Objectivism and the Corruption of Rationality

Diskusjon om psykologi, epistemologi og metafysikk (fri vilje, begrepsdannelse, o.l.).

Objectivism and the Corruption of Rationality

Innlegg Cuneax 09 Apr 2013, 19:34

Jeg snublet over en bok ved navn «Objectivism and the Corruption of Rationality» av Scott Ryan (e-bok tilgjengelig her).

Det eneste som er skrevet om denne boken på forumet, er at forfatteren (blant et par andre) «er helt på jordet, de har ingen innsikt i hva Objektivismen egentlig sier.»

Kan noen som har lest denne boken raskt summere opp hvorfor den er på jordet? Jeg har dessverre ikke tid til å lese den (jeg prioriterer heller å lese bøker som presenterer Objektivismen i første omgang).
Brukerens avatar
Cuneax
 
Innlegg: 67
Registrert: 05 Apr 2011, 11:19

Re: Objectivism and the Corruption of Rationality

Innlegg Vegard Martinsen 10 Apr 2013, 10:56

Cuneax skrev: ...Kan noen som har lest denne boken raskt summere opp hvorfor den er på jordet?


Det tror jeg er umulig. Den er alt for "convoluted" til å kunne bli presentert i noe kort sammendrag.

Men Ryan skriver om seg selv i boken (s 390):

First of all, I am a theist (specifically a panentheist), and as far as tra-
ditional religion is concerned my primary loyalties are to Judaism. I do
not believe that the existence of God can be “proven” by argument if
this means arguing one’s way up to God by strict deduction without
assuming God’s existence in any way to start with. Nor do I think it is
strictly possible to show (as is sometimes argued) that the existence of
God is an absolute presupposition of all rational thought. However, I
do think it is possible to show that all rational thought depends on
absolute presuppositions which, if true, are best explained by theism
(and in particular by the theism of the Torah, at least on my own theo-
logical-philosophical understanding thereof, and all religions which
incorporate or presuppose it).




Men den som vil bryne seg på den "beste" Objektivisme-kritikken som finnes bør lese den.

Jeg har dessverre ikke tid til å lese den (jeg prioriterer heller å lese bøker som presenterer Objektivismen i første omgang).


Klokt.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Objectivism and the Corruption of Rationality

Innlegg Cuneax 11 Apr 2013, 06:30

Takk for svar. Har noen objektivister skrevet akademiske tilsvar til denne boka?
Brukerens avatar
Cuneax
 
Innlegg: 67
Registrert: 05 Apr 2011, 11:19

Re: Objectivism and the Corruption of Rationality

Innlegg Vegard Martinsen 11 Apr 2013, 06:57

Cuneax skrev:Takk for svar. Har noen objektivister skrevet akademiske tilsvar til denne boka?


Før Ryan publiserte boken diskuterte han sine poenger på forumet http://www.wetheliving.com (dette forumet finnes ikke lenger). Der var det spesielt en som forsvarte Objektivismen på en etter mitt syn overbevisende måte mot Ryans angrep, men det gjorde intet inntrykk på Ryan.

Han var meget akademisk og saklig, men jeg kommer i farten ikke på hans navn. (Jeg kan ikke se at Ryan nevner ham i boken.)

Jeg tror han var involvert med de folkene som drev tidsskriftet Objectivity: http://www.objectivity-archive.com/

Jeg vet ikke om noen vanlige anmeldelser av boken fra Objektivister.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Objectivism and the Corruption of Rationality

Innlegg Vegard Martinsen 13 Des 2013, 10:03

Merlin Jetton (som kjenner Objektivismen) kritiserer boken slik (dette er hans anmeldelse på amazon.com):


1.0 out of 5 stars Epitome of ungracious, February 17, 2009
By merjet "merjet"

Amazon Verified Purchase(What's this?)

This review is from: Objectivism and the Corruption of Rationality: A Critique of Ayn Rand's Epistemology (Paperback)
Mr. Ryan says he admires Brand Blanshard. In an online article he chides Ayn Rand fans to learn about graciousness from Blanshard. He does not emulate Blanshard with this book. He is the opposite of gracious to Ayn Rand. The book is full of derisive remarks like "Rand failed to consider ... ", "she carelessly thought ...", "she wasn't entitled to think ...", and all her ideas simply stem from a "fear of religion." He regularly and ungraciously misrepresents her, e.g. having her perceive an abstraction (p. 48). Witness the title. It's not 'Objectivism and Rationality'.

Much of the book is about the theory (or problem) of universals. Ryan raises the topic repeatedly, beyond annoyance. He claims it is an ontological, not an epistemological problem. Wrong, it's both. He asserts Rand is a nominalist in ontology but a moderate realist in epistemology. How can that be if the theory of universals is, as he says, only ontological? I offer two reasons. First he confuses the two aspects. Second, he portrays her that way to try to make her look ridiculous. He calls Ayn Rand's solution an "optical illusion."

He claims Rand didn't understand the problem. Given what Ryan writes about it, she understood it better than he does. He says he agrees with Blanshard on universals. However, Blanshard's position is far from Ryan's own confused one he calls "realist", and Ryan's use of "generic universals" and "specific universals" does not match Blanshard's. I think Ryan fails to understand Blanshard's theory.

Blanshard rejected the Platonic theory and the Aristotelian theory, both realist. He rejected "generic universals" (Reason and Analysis, IX, 28, 29, 34) and non-specific, qualitative universals for lack of sameness (RA, IX, 14). Ryan does not. Blanshard endorsed specific, qualitative universals, based on identity (sameness). Blanshard: "By a generic universal, I mean one whose instances are individual things or persons, for example, man, horse, or stone. By a qualitative universal I mean one whose instances are qualities or characters of one kind, for example, colour, sound, or shape. By a specific universal I mean a quality or character that is incapable of sub-division into kinds, for example, this shade of red or this degree of loudness in a sound" (RA, IX, 14). Note that Blanshard's distinction rests on different instances -- entities and generic attributes (like color or number, but not red or three) versus specific attributes (like red or three, but not color or number). Ryan's does not.

Blanshard largely agreed with John Locke about generic and nonspecific qualitative universals, based on resemblance (RA, IX, 34). Locke's theory is usually regarded as a conceptualist, resemblance one. It is anti-realist (contra Plato and Aristotle and Ryan). Indeed, it is much like Rand's. Strongly related to universals in nearly all accounts except Ryan's is essence, which he barely mentions.

Chapter 8 is about two views of reason. He starts with some quotes from Rand. Included are two versions:
1. Reason is the faculty that perceives, identifies and integrates the material provided by his senses.
2. Reason is the faculty that identifies and integrates the material provided by man's senses.

Ryan exploits this difference. I believe Rand was a bit sloppy including "perceives" in the first one. Her perceptual/conceptual division and other common ones like senses/intellect and sensation/reflection justify its exclusion.

He describes Blanshard's view of reason and judges it far better. He says somebody may judge the two views have a lot in common, but Ryan insists such a judgment is far amiss. His arguments are flimsy. One is that Blanshard wrote more than 200 pages on perception and Rand very little! The key element in Blanshard's view is to grasp necessary connections. Ryan sees hardly anything in common between Blanshard's "grasp necessary connections" and Rand's "identify and integrate". Indeed, Ryan's book barely recognizes Rand's frequent use of "integrate" (and its cognates) and the great importance she gave to integration.

Ryan devotes Chapter 11 to "primacy of existence" versus "primacy of consciousness." Throughout he treats it as only an ontological question -- the existence of God, idealism versus materialism, and the mind-reality connection. But Rand also presented it as a choice regarding a person's mental functioning, as a person's epistemological orientation. Ryan even extensively quotes Rand to that effect on p. 267. Even more can be found in Rand's writing to support said orientation that Ryan does not include. Ryan's commentary evades all of them. Contra the evidence that Rand's position on primacy of existence is far more than atheism versus theism, Ryan claims it is simply "fear of religion." I suggest the reader consider the opposite -- Ryan's philosophical motivation is simply "fear of atheism."

One more awful attribute of this book is it lacks an index. This is compounded by Ryan often referring to what he writes elsewhere without saying where or even indicating what he allegedly said.

I reluctantly say I did agree with Ryan infrequently, e.g. on measurement omission and some on the analytic-synthetic dichotomy. Most of the latter is based on an essay by Leonard Peikoff, not Rand herself, but I guess they pretty much agreed.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Objectivism and the Corruption of Rationality

Innlegg Vegard Martinsen 17 Feb 2018, 14:31

Jeg kom først borti Scott Ryan på slutten av 90-tallet. Han begynte å skrive innlegg på et Objektivistisk diskusjonforum. Det var tydelig at han hadde lest den Objektivistiske litteraturen (noe svært få kritikere av Objektivismen har gjort), men han hadde stort sett bare innvendinger og stilte kritiske spørsmål.

Enkelte av de som svarte ham lurte på hvorfor han var på dette forumet siden han var så kritisk til AR, men han svarte svært godt: «Jeg vil teste mine ideer og hvor kan man ellers gjøre dette enn blant Objektivister?»

