Skilsmisse - hvem eier barnet?

[nemil]

Er det riktig at moren beholder ungen? Etter min mening er det det, fordi ungen kom at av hennes kropp. Det er kanskje upolitisk korrekt å si, men jeg mener faktisk at moren eier barnet, og ikke faren.

Og hva mener dere om barnebidrag? Er det riktig å tvinge faren til å betale en formue for en unge han ikke vil ha? Greit nok, moren kan ikke tvinges til abort, men da har hun heller ikke krav på pengestøtte fra faren.

[Vegard Martinsen]

Er det riktig at moren beholder ungen? Etter min mening er det det, fordi ungen kom at av hennes kropp. Det er kanskje upolitisk korrekt å si, men jeg mener faktisk at moren eier barnet, og ikke faren.

Barnet er et resultat av begges handlinge og bør "deles" 50-50, dvs. begge bør ha lik samværsrett, (Så lenge fosteret er i morens kropp kan den gravide betsemme 100 %, dvs. hun kan ta abort selv om den blivende faren ikke ønsker dette.)

Og hva mener dere om barnebidrag? Er det riktig å tvinge faren til å betale en formue for en unge han ikke vil ha?[/quote ]

Faren bør betale - barnet er et resultat av også hans handlinger.

Greit nok, moren kan ikke tvinges til abort, men da har hun heller ikke krav på pengestøtte fra faren.

Jo, hun har nok det. Valget om mulightene til å bli far/betale må nok tas ca ni måneder før fødselen.

[nemil]

Det er jo latterlig hvis vi menn ikke skal kunne ha sex uten å måtte tenke på at resultatet kan bli barnebidrag i 18 år.

[Vegard Martinsen]

Det er jo latterlig hvis vi menn ikke skal kunne ha sex uten å måtte tenke på at resultatet kan bli barnebidrag i 18 år.

Latterlig, ja, men et fact of reality.

Man bør stole på damen (og ta alle forholdsregler) før man sprer sine gener.

[Lasse K. Lien]

Jeg er litt på linje med trådstarter her (risikogruppen har kanskje en tendens til å reagere differerende? ), i den forstand at jeg mener moren bør ha en "større" rett på foreldreansvar enn faren, men dette er selvsagt kontekstuelt.
Er moren mindre finansielt kapabel til å oppdra barnet, eller har andre åpenbare feil (alkoholisme, narkotikamisbruk, osv) bør dette også på et vis spille inn.

Men til hvilken grad er det slik jeg ser det vanskelig å definere konkret.

Hva med sæd-donasjoner?
La oss si at en donor ti år etter donasjon finner ut hvem han fikk en unge med, og plutselig møter opp å krever 50% omsorgsrett?

I slike tilfeller fraskriver jo damen seg alle former for barnebidrag (ellers hadde det ikke vært mange som var villige til å donere sæd) - men slik jeg ser det er jo en tilfeldig kveld på by'n mye nærmere dette scenarioet (ettersom den åpenbare eksplisitte intensjonen IKKE er å få barn) enn hva den er nærmt et ektepar på femte året.

Det jeg selv undrer på er hvilke grunner det skal være for at man må betale barnebidrag?
På hvilken måte er dette en rasjonelt egoistisk linje å ta i rikspolitikken?

[dassrull]

Hvis DLF er for egoisme, bør de ikke være for barnebidrag. Barnebidrag er tyveri av andres penger for å finansiere egne unger.

[Vegard Martinsen]

Hvis DLF er for egoisme, bør de ikke være for barnebidrag. Barnebidrag er tyveri av andres penger for å finansiere egne unger.

Barn har rett til å bli forsørget og utdannet av sine foreldre.

Dette fordi barn i utgansgspunktet er hjelpesløse og de er resultat av forldrenes frivillige handlinger.

[Lasse K. Lien]

Barn har rett til å bli forsørget og utdannet av sine foreldre.

Dette fordi barn i utgansgspunktet er hjelpesløse og de er resultat av forldrenes frivillige handlinger.

- Dette er selvsagt riktig, men bør det være slik at seksuelt samkvem fra mannens side nødvendigvis impliserer et foreldreansvar, all den tid det på ingen måte gjør det fra kvinnens side?

