Når er det moralsk å bryte umoralske lover?

[Cragfarm]

Hvor går grensen for når det er moralsk å bryte loven i et samfunn med irrasjonelt lovverk? Må det være et spørsmål om liv og død, eller holder det at livskvaliteten blir betydelig nedsatt? Vil det for eksempel være umoralsk av to homofile å inngå et forhold i et land hvor homofili er forbudt?

[carl]

Moral kan utledes objektivt. Lover er vel bare konkretisering av objektive moralske prinsipper + en haug av subjektivistiske, relativistiske ulover og irrasjonalitet. Bryter man noen av de sistnevnte kan det vel vanskelig kalles umoralsk. Om det er rasjonelt er en annen sak (om det f.eks. er stor sannsynlighet for å bli hengt som følge av homofilt forhold)

[Vegard Martinsen]

Hvor går grensen for når det er moralsk å bryte loven i et samfunn med irrasjonelt lovverk? Må det være et spørsmål om liv og død, eller holder det at livskvaliteten blir betydelig nedsatt? Vil det for eksempel være umoralsk av to homofile å inngå et forhold i et land hvor homofili er forbudt?

Vanskelig å sette noen grense her. DLF sier at man skal følge lovene, men dette gjelder i en rettsstat.

Det vil ikke være umoralsk for to homofile å ha et fysisk forhold selv om dette er forbudt, men det vil kanskje være uklokt, spesielt hvis straffen for det er streng.

[Tore Aabø]

I utgangspunktet bør alle følge lovene så lenge de lever i et ganske fritt samfunn som i stor grad respekterer rettighetene til individene. Det er primært to grunner til det.
Det første er at folk flest vet ikke hva forskjellen mellom ulover og legitime lover er. Hvis man sprer budskapet om at det er greit å bryte ulover, altså lover som krenker dine rettigheter, så ender man raskt opp med mangel for respekt for de legitime lovene som er der for å beskytte oss. Konsekvensene av manglende respekt for legitime rettigheter kan vel alle forestille seg. Det er derfor i ens egeninteresse og følge lovene så lenge samfunnet i stor grad er fritt som i Norge.

Den andre grunnen til at man bør følge lovene er konsekvensene av å bryte lovene. Ved å bryte lover uansett om de er legitime (basert på individets rettigheter) eller ulover (lover som krenker dine rettigheter) så utsetter man seg selv for represalier fra samfunnet. Samtidig så vil dette føre til at man vil leve i frykt for å bli oppdaget. Altså ikke en god situasjon å være i.

Men hvis man lever i et samfunn som i stor grad er ufritt så vil saken være en annen, men man må fortsatt leve med frykten for å bli oppdaget og straffen man vil bli utsatt for. Noen viktige spørsmål man må avklare i en slik setting er: Hva er konsekvensen av å bryte denne loven hvis jeg blir oppdaget? Hvor stor er sjansen for at jeg blir oppdaget? Vil det være greit for meg å leve i frykt?