Kvinnelige liberalister

[Lars-Erik Bruce]

Har du latt deg lure av norske feminister?

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner hvor du vil.

[PAMENTAS]

Hvis kvinner holder seg unna liberalismen fordi de ikke liker miljøer som stempler dem som følelsesstyrte, så bekrefter det vel bare myten?

Hva er fakta?

Jenter vil hjelpe

I motsatt ende av skalaen finner vi ikke overraskende sykepleiestudentene. Men også farmasi-, bioteknologi- og bioingeniørstudenter er opptatt av altruistiske hensyn.

– Det er svært interessant å se på hva det er med jobben som gjør at de føler at de kan hjelpe andre. Finner vi ut det, kan vi kanskje bidra til at flere velger realfag, sier hun.

Kvinner er mye mer altruistiske enn menn.

– Jeg er overrasket over det. Forskjellen mellom kjønnene er her så stor at kvinnelige matematikkstudenter har mer til felles med kvinnelig sykepleierstudenter enn mannlige matematikkstudenter, sier Schreiner

[PAMENTAS]

Har du latt deg lure av norske feminister?

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner hvor du vil.

Feminister/kollektivister har stor påvirkning i staten/samfunnet(skole/samfunnsdebatt ol.), så det kan hende at du har latt deg påvirke av deres ideer.

[Lars-Erik Bruce]

Feminister/kollektivister har stor påvirkning i staten/samfunnet(skole/samfunnsdebatt ol.), så det kan hende at du har latt deg påvirke av deres ideer.

Det kan jo godt hende det, du får si i fra hvis du ser noen ideer jeg gir uttrykk for som skulle tyde på dette.

Hva angår at jenter er mer følelsesmessige orienterte, det er vel ikke noen ulempe for liberalister? Er mye følelser i en hver politisk ideologi. Kanskje vi har noe å lære? Globalieringens rolle for å bli kvitt fattigdom er jo et eksempel av mange man kunne benytte. Jeg holder dog en knapp på å ikke bruke "følelsesorientert" som et stempel på 50% av befolkningen, og hevde at dette vanskeliggjør rekruttering blant disse. Det er vi som parti som har et ansvar å gjøre liberalismen interessant for andre. Tviler på at kvinner som er skeptiske blir mer åpne etter å ha lest denne debatten.

[Marianne Skånland]

Tilbake til det språklige spørsmålet et øyeblikk:

Det er ikke bare på engelsk at man betyr både "mann" og "menneske". Også i nordisk har situasjonen vært den samme: den norrøne formen for mann har vært brukt også som såkalt nøytraliseringsform, og det er den som ligger til grunn for pronomenet man i moderne norsk - som i "Man kan tro hva man vil om klimaforandringer ...".

Spørsmålet er når og i hvilken grad "mann" og "han" sluttet å fungere som nøytraliseringsformer. Selv kaller jeg meg fortsatt for vitenskapsmann, men jeg er nå svært bakstreversk, da. Å referere kjønnsnøytralt til en potensiell person som han var vel helt normalt inntil feminismen fant på at det skulle være så kjønnsdiskriminerende - på 1970-80 tallet. Da fikk vi i studieplaner på universitetet ikke lenger lov til å skrive "Studenten kan velge om han vil legge hovedvekten på ....", men ble pålagt å skrive han/hun hver eneste gang. Mange totale omkalfatringer måtte til, husker jeg, for å unngå denne stadige dupliseringen. – Nå får vi se, da, om feminisme-hysterikere går løs på pronomenet man også; det er jo allerede upopulært i nynorsk-kretser på tross av at det altså er ekte norsk av avstamning.

Generelt: Semantiske nøytraliseringsformer er vanlige i de fleste språk. Det vil si at en semantisk faktor faller bort i visse sammenhenger eller i visse former, der hvor skillet er irrelevant.

Når det gjelder levende vesener med kjønnsdifferensiering, blir han-dyret gjerne oppfattet som det typiske for arten for ville dyr, mens hun-dyret oppfattes som det typiske for tamme dyr, og det er betegnelsen for det typiske som også brukes som nøytraliseringsform. Derfor snakker man om "en flokk løver", selv om flokken inneholder både hanner og hunner (en løveflokk består av voksne hunner som er nær i slekt, pluss deres barn, pluss en eller to hanner som har kommet utenfra og "erobret" flokken, så det er mest hunner i en flokk, men hvis man snakker om "en flokk løvinner" må den være helt uten han-løver). Og man snakker om arten kuer / kyr, og inkluderer okser når det er arten det dreier seg om. Hos sauer og geiter er det også betegnelsen for hun-dyret som brukes generelt, og man må bruke spesialbetegnelsen bukk alene eller som tillegg hvis man vil ha frem hankjønnet.

At betegnelsen for menneske-arten er identisk med den for hankjønnet, er jo artig. Tamme oppfatter vi altså ikke oss selv som, ergo er mennene de "egentlige" mennesker! Det henger ganske riktig sammen med en viss kjønnsdiskriminerende oppfatning av hva det "egentlig" er å være menneske, og av at kvinner av natur oppfattes å være typisk fredsommeligere enn menn (mye bra biologisk og adferdsmessig innsikt her), men jeg synes det kaller på smilet når feminister bruker tid og opphisselse på å knipe øynene igjen for observerbare fakta og på å utrydde språklige nøytraliseringsformer som har vært i almindelig bruk og faktisk ikke har vært særlig ladet.
  

[Vegard Martinsen]

Selv kaller jeg meg fortsatt for vitenskapsmann,

Ja, jeg liker ikke ord som forkvinne, tillitskvinne, etc.

[PAMENTAS]

Kvinner og menn reagerer forskjellig på fare
Skaper forskjellige utslag i hjernen, viser ny studie