Filipinske sykepleiere "utsatt for menneskehandel".

Diskusjon om liberalistisk ideologi, slik som klassisk liberalisme og libertarianisme.

Filipinske sykepleiere "utsatt for menneskehandel".

Innlegg Ove Kobbeltvedt 17 Mar 2012, 12:29

Jeg lurer litt på DLF'eres synspunkter på denne saken som var oppe i media for 1-2 uker siden. Finner ikke noe om saken nå. Tar det etter hukommelsen: Et norsk sykehus rekrutterte sykepleiere fra Filipinene via et møbelselskap (?). De tre sykepleierne ble nødt å ta opp et lån hver på 300 000 for å betale rekrutteringsfirmaet. Dette innebar at de måtte betale 80% av sin lønn for å betjene sin gjeld. Hele medie-Norge er i opprør selvsagt og så vidt jeg husker er det igangsatt sak mot firmaet som rekrutterte sykepleierne.

Fordi DLF er for 100% kontraktsfrihet, må vi vel konkludere med at rekrutteringsfirmaets handlinger ikke bør være ulovlig. De tre sykepleierne har frivillig inngått en avtale som for dem var bedre enn alternativet de hadde (ingen jobb på Filipinene, evt. jobb med virkelig luselønn). På den annen side: jeg synes jo det er drøyt å sette disse tre i en situasjon der de må betale hele 80% av sin lønn til rekrutteringsselskapet. Er flere enig med meg i at nevnte firma i det minste har opptrådt umoralsk? Jeg tror ikke jeg hadde hatt mage til å gjøre noe slikt.

Til det mer prinsipielle: Vi støtter kontraktsfrihet som medfører at nevnte handling ikke bør være ulovlig. MEN: kan det tenkes en viss begrensing i kontraktsfriheten når denne åpenbart er inngått mens den ene part var i en desperat situasjon? Vi kan ta et tenkt, ekstremt eksempel (og jeg vet urealistisk i et kapitalistisk samfunn): en familiemann er så fattig at han ikke klarer å brødfø familien. I denne situasjonen tilbys han en livsvarig slavekontrakt med et firma som gir ham en luselønn som akkurat er nok til at hans familie ikke sulter ihjel. Han er bundet av kontrakten hele livet og kan således aldri avansere lønnssmessig ved å gå til andre arbeidsgivere. Kan en slik kontrakt annuleres av rettsvesenet fordi den ene part har vært i en desperat situasjon ved inngåelsen?
Ove Kobbeltvedt
 
Innlegg: 85
Registrert: 19 Des 2010, 14:14

Re: Filipinske sykepleiere "utsatt for menneskehandel".

Innlegg Vegard Martinsen 17 Mar 2012, 13:30

Vår nyhetskommentar 8/3 omtalte denne saken:

http://stemdlf.no/node/5127

Menneskehandel ved Oslo universitetssykehus

“Oslo universitetssykehus involvert i menneskehandel” var den noe spesielle påstanden i en reportasje på Dagsrevyen i går 7/3.

Poenget var at tre filippinske kvinner hadde fått arbeid som hjelpepleiere på sykehuset, og at deres betingelser for opphold og arbeid i Norge reelt sett var å sammenligne med slaveri. Og visstnok var personale ved Oslo universitetssykehus på en aller annen måte med på dette (mer om dette i artikkelen som er linket til nedenfor).

Vi er ikke uenige i at disse kvinnenes arbeids- og leveforhold var forferdelige, men vi vil se litt på den egentlige årsak til at det ble slik. Men først gir vi ordet til NRK. Det følgende er hentet fra nrk.no:

“Sykehuset ga en mellommann i et møbelfirma i oppdrag å hente kvinnene hit. I Norge måtte de tre kvinnene ta opp 300.000 kroner i lån hver og gi nesten hele lønnen sin til bakmannen.

I oktober 2010 kom tre filippinske spesialsykepleiere til Norge for å jobbe ved Oslo universitetssykehus. De kom hit blant annet med et papir som var underskrevet av en seksjonsleder ved sykehuset. Der sto det at et firma som heter Restauro Antik Maritim skulle representere kvinnene. Dette er et firma som har registrert at det driver med restaurering av møbler.

