Hvorfor har mennesket rettigheter?

Diskusjon om psykologi, epistemologi og metafysikk (fri vilje, begrepsdannelse, o.l.).

Innlegg Andreas 26 Mai 2007, 11:35

Jeg skrev:
Individuelle rettigheter forutsetter ikke egoisme (men det gir det beste grunnlaget). Rettigheter sier bare at man i en politisk sammenheng har beskyttelse mot initering av tvang og for sin rett til å handle (og å nyte fruktene av sine handlinger).



Onarki:
For det første, HVORFOR tilkjennes individet beskyttelse mot initiering av tvang? Implisitt i denne beskyttelsen ligger erkjennelsen av *individet* som høyeste verdi, altså egoisme. Det faktum at staten beskytter individet ut i fra deres objektive egeninteresse betyr ikke at individet trenger å *handle* i sin objektive egeninteresse.


Det jeg skrev om var hvorfor prinsippet om individuelle rettigheter oppsto på 1600 tallet, ikke hva som er den rasjonelle begrunnelsen for prinsippet.

Men blander du sammen etikk og metaetikk (teorien om "det gode") her? Selv om man anser at individet er den høyeste verdi behøver ikke det bety, som du er enig i, at man samtidig mener mennesket bør handle egoistisk. Egoisme er en normativ moralteori om hvordan mennesket bør handle ikke hva som er godt. En teori om at mennesket eller individet er den høyeste verdi er dermed ikke egoisme.
Andreas
 
Innlegg: 229
Registrert: 09 Mar 2004, 09:17

Innlegg Andreas 26 Mai 2007, 12:20

Jeg skrev:
Individuelle rettigheter forutsetter ikke egoisme (men det gir det beste grunnlaget). Rettigheter sier bare at man i en politisk sammenheng har beskyttelse mot initering av tvang og for sin rett til å handle (og å nyte fruktene av sine handlinger).


Onarki:
For det første, HVORFOR tilkjennes individet beskyttelse mot initiering av tvang? Implisitt i denne beskyttelsen ligger erkjennelsen av *individet* som høyeste verdi, altså egoisme. Det faktum at staten beskytter individet ut i fra deres objektive egeninteresse betyr ikke at individet trenger å *handle* i sin objektive egeninteresse.


Jeg føyer til at historisk sett har aldri begrunnelsen for å tilkjenne mennesket rettigheter vært etisk egoisme. Men det er riktig at begrunnelsen på 16-1700-tallet var en ide om at menneskets natur. og særlig dets fornuft, tilsa at statens oppgave måtte være å beskytte menneskers liv og frihet eller å hindre bruk av fysisk tvang.

Ideen om at mennesket var skapt i guds bilde spilte også en viktig rolle. Denne ideen sa at mennesket hadde gud- lignende egenskaper og av den grunn måtte æres og beskyttes.

Men det var en del kontradiksjoner i denne begrunnelsen. Fremfor alt guds rolle i det hele og det at kristendommen ble sett på som god religion og moral.

Videre gjør ideen om at vi er skapt av gud det umulig å utvikle en egoistisk etikk. Med religion er det alltid noe vil kunne ses på som viktigere enn individet, og derfor at vi bør handle for noe annet anses som etisk. Selvsagt det å handle for gud selv, men til syvende og sist samfunnet som helhet. For religiøse mennesker må nødvendigvis samfunnet være viktigere enn individet om ikke annet så på grunn av at et samfunn består av flere individer. Dette fører til imperativer om å handle for noe utenfor oss selv.

Siden gud har skapt oss må han derfor nødvendigvis ha større interesse for flertallet av oss enn den enkelte. Og det førte til at ideen om fellesskapets beste som det overordnede gode med tiden i større eller mindre grad tok overhånd ...
Andreas
 
Innlegg: 229
Registrert: 09 Mar 2004, 09:17

Re: Hvorfor har mennesket rettigheter?

Innlegg Ultima_Thule 07 Nov 2016, 20:41

.
Kommentar(er)?

Rasisme, sexisme og artsisme

Generasjonene etter oss kommer til å dømme oss hardt for måten vi behandler dyra på.

