34   Iran, Islamic Rep. of   9
35   Lebanon   9
36   Maldives   9
37   Samoa   9
38   Azerbaijan   10
39   Italy   10
40   Moldova   10
41   Netherlands, The   10
42   Romania   10
43   Kyrgyz Republic   11
44   Malaysia   11
45   St. Vincent and the Grenadines   11
46   Tunisia   11
47   Morocco   12
48   Oman   12
49   Panama   12
50   Sierra Leone   12
51   Yemen, Rep. of   12
52   Ireland   13
53   Jordan   13
54   Mexico   13
55   Mongolia   13
56   Montenegro   13
57   Serbia   13
58   United Kingdom   13
59   Burkina Faso   14
60   Dominica   14
61   Finland   14
62   Honduras   14
63   Korea, Rep. of   14
64   St. Lucia   14
65   Armenia   15
66   Czech Republic   15
67   Mali   15
68   Sweden   15
69   United Arab Emirates   15
70   Uzbekistan   15
71   Latvia   16
72   Micronesia, Fed. States of   16
73   Slovak Republic   16
74   El Salvador   17
75   Marshall Islands   17
76   Niger   17
77   Syrian Arab Republic   17
78   Bulgaria   18
79   Germany   18
80   Zambia   18
81   Dominican Republic   19
82   Greece   19
83   Mauritania   19
84   Colombia   20
85   Grenada   20
86   Kazakhstan   20
87   Liberia   20
88   Pakistan   20
89   Switzerland   20
90   Antigua and Barbuda   21
91   Kiribati   21
92   Central African Republic   22
93   Croatia   22
94   South Africa   22
95   Japan   23
96   Algeria   24
97   Cape Verde   24
98   Comoros   24
99   Luxembourg   24
100   Tajikistan   25
101   Tonga   25
102   Uganda   25
103   Lithuania   26
104   Mozambique   26
105   Argentina   27
106   Chile   27
107   Gambia, The   27
108   Ukraine   27
109   Austria   28
110   Palau   28
111   Guatemala   29
112   Tanzania   29
113   India   30
114   Russian Federation   30
115   Bahamas, The   31
116   Benin   31
117   Nepal   31
118   Nigeria   31
119   Burundi   32
120   Poland   32
121   Thailand   32
122   Ghana   33
123   Cameroon   34
124   Guyana   34
125   Israel   34
126   Kenya   34
127   Kuwait   35
128   Paraguay   35
129   Sudan   36
130   China   37
131   Congo, Rep.   37
132   Djibouti   37
133   Seychelles   38
134   Sri Lanka   38
135   Malawi   39
136   Nicaragua   39
137   Vanuatu   39
138   Cote d'Ivoire   40
139   Lesotho   40
140   Guinea   41
141   Peru   41
142   Trinidad and Tobago   43
143   Bangladesh   44
144   Belize   44
145   St. Kitts and Nevis   45
146   Bhutan   46
147   Fiji   46
148   Spain   47
149   West Bank and Gaza   49
150   Bolivia   50
151   Vietnam   50
152   Kosovo   52
153   Philippines   52
154   Papua New Guinea   56
155   Solomon Islands   57
156   Gabon   58
157   Bosnia and Herzegovina   60
158   Costa Rica   60
159   Indonesia   60
160   Botswana   61
161   Swaziland   61
162   Ecuador   64
163   Uruguay   65
164   Namibia   66
165   Angola   68
166   Chad   75
167   Togo   75
168   Iraq   77
169   Timor-Leste   83
170   Eritrea   84
171   Cambodia   85
172   Zimbabwe   96
173   Lao P.D.R.   100
174   Brunei Darussalam   116
175   Brazil   120
176   Equatorial Guinea   136
177   Venezuela, R.B. de   141
178   Sao Tome and Principe   144
179   Congo, Dem. Rep. of   149
180   Haiti   195
181   Guinea-Bissau   213
182   Suriname   694



[Panther]

Men man må huske at det er ikke bare hvor fort får du startet, det er også ett spørsmål om hvor enkelt/vanskelig det er å drive etter at du har fått startet en bedrift.

Her i Norge kan man starte en bedrift rimelig fort, mens det er ett mareritt å drive den, på grunn av alt du må sende inn til staten og alle regler og diverse du må passe på. Da hjelper det fint lite at det går fort å starte.