Hvis en dame sier hun går på p-piller, og du bruker beskyttelse, og hun gjør det soleklart at hun ikke ønsker å få noe barn - men ender opp gravid og får barnet allikevel, er dette en juridisk situasjon vi skal likestille med et samboerpar som forsøker å få barn, hvor faren velger å stikke etter barnet er født?

Bør det ikke foreligge en slags differanse iforhold til finansieringsansvar med et kontekstuelt utgangspunkt?

Og, for å ta de ekstreme situasjonene, hva med tilfeller hvor mannen er dopet av kvinnen og ikke er klar over hva som skjer?
Hva med en seksten år gammel gutt som blir skjenket av en dame i midten av tredveårene?
Hva med kvinnens økonomiske situasjon relativt til mannens?

I de fleste strafferettslige situasjoner vil det jo foreligge en strafferamme, burde ikke evt bilagsstørrelse også være underlagt en rekke alternativer med utgangspunkt i hvilken kontekst unnfangelse forekommer?

[dassrull]

Barn har rett til å bli forsørget og utdannet av sine foreldre.

Ja, men ikke av sine biologiske foreldre. Kun av frivillige foreldre. Det burde være slik at foreldre skriver under en forsørgerkontrakt i det de får en unge.

Jeg er enig med Lien. Når en unge blir født, er det et resultat av at kvinnen frivillig har båret den fram. Ikke nødvendigvis med mannens samtykke om å betale barnebidrag.

[PAMENTAS]

Barn har rett til å bli forsørget og utdannet av sine foreldre.

Ja, men ikke av sine biologiske foreldre. Kun av frivillige foreldre. Det burde være slik at foreldre skriver under en forsørgerkontrakt i det de får en unge.

Jeg er enig med Lien. Når en unge blir født, er det et resultat av at kvinnen frivillig har båret den fram. Ikke nødvendigvis med mannens samtykke om å betale barnebidrag.

Det er jo de biologiske foreldrene som er ansvarlig for barnets eksistens, og derav har et forsørgeransvar.

[dassrull]

Det er moren sitt valg. Hvis faren gjør det klart at han ikke vil bære noe ansvar, kan hun ikke regne med støtte om hun fortsatt vil bære fram ungen.

[Fettsnerk]

Det er moren sitt valg. Hvis faren gjør det klart at han ikke vil bære noe ansvar, kan hun ikke regne med støtte om hun fortsatt vil bære fram ungen.

Hvis det er inngått en avtale på forhånd om at hvis kvinnen blir gravid, frasier faren seg ethvert ansvar, så er jeg enig. Hvis det ikke inngått noen slik avtale, så vil normalen være at faren forplikter seg til å bidra.

[PAMENTAS]

Det er moren sitt valg. Hvis faren gjør det klart at han ikke vil bære noe ansvar, kan hun ikke regne med støtte om hun fortsatt vil bære fram ungen.

Faren påtar seg et ansvar i det øyeblikket han gir slipp på sæden sin!

[dassrull]

Det er moren sitt valg. Hvis faren gjør det klart at han ikke vil bære noe ansvar, kan hun ikke regne med støtte om hun fortsatt vil bære fram ungen.

Hvis det er inngått en avtale på forhånd om at hvis kvinnen blir gravid, frasier faren seg ethvert ansvar, så er jeg enig. Hvis det ikke inngått noen slik avtale, så vil normalen være at faren forplikter seg til å bidra.

Jeg vil si meg uenig i det i de tilfeller hvor man har brukt beskyttelse. Da er prevensjonen en "kontrakt" om at man ikke planlegger barn, og faren skal ikke kunne tvinges til å betale for ungen.

[PAMENTAS]

Det er moren sitt valg. Hvis faren gjør det klart at han ikke vil bære noe ansvar, kan hun ikke regne med støtte om hun fortsatt vil bære fram ungen.

Hvis det er inngått en avtale på forhånd om at hvis kvinnen blir gravid, frasier faren seg ethvert ansvar, så er jeg enig. Hvis det ikke inngått noen slik avtale, så vil normalen være at faren forplikter seg til å bidra.

Jeg vil si meg uenig i det i de tilfeller hvor man har brukt beskyttelse. Da er prevensjonen en "kontrakt" om at man ikke planlegger barn, og faren skal ikke kunne tvinges til å betale for ungen.

Prevensjon er ingen garanti, så faren påtar seg et ansvar i det øyeblikket han gir slipp på sæden sin!