Ja, Objektivister og DLF mener at det skal være lov til abort ut niende måned, men det betyr ikke det samme som at vi mener at sen abort er moralskt riktig. Men i motsetning til sosialistene mener vi at folk har skal ha rett til å drite seg ut og gjøre feil i livet sitt.
Vi skiller mellom hva som er moralskt riktig eller galt, og hva som skal være ulovlig eller lovlig. Sosialister vil gjøre alt de mener er umoralskt ulovlig, slik at de kan "oppdra" mennesket i sitt bilde av hvordan mennesket skal være. Objektivister ønsker kun å ulovligjøre rettighetskrenkelser, men vil fremdeles fordømme de de mener er umoralske, men i motsetning til sosialister tillater vi mennesker til å drite seg ut eller til å ødelegge seg selv (sine liv), men med dette gir vi dem da automatisk også muligheten til å lære av sine feil, til å tenke selv, ta egne selvstendige valg basert på hva de har lært og erfart. På denne måten vil ett samfunn basert på dette skape tenkende mennesker som er stort sett rasjonelle og istand til å ta egne valg og risikovurderinger. Det vil med andre ord bli flere fornuftige og rasjonelle mennesker. I ett Sosialistisk samfunn som idag blir det bare flere og flere irrasjonelle mennesker. Mennesker blir i ett Sosialistisk samfunn lært opp til å bli ikke tenkende automatoner som bare repeterer det de har hørt deres verger si (lærere, politikere, media, fremstående intellektuelle), de vil for det meste være ute av stand til å ta egne valg eller avgjørelser staten tar de for dem, og går noe galt eller gjør de noe galt eller kriminelt så er det jo ikke deres skyld men samfunnet, oppveksten, naboen eller noe annet det er aldri dem selv sin skyld.
I ett Sosialistisk samfunn behøver de ikke tenke selv for staten er der for å tenke for dem, passe på dem hvis noe går galt. Staten er en slags mamma og pappa, som hele tiden skal passe på at man ikke gjør noe som er eller kan være skadelig for en selv, eller "samfunnet". Du bør ikke spise dette eller drikke dette så derfor straffer vi deg om du gjør det (avgifter), og andre ting som dette er ett godt eksempel på dette. De som gjør som mamma og pappa vil blir belønnet, de andre blir straffet på forskjellige vis alt etter hvor ille de synes det er. Idag virker det som om at skattesnylting er værre enn voldtekt og mord. Individet er intet og "samfunnet" er alt.
Når det kommer til abort er hovedprinsippet at kvinnen eier sin egen kropp, og det kan kun være opp til henne å avgjøre om hun ønsker å beholde barnet med alle de forpliktelsene som det innebærer. Når hun har bestemt seg for å beholde barnet har hun også ingått en implisitt kontrakt om å oppdra, brødfø og sørge for skolegangen til barnet.
Velger en å ta abort i for eksempel i niende måned ser vi på det som ett umoralskt valg av kvinnen, men vi eller staten har ingen krav på hennes kropp og kan derfor ikke hindre henne i å gjøre dette hvis det er dette hun vil. Ett barn vil kunne leve utenfor morens kropp i løpet av niende måned, dette kan løses ved å operere eller få ut barnet før tiden på en eller annen måte, for å så sette det ut til adopsjon, men dette må være opp til kvinnen å avgjøre. Og det er også hun som må leve med valgene sine og konsekvensene av disse.
"1. Hva mener DLF om demokratiet? For meg virker det ikke mulig i et objektivistisk samfunn, ettersom det muliggjør "flertallsdiktaturet". Hvem skal bestemme lovene, og også fastlegge nye lover? Hvilket styresett vil det bli?"
Vi har vel egentlig ikke noe syn på demokrati, så lenge individers rettigheter er ivaretatt, spiller det egentlig ingen rolle om det er en fast person eller en folkevalgt som styrer. Men husk dette, ingen regjering kan sitte uten støtte av folket. Vi har ikke noe imot demokrati, sålenge det er med visse begrensninger (rettighetene ivaretas, man kan f.eks. ikke tillate voldtekt eller mord bare fordi flertallet har bestemt det).
"2. Hva med dem som ikke har råd til å la ungene gå på skole? Det vil alltid i et slikt samfunn - forekommer det meg - være en viss grad av fattigdom (jeg bruker ikke ordet "mye"). Hvordan skal individet klare å komme seg opp i samfunnet om det kanskje ikke har råd til skolegang? Har det da gjort seg fortjent til et videre liv i fattigdom?"
Det å få barn er ett valg du tar, det vil være svært uansvarlig av deg å få barn vel vitende om at du ikke kan oppdra, mate det, eller undervise det.
Skulle du allikevel gjøre dette så vil du være avhengig av andres veldedighet. Er barnet veldig flink (intelligent), vil mange skoler også ønske å dele ut stipendier til barnet for at de skal gå på akkurat deres skole. Fattigdom vil være svært begrenset, men vi definerer heller ikke fatigdom på samme måte som Sosialister, som måler fattigdom etter hvor mye du har i forhold til naboen. Fattige er de som ikke kan brødfø seg selv, eller har tak over hodet. Har du bil, hus, parabol eller kabel med mer, slik som mange amerikanske "fattige" så er du per definisjon ikke fattig. Man kan alltid komme seg opp gjennom hardt arbeid og innsats, ved å stadig bli dyktigere på det man gjør, og mer kunskapsrik gjennom selvskolering og erfaring. Det er utallige eksempler på folk som har startet med ingenting og er idag millionærer. Kina idag er ett godt eksempel på dette, hvor folk kommer fra landsbygda, med en liten bag med klær og bare noen få kroner til disposisjon, og noen få år senere eier flere av disse egen bedrift og kjører rundt i fin bil, har fin bolig osv.
Det er kun opp til en selv hva man vil, og hvorvidt man er villig til å jobbe, gjøre noe med sin egen situasjon, eller om man bare vil sette seg ned og gi opp.
"3. Hva med ekteskap? Vil det i et slikt samfunn være noen grunn overhodet til å beholde ekteskapet? Hvorfor gi særfordeler til noen bare fordi de har vært gjennom noen formaliteter? (forøvrig ser jeg personlig ikke noen grunn til å inngå ekteskap)"
Mange liker selve seremonien og det er ingenting galt i det, andre gjør det av religiøse grunner. Begge har full rett til dette, men de vil ikke ha noen rettigheter eller fordeler i loven utover det alle andre har. Man kan derimot inngå en kontrakt seg imellom, lik alle andre kontrakter. Hvor man evt. forplikter seg til diverse ting, så lenge det ikke er noe brudd på de individuelle rettigheter. Man kan for eksempel inngå en kontrakt på å være noens slave, men den kontrakten vil være ugyldig og vil ikke bli opprettholdt av staten fordi den er rettighetskrenkende. Man kan derimot inngå kontrakt om at deler av den arbeidende ektefelles inntekt går til den hjemmeværende ektefelle som igjen forplikter seg til å passe barna, ta seg av huset og lignende.
"Tilgi at jeg muligens kan virke overmåte kritisk, men jeg føler det er på sin plass. Jeg liker veldig godt ideen bak objektivismen og DLF, men har noen problemer med å forstå hvordan alt skal fungere. Det som tiltrekker meg mest er nok de liberale lovene, lavere (ingen) skatt, og fokuset på individet. Samfunnet kan dog virke litt skummelt i sin ekstremitet."
Det å være rasjonelt kritisk og stille spørsmål ved ting, slik som deg er bare ett sunnhetstegn og et tegn på at man ønsker å lære (vite mer om verdenen), og at man kan tenke for seg selv istedenfor å bare svelge ting rått slik som så altfor mange gjør idag. Jeg ville for eksempel ikke ha særlig tiltro til en som kaller seg Objektivist etter bare å ha rørt ved overflaten uten å stille spørsmål eller sette seg inn i hva det faktiskt er og hva det vil si å være f.eks. Objektivist. Mens en som stiller spørsmål og som virker oppriktig interesser i å lære mer om hva det innebærer, vil være en person jeg har tiltro til og ville være mye mer interessert i å diskutere med. Det er ett tegn på at man har noe mellom øra, og det er alltid positivt. Og absolutt ikke noe man skal unnskylde seg for.
Frihet virker alltid skummelt på de som har liten erfaring på det og har vokst opp med en mamma pappa stat hele sitt liv. Det er ukjent og man har liten eller ingen erfaring eller kunnskap om emnet og vet ikke helt hva det vil si. Det ukjente har alltid vært noe skummelt for folk flest, men ettersom man får mer og mer viten om emnet og det ukjente blir byttet ut med viten (kunskap) om emnet så forsvinner også frykten som igjen blir forvandlet til sikkerhet. Da vil man med sikkerhet si at dette er riktig eller dette er galt, og ta valg utifra hva man har lært. Men for å komme dit må man først stille spørsmål og stadig søke mer kunskap om emnet, gjør man ikke dette vil det alltid være noe ukjent og farlig. Frihet krever endel, både på kunskap og på en vilje og ett ønske om å leve sitt eget liv som man selv ønsker, og å la andre gjøre det samme, så lenge man ikke bryter de individuelle rettighetene.
Dette er de individuelle rettighetene.
http://rebirthofreason.com/Objectivism1 ... ghts.shtmlKen-G. Johansen.
). Jeg ser ikke hvorfor vi skal åpne for la rettighetskrenkende lover bli vedtatt uavhengig av hvilket flertallsforhold som måtte ligge til grunn for slike endringer.