De tre filippinerne har forklart at det norske firmaet som skaffet dem jobben, tvang dem til å ta opp et forbrukslån på neste 300 000 kroner i DnB. Hvor disse pengene er blitt av, er noe uklart, men de tre betaler ned på lånet.
Vel i Norge, fikk kvinnene bo i et stort hus i Holmenkollåsen. Der bodde de i perioder sammen med fire andre, men det var bare disse tre som betalte husleie. For kost og losji betalte de 11 000 kroner hver i måneden. Pengene skulle også dekke skole, selv om ikke alle fulgte noen undervisning.

Maten ble kjøpt inn av ekteparet som driver det norske firmaet, uten at de tre hadde noen innflytelse på hva de fikk å spise.

– Jeg skjønner ikke hvorfor jeg må bo i det store huset og betale masse penger for det, sier en av de tre.

I tillegg ble de trukket 6000 kroner som skulle gå til nedbetaling av banklånet. …”

Det som er skjedd er at en nordmann har hjulpet tre filippinske kvinner til å få jobb ved Oslo universitetssykehus, dvs. han har hjulpet dem med å få oppholdstillatelse, arbeidstillatelse, jobb, etc. Som en kompensasjon for dette har han tatt seg, slik det ser ut til i NRKs reportasje, meget grovt betalt, så grovt at de tre filippinske kvinnene ikke vil ha noen mulighet til å betale tilbake.

Disse tre er visstnok sykepleiere i sitt hjemland, men de vil tjene mye mer her i Norge. Så det er ikke unaturlig at de vil komme hit for å jobbe en periode. Etter vårt syn burde de kunne det uten problemer, dvs. de burde kunne komme uten å skaffe seg oppholdstillatelse, arbeidstillatelse eller lignende.

Grunnen til at disse kvinnene er kommet i denne vanskelige situasjonen er at det å komme til Norge for å jobbe ikke er en enkel oppgave, det er et komplisert regelverk man må trenge seg igjennom for å kunne komme hit for å jobbe. Og det er her den hjelpsomme mannen har sett sin mulighet (NB ingen er dømt i denne saken og vi baserer oss kun på det som står på nrk.no.); han har hjulpet disse kvinnene til å få seg godt betalte jobber, han har altså gitt dem en hjelp som har vært helt nødvendig for at de skal kunne ta seg disse jobbene.

At det i slike tilfeller dukker opp folk som er mer ute etter å mele sin egen kake enn å hjelpe er opplagt.

De som da er løsningen på slike problemer er å ha et system som er slik at man ikke trenger eksperthjelp bare for å kunne reise et sted og jobbe.

At man skal kunne reise et sted for å jobbe burde være den enkleste ting i verden. Men det er det ikke? Hvorfor? Fordi vi har et samfunn som er gjennomregulert på alle bauger og kanter, og hvor man ikke kan gjøre helt naturlige ting uten først å skaffe seg en mengde tillatelser fra myndighetene.

Men det er slik velferdsstaten nødvendigvis blir. Den innebærer mer og mer regulering av alt, og den fører da nødvendigvis til at flere og flere ting blir mer og mer komplisert, og til at noen skruppelløse mennesker ser sitt snitt til å “hjelpe” andre gjennom villnisset av reguleringer og skjemaer og lover og forskrifter.

Løsningen: alt dette bør avvikles. Hele næringslivet inkludert arbeidslivet bør bli helt fritt. Og da vil folk som vil komme hit for å jobbe kunne komme hit uten å la seg friste til å benytte tvilsomme hjelpere.

La oss til slutt si at vi håper at det ordenr seg for disse tre kvinnene. De kom hit for å jobbe, noe som er nyttig både for dem og oss, og det ville være ille hvis de ender opp med å bli sittende med en stor gjeld som de ikke vil kunne håndtere.
.
.
.
.
.

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8025429
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Filipinske sykepleiere "utsatt for menneskehandel".