Vi elsker våre kjæledyr og kunne aldri tenke oss at våre følgesvenner skulle ende på middagstallerkenen.

Likevel spiser de fleste av oss kjøtt uten å tenke stort over det. I løpet av liv spiser en gjennomsnittlig nordmann mer enn 1300 dyr; dyr som vi har satt på denne jorda utelukkende med det formål å gi oss mat vi ikke trenger, siden vi helt fint kan overleve på et vegetariansk eller vegansk kosthold.

At vi aksepterer dette, er et utslag av «artsisme», altså at vi setter mennesker over dyr bare fordi vi selv er mennesker.

Artsismen er et like alvorlig moralsk overtramp som rasisme og sexisme. Framtidige generasjoner vil dømme oss hardt for at vi i så lang tid har unnlatt å inkludere dyr i vår moralske sfære.

La oss starte med rasisme og sexisme. I dag er det hårreisende å ignorere andre menneskers interesser fordi de ikke tilhører vår rase, vår etnisitet eller kjønn.

Men slik har det ikke alltid vært. Så hvordan forsvarer vi at alle mennesker har krav på de samme rettighetene?

Noen vil si at det er menneskets grunnleggende menneskeverd som gjør at vi har krav på å få våre interesser respektert. Dette har imidlertid flere problemer ved seg.

Menneskeverdet har den fordel at den inkluderer alle mennesker, men siden den begrunnes i artsmedlemskap, står den på sårbar grunn. For når vi selv begrenser det moralske fellesskap til arten, hvordan kan vi da si at en rasist ikke har en like gyldig påstand om «raseverd»; at mennesker bare har forpliktelser til mennesker innenfor deres rase?

En kan selvfølgelig peke på den langvarige undertrykkingen av mennesker med annen hudfarge. Men hva forhindrer rasistene fra å si at det er uproblematisk så lenge det er andre raser som undetrykkes, slik mange i dag mener det er uproblematisk for mennesker å undertrykke dyr, siden de er dyr og vi er mennesker.

Det vi trenger er derfor noe mer enn et postulat om menneskeverd, som er like tomt som et postulat om raseverd.

Tilhengere av menneskeverd må forklare hva det er ved oss mennesker som gir oss krav på et særskilt vern.

Et godt sted å starte er at like tilfeller skal behandles likt og at urimelig forskjellsbehandling er galt. Det er ukontroversielle påstander.

Menneskeverdet kan kanskje forankres i egenskaper vi mennesker har til felles. Kandidater kan være rasjonalitet, intelligens og at vi forstår vårt liv som en historie med en fortid og framtid.

Men alle mennesker innehar ikke disse, og vi har dem i varierende grad. Er ikke spedbarn, demente og mennesker med ulike mentale funksjonshemminger inkludert? Kan menneskeverdet graderes etter hvor intelligente vi er? Er intelligente og rasjonelle mer verdt enn andre? Det er alle uholdbare konklusjoner.

De nevnte egenskapene kan heller ikke forsvare at mennesker prioriterers over dyr. Noen dyr er mer intelligente og er nærmere det å være en person, enn mange medlemmer av menneskeheten.

Noen forsøker å forankre menneskers overlegne verdi, i det faktum at et «typisk» menneske innehar de nevnte kvaliteter, noe et «typisk» dyr ikke har.

Men denne begrunnelsen er grunnleggende artsistisk. Vi ville vi aldri akseptert den samme begrunnelsen brukt for å forskjellsbehandle mellom raser og kjønn. Hvis det skulle vise seg at en «typisk» kvinne er smartere enn en «typisk» mann, ville ikke det rettferdiggjort at vi diskriminerte alle menn.

Vi behandler heldigvis hvert individ for det det er, uavhengig av gjennomsnittlige egenskaper ved gruppen.

Et bedre sted å lete, er hos den britiske filosofen Jeremy Bentham. I boka «An Introduction to the Principles of Morals and Legislation» (1789), skriver han: «The question is not, Can they reason? nor, Can they talk? but, Can they suffer?»

Har vesener evne til å kjenne smerte og nytelse, har de også krav på å få sine interesser respektert. Det inkluderer demente, spedbarn og de med både lav og høy intelligens.