Og gjør du f.eks. en liten feil i regnskap så risikerer du å gå konkurs siden staten da kommer og skal ta deg.

[nico]

Men man må huske at det er ikke bare hvor fort får du startet, det er også ett spørsmål om hvor enkelt/vanskelig det er å drive etter at du har fått startet en bedrift.

Her i Norge kan man starte en bedrift rimelig fort, mens det er ett mareritt å drive den, på grunn av alt du må sende inn til staten og alle regler og diverse du må passe på. Da hjelper det fint lite at det går fort å starte.

Og gjør du f.eks. en liten feil i regnskap så risikerer du å gå konkurs siden staten da kommer og skal ta deg.

Dette er et meget godt poeng som bør nevnes hver gang i forbindelse med slik statistikk.

"Den norske modellen" er lovprist av mange på grunn av at den er "næringsvennlig", med en stor privat sektor (som om det ikke er en selvfølge) og lite korrupsjon. Jeg trodde det var uante fordeler med Norge fremfor andre land som jeg ennå ikke hadde oppdaget, helt til jeg fant ut at grunnen til at Sør-Europeiske land ser mot blant andre Norge for inspirasjon er at de landene er totalt gjennomkorrupte som et hvilket som helst u-land, og de har et forferdelig byråkrati. Det er altså fordi de andre er dårlige at Norge ser bra ut, det er klart i forhold til slike tilstander ser Norge ut som en effektiv nesten-kapitalistisk stat. Vi har lav kapitalbeskatning ("kun" 28%), det er enkelt å starte bedrift og det er lav korrupsjon. Det er nemlig svært bra for norske politikere å ha et "stort" næringsliv å melke, bare at de melkes ikke direkte. Pengene tas inn i andre ledd gjennom privat beskatning, avgifter på forbrukerkjøp og særbeskatning av en rekke viktige goder som for eksempel tranport, som er skattet nesten ihjel og finansierer en stor andel av statens utgifter. Da ser det ut på papiret som om Norge er et bra sted for business, men i virkeligheten er det riktig kun dersom man ikke selv bor her.

For utenlandske kapitaleiere er Norge helt fint, kun 28% skatt på selskapets hånd, en kultur som verdsetter ærlighet, streiker er sjelden noe problem og omstillinger er enklere enn i andre land. Da Unio ble lagt ned var det noe støy ifm masseoppsigelser av arbeiderne, men det gikk nærmest smertefritt og kort tid etter var så godt som alle ansatt i andre bedrifter. Så Norge ser friskt og fleksibelt ut til å være Europa, vi har mye penger og vi har vært i stand til å tiltrekke oss mye kapital og konkurrere på verdensbasis. Oljepenger som gjør staten gjeldsfri, og som gir en buffer mot eldrebølgen hjelper også til med å skape inntrykket av Norge som en skikkelig stat med gode næringsbetingelser.

Statistikk gir aldri hele historien, staten har med den utstrekning den har i dag nærmest ubegrensede muligheter til å beslaglegge verdier i Norge, de rødgrønne kaller den "verktøykassa" og den fylles stadig opp med nye "verktøy". For småbedrifter er den norske næringsvennligheten jeg snakker om over langt fjernere enn for de store, og det føyer seg pent inn i den korporatistiske virkeligheten. Alle store bedrifter er en arm av staten, og alle mindre aktører er brysomme konkurrenter som sliter langt verre med reguleringene enn de store.

[Lars-Erik Bruce]

Her er en scattergraf jeg har komponert selv. Vertikal akse er poengene til hvert land fra Index of Economical Freedom. Horisontal akse er tallene fra FN-rapporten om landenes såkalte HDI (Human Development Index). Tallene er fra 2007:

http://liberalisten.net/stats/IEFvsHDI.html



Desverre ser man ikke hvilket punkt som er hvilket land (ser ikke ut som at Google Chart støtter dette).

[Ad0]

Det skal også være en "motion chart" av heritage sine data ++ her http://wiki.fredsbevegelsen.no/%C3%98konomisk_frihet men google har problemer med charten. Skal si fra når den er oppe igjen med en reply til! Bookmark wikien uansett!