Diverse land

Diskusjon om generelle politiske temaer, som ikke passer inn under innenriks/utenriks.

Diverse land

Innlegg Jørgen Andre Næsje 29 Jan 2017, 10:25

Metode og resultat er det motsatte av hverandre. Lav eller høy skatt er ikke bra i seg selv. For skatt er bare en metode. Hvorvidt skatt er bra eller dårlig kommer an på resultatet. Eksempler på resultater er rikdom, økonomisk vekst og rikdom-forskjeller.

Nøytralitet er en av de viktigste egenskapene mennesket har. Mennesker er ikke nøytrale. Å være nøytral innebærer at man mot-argumenterer like mye som man argumenterer for det man er tilhenger av. Det innebærer også at man har integritet til å innrømme at man har tatt feil en lang tid, for å så endre meningene sine. Jeg var for eksempel før motstander av intellektuell eiendom. Jeg var før liberalist med 0% skatt, så ble jeg for noen år siden sosial-liberaler med 25% skatt, mens jeg i dag er sosialist med 50% skatt. Det som fikk meg til å være tilhenger av lav skatt i stedet for ingen skatt var at jeg skjønte at fra man øker skatten fra 0% til 10% så vil man bruke skatten på det viktigste man kan bruke det på i motsetning til når man øker skatten fra 40% til 50%. For eksempel burde man ha skattefinansiert trygd til personer som ikke kan jobbe. Det er objektivt at en person som mangler en fot eller en arm skal mota trygd. Det er også objektivt hvorvidt en person faktisk har mistet en fot eller en arm, det ser man jo. På dette punktet tar DLF objektivt feil da de vil fjerne skatt som går til personer som mangler en fot.

Logikk og historie er to forskjellige måter å avgjøre et ideologisk spørsmål. Problemstillingen kan være å vurdere hvorvidt et menneske vil jobbe hvis det betaler 100% av fortjenesten til staten i form av skatt slik at han har ingen individuell fortjeneste av å jobbe. Å benytte seg av logikk kan være å vurdere om man selv ville ha jobbet da. Den motsatte måten å avgjøre det på er å se på historie. Da kan man se på Kina som har innført kommunisme og det førte til at mennesker ikke jobbet og dermed sultet i hjel. Historie inkluderer også statistikk.

Privatisering optimaliserer hevder liberalister. Hvis et vanlig menneske bruker sine egne penger til å kjøpe seg varer på en dagligvarebutikk så vil han bruke pengene sine godt fordi det er han selv som har tjent pengene og han vil kjøpe mange varer av høy kvalitet fordi det er han selv som konsumerer og nyter varene. Men dette betyr ikke at det private er best i alle tilfeller. Jeg kan godt komme med eksempler på det. I et samfunn trenger man et militær og det må finansieres. Noen kan betale til militæret fordi de ønsker beskyttelse. Men hvis en krig skjer så kan ikke militæret forsvare bare de hus som har betalende kunder. De er nødt til å forsvare hele byen eller ikke forsvare byen i det hele tatt. Da vil de forsvare hele byen og de vil ikke kunne diskriminere betalende fra ikke-betalende kunder. Dette betyr at å gi penger til militæret er frivillig donasjon. Og noen kan betale og andre ikke. Og de som ikke betaler snylter på de som betaler. Når noen betaler så gjør de noe de selv bare tjener litt på, men samfunnet helhetlig tjener mye på det. Det betyr at det vil bli donert mindre penger enn hva som er optimalt. Løsningen på problemet er at alle betaler en tvungen skatt til et offentlig militær, da betaler alle like mye. En smittsom og farlig sykdom kommer til byen. En person som er smittet ønsker å bli kurert men har ikke råd til medisin. Denne personen kommer til å smitte andre. Ingen vet hvem som smitter hvem så man vet ikke hvem man skal holde ansvarlig for smitten. Men uansett om man vet hvem som smitter hvem så kan man ikke holde denne personen ansvarlig for smitten fordi han har jo ikke en gang råd til medisinen til seg selv og da ihvertfall ikke for andre. Og personen ønsker jo ikke selv å smitte andre, og han ønsker jo også selv at han selv skal være frisk. Løsningen på dette problemet er at alle betaler en tvungen skatt til staten, så får alle gratis og offentlig medisin fra staten. Jordskjelvsenter kan man ønske å ha i en by. Det senteret gjør er å forutsi når og hvor jordskjelv skjer slik at den kan informere folk om dette slik at de kan evakuere. Noen kan betale penger til dette senteret. Da kan senteret informere bare de som er betalende kunder om hvor et jordskjelv vil skje. Problemet med dette er at så fort noen er informert om dette, så kan de informere alle andre som ikke er betalende kunder om dette. Løsningen på problemet er at jordskjelvsenteret er finansiert med tvungen skatt. Jeg har nå nevnt militær, farlig og smittsom sykdom og jordskjelvsenter, men det finnes flere tilfeller der offentlig løsning er bedre enn privat. Det gjelder politi, fengsel, forskning osv.. Liberalister er fundamentalistiske tilhengere av privatisering selv om at offentlige løsninger åpenbart er mye bedre.

