antipsykopat.info - ny portal for Antipsykopatisk Senter

Diskusjon om generelle politiske temaer, som ikke passer inn under innenriks/utenriks.

antipsykopat.info - ny portal for Antipsykopatisk Senter

Innlegg antipsykopaten 21 Mar 2005, 13:51

antipsykopat.info - ny portal for Antipsykopatisk Senter

Vi bekjemper psykopati i det offentlige liv. Psykopati er en etikk der det er rett å ofre andre for seg selv. Dette gjøres alltid i det offentlige liv kamuflert som etikken altruisme, ofre seg selv for andre. Med psykopater menes alle som er tilhenger av denne etikken. Vi skal sørge for at anvendelse av psykopate metoder får konsekvenser, et motttrykk som er så ubehagelig at det behaget de føler når de tråkker på andre blir mindre enn ubehaget ved å bli tråkket på.

Psykopatene ødelegger tilliten og respekten i samfunnet. Vi kjemper for tilliten og respekten for hverandre i samfunnet. Psykopatene angriper menneskers verdighet, selvrespekt og selvaktelse. Vi jobber for respekt for det enkelte menneskets egenart og verdighet. Psykopatene gjør folk utrygge i det offentlige ved en intimiderende og undertrykkende retorikk, tankefeil og begrepsforvirring. Vi ønsker et offentlig liv bygd på verdier som kritisk tenking, trygghet, folkeskikk, respekt, redelighet, almindelig anstendighet. Psykopatene ødelegger godtfolks gode navn og rykte ved å sverte, bakvaske og mistenkeliggjøre folk, bruker uredelig argumentasjon. Vi kjemper for en almindelig redelighet. Psykopatene har erstattet demokratiet med et PolitiskKorrekt-oligarki der menneskerettighetene og internasjonale konvensjoner er bibelen. Vi skal ha tilbake demokratiet der individet(s eiendom) beskyttes av grunnloven.

Vi presenterer mengder med faktiske opplysninger. Vi presenterer kronikker, kommentarer og analyser som du knapt har tilgang til ellers, ikke visste eksisterte. Vi tilbyr et debattforum der du trygt og fritt kan komme med dine meninger uten sensur og uten sabotering av psykopatbermen. Fakta, og rasjonelle analyser basert på fakta, er viktig og skal aldri forkastes. Men det er (beklageligvis) ikke det viktigste. Politikk er en kamp om begrepene, om språket, nytalen, en kamp om de kulturelle kodene, en kamp om å vinne fram med sin etikk. Psykopatene kaller det verdier, "våre verdier". Vi kaller det massepsykoser: godhetspsykosen, "antirasismen", statsfeminismen, miljø/klima-hysteriet, som psykopatene trenger for å unngå saklig, reell debatt der de føler sine stillinger og posisjoner, sin status og makt, truet. Slik fungerer politikken, dessverre. De som begeistrer ved å gjøre seg store på andres bekostning vinner. Det er oss, de gode/kloke - mot de andre, de onde/dumme, våre verdier mot de andres forkastelige menneskesyn.

I den grad fakta (og rasjonelle analyser basert på fakta) når fram så er det selv da kun viktigst for (presumptivt) rasjonelle mennesker hvis det har umiddelbar betydning for en selv og ens nærmeste. Men da er det (oftest) for sent. Pandoras eske er åpnet. For PK-psykopatene gjelder at så lenge psykopatgevinsten ved å være "human" (fortsatt) er større enn eksempelvis risikoen for at en selv eller ens nærmeste skal bli rammet av en kriminell handling, kan fakta forkastes bevisst. Andre offres i tråd med den psykopate etikk. Og selv etter Pandora regner de kyniske psykopatene med at de alltid vil finne nye offre å parasittere på. Deres nyttige PK-idioter havner i samme båt som alle oss andre. Det artigste skulle bli å se Ottar-fascistenes skjebne under sharia-lovgivningen.