Innlegg Vegard Martinsen 17 Mar 2012, 13:32

Ove Kobbeltvedt skrev: ... Vi kan ta et tenkt, ekstremt eksempel (og jeg vet urealistisk i et kapitalistisk samfunn): en familiemann er så fattig at han ikke klarer å brødfø familien. I denne situasjonen tilbys han en livsvarig slavekontrakt med et firma som gir ham en luselønn som akkurat er nok til at hans familie ikke sulter ihjel. Han er bundet av kontrakten hele livet og kan således aldri avansere lønnssmessig ved å gå til andre arbeidsgivere. Kan en slik kontrakt annuleres av rettsvesenet fordi den ene part har vært i en desperat situasjon ved inngåelsen?


Slike kontrakter vil ikke være gyldige.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Filipinske sykepleiere "utsatt for menneskehandel".

Innlegg Ove Kobbeltvedt 17 Mar 2012, 14:16

Takk for svaret. Det var sløvt av meg å ikke ha fått med meg at DLF har kommentert dette tidligere.
Ove Kobbeltvedt
 
Innlegg: 85
Registrert: 19 Des 2010, 14:14

Re: Filipinske sykepleiere "utsatt for menneskehandel".

Innlegg Ove Kobbeltvedt 17 Mar 2012, 14:25

Vegard Martinsen skrev:
Ove Kobbeltvedt skrev: ... Vi kan ta et tenkt, ekstremt eksempel (og jeg vet urealistisk i et kapitalistisk samfunn): en familiemann er så fattig at han ikke klarer å brødfø familien. I denne situasjonen tilbys han en livsvarig slavekontrakt med et firma som gir ham en luselønn som akkurat er nok til at hans familie ikke sulter ihjel. Han er bundet av kontrakten hele livet og kan således aldri avansere lønnssmessig ved å gå til andre arbeidsgivere. Kan en slik kontrakt annuleres av rettsvesenet fordi den ene part har vært i en desperat situasjon ved inngåelsen?


Slike kontrakter vil ikke være gyldige.


Hvorfor ikke? Fordi arbeidskontrakter ikke kan inngås på livstid og/eller fordi den ene part var i en desperat situasjon? I sistnevnte tilfelle er det da nødvendigvis rettsvesenet som må definere hva som er en "desperat situasjon" og vi vil få en gråsone her. Blir det ikke slik?
Ove Kobbeltvedt
 
Innlegg: 85
Registrert: 19 Des 2010, 14:14

Re: Filipinske sykepleiere "utsatt for menneskehandel".

Innlegg Vegard Martinsen 17 Mar 2012, 14:32

Ove Kobbeltvedt skrev:
Vegard Martinsen skrev:
Ove Kobbeltvedt skrev: ... Vi kan ta et tenkt, ekstremt eksempel (og jeg vet urealistisk i et kapitalistisk samfunn): en familiemann er så fattig at han ikke klarer å brødfø familien. I denne situasjonen tilbys han en livsvarig slavekontrakt med et firma som gir ham en luselønn som akkurat er nok til at hans familie ikke sulter ihjel. Han er bundet av kontrakten hele livet og kan således aldri avansere lønnssmessig ved å gå til andre arbeidsgivere. Kan en slik kontrakt annuleres av rettsvesenet fordi den ene part har vært i en desperat situasjon ved inngåelsen?


Slike kontrakter vil ikke være gyldige.


Hvorfor ikke? Fordi arbeidskontrakter ikke kan inngås på livstid og/eller fordi den ene part var i en desperat situasjon? I sistnevnte tilfelle er det da nødvendigvis rettsvesenet som må definere hva som er en "desperat situasjon" og vi vil få en gråsone her. Blir det ikke slik?


Rettigheter er "inalienable", dvs. man kan ikke si dem fra seg, man har dem uansett.

Men mht urimelige kontrakter så vil man kunne saksøke sin kontraktspartner hvis man mener at en tidligere inngått kontrakt er urimelig, og da vil domstolen avgjøre.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07


Gå til Liberalistisk ideologi

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron