L Y skrev:Hva med kapitlene som foregår i Galt's Gulch? De er vel eksempler på hvordan livet er når man ikke kjemper mot kontroll-freakene?
Så vidt jeg husker er det ikke et eneste barn i Galt's Gulch.
Når det gjelder compassion har vel Ayn Rand indirekte tatt stilling til det.
Javisst, og det er ikke det det er snakk om heller. Spørsmålet er om det er en *essensiell* del av hennes filosofi. Med andre ord, er det et tema som trekkes frem som en dyd og omtales systematisk i hennes filosofi? På dette er svaret utvilsomt nei. Det er ikke at hun ikke omtaler det indirekte, men at det ikke har en sentral plass og ikke er systematisert. Ingenting galt med dette, selvfølgelig, men resultatet er gjerne at mange av Ayn Rands tilhengere neglisjerer denne dimensjonen.
Det er riktig å hjelpe dyktige folk som har problemer, nettop fordi dette gagner en selv indirekte via det positive disse individene gjør for samfunnet.
For meg handler ikke compassion om bare dette, selv om det også er en dimensjon. Som du selv påpeker er det å hjelpe folk noe som indirekte gagner deg selv materielt sett og i samfunnet. Det jeg dog snakker om er compassion i betydningen selv-realisering av ens foreldreinstinkt. Kanskje et bedre begrep er reproduktivitet? Produktivitet er for Ayn Rand en dyd, men reproduktivitet er også en dyd av lignende grunner som produktivitet. Å skape er ikke noe man primært gjør for å få penger eller eiendom, men for å selv-realisere seg. Det føles *godt* å skape, og er en vei til lykke. På tilsvarende vis mener jeg at det føles godt å reprodusere, enten i betydningen av å få egne barn eller å utvise compassion overfor andre. Litt banalt sagt har du følgende ligning du må oppfylle i løpet av et liv for å bli lykkelig: lykke = deg selv + 1 barn. Eller sagt på en annen måte: selvrealisering = produktivitet + reproduktivitet. Du MÅ ikke få barn for å være lykkelig, men vi har et medfødt behov for å få barn. Det finnes flere måter å få utløp for dette behovet: bygge store monumenter for ettertiden, faktisk fysisk få et barn osv.
Litt banalt sagt kan vi si at reproduktivitet handler om å sette spor for ettertiden, en måte å leve evig. Dersom du hjelper noen i nød vil du bli husket av denne personen så lenge du lever. Se på Nansen eller andre filantroper, deres navn lever videre for det de gjorde for andre.
så bør man da anta at i et ideelt samfunn vil medfølelse være ikke-eksisterende - at medfølelse er et resultat av at man observerer urettferdighet?
Nei, du tenker litt for materialistisk her. Medfølelse og endog tilgivelse er ting som kan gi gode personlige opplevelser. Å tilgi en som har gjort en vondt handler ikke om å være nådig, men om å ikke la vedkommende få ødelegge resten av livet ditt ved å være en man bærer nag til.
Forresten,
noen som har sjekket fødelsraten til Brandens objektivister?

Hehe, akkurat *det* interesserer meg ikke så mye.