Denne erkjennelsen sammen med vårt fundament, rasjonell filosofi - du skal hverken offre deg selv for andre eller andre for deg selv - er basisen for antipsykopatien. Og da respekterer og inviterer vi andre med annet fundament, eksempelvis nasjonalister og kristne slik de var før Bondevik og Stålset, til å være med å bekjempe de fundamentløse. Den moderne vestlige psykopats filosofi baserer seg på Postmodernismen som er en direkte motpol til Objektivismen. Den nødvendige metafysikken og epistemologien for en psykopat er at intet gjelder absolutt, alt er relativt og (massepsykotisk) subjektivt. Det som er sant for deg er ikke nødvendigvis sant for meg. Psykopatene trives som fisken i vannet i relativismen: subjektivisme, nihilisme, kollektivisme, altruistisk bandittisme, anomi, ukultur, intet gjelder, alt er like bra (med unntak av psykopaterklærte rasister/nazister, og Hagen/FrP, kapitalister, USA og Israel - selvsagt). Men relativismen er alltid kun et middel for psykopatene. Og de fleste (ubevisste) relativister er kun nyttige idioter for de kyniske psykopatene som bruker relativismen for å oppnå sitt absolutte totalitære mål slik Weimar-republikken førte til nazismen, og slik den i dag kan føre til Vestens undergang. Og PK-psykopatene vet alltid å anerkjenne større psykopate autoriteter enn dem selv: nazismen, kommunismen, og nå islamismen.

Psykopatene trenger offre å beskytte, skyve forran seg, for å kunne opptre som altruistiske banditter og bekvemmeligempatiske luddere. Det er ikke psykopatenes alibi det antipsykopatiske skytset skal rettes mot. Det er det psykopatene ønsker og vil standhaftig stråmannsargumentere for at du gjør selv om du aldri så saklig angriper "offrenes" filosofi/ideologi. Du skal ikke tolerere det intolerante, men det gjøres oftest best ved å angripe, konfrontere, latterliggjøre våre innfødte psykopater. Og da kan fakta være irrelevant. Vi unner oss nesten det samme psykopatiske spillerommet som psykopatene har. Nesten, fordi vi sykeliggjør ikke våre meningsmotstandere (psykopati er ingen sykdom, det er en etikk), og psykopatene er ikke dumme, åndsvake, idioter ("nyttige idioter" er relevant og kan brukes). Det er imidlertid opp til den enkelte antipsykopat å finne sitt bekvemmelige nivå for for hvor saklig og rasjonell han til enhver tid vil være. Vi anbefaler at mangel på respekt umiddelbart møtes med mangel på respekt. Og vi forlanger at med-antipsykopaters trakassering av psykopatene skal respekteres. Selvsagt bør dette gjøres med stil, og latteren er et sterkt våpen. Men ikke alle har samme kvaliteter som kunnskaper og skriveførhet. Dette har aldri hindret psykopatene(s PK-jugend) i å sabotere samfunnsdebatten. Det skal heller ikke hindre deg, når du mener det er nødvendig. Men imotsetning til psykopatene vet du hva du gjør - hva som er rett, hva som er galt - hvordan du skal debattere med gjensidig respekt som et rasjonelt menneske. Og du har ikke psykopatenes opportunistiske høna_og_egget-filosofi. Du vet hva som kom først. Og du vet at mot psykopatene fungerer kun ett eneste språk, deres eget, med motsatt fortegn. Antipsykopati er MOTKULTUR i ordets rette forstand, i motsetning til hva alle opplærte begrepsforvirrede fjols assosierer med det ordet.

Det er eneste håpet og veien å gå skal vi noen gang bli kvitt psykopatien slik at demokratiet basert på grunnlovsfestede eiendoms-rettigheter for individet skal kunne fungere.


Edvin Vik
Antipsykopatisk Senter
www.antipsykopat.info
antipsykopaten
 
Innlegg: 10
Registrert: 03 Mar 2005, 20:39

Innlegg Vegard Martinsen 21 Mar 2005, 15:32

La meg kort til dette sitere noe jeg skrev i en annen tråd.

...jeg tror det er meget uheldig å trekke inn sykdomsbegreper (psykopat) i en etisk diskusjon. Mennesker kan være tilhengere av å styre med tvang uten å være syke, de er tilhengere av tvang fordi de er tilhengere av en menneskefiendtlig ideologi: altruismen.


