Vi kan ikke ta feil på lang sikt hvis vi baserer oss på objektiv virkelighet. De fleste baserer seg på innlærte verdier, enkeltstående erfaringer og overprøver sjelden disse i lys av ny og bredere informasjon. Det at du tviler kan ha med å gjøre at du har denne evnen til å justere deg. Siden vi er en såpass liten gruppe, så bombarderes vi med informasjon som strider mot prinsippene vi tror på, og for en person som er villig til å justere seg ift. virkeligheten, så er tvil og skepsis helt normalt og sunt. Det er kanskje de som aldri har stillt seg spørrende til tingenes tilstand som låses inn i det rådende verdisynet.
Hvorfor er vi så få? Dette er et godt spørsmål jeg har tenkt mye på. I tillegg til det ovenfor, kan det tenkes at vi er få, fordi vi fullt ut aksepterer at vi er ansvarlige for oss selv, våre handlinger og risikoen livet bærer. Som voksne mennesker har vi ingen forventninger til, eller ønsker om, at andre har et ansvar for oss. Videre setter vi mennesket høyt og har troen på det gode i det. I kraft av dette ønsker vi ikke å bli styrt, eller å styre andre med tvang.
Disse tingene; at vi forsøker å basere oss på objektiv virkelighet, setter mennesket høyt, tror på det beste i det, er analyserende og fullt ut ansvarlige er nok en ganske sjelden kombinasjon av egenskaper og verdier.
Det er langt mellom genier, gode ledere, entreprenører og visjonærer, så det å være i fåtall trenger på ingen måte å være negativt.