Men forankrer vi «verdet» i evnen til å føle, kan vi ikke lenger operere med et kategorisk skille mellom dyr og mennesker. Alle dyrene vi bruker til å skaffe oss kjøtt på tallerkenen har, akkurat som oss, evne til å lide.

Å ignorere disse dyrenes lidelse, er helt på linje med å ignorere lidelsen til enkelte raser eller et enkelt kjønn.

Det kan likevel være grunn for å forskjellsbehandle dyr og mennesker. I noen tilfeller vil det være verre å påføre mennesker lidelse enn dyr, fordi vi kan forstå ondskapen som ligger bak, og dermed oppleve lidelsen som verre. Og siden vi har evne til å planlegge, kan det gjøre at vi resten av livet blir plaget av frykten for at lidelsen skal bli påført oss igjen.

På den annen side kan det være verre å påføre dyr lidelse enn mennesker, siden dyr ikke kan forstå hvorfor de blir påført lidelsen. Vi kan rasjonalisere den bort, om vi forstår at den er nødvendig for å oppnå et større gode. Dyret har bare sine instinkter og kan ikke nødvendigvis skille mellom tilfeller der vi fanger dem for å hjelpe dem og der vi fanger dem for å drepe dem.

Forskjellsbehandlingen må imidlertid forankres i hvor mye lidelse dyret kan føle. Derfor er det uproblematisk å plukke beina av en mygg, som, med all sannsynlighet, ikke har evnen til å kjenne lidelse, mens det så visst er problematisk om du gjør det samme på en ku eller et menneske.

Dette utgjør på ingen måte et vilkårlig skille mellom dyr, som kuer, sauer og hester, og andre vesener. En plante vokser og har en funksjon, men har ingen selvforståelse og kan ikke føle noe. Da gir det heller ikke mening å snakke om at planter har interesser. Det er like meningsløst som å si at en maskin har en interesse i å fungere som den skal. Det er bra for oss. Men maskinen bryr seg ikke. En hest har derimot, i likhet med oss mennesker, en åpenbar interesse i å ha et godt liv.

Den foreløpige konklusjonen er at det å påføre dyr lidelse, er galt. Og det er åpenbart at moderne dyrehold påfører dyr lidelse. Derfor er det galt å holde liv i dagens kjøttproduksjon.

Men hittil har vi bare sett på spørsmålet om lidelse, som riktig nok er den overlegent viktigste grunnen til å være mot kjøttproduksjon. Det er imidlertid ikke den eneste. For at et dyr skal bli til kjøtt, må det drepes.

Krever det at vi ikke skal forskjellsbehandle dyr og mennesker, at vi aldri kan ta livet av et dyr for å spise dem?

Si at alle dyra i kjøttproduksjonen har et flott liv. De får bevege seg fritt, får være med barna sine og får tilstrekkelig med mat, lek og fred. Er det da fortsatt galt å ta livet av dem?

Det avhenger av hvordan vi svarer på spørsmålet: Hvorfor er det galt å drepe?

Ett mulig svar på hvorfor det er galt å ta livet av noen, er fordi det frarøver dem et godt liv. Hvis så, virker det like galt å ta livet av et dyr som har det bra, som et menneske. I alle fall inntil de når et tidspunkt i livet hvor livet deres ikke er verdt å leve lenger.

Det er imidlertid en annen begrunnelse for at det er galt å ta livet av et menneske, og det er at vi har forventninger om en framtid. Vi har altså preferanser om hvordan vår framtid skal se ut. Når vi dreper noen setter vi en effektiv stopp for at disse preferansene blir tilfredsstilt. Det gjør drap galt.

Evnen til å ha forventninger om framtiden er en kapasitet som mennesker har i mye større grad enn andre dyr. Mange dyr har den trolig ikke i det hele tatt. Om dyrene blir drept momentant og uten lidelse, vil vi, etter dette synet, ikke frarøve dem noe som helst, for de har ikke dannet seg preferanser for framtiden.

Men det har heller ikke spedbarn, demente og andre med alvorlig svekket mental kapasitet. De færreste mener det er uproblematisk å ta livet av disse.