Forøvrig har Harald Waage i siste inlegg i den tråden en glimende kritikk av Viks syn på egoisme:

viewtopic.php?t=849&postdays=0&postorder=asc&start=30
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7868
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Innlegg QIQrrr 21 Mar 2005, 15:48

Gratulerer med ny portal.
Børge Svanstrøm Amundsen

"Atlas was permitted the opinion that he was at liberty, if he wished, to drop the Earth and creep away; but this opinion was all that he was permitted" - Franz Kafka
Brukerens avatar
QIQrrr
 
Innlegg: 4439
Registrert: 20 Mai 2004, 23:33

Innlegg Rekkart_ 21 Mar 2005, 16:04

Slik jeg har forstått det er dette begrepet "psykopat" et slags motangrep mot venstresias demonisering av høyresia der vi blir kalt rasister og sosialdarwinister osv. Noe som er i tråd med denne taktikken som blir beskrevet her, som stort sett går ut på å kutte ut rasjonell argumentasjon og gå over til ren utskjellig og latterliggjøring når man diskuterer med en "psykopat".

Denne strategien kan nok vinne flere slag, men den vinner ikke krigen. Dvs. hvis målet er å "vinne" tilfeldige debatter og å stille de en diskuterer med i et dårlig lys, så er det nok en brukbar strategi, men målet er ikke å føle at en dominerer en hver diskusjon; det er å bekjempe irrasjonelle ideer og ideologier, og å spre rasjonelle ideer over lengre sikt. Dette kan en kun oppnå ved å bruke fornuften og å debattere på en rasjonell måte uansett hvor latterlige argumenter den en diskuterer med har.

Politisk debatt går ut på å presentere sine synspunkter på en saklig måte, det er ikke en form for onani der målet er å vinne enhver diskusjon for å tilfredstille sitt ego.
Rekkart_
 
Innlegg: 367
Registrert: 11 Jan 2005, 13:07
Bosted: Sydney, Australia

Innlegg Jarle 24 Mar 2005, 00:35

Har aldri forstått poenget med denne anti-psykopati-marketingen..Mener det er en helt feil angrepsvinkel. Psykopati har ikke noenting med etikk/politikk å gjøre.
No sacrifice. No conflict.
Jarle
 
Innlegg: 335
Registrert: 14 Jan 2004, 12:16

Innlegg Trond Rasmussen 26 Mar 2005, 10:07

Ett ord om psykopati: Den som leser siste nummer av Samtiden vil se at det ikke er helt uvanlig å sammenkoble begrepene psykopati og egoisme.

I en artikkel i nevnte magasin forstår forfatteren egoisme som synonymt med hedonisme - en som visstnok realiserer seg selv ved å følge sine lyster og innfall. Men forfatteren forstår også egoisten implisitt som en som er totalt likegyldig overfor andre mennesker - som er følelseskald og kynisk, uten evne til empati.

Psykopaten er også tidvis anti-sosial og har storhetstanker om egen person, noe som ikke er helt uvanlig blant oss objektivister.. :lol:
Trond Rasmussen
 
Innlegg: 66
Registrert: 16 Sep 2003, 10:05

Innlegg Roar 27 Mar 2005, 14:30

Ett ord om psykopati: Den som leser siste nummer av Samtiden vil se at det ikke er helt uvanlig å sammenkoble begrepene psykopati og egoisme.


Jeg har også hørt psykologer (bla. Berthold Grünfeldt) omtale psykopater som mennesker med et enormt ego. Nå leser jeg ikke Samtiden, men kan det her være en sammenheng mellom en begrepslige sammenblanding av egoisme og egosentrisme eller narsissisme?

I en artikkel i nevnte magasin forstår forfatteren egoisme som synonymt med hedonisme - en som visstnok realiserer seg selv ved å følge sine lyster og innfall. Men forfatteren forstår også egoisten implisitt som en som er totalt likegyldig overfor andre mennesker - som er følelseskald og kynisk, uten evne til empati.


Et spørsmål er om psykopati en ufrivillig psykisk lidelse, eller om det er verdivalg? Så nylig filmen: "Der Untergang", der Hitler i en av sine monologer skryter av at han tidligere var hemmet av medlidenhet, men at dette var en 'last' han hadde systematisk overvunnet? At psykopati kan være et verdivalg virker meget sannsynlig?
MVH

Roar

"The defining features of friendship that are found in friendships to one's neighbours would seem to be derived from features of friendship towards oneself". Aristoteles EN: 9-4-30
Roar
 
Innlegg: 378
Registrert: 01 Okt 2003, 20:35

Innlegg Harald 27 Mar 2005, 23:08

Roar:
Jeg har også hørt psykologer (bla. Berthold Grünfeldt) omtale psykopater som mennesker med et enormt ego.


Harald: vel, min erfaring med psykopater er den motsatte, "psykopaten" (dette er ikke lenger den kliniske diagnosen) har et lite ego og har liten selvinnsikt, selvtillit , og er som regel helt ukjent med sitt indre følelsesliv. Gitt at det er følelser som gir oss mulighet til å virkelig erfare våre verdier, som igjen er en viktig komponent av vår personlighet og ego, så må jeg si at det som kjenntegner psykopaten er nettopp mangelen på et Ego i en rasjonell forståelse av dette begrepet. Det som er årsaken til Grünfeldts ego forståelse er selvfølgelig ikke mangel på klinisk erfaring, men mangel på filosofisk forsåelse for hva et velfungerende ego egentlig er. I en løselig forstand så har selvfølgelig psykopater et "stort ego", men det betyr jo ikke at de er rasjonelle etiske egoister, som ordbruken antyder.

Roar
:"Nå leser jeg ikke Samtiden, men kan det her være en sammenheng mellom en begrepslige sammenblanding av egoisme og egosentrisme eller narsissisme?"


Egosentrisme betyr ikke annet enn "for mye egoisme", og riktig forstått kan vi selvfølgelig ikke få for mye av det gode (rasjonell egoisme). Narsissmisme forstår jeg som et slags patologisk, dysfunsksjonell besettelse av aspekter ved en selv som er både kognitivt og eksistensiellt ødeleggende - ødeleggende for ens egne rasjonelle interesser.

Roar:
Et spørsmål er om psykopati en ufrivillig psykisk lidelse, eller om det er verdivalg?


Psykopati kan sikkert ha arvelige elementer, men dypest sett er det mitt inntrykk at det er et resultat av en mengde valg som akkumulert har brakt dem til denne tilstand.

Så nylig filmen: "Der Untergang", der Hitler i en av sine monologer skryter av at han tidligere var hemmet av medlidenhet, men at dette var en 'last' han hadde systematisk overvunnet? At psykopati kan være et verdivalg virker meget sannsynlig?


Jeg er veldig skeptisk til denne sykeliggjøring av Hitler. At han var mentalt dysfunsjonjell på slutten av sin levetid er en ting, men at han ikke var et moralsk vesen med evne til å foreta valg er jeg meget skeptisk til.
Sist endret av Harald den 28 Mar 2005, 16:27, endret 1 gang
Harald
 
Innlegg: 137
Registrert: 09 Sep 2003, 03:47

Innlegg Roar 28 Mar 2005, 12:56

Harald:

Harald: vel, min erfaring med psykopater er den motsatte, "psykopaten" (dette er ikke lenger den kliniske diagnosen) har et lite ego og har liten selvinnsikt, selvtilit og er som regel helt ukjent med sitt indre følelsesliv. Gitt at det er følelser som gir oss mulighet til å virkelig erfare våre verdier, som igjen er en viktig komponent av vår personlighet og ego, så må jeg si at det som kjenntegner psykopaten er nettopp mangelen på et Ego i en rasjonell forståelse av dette begrepet. Det som er årsaken til Grünfeldts ego forståelse er selvfølgelig ikke mangel på klinisk erfaring, men mangel på filosofisk forsåelse for hva et velfungerende ego egentlig er. I en løselig forstand så har selvfølgelig psykopater et "stort ego", men det betyr jo ikke at de er rasjonelle etiske egoister, som ordbruken antyder.

Roar:"Nå leser jeg ikke Samtiden, men kan det her være en sammenheng mellom en begrepslige sammenblanding av egoisme og egosentrisme eller narsissisme?"

Egosentrisme betyr ikke annet enn "for mye egoisme", og riktig forstått kan vi selvfølgelig ikke få for mye av det gode (rasjonell egoisme). Narsissmisme forstår jeg som et slags patologisk, dysfunsksjonell besettelse av aspekter ved en selv som er både kognitivt og eksistensiellt ødeleggende for ens egne rasjonelle interesser.


Hei Harald takk for interessant svar.

I forbindelse med egen tenkning omkring begrepet psykopati, egosentrisme og narsissisme tenkte jeg i stor grad på psykopaten slik han er narrativt fremstilt i filmer, litteratur og teaterstykker. Altså som den ekstremt sjarmerende, intelligente og manipulative gentlemannen, som høster goodwill og respekt fra sine omgivelser. Et menneske som empatiløst er istand til å simulere dyder og karakter, men som i realiteten er ondt, karakterløst og som handler slik kun for å forsøker og manipulere sine omgivelser slik de passer ham selv. Derav blandet jeg inn også egosentrisme og narsissisme som jeg forstod litt synonymt (takker forøvrig for oppklaring). Dette fordi psykopaten slik han narrativt fremstilles, ikke elsker sitt eget selv i kraft av karakter, reell sosial forankring, virkeliggjøring av dyder og realisering av gode verdier, men kun i kraft av at selvet f.eks. har makt for maktens egen del. Altså et oppblåst narsissistisk forkvaklet selv. Jeg tenker f.eks. på den utrolig fortvilelsen hovedpersonen i "The American Psycho" opplever da hans kollega kunne skilte med en finere visittkortetui, eller dronningen i "Snøhvit og de syv små dverger" da speilet forteller at Snøhvit er den vakreste i verden.

Det som facsinerer meg med denne narrative fremstilte psykopaten er hans mangel på reell innlevelse i andre mennesker, kombinert med hans eksepsjonelle evne til å forstå andre menneskers følelser, da for manipulative formål. Når du drar veksel på kliniske erfaringer, der du påpeker at psykopaten mangler en evne til forstå egne følelser, lurer jeg litt på om den narrative fremstillingen av psykopaten er feil. For på et eller nivå må han jo kunne besitte en eller annen form for empati for å vite hvilke strenger han skal spille på mht. sine onde manipulative formål. F.eks. den psykopatiske ektemannen må jo vite hvordan han skal kunne banke opp sin kone, for deretter få henne til å sitte igjen med dårlig samvittighet -- "fordi hun fikk ham til slå henne". Og videre at hun med to brukne ribbbein skal skryte vilt og hemningsløst av sin "snille" ektemann ved sosiale sammenkomster. Min tanke var derfor at psykopaten kanskje opprinnelig var et menneske med et enormt potensiale for å kunne bli et godt menneske. Men som for av meg ukjente grunner valgte å gi avkall på sin evne til reell empati ut i fra en eller annen forskrudd ide, traume? Dette hvor det arbeider med seg selv for å overvinne dets naturlige følelsesbarrierer til en ugjenkjennelig avstumpethet. Altså at det på denne måten sitter igjen med en kognitiv forståelse av andre menneskers følelser, riktignok følelsesmessig irrelevante for psykopaten, men for ham gyldige mht. misbruk av andre mennesker?
MVH

Roar

"The defining features of friendship that are found in friendships to one's neighbours would seem to be derived from features of friendship towards oneself". Aristoteles EN: 9-4-30
Roar
 
Innlegg: 378
Registrert: 01 Okt 2003, 20:35

Innlegg Rekkart_ 28 Mar 2005, 15:52

Det som facsinerer meg med denne narrative fremstilte psykopaten er hans mangel på reell innlevelse i andre mennesker, kombinert med hans eksepsjonelle evne til å forstå andre menneskers følelser, da for manipulative formål. Når du drar veksel på kliniske erfaringer, der du påpeker at psykopaten mangler en evne til forstå egne følelser, lurer jeg litt på om den narrative fremstillingen av psykopaten er feil. For på et eller nivå må han jo kunne besitte en eller annen form for empati for å vite hvilke strenger han skal spille på mht. sine onde manipulative formål. F.eks. den psykopatiske ektemannen må jo vite hvordan han skal kunne banke opp sin kone, for deretter få henne til å sitte igjen med dårlig samvittighet -- "fordi hun fikk ham til slå henne". Og videre at hun med to brukne ribbbein skal skryte vilt og hemningsløst av sin "snille" ektemann ved sosiale sammenkomster. Min tanke var derfor at psykopaten kanskje opprinnelig var et menneske med et enormt potensiale for å kunne bli et godt menneske. Men som for av meg ukjente grunner valgte å gi avkall på sin evne til reell empati ut i fra en eller annen forskrudd ide, traume? Dette hvor det arbeider med seg selv for å overvinne dets naturlige følelsesbarrierer til en ugjenkjennelig avstumpethet. Altså at det på denne måten sitter igjen med en kognitiv forståelse av andre menneskers følelser, riktignok følelsesmessig irrelevante for psykopaten, men for ham gyldige mht. misbruk av andre mennesker?


Hollywood psykopaten som du beskriver her er ikke en psykopat i ordets rette forstand. Deres versjon av en psykopat er målrettet og planlegger sine trekk nøye, han har en god forståelse av andre menneskers følelser, dvs. han er empatisk, men iskald, usympatisk, og uten moral.

I realiteten mangler psykopaten evnen til å se verden igjennom øynene til noen andre enn seg selv, og forstår ikke andre menneskers følelser. Psykopaten er impulsiv, og har ingen langsiktige mål. I virkeligheten har ikke seriemordere en kompleks plan de følger, de dreper på impuls.

Den psykopaten som fremstilles i filmer er altså ikke en psykopat, men en person med høy sosial intelligens, kalde personlighetstrekk og machiavelsk moral.
Rekkart_
 
Innlegg: 367
Registrert: 11 Jan 2005, 13:07
Bosted: Sydney, Australia

Innlegg Trond Rasmussen 28 Mar 2005, 17:41

Jeg mener din påpekning her er riktig og at forvirring eller vanskeligheten med å klart plassere og identifisere hvordan en psykopat egentlig er, nok har mye med at psykopati faktisk er et forvirret begrep i seg selv. En slags sekkepost vi putter atferd og ting i som vi ikke egentlig forstår.


Dette er viktig. Jeg har det inntrykk at både eksperter og menigmann ofte bruker begrepet psykopat om personer som besitter karaktertrekk de ikke liker hos et menneske. Jeg er f.eks. ikke i tvil om at mange ville betegne en typisk Ayn Rand-helt som et menneske med psykopatiske trekk. Jeg har flere steder lest at en psykopat er en ekstrem individualist, at han står på sitt, at han tenker på seg selv, at han ikke aksepterer at alle er "their brothers keeper" etc.

Det har blitt for lettvint å strø om seg med psykopat-begrepet i øst og vest. Det har blitt et samlebegrep for alt man ikke liker, og for ikke-sosiale karaktertrekk ved mennesker i særdeleshet.

Det er ekstremt vanskelig å klassifisere hva som er psykopatiske trekk og hva som ikke er det. Når det er snakk om konemishandling er det greit, men hva f.eks. med såkalt "hakking" eller god gammeldags masing i et ekteskap? Når mannen hele tiden kommenterer at kona er blitt feit (og at hennes matinntak harmonerer dårlig med konas uttalte mål om å slanke seg), er en slik mann bærer av psykopatiske trekk? Når kona hele tiden kommenterer hvor bra andre menn er og ektemannens selvtillitt synker deretter, har hun da psykopatiske trekk?

Eller når sjefen henger ut en ansatt foran alle andre på jobben, er det psykopati eller bare en nødvendighet og et tegn på åpenhet i bedriften?

I virkelighetens verden tror jeg det finnes svært få rendyrkede psykopater. Men såpass vidt som psykopati-begrepet nå favner, så er det langt langt flere som må sies å ha psykopatiske trekk. Er dette riktig? Noen burde oppklare og trekke grenseoppganger for hva psykopati er og ikke minst ikke er.
Trond Rasmussen
 
Innlegg: 66
Registrert: 16 Sep 2003, 10:05

Innlegg Vegard Martinsen 28 Mar 2005, 17:48

Harald:
Jeg tror dette er samfunnets måte å takle ondskap på: man sykeliggjør det fordi man ikke klarer eller ønsker å innse at ondskap finnes.


Nettopp. Her er hovedpoenget. (Jeg ville dog heller ha sagt "folk flest" enn samfunnet.)