Skatt er viktig. Man burde se på statistikk over hvor høy skatt man betaler i forskjellige land. Da baserer jeg meg på heritage foundation: http://www.heritage.org/index/ranking For å vite hva et land betaler i skatt så må man se på limited government. På innsiden av den finner man government spending og fiscal freedom. Begge disse to er skatt og for å finne ut hvor mye skatt et land betaler så tar man 100 - (government spending + fiscal freedom) / 2. Mange bruker at de frieste økonomier i verden er rike land som argument for liberalismen. Da ser man på land i Nord-Amerika og vest Europa. Men sannheten er at de fleste av disse landene har en høy skatt på rundt 40% til 50%. Da har de menneskene innrømmet at høy skatt er bra. Noe som er en svakhet med heritage foundation er at de har vektlagt skatt 20% i forhold til helheten av økonomien selv om at skatt er viktigere enn over halvparten av økonomien. Jeg tror de har gjort dette med vilje fordi hvis de vektla skatt slik jeg mener, så ville de fleste frie økonomier hatt lite frie økonomier. Og da ville disse lite frie økonomiene har vært de rikeste land på jorden. Noe man også ser i henhold til heritage foundation er at fattige land har lav skatt og rike land har høy skatt, da ser man på skatt i prosent naturligvis. Dette tyder jo på at høy skatt er bra mens lav skatt er dårlig. Men hvis man tenker seg om, så burde man ikke se på hvor rikt et land er, fordi det kommer an på hvilken politikk som har vært ført de siste mange hundre år. Det man heller burde se på er hvor stor den økonomiske veksten er. Fordi den er direkte et resultat av den politikken som føres nå.

Rikdom. Statistikk over rikdom kan vi også se på. https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_GDP_(PPP)_per_capita. Her har vi 3 forskjellige statistikker. Jeg baserer meg på International Monetary Fund.

Økonomisk vekst. Statistikk over økonomisk vekst finner vi her: https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_real_GDP_growth_rate. Da ser vi på hvor mange prosent rikere et land blir i løpet av et år. Median for økonomisk vekst er 2.5%

Rike land har lav økonomisk vekst og fattige land har høy økonomisk vekst. Det må tas i betraktning når man ser på land. Dette vet vi at er sant fordi vi vet at rikdomforskjeller mellom land blir mindre mens tiden går. Men la meg bevise dette statistisk med 10 land i en tabell. Da ser vi på de 10 fattigste land på jorden, det finnes 189 land, så ser vi på hvordan rangering den får på økonomisk vekst blant 224 land. Midten blir da 112, så ser vi på om det blir lavere eller høyere enn 112 på økonomisk vekst i rangering.

Bilde

At Burundi har negativ økonomisk vekst tyder på at noe er alvorlig galt. 3 land kom over 112 i rangering på økonomisk vekst, 7 kom under. Og så må man ta i betraktning at det mer krig i fattige land enn i rike land. Så det vises til en viss grad at fattige land har høyere økonomisk vekst enn rike land. Det som må tas i betraktning da er at man ikke sammenligner land som er forskjellig på rikdom når man skal se på økonomisk vekst. Man må sammenligne land som er omtrent like rike.

Hvor mye man jobber. Se på statistikk over hvor mye man jobber i forskjellige land: https://en.wikipedia.org/wiki/Working_time. Det som gjelder angående hvor lenge man jobber er at hvis den økonomiske veksten er gitt så er det positivt desto mindre man jobber og negativt desto mer man jobber. Det er bedre desto rikere man er uten å trenge å jobbe mye.

Rikdom-forskjeller. La oss se på statistikk over hvor store rikdom-forskjeller det er mellom rike og fattige: https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_income_equality. Det er flere statistikker på dette. La oss se på den første, det vil si "UN R/P 10%". Den statistikken ser på hvor mange ganger rikere de 10% rikeste er i forhold til de 10% fattigste. Median for rikdom-forskjeller er 12. Liberalister mener at liberalisme fører til materiell likhet. Men dette er feil i henhold til logikk og statistikk. <Land, Rikdom-forskjeller> <Hong Kong 17,8> <Singapore 17,7> <Taiwan 6,1> <Chile 26,2>. Dette er lav-skatt land, se på høy-skatt land: <Norge 6,1> <Sverige 6,2> <Danmark 8,1> <Finland 5,6>. Rikdom-forskjeller gikk opp i Storbritannia da Margaret Thatcher var statsminister fra 1979-1990. Liberalister tror at mennesker er så generøse at i et liberalistisk samfunn blir det donert penger til mange behov man har og til de som ikke kan jobbe. Liberalister tar kraftig feil. Hvis vi ser på Singapore der det er nesten ingen skatte-finansierte trygder så finner man lite veldedighet-organisasjoner som gir trygd til personer som ikke kan jobbe. Hvis man trenger hjelp så må man basere seg på familie. Mennesker donerer bare omtrent 2-3% av det de tjener til veldedighet mens man trenger minst 10%.

