kalkunen skrev:Enig. Utfordringen er selvfølgelig å holde befolkningen rasjonell nok over tid til at flertallet støtter denne tankegangen. Det er jeg redd vil være veldig vanskelig, men det må uansett være målet vi må strekke oss mot hele tiden.
Dette er definitivt en utfordring ja.
Veldig bra forklart, dette gir mening. På mange måter kan vel Rettsstaten betraktes som et overgrep mot individet i seg selv, men at opprettelsen av Staten er en slags nødrett for å beskytte oss mot betydelig verre overgrep?
Jeg ville forklart det slik, ja. Det ideelle er jo selvfølgelig at alle kunne få lov til å være sitt eget politi og å eie så tunge våpen som de bare måtte ønske, og det er i utgangspunktet et overgrep å nekte folk disse tingene. Men anarki fungerer dessverre ikke i praksis, og derfor må man innskrenke folks frihet på akkurat disse områdene. Det blir dog feil å kalle rettsstaten for et nødvendig onde, fordi den definitivt er et gode.
Ja, han gjør et overgrep ved å true en forbipasserende med pistol, og han skal ikke straffes for dette. Men hva hvis han faktisk gjør alvor av truslene og dreper den forbipasserende? Skal han da straffes (sett at han senere blir reddet av en ny forbipasserende). Å skyte de forbipasserende er jo ikke å handle i hans rasjonelle egeninteresse. Etter min mening bør han da dømmes for dette drapet.
Svar: enig, men hva med om han i stedet for eksempel skyter han i beinet? Dette dreper han ikke, men skader han. Dette er et stor voldsinngrep og det må begrunnes meget godt i retten hvorfor et slikt stort overgrep er legitimt, men det er i utgangspunktet mulig at høyesterett finner at et slikt overgrep ikke er straffbart. En kule i foten er som regel ikke dødelig, og i de fleste tilfeller er det et noenlunde reversibelt overgrep, m.a.o. det vil gro og han vil bli (nesten) helt frisk igjen.
Så da er spørsmålet mitt: Hvis individet selv ikke har rett til å gjøre alvor av truslene, har da staten rett til dette?
Jeg vil si at det å skyte et skudd som lett skader en person for å true han til å tilkalle hjelp er legitimt for et individ som er uforskyldt havnet i livsfare, følgelig er det også legitimt for staten å gjøre alvor av truslene. Og hele poenget med at staten utfører truslene på vegne av mannen i nød er at staten da kan tillate seg å bruke vesentlig mindre overgrep slik som bøter eller i verste fall noen dagers fengsel. Dette er faktisk et prakteksempel på hvorfor det kan være legitimt for staten å assistere individer i nød å begå overgrep: det reduserer risikoen for veldig skadelige overgrep i nødsituasjoner.
Mitt umiddelbare svar i dette tilfellet er ja. Dette fordi slike trusler fra Staten ikke vil ha noen effekt dersom det var alment kjent at de ikke ble fulgt opp av rettsvesenet.
Dette er dog ikke en gyldig begrunnelse. Dersom ikke individet i prinsippet har rett til å utføre en trussel i en gitt situasjon kan heller ikke staten ha det. Staten har kun blitt deligert rettigheter som individene har. Staten har ingen rettigheter som ikke individene har til å begynne med.
Jepp, men etter min mening har et enkeltindivid rett til å drepe så mange som det er nødvendig for å redde sitt eget liv.
Ja, men da har også de som trues med å bli drept rett til å drepe dette individet i selvforsvar for å redde sitt eget liv. Moralsk og juridisk tar selvforsvar presedens foran nødrett. Med andre ord, du kan gjerne forsøke å drepe noen i nød, men du VIL bli dømt for det fordi den du forsøker å drepe har mer rett på selvforsvar enn du har på å drepe noen i nødrett. Dersom HAN dreper DEG vil han ikke bli straffedømt i retten fordi du initierte volden og forsøkte å drepe HAM først.
Dersom man har en nødsituasjon hvor utkommet er enten én drept eller flere mennesker drept, skal man da ha en lov som sier at dersom den ene personen dreper de mange, så skal det få reaksjoner, men dersom flertallet dreper den ene, så skal det ikke få reaksjoner?
helt riktig, og jeg forklarte hvorfor ovenfor. Selvforsvar har presedens foran nødrett.
Er ikke dette en slags utilitarisme?
På en måte er det det ja, men det er en TVUNGEN utilitarisme. Med andre ord, det er en utilitarisme som kun inntreffer når et overgrep er uunngåelig. Staten har ingen andre alternativer enn å støtte et overgrep i dette tilfellet, enten et nødrettsangrep eller et selvforsvar. Denne type utilitarisme oppstår fordi staten er nødt til å velge et overgrep. Dersom staten har et tredje alternativ, nemlig ingen overgrep i det hele tatt vil den være pålagt å velge dette. Med andre ord, statlig utilitarisme kan ikke brukes i fredelige ikke-nød-situasjoner.
Åndsverkslovene fungerer veldig dårlig akkurat nå og vi er i en overgangsfase der hvor det ikke er noen selvfølge at nedlasting av musikk er et overgrep.
Kan du forklare dette?
Det er egentlig en fryktelig lang diskusjon og jeg har egentlig ikke lyst til å gå inn i denne lange greia nå. Vi tar det en annen gang.
Skal forresten melde meg inn i Friborgerforbundet asap!
Bra! Håper flere individualister følger ditt eksempel!