Og defor er jeg sterkt imot at man skal sette merkelappen "psykopat" på de venstreorienterte. De venstreoreinterte er ikke syke, de er tilhengere av en moral som er sterkt menneskefiendtlig, ja, ond. Det man må gjøre for å bekjempe dem er primært å argumentere for og spre kjennskap til den moralteorien som er pro menneskers liv, rasjonell egoisme, og sekundært å vise hva deres moralteori – ulike former for selvoppofrelse (altruisme, etc.) – fører til i teori og i praksis.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7868
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Psykopati - en irrasjonell tilstand

Innlegg Sebastian 30 Mar 2005, 11:14

John F. Nash Jr. (1928-)
Som alle vet led han av shizofreni, en av mange psykopatiske tilstander. Men han klarte gjennom rasjonell tenking å skille mellom virkelighet og sin egen fantasi.
Som "psykopat" fikk han Nobel-Pris for matematikk.

And it did happen that when I had been long enough hospitalized that I would finally renounce my delusional hypotheses and revert to thinking of myself as a human of more conventional circumstances and return to mathematical research. In these interludes of, as it were, enforced rationality, I did succeed in doing some respectable mathematical research.

http://nobelprize.org/economics/laureates/1994/nash-autobio.html

psykopat eller ikke, rasjonell tenkning må komme ut ifra egen fri vilje, og dessverre velger mange å tenke irrasjonelt, kanskje virkeligheten er for kjedelig for dem ?
"Tu ne cede malis sed contra audentior"
Sebastian
 
Innlegg: 7
Registrert: 30 Mar 2005, 10:53
Bosted: Horten

Innlegg Vegard Martinsen 30 Mar 2005, 11:22

dessverre velger mange å tenke irrasjonelt, kanskje virkeligheten er for kjedelig for dem ?


..eller de synes kanskje det er for strevsomt å innrette seg etter den?
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7868
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Innlegg Roar 30 Mar 2005, 13:26

John F. Nash Jr. (1928-)
Som alle vet led han av shizofreni, en av mange psykopatiske tilstander. Men han klarte gjennom rasjonell tenking å skille mellom virkelighet og sin egen fantasi.
Som "psykopat" fikk han Nobel-Pris for matematikk.

Quote:

And it did happen that when I had been long enough hospitalized that I would finally renounce my delusional hypotheses and revert to thinking of myself as a human of more conventional circumstances and return to mathematical research. In these interludes of, as it were, enforced rationality, I did succeed in doing some respectable mathematical research.


http://nobelprize.org/economics/laureat ... tobio.html

psykopat eller ikke, rasjonell tenkning må komme ut ifra egen fri vilje, og dessverre velger mange å tenke irrasjonelt, kanskje virkeligheten er for kjedelig for dem ?


Jeg så riktignok filmen om Nash for noen år siden, mitt inntrykk (på grunnlag av filmen) var ikke at han var en 'psykopat', men heller at han var tidvis sterkt nedbrutt og psykotisk. Konfrontert sine omgivelser virket han som en temmelig harmløs person.

Å forholde rasjonelt handler ikke bare om å være en deduktiv, kalkulerende og demonstrativ lommeregner, hvor Nash er en kløpper. Dette er i såfall en snever avgrensning av fornuften. Å være fornuftig handler om å tenke og spekulere utover det gitte og rent beviselige, i en praktisk og virkelighetsnær forstand. Som ex-phil student har du sikkert lest litt om fornuftens rolle i antikken og Aristoteles krondygd Phronesis (praktisk klokskap).

Ayn Rand om fornuft:

Reason is the faculty which perceives, identifies and integrates the material provided by man's senses. Reason integrates man's perceptions by means of forming abstractions or conceptions, thus raising man's knowledge from the perceptual level.


Nash var som kjent en av grunnleggerene av spillteori, nå er jeg med flere her på forumet sterkt kritisk til slike virkelighetsfjerne rasjonalistiske modeller og konstruksjoner. I liten grad syntes de presentere hva mennesker egentlig er og hvordan vi gitt vår kontekst egentlig samhandler.

Dette er videre debattert her: viewtopic.php?t=770

PS! Men Nash skal ha at han var en glødende anti-kommunist, hvilket er et svært sympatisk trekk. :D
MVH

Roar

"The defining features of friendship that are found in friendships to one's neighbours would seem to be derived from features of friendship towards oneself". Aristoteles EN: 9-4-30
Roar
 
Innlegg: 378
Registrert: 01 Okt 2003, 20:35

Neste

Gå til Generell politikk

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 9 gjester

cron