En mulig løsning er å koble de to perspektivene. Det er galt å drepe fordi det fratar noen et godt liv og fordi det setter en effektiv stopp for muligheten til å tilfredsstille forventningene vi har om framtiden.

Implikasjonen er at det er verre å drepe et voksent og velfungerende menneske enn et dyr, men også at det er verre å drepe et voksent og velfungerende menneske enn et spedbarn eller en dement. (Merk: Begge deler kan være tilstrekkelig galt til at det aldri bør tillates.)

Noen vil være redd for at dette kan uthule menneskeverdet. At vi, istedet for å utvide moralen til å gjelde dyr, skrumper det inn til å ikke lenger inkludere spedbarn, demente og andre med sterkt nedstatt kognitiv funksjon.

Det er til en viss grad sant. Det å forankre vern i artsuavhengige kriterier, som evnen til å føle lidelse og glede og det å danne forventninger om framtida, gjør at vernet av mennesker på starten og slutten av livet blir noe svakere. Det vil blant annet abortmotstandere like dårlig, men er etter min mening en rimelig konklusjon.

Det er imidlertid ikke nødvendig at et slikt prinsipp skal føre til flere drap. Moralfilosofen Peter Singer, som jeg har lengt meg tungt på i denen teksten, gir oss en tommelfingerregel: Vi bør gi dyr samme vern på liv som vi gir de eksemplarene av menneskeslekten som i liten grad knytter forventninger om framtiden. Hvis du ikke er villig til å ofre vernet av spedbarn og demente, bør du heller ikke ta liv av dyr.

Jeg tror imidlertid det er rimeligere å forankre disse menneskenes ytterligere vern, sammenliknet med dyr, i andre hensyn enn dem selv, som for eksempel deres verdi for andre mennesker.

Det vil åpne for at det i noen begrensede tilfeller være moralsk forsvarlig å spise kjøtt, samtidig som det ikke åpner for at vi ikke svekker disse menneskenes rett til liv. Et slikt tilfelle kan være hvis det er nødvendig for at dyrene skal settes til verden og vi er sikret at de har et godt liv.

Svaret på hva som er godt nok liv for et dyr, er imidlertid ingen enkel sak. Det som likevel er sikkert, er at for å svare godt på det, er vi nødt til å overkomme artsismen.

Vi er nødt til å ta dyras interesser tilstrekkelig på alvor. Vi må forstå at vi ikke fortsatt kan påføre dem den store mengden lidelse vi påfører dem i dag. Inntil vi er sikre på at dyra har et godt liv og vi kan forsvare å ta livet av dem, bør vi kutte ut kjøttet.

Rasisme, sexisme og artsisme, Dagbladet-kommentar av Aksel Braanen Sterri


DLF-forum: Mennesket, et rasjonelt vesen?
DLF-forum: Dyrplageri
DLF-forum: Psykisk utviklingshemmede o.l.
DLF-forum: Dyrevern
DLF-forum: Rettigheter for planter
Chiron: Økosentrisme: En trussel mot menneskeheten
Ultima_Thule
 
Innlegg: 160
Registrert: 16 Jan 2010, 09:15

Re: Hvorfor har mennesket rettigheter?

Innlegg Vegard Martinsen 25 Jan 2017, 07:24

Dyr bør behandles pent, men medisinsk forskning på dyr innebærer at vi flytter smerte fra mennesker til dyr. Siden mennesker er mer verd for oss enn dyr er dette en god ting.

Men kostnadene (påført smerte) for dyret bør veies opp mot fordelene det gir mennesker, og derfor er etter mitt syn tortur av dyr som underholdning (tyrefekting), unødvendig testing på dyr (f.eks. testing av sminke), smertefull behandling av dyr for å frembringe mat med god smak (tvangsforing av gjess for å lage god gåseleverpostei) umoralsk.

Ellers har mennesket rettigheter, og det gjelder alle, enten de er spedbarn eller demente: det er galt å initiere tvang mot dem, og alle barn har rett til å bli forsørget og oppdratt/opplært/undervist av sine foreldre (eller av noen de leier til å gjøre dette).
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7860
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Forrige

Gå til Grunnleggende ideer

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron