Gufs fra en planøkonomisk fortid

Diskusjon om generelle politiske temaer, som ikke passer inn under innenriks/utenriks.

Gufs fra en planøkonomisk fortid

Innlegg Per Anton Rønning 22 Okt 2004, 09:32

Dagsavisen i dag:
47.000 i jobb i stedet for skatteletter til private. Dette påstås nå å være resultatet om regjeringens hittil 20 milliarder i skattelette ikke hadde vært gjennomført, men at pengene i stedet hadde vært brukt av det offentlige.
Disse påstandene settes fram av forsker Roger Bjørnstad i Statistisk Sentralbyrå etter beregninger han har utført med byråets planøkonomiske analysemodell modell "MODAG". (Denne modellen har adjektivet "anerkjent" foran seg i avisoppslaget)
I stedet for å gi pengene tilbake til dem som har skapt verdiene
hadde det altså vært mye bedre å bruke pengene på offentlig konsum og offentlige investeringer, hevder Bjørnstad.
Bjørnstad mener at det ikke engang hadde vært nødvendig å drive noen spesiell politikk rettet inn mot å skape arbeidsplasser,
og de grunnleggende forutsetningene er at renten ikke øker, fordi prisstigningen er så lav.
Bjørnstad summerer opp med å si at skattelette til private (nb! til de som står for selve verdiskapningen) "ikke er et effektivt virkemiddel for å få ned arbeidsledigheten".

Men, rosinen i pølsa er naturligvis denne:

De nye arbeidsplassene ville i hovedsak bli skapt i offentlig sektor,
men det hele vil selvsagt avhenge av hvordan de blir brukt.
"En satsing på veibygging kunne skapt arbeid i private bedrifter".
Det er vel dette som kalles "det som står med liten skrift på baksiden", og som man begynner å lese når
champagneflaskene er tomme og hodepinen melder seg.

Sosialdemokratiet prøver iherdig, og med enhver mulig vinkling å
hamre inn at "skatt virker ikke", dvs, skattelette virker ikke som
stimulans for sysselsetting.
Det er kun offentlig pengeforbruk som virker. Det er ikke til å undres over at avisen bruker nesten 2 sider på dette oppslaget, og har henvisning til det på 1.siden. Men dette er jo bra, for nyheten er interessant, så Dagsavisen svikter ikke sin rolle som kvalitetsavis, selv om nok nyheten passer godt inn i de sosialdemokratiske trosartiklene.

Men den korte passusen med liten skrift er nok den mest interessante: Selv om avisens oppslag får det til å se ut som om
at 47.000 flere jobber hadde vært et mer eller mindre sikkert resultat av 20 milliarder mer i skatt (altså: ingen skattelette)
så er Bjørnstads konklusjon på ingen måte sikker.
Han tar viktige forbehold som går ut på at de 20 milliardene mer i statskassen måtte brukes på formål som han regner med ville skapt ringvirkninger også i privat sektor, for eksempel veibygging.
Men når bruken av 20 milliarder ekstra er hestehandlet ferdig blant politikerne, er det da noen som tror at midlene ville blitt anvendt
slik Bjørnstad forutsetter?
Da må man tro dypt og inderlig på julenissen.

Dette viser hvor begrensede slike modellberegninger er. Når man må forutsette en bestemt adferd (bestemte prioriteringer) hos politikerne, kan man like godt spare seg hele bryderiet.

Så til påstanden om at "skatt ikke virker".
Det offentlige henter ikke bare inntekter via innteksskatt, men like meget gjennom en rekke forskjellige avgifter.
Dersom jeg skulle ha lagt opp et program for å forske på virkningen av skatt, ville jeg ha konsentrert like mye opperksomhet rundt avgifter som rundt inntektsskatt. Ut fra avisoppslaget synes det ikke som om Bjørnstad har studert dette nærmere.
Dermed blir analysen partiell, og omfatter ikke hele sakskomplekset.

Avgifter har en særlig effekt på økonomien i og med at de normalt vil gi direkte utslag i prisene på de varene som avgiftsbelegges.
La oss anta for argumentets skyld at dette gjelder fullt ut.
I så fall vil enhver avgiftsøkning til slutt slå ut i konsumprisindeksen, slik at også denne øker. Siden konsumprisindeksen leverer viktige grunnlagsdata for
lønnsoppgjørene, har også avgiftsøkninger lønnsdrivende effekt.
Dette fører i sin tur til at norsk arbeidskraft fordyres i forhold til de land som har lavere avgiftsnivå. Ingen bestrider at norske lønninger er høye, særlig sammenlignet med lavkostland.
Dette hadde vært mer interessant å studere, for da kommer vi rett inn i kjernen av diskusjonen om hva som skaper og ikke skaper muligheter for investering, overskudd og arbeid.
Jeg tror nok ikke at 20-30 milliarder i lettelser i inntektsskatten er tilstrekkelig til å sette fart på hjulene igjen.
Dette er egentlig symbolske summer, og må være det.
For regjeringen (og skattelettepsrtiet Høyre) er også svorne tillhengere av den altoppslukende velferdsstaten.
Derfor må Høyre holde seg til kosmetisk flikking når de snakker om skattelette, derfor kan det bli vanskelig å avlese noen særlig effekt på sysselsettingen. Og dette bruker selvsagt sosialdemokratiet for alt hva det er verd, og hevder at "skatt virker ikke".
Hva ville skjedd om vi satte momsen ned til 10% i første omgang, og kombinerte dette med å avskaffe all inntekskatt?

Det er dette som er skattelettelser, ikke den kosmetikken som Høyre prøver å skryte på seg som "lettelser". Dessuten er det jo klart for alle at Høyre med den andre hånden øker avgifter her og der for å jukse til seg mer penger igjen, bare i håp om at folk ikke merker det. Men folk merker det, de er ikke så dumme.

Høyres dilemma er nettopp at de som (sosialdemokratisk) velferdsstatsparti har svært lite å gå på når det gjelder skattelettelser. Derfor er Høyres politikk selvmotsigende, de kan egentlig ikke tillate seg å senke skattenivået.

For DLF's tilhengere forholder dette seg helt annereldes.
For oss er den moralsk rettmessige eier av inntekt den som har skapt inntekten. Inntekt er ikke noe som man får lov å tjene for at staten fritt skal kunne skalte og valte med denne for å tilgodese
ymse pressgrupper som politikerne foretrekker.
DLF hevder kompromissløst at "din lønn er din eiendom".
Det er en umoralsk handling å frata folk deres inntekt, og med basis i slike prinsipper kan ikke en tvangsfinansiert velferdsstat bestå.
På DLF's hjemmeside og på dette forum er det postet utallige innlegg som viser den krisen som velferdsstatssystemet er inne i,
det bryter langsomt sammen dag for dag.
Jeg skal ikke gjenta noe av dette her. Jeg vil bare minne om at "en annen verden er mulig", og det er en verden der skatt er umoralsk fordi den krenker individers retter. Det er dette DLF i sin essens står for: Å respektere og beskytte individers retter.

MVH
PAR
I've always found that the speed of the boss is the speed of the team.
Lee Iacocca
Per Anton Rønning
 
Innlegg: 3322
Registrert: 09 Sep 2003, 08:54
Bosted: Oslo

Gå til Generell politikk

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 0 gjester

cron