Sosialisme

[simon]

Statsministeren er ikke valgt av folket, men av en liten gruppe partitopper i det parlamentariske flertallet.

Vi har ikke maktfordeling i Norge, i motsetning til land som USA og Frankrike.

[thomasff]

Statsministeren med hans regjering velges av folket gjennom stemmegivning.

Vil vi i DLF-staten få et partisystem med kun ett parti, siden de nåværende andre partier er frihetsberøvende, helt til eventuelt et parti ikke lenger er frihetsberøvende og kan stille liste?

[Vegard Martinsen]

Statsministeren med hans regjering velges av folket gjennom stemmegivning.

Nei, Stortinget velges av folket, og så velger Kongen ut den sterkeste gruppen (Kongen har sjelden reelle valg her) i Stortinget og så velges Statsministeren av denne gruppen.

Vil vi i DLF-staten få et partisystem med kun ett parti, siden de nåværende andre partier er frihetsberøvende, helt til eventuelt et parti ikke lenger er frihetsberøvende og kan stille liste?

Det vil selvsagt ikke være noen begrensning på å danne partier eller å stille til valg.

[Vegard Martinsen]

-...- For øvrig, siden alle andre partier i Norge er frihetskrenkende, vil de da forbys om DLF kommer til makten?

Nei.

Men alle partier må holde seg innenfor loven (slik DLF gjør i dag), men å arbeide for å endre loven har de all rett til.

Hvis vi hadde fått bestemme ville vi hatt en grunnlov som vårt program omtaler slik:

1.1 Konstitusjonen

Konstitusjonen utgjør det originære opphavet til statsmakten. At retten er originær betyr at den ikke utleder sin rett fra en overordnet kilde. Konstitusjonen er statens høyeste rettsgrunnlag, og danner grunnlag for de øvrige rettsreglene som regulerer forholdet mellom staten og borgerne. Rettsreglene utleder sin gyldighet fra konstitusjonen. DLFs mål er en konstitusjon hvis primære funksjon og legitimitet er tuftet på prinsippet om individers rettigheter. Dette betyr at Grunnloven skal sette klare grenser for statens makt, for dermed å hindre den i å krenke borgernes rettigheter. Den lovgivende forsamling skal ikke kunne gi lover som er i strid med individers rettigheter. Skulle dette likevel skje, er det Høyesteretts oppgave å kjenne slike lover ugyldige. Prinsippet om individers rettigheter må derfor være klart definert i Grunnloven.

Det skal være mulig, men vanskelig, å endre grunnloven, og gjøres det vil friheten gå tapt. Men dette vil kun skje hvis det er bred støtte i befokningen for dette.

[nico]

Denne videoen viser hva som skjer når man regulerer et samfunn. Vinklingen er for så vidt feil fordi den hinter til "mer" utjevning på grunn av den ekstreme skjevfordelingen av verdiene, men den eneste måten å utjevne velstanden på er fri konkurranse, og det vil uansett ALDRI bli helt jevnt. Regulerer man et fritt samfunn i et forsøk på å utjevne forskjellene, vil resultatet bli det stikk motsatte, jfr Sovjetunionen og dagens USA.

[-Henrik-]

Denne videoen viser hva som skjer når man regulerer et samfunn. Vinklingen er for så vidt feil fordi den hinter til "mer" utjevning på grunn av den ekstreme skjevfordelingen av verdiene, men den eneste måten å utjevne velstanden på er fri konkurranse, og det vil uansett ALDRI bli helt jevnt. Regulerer man et fritt samfunn i et forsøk på å utjevne forskjellene, vil resultatet bli det stikk motsatte, jfr Sovjetunionen og dagens USA.

Ja, det er deprimerende å se hvordan de bruker statistikken for å promotere mer av det samme. Hadde de f.eks. brukt antall reguleringer, antall nye offentlige utvalg, antall ansatte i offentlig sektor og statens andel av BNP som proxyer for å vise utviklingen f.eks. fra 30-tallet og frem til i dag, så tror jeg man hadde måttet konkludere ganske annerledes. De snakker også om de forskjellige gruppene som deterministiske, mens det i realiteten er mobilitet, samt at et friere samfunn øker mobiliteten mellom klassene. Jeg er heller ingen fan av relative grenser, da vil man alltid kunne lage store saker ut av ikke-eksisternede problemer.