Skatt, økonomisk vekst, arbeidstid og rikdom-forskjeller. Disse tingene skal vi se om det finnes en sammenheng mellom . La oss da se på rike land. Da har jeg oppdaget spesielt 4 rike land som har lav skatt, de er Hong Kong, Singapore, Taiwan og Chile. Så velger jeg 4 rike land med høy skatt som ligger nært oss. Norge, Sverige, Danmark og Finland. Grunnen til at jeg velger land som er nært oss er fordi at jeg ikke skal bevist velge land som beviser at min ideologi er best. La oss se på en tabell med statistikker over dette.

Bilde

Som det går fram her har lav-skatt-landene høyere økonomisk vekst enn høy-skatt-landene. La oss regne på det. Da sumerer vi 4 lav-skatt-land på hverandre for å så dele på 4. 2,5% + 2.2% + 2,2% + 2.3% = 9,2%. Delt på 4. 9,2% / 4 = 2,3%. Så gjør vi det samme for høy-skatt-landene. 0,9% + 2,8% + 1,6% + 0,4% = 5,7%. Så deler vi på 4. 5,7 / 4 = 1,4%. Så den økonomiske veksten på lav-skatt-land mot høy-skatt-land er 2,3% mot 1,4%. La oss se på forholdet i økonomisk vekst: 2,3% / 1,4% = 1,64. Så de har 1,64 eller 64% mer økonomisk vekst i lav-skatt-landene enn høy-skatt-landene. Men som det går fram her så jobber de mye mer i lav-skatt-landene enn i høy-skatt-landene. Hvis man jobber dobbelt så mye så kan man naturlig forvente at man får dobbelt så høy økonomisk vekst. Eller egentlig så burde man forvente litt mer en dobbel økonomisk vekst. La oss ta gjennomsnittet av arbeidstid i lav-skatt-landene. Ukjent + 2 371 + 2 104 + 1 990 = 6 465. Delt på 3. 6 465 / 3 = 2 155. Så tar vi høy-skatt-landene: 1 427 + 1 609 + 1 436 + 1 645 = 6 117. Så delt på 4. 6 117 / 4 = 1 529. Forholdet mellom hvor mye de jobber i lav-skatt-landene mot høy-skatt-landene er 2 155 / 1 529 = 1,41. Det vil si de jobber 1,41 eller 41% mer i lav-skatt-land enn i høy-skatt-land. Så hvor høy økonomisk vekst har landene forhold til hvor mye man jobber i lav-skatt-land i motsetning til høy-skatt-land. Da tar vi 1,64 / 1,41 = 1,16. Så de har 1,16 eller 16% mer økonomisk vekst i forhold til hvor mye de jobber i lav-skatt-land enn i høy-skatt-land. Men som sagt så burde man egentlig forvente mer enn dobbel økonomisk vekst hvis man jobber dobbelt så mye. Så da kan man ikke si at disse landene har noe særlig høyere økonomisk vekst i forhold til hvor mye de jobber. Og i tillegg så har de ikke trygd til mennesker som har objektive kriterier som tilsier at de ikke kan jobbe i lav-skatt-landene. Det finnes mange slike svakheter med lav skatt. Lav-skatt-land har større forskjeller mellom rike og fattige. La oss summere rikdom-forskjeller på lav-skatt-land: 17,8 + 17,7 + 6,1 + 26,2 = 67,8. Delt på 4. 67,8 / 4 = 17,0. Og så forskjeller i høy-skatt-land: 6,1 + 6,2 + 8,1 + 5,6 = 26. Delt på 4. 26 / 4 = 6,5. Så rikdom-forskjeller i lav-skatt-land mot høy-skatt-land er 17,0 mot 6,5. Man kan ikke si at så store forskjeller i rikdom er verd 16% høyere økonomisk vekst i forhold til arbeidstid.

Youtube: https://www.youtube.com/channel/UC__lifZvJGYBHZjUccv444A Blogg: http://jorgenandrenasje.blogg.no
Jørgen Andre Næsje
 
Innlegg: 1
Registrert: 25 Jan 2017, 13:55

Re: Diverse land

Innlegg Vegard Martinsen 29 Jan 2017, 16:20

Det er mye man kan være enig i i innlegget over, men jeg vil kommentere følgende:

Lav eller høy skatt er ikke bra i seg selv. For skatt er bare en metode. Hvorvidt skatt er bra eller dårlig kommer an på resultatet.


Skatt betyr alltid at penger tas fra skatteyteren med tvang (la oss forutsette tvungen skatt), og dermed blir pengene brukt på en annen måte enn skatteyteren selv ville ha valgt, og resultatet av pengerbruken for ham er da nødvendigvis dårligere.

Det er individet og dets rett til å styre eget liv som er utgangspunktet.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07


Gå til Generell politikk

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 4 gjester

cron