Det var spesielt en person som svarte ham svært godt, men jeg husker ikke navnet (dette er jo ca 20 år siden), og jeg tror hans fornavn var Timothy. Jeg kan ikke huske å ha sett dette navnet i andre Objektvistiske sammenhenger, Timothy var fullstendig saklig og akademisk i både form og innhold, og jeg synes at han gjendrev alle Scotts innvendinger. Men Scott lot seg ikke påvirke, og det endte, etter mange innlegg, med at han ga opp. Han avsluttet med å si omtrent noe slikt: «Jeg har svart så godt jeg har kunnet på Scotts argumenter og innvendinger, og jeg beklager at jeg ikke har klart å formulere meg så godt at jeg har fått ham til å endre syn».

Noen år etter denne debatten kom Scotts bok ut; han nevner at han diskutert på dette forumet, men han nevner ikke Timothy.

Scott har lest all Objektivistiske litteratur, men hans forståelse er svært liten og argumentene er mange og longwinded» og umulige å sammenfatte kort og konsist. Jeg vil anbefale alle som er svært interesserte å lese boken, men det vil kreve mye tid, og denne tiden er ikke godt anvendt.

Men Onar har på facebook bedt om noe, og da tar jeg kort opp et par poenger. Jeg har i denne anledning lest noen kapitler av boken om igjen, og valgt ut et par av Scotts poenger, poenger som ikke krever mye tekst.

La meg dog først si at Scott er theist, og en av de fremste katolske intellektuelle, Hans Küng, har i boken On Being a Christian over 700 sider argumenter at man bør tro på Gud. Hvorfor? Küng oppsummerer argumentet mot slutten av boken slik (dette er ikke et ordrett sitat): «Vi er sikre på at virkeligheten eksisterer, og at den ikke vil forsvinne i neste sekund. Vi har tillit til dette. Hva er det som gir oss denne tilliten? Det er Gud.» Dette er Küngs argument for at Gud eksister og at man bør tro på ham. (I am not making this up.)

Scott Ryan har omtrent samme syn; han er theist. Scott mener at gudstro er en forutsetning for alt. Noen sitater:

«My claim is that her [AR´s] comitment to atheism har seriously affected and undermined her philosophic judgement» (s. 257)

Men han tar et slags forbehold: «I am not suggesting ... that atheists are automatically irrational!» (s. 256)

Mer filosofisk (Scott tar dog i hovedsak for seg epistemologien): «For the record, my own position is this. The "attributes" of external objects of which we are immediately and directly aware in sensory experience are one and all mind-dependent ...» (s. 157) ...

«Even on the extreme view according to which all the objects of our immediate sensory experience are in some way or to some degree mind-dependent, we can still take a «realist» view of them in this sense, although we will be at least skirting the edges of certain forms of idealism. (Idealism is not necessarily antirealist, by the way, and most forms of it are «realist» in the broadest sense. The traditional foil of «idealism» is «materialism», not «realism».)
As I indicated, this extreme view is in fact my own. And it is one on the points on which I agree with Brand Blanshard, who writes as follows: «Now I do hold, with Locke and Berkeley and Hume and Mill and the later Russell, that we never sense anything that is not mental content and mind-dependent ... I am an idealist in the sense that I think everything immediately apprehended is mental» [The Philosophy of Brand Blanshard, pp. 513-14, 644; see the text itself for elaborations and caveats]». (s. 158)

Scotts syn er at objekter egentlig er ideer.

Han forstår ikke den Objektivistiske teorien om sansenes automatiske pålitelighet (men man må være oppmerksom på at det vi opplever (sanser/erfarer perseptuelt) er et produkt av objektet som sanses og sanseapparatets egenskaper; sansene er automatiske og følger naturlover uten påvirkning av noens vilje. Han skriver: «Rand is constantly assuming that we do have such access [to reality]» (s. 243).

Rand «does not assume this», hennes begrunnelse er den som er kort gitt over. Scott protesterer også på at hun mener at «actual attributes of «external» objects are directly grasped by the mind ...» (s. 244)

Ellers vil jeg henvise til Jettons kommentar til boken, gjengitt på tråden i DLFs forum.

Jeg har sagt noe, og håper Onar er fornøyd. Den som vil vite mer finner mye å irritere seg over på hver eneste side i Scotts bok. Den eneste nytte av boken er at man kan bruke den til å teste sin forståelse av Objektivismen.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07


Gå til Grunnleggende ideer

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest