Tanker om altruisme.

Diskusjon om andre ideologier, slik som sosialdemokrati, sosialisme og konservatisme.

Re: Tanker om altruisme.

Innlegg Ultima_Thule 24 Mai 2017, 02:10

YouTube-video: Sweden's Fall: The Cost of Altruism
Tittelen på videoen skulle tilsi at denne unge damen er en objektivist. I andre halvdel av videoen begynner hun å presentere løsningene, og da ble skuffelsen stor ... :(
Ultima_Thule
 
Innlegg: 168
Registrert: 16 Jan 2010, 09:15

Re: Tanker om altruisme.

Innlegg Ultima_Thule 31 Mai 2017, 07:09

Stockholmsyndromet
Kidnappingene i Cleveland: Når offeret savner kidnapperen.

Den 6. mai 2013 klarte tre kvinner å rømme fra et hus i Cleveland, USA. Det viste seg at husets eier, Ariel Castro, hadde kidnappet disse kvinnene for ti år siden. Siden holdt han dem fanget i kjelleren sin, hvor han utsatte dem for tortur, voldtekter og umenneskeliggjøring.
Bilde
Gina DeJesus var bare 14 år da bortføringen skjedde, og marerittet skulle først ta slutt ni år senere. Hun var venninne med Castros datter, og hun (og familien hennes) kjente følgelig kidnapperen. Dette kan ha vært grunnen til at Castro dekket til ansiktet hennes når han voldtok henne.

Etter to måneder i frihet sliter hun fortsatt med en nakkeskade, etter at hun skal ha blitt holdt lenket fast i flere måneder av gangen.

I følge kvinnens familie har hun etter rømningen gitt uttrykk for at hun savner Castro. Ja, hun skal angivelig savne mannen som frarøvet henne ungdomstiden. Mannen som sperret henne inne i mørket, og mishandlet henne i ni år.

Hvordan er dette mulig?

Kan det være at hun sympatiserer med overgriperen? At hun faktisk identifiserer seg med aggressoren?

Hvis så er tilfelle, viser hun klare tegn på en følelsesmessig reaksjon som har fått navnet Stockholmsyndromet.

Dette syndromet ble første gang beskrevet i forbindelse med en gisselsituasjon i Stockholm i 1973. To kriminelle forskanset seg i en bank, og tok fire ansatte som gisler. Da politiet - gjennom forhandlinger - forsøkte å få satt gislene fri, kunne det virke som gislene tok ranernes parti. Mot politiet.

Til tross for de befant seg i et banklokale sammen med desperate og bevæpnede ranere, gav gislene uttrykk for at de opplevde tilværelsen som trygg og god. De ønsket derfor ingen innblanding fra politiets side. Og da politiet, etter seks dagers forhandlinger, aksjonerte og befridde dem, gav de uttrykk for sympati med gisseltakerne. De nektet også å vitne mot ranerne i den påfølgende rettssaken.

Gislenes reaksjoner på fangenskapet, og de holdninger de utviklet i forhold til gisseltakerne, kom uventet på både politi og psykologer. Syndromet man mente å ha oppdaget, fikk navnet Stockholmsyndromet.

Stockholmsyndromet skulle for alvor bli kjent i forbindelse med rettssaken mot Patty Hearst i 1975. Patty Hearst var barnebarnet til avismogulen William Randolph Hearst, og ett år tidligere hadde hun blitt kidnappet av en terroristgruppe i USA. Hun var da 19 år gammel.

I flere måneder ble hun utsatt for psykisk og fysisk mishandling, sannsynligvis også voldtekter. Gradvis begynte hun å tenke som sine kidnappere, og hun begynte å identifisere seg med dem. Hun sluttet seg derfor aktivt til terroristgruppen.

Da hun ble arrestert, risikerte hun en meget lang fengselsdom. Hun og forsvarerne fikk imidlertid gehør for at hun ikke hadde blitt med i terroristgruppen frivillig. Men at det som skjedde, var en direkte følge av det såkalte Stockholmsyndromet.

Siden har det med jevne mellomrom dukket opp tilfeller hvor unge kvinner har blitt kidnappet og holdt I fangenskap I måneder og år. Uten at de har gjort forsøk på å rømme.

Natascha Kampusch rømte eksempelvis fra Wolfgang Priklopil - mannen som bortførte henne - først etter åtte år. Hun har i ettertid fortalt om de følelsesmessige bånd hun knyttet til sin kidnapper.

Så det er kanskje ikke så rart at Gina DeJesus føler et slags savn etter Ariel Castro. For mye tyder på at det er de samme psykologiske mekanismene som inntreffer, enten man blir tatt som gissel, eller holdt som sexslave. Eller man lever i et voldelig forhold.

Da Gina DeJesus ble kidnappet av en familievenn, måtte hun omstille seg til ekstreme livsbetingelser. Hvor kidnapperen hadde all makt, og bestemte om hun skulle leve eller dø.

Jeg kjenner denne saken kun gjennom media, men jeg vil anta at hun ble lammet av en voldsom frykt, som ganske raskt fjernet all motstand hos henne. Viljen til å kjempe mot, eller rømme, forvitret. Den totale hjelpesløsheten tok over.

Gradvis gled hun inn i et slags avhengighetsforhold til Castro. Fordi alt handlet om å overleve. Og sadisten som mishandlet og voldtok henne, var samtidig den personen som gav henne muligheten til å leve videre.

Han ødela sitt offer systematisk, men representerte likevel det trygge. Ved å sørge for mat og drikke, toalett, av og til en dusj.

Kanskje viste han henne også tegn på godhet av og til; løsnet litt på lenkene, brakte henne rene klær, tok en pause i voldtektene. Hvor lett for henne ville det ikke da være å søke etter det gode i ham? Se på ham som et menneske som ikke bare hadde mørke sider?

Gradvis kan hun ha begynt å føle litt sympati med monsteret. Gradvis kan hun ha begynt å identifisere seg med sin aggressor.

Kidnappingene i Cleveland: Når offeret savner kidnapperen, FREDHEGGEN.BLOGG.NO - EN PSYKIATERS REFLEKSJONER
Ultima_Thule
 
Innlegg: 168
Registrert: 16 Jan 2010, 09:15

Forrige

Gå til Andre ideologier

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron