Partiarbeid

Diskusjon om generelle politiske temaer, som ikke passer inn under innenriks/utenriks.

Partiarbeid

Innlegg simon 17 Apr 2005, 15:18

DLF er et politisk parti. Det betyr at vi opptrer utad i et politisk landskap som er preget av kortsiktige og farverike utspill, der våre meninger er sjokkerende og uforståelige. Vi vinner ikke mot de etablerte partiene på deres egen arena i denne omgang, men vi er der og lager støy, ubehag og hoderystende undring. Vårt arbeid minner på mange måter om de gammeltestamentlige små domsprofeter, hardt arbeid og liten ære i samtiden. Mange av oss ville nok kommet raskere på Stortinget ved å gå inn i H eller FrP, for derfra å "påvirke innenfra". Flere gode folk har gjort dette valget, og jeg respekterer, men er uenig i deres vurderinger.

Hvorfor gjør vi det ? Per Anton uttrykker det presist:
...Men da ikke stemmene for stemmenes egen del, men som et resultat av en utvikling bort fra en irrasjonell altruistisk kultur og mot en rasjonell egoistisk kultur. DLF's suksess kan etter min oppfatning måles etter den grad vi klarer å få folk til å bli oppmerksomme på rasjonell egoisme som etisk fundament, og deretter slutte seg til denne.
...
Dersom vi skal lykkes i å nå det målet jeg har stilt opp her, er det helt nødvendig at medlemmene går i takt, og har en felles oppfatning av filosofisk/etisk plattform. Derfor er det faktisk en fordel at det ikke er for mange, for i DLF's tilfelle vil nok ikke antall være styrke.


Dette er vårt strategiske mål, og det er av vesentlig betydning at det ikke er tvil om målet, og at innbyrdes motstridende synspunkter identifiseres og lukes vekk.

Vi har valgt å arbeide i form av et parti bla fordi dette er et begrep folk gjenkjenner og forholder seg til. I valgkampen spesielt er det lettere å komme til orde og utfordre folks etablerte oppfatninger. Vi vil møte mange motstandere, likegyldige og endel sympatisører.

De likegyldige er lite å bruke tid på. Våre kandidater er de med "de brennende hjerter", enten de med oss eller mot oss i starten. Bevisste motstandere som drives av trangen til å gjøre det riktige kan overbevises, lettere enn de likegyldige kan vekkes.

Sympatisører er en annen sak. Folk kommer og har kommet til oss fulle av begeistring over å ha funnet partiet som passer for dem, fulle av iver for fremtiden.

Da kommer kneika. De fleste sympatisører vi vinner vil ha oppfatninger vi ikke deler, både av ideologisk og taktisk karakter. Ikke alle "liberalister" passer i DLF, simpelthen fordi vi ikke er samstemte på fundamentale ideer. Ikke alle reklamestunt passer for oss fordi de forutsetter en annen mottagerskare enn vi har, og fordi virkemiddelet vi slå ihjel ideen som skal fremmes. Dette vet vi av erfaring, men det er ikke like klart for nye, ivrige.

Jeg har nøye observert våre nye medlemmer over lang tid, og sett disse fellestrekk. En person som kommer til oss inn fra den gjengse kultur vil ha behov for en viss akklimatisering, der vedkommende vil måtte bryne seg litt på oss, og der vi må bruke tid på å veilede disse i hvordan vi ser verden. Etter at den første begeistring har lagt seg kan denne prosessen bli stri, for begge sider. Å ta vare på nye sympatisører vil vise seg svært krevende, men det må gjøres grundig hvis vi vil vinne frem. Noen ganger vil det ikke nytte å forene våre standpunkt med nykommerens, og da skilles våre veier igjen. Men målet må alltid være å lede de nye inn på vår vei og vinne varige medlemmer.

Vi må forvente å gjenta og gjendrive de samme fundamentale sakene om og om igjen, det vil faktisk være et tegn på suksess, siden det er en strøm av nye deltagere. Dette krever tålmodighet og en utstrakt grad av velvilje, ikke minst til å bære over med uheldige formuleringer og se etter intensjonen bak. I næringslivet regner vi ikke med å sette nyansatte rett inn i produktivt arbeid uten en treningsperiode. Så også med politisk arbeid. Den nyansatte må selvsagt også forstå dette, og akseptere en viss tilbakeholdenhet i starten.

De fleste nye vil også ha mange forslag til "stunt" for å få oppmerksomhet, spesielt folk med markedsføringsbakgrunn.
Desverre blir det ofte en litt lei stemning, når vi sabler ned forslaget. Det er ofte desverre nødvendig å stoppe tiltaket fordi det ikke er bruktbart for vårt formål, men det må gjøres med nennsom hånd. Vi lykkes vel ikke alltid i nennsomhet....

De fleste tror at det gjelder å "få oppmerksomhet". Det stemmer nok for dem som har et budskap som fundamentalt er likedannet med de fleste andre, og som ikke møtes med motvilje og fordømmelse fra mottager. Reklame for biler, såpe, Natur og Ungdom er således velegnet for "stunts".

Et stunt som i første omgang vekker interesse for oss, men som baserer seg på en tankerekke vi motarbeider vi ikke bidra til målet, selv om vi for oppslag . Vårt budskap er kontroversielt og kan ikke lures på folk. De fleste vil ta meget sterk avstand fra våre synspunkter, og vi oppnår INTET ved å lure dem inn bakvegen. Derfor må våre virkemidler annerledes enn de øvrige partiers.

Likefullt må vi formidle budskapet på en måte som vekker sympati hos vår målgruppe (som IKKE er hele befolkningen). Onarkis forslag om en positiv vektlegging av eiendomsretten er god tanke i så måte, selv om jeg ikke på noen måten deler ideen om å frikjøp via oljefondet.

Et politisk arbeid krever forenkling og eksemplifisering, men det trenger ikke å bety forflatning. Grensesnittet mellom oss og omverdenen er røft og turbulent, og arbeidsformen krevende.
Vår form utad må respektere dette og vi må være være langt mer tålmodige i møte med nye mennesker enn vi kanskje strengt tatt føler for.
simon
 
Innlegg: 1750
Registrert: 08 Sep 2003, 14:11
Bosted: Oslo

Gå til Generell politikk

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 7 gjester

cron