Egoisme

Diskusjon om psykologi, epistemologi og metafysikk (fri vilje, begrepsdannelse, o.l.).

Innlegg QIQrrr 10 Jun 2006, 13:18

...look around.
Børge Svanstrøm Amundsen

"Atlas was permitted the opinion that he was at liberty, if he wished, to drop the Earth and creep away; but this opinion was all that he was permitted" - Franz Kafka
Brukerens avatar
QIQrrr
 
Innlegg: 4439
Registrert: 20 Mai 2004, 23:33

Innlegg Circumlocutor 10 Jun 2006, 21:12

QIQrrr skrev:...look around.

Du vet at å apellere til en påstands innlysende klarhet fungerer dårlig når jeg allerede har uttrykt uenighet med påstanden, ikke sant?

Den eneste legen jeg egentlig har noe kjennskap til er fastlegen min. Jeg vet ikke hvorfor han ble lege, jeg vet bare at han er flink og at han har vært i Afghanistan med MSF (en organisasjon jeg antar består nesten utelukkende av dårlige leger?), noe som kanskje gir meg en indikasjon på hvorfor han er lege.

Imidlertid kjenner jeg flere legestudenter. Jeg vet ikke hvor flinke de er, men jeg kan likevel si at de av dem jeg helst ville ha som lege er de som er interessert i å hjelpe andre.
Circumlocutor
 
Innlegg: 182
Registrert: 28 Mai 2006, 22:40
Bosted: Tromsø

Innlegg QIQrrr 10 Jun 2006, 21:14

Ja ikke sant...
Børge Svanstrøm Amundsen

"Atlas was permitted the opinion that he was at liberty, if he wished, to drop the Earth and creep away; but this opinion was all that he was permitted" - Franz Kafka
Brukerens avatar
QIQrrr
 
Innlegg: 4439
Registrert: 20 Mai 2004, 23:33

Innlegg Circumlocutor 11 Jun 2006, 08:17

...

...

...

!
Circumlocutor
 
Innlegg: 182
Registrert: 28 Mai 2006, 22:40
Bosted: Tromsø

Innlegg L Y 11 Jun 2006, 12:58

Hvis en lege hjelper andre fordi han liker å gjøre det (selv hvis han ikke tjener noe penger på det) ser ikke jeg at han nødvendigvis er uegoistisk. Så lenge han handler i samsvar med sine verdier er han da egoistisk? Hvis han hadde hjulpet de folka, ikke fordi han liker å hjelpe folk, men fordi han gjør det av plikt (dårlig samvittighet fordi han har vokst opp i et rikere land enn dem feks), hadde det vært en annen sak, men jeg tror ikke dette nødvendigvis gjør at han er en dårligere lege. Men det er jo større sjanser for at han er det. Jeg vet ikke om andre, men personlig syns jeg det er vanskelig å gjøre det bra i et fag jeg ikke liker særlig.
L Y
 
Innlegg: 213
Registrert: 13 Mai 2006, 14:03
Bosted: Oslo

Innlegg Vegard Martinsen 11 Jun 2006, 13:19

L Y skrev:Hvis en lege hjelper andre fordi han liker å gjøre det (selv hvis han ikke tjener noe penger på det) ser ikke jeg at han nødvendigvis er uegoistisk.


Hvis han liker å gjøre dette, så er det egoistisk.

Dette betyr ikka at alt man liker er egoistisk, det kommer an på om det er rasjonelt begrunnet eller ikke.

Det er mao ikke rasjonelt å være skatteoppkrever, selv om man liker slik virksomhet.

Så lenge han handler i samsvar med sine verdier er han da egoistisk?
Hvis verdiene er rasjonelt begrunnet, ja.[quote]
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Innlegg L Y 11 Jun 2006, 13:24

Imidlertid kjenner jeg flere legestudenter. Jeg vet ikke hvor flinke de er, men jeg kan likevel si at de av dem jeg helst ville ha som lege er de som er interessert i å hjelpe andre.


Og begrunnelsen er?
L Y
 
Innlegg: 213
Registrert: 13 Mai 2006, 14:03
Bosted: Oslo

Innlegg Vegard Martinsen 11 Jun 2006, 14:50

Imidlertid kjenner jeg flere legestudenter. Jeg vet ikke hvor flinke de er, men jeg kan likevel si at de av dem jeg helst ville ha som lege er de som er interessert i å hjelpe andre.


Poenget er ikke om man er interessert i å hjelpe andre eller ikke, alle yrker innebærer at man hjelper andre: en matematikklærer hjelper sine elever med å forstå matematikk, en sjåfør hjelper folk med å flytte deres varer/eiendeler (eller dem selv) fra et sted til et annet, en baker hjelper folk med å få brød og kaker, en snekker hjelper folk til å få hus, etc. (Noen yrker er alik at utøverne ikke hjelper, men tvert imot skader andre, f.eks. prest, (dagens type) politiker, astrolog, etc. Disse yrkene finnes i dag fordi mange tror at utøverne er til hjelp.)

Poenget er altså ikke om man i sitt yrke hjelper andre eller ikke, poenget går på hvordan man velger det feltet man skal arbeide/hjelpe andre innenfor.

For å ta legeeksempelet: blir man lege fordi man synes faget er interessant, eller blir man lege fordi yrket gir prestisje, eller blir man lege fordi man blir presset av familie, etc. Det er her skillet mellom egoisme og andre etiske prinsipper gjør seg gjeldende, skillet går ikke på hvorvidt man hjelper andre eller ikke.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Innlegg L Y 11 Jun 2006, 15:44

Jeg tror ikke det er noen garanti for at man automatisk gjør det bedre i et fag man liker. Det er bare større sjanser/lettere (å gjøre det bra). Jeg gjør det bra i en del fag jeg ikke liker, og litt dårligere i et fag jeg liker.
Så det kan godt hende at de som er best i yrket også er mest interessert i å hjelpe andre (utifra forpliktelse). Jeg mener bare at det er mindre sjanser for dette.
L Y
 
Innlegg: 213
Registrert: 13 Mai 2006, 14:03
Bosted: Oslo

Innlegg Vegard Martinsen 11 Jun 2006, 15:51

L Y skrev:Jeg tror ikke det er noen garanti for at man automatisk gjør det bedre i et fag man liker. Det er bare større sjanser/lettere (å gjøre det bra). ... Så det kan godt hende at de som er best i yrket også er mest interessert i å hjelpe andre (utifra forpliktelse). Jeg mener bare at det er mindre sjanser for dette.


Det er akkurat dette jeg også mener.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Innlegg Circumlocutor 11 Jun 2006, 17:19

L Y skrev:
Imidlertid kjenner jeg flere legestudenter. Jeg vet ikke hvor flinke de er, men jeg kan likevel si at de av dem jeg helst ville ha som lege er de som er interessert i å hjelpe andre.

Og begrunnelsen er?

Jeg vil heller bli hjulpet av en person som er interessert i å hjelpe meg som et annet menneske enn en som ser på meg som et interessant problem.

Vegard Martinsen skrev:Hvis han liker å gjøre dette, så er det egoistisk.

Dette betyr ikka at alt man liker er egoistisk, det kommer an på om det er rasjonelt begrunnet eller ikke.

Det er mao ikke rasjonelt å være skatteoppkrever, selv om man liker slik virksomhet.

Eller prest, antar jeg, selv om prester kan hjelpe dem som deler deres tro og liker det en gjør. Antageligvis kan vel prester heller ikke være lykkelige selv om de liker det de gjør?
Circumlocutor
 
Innlegg: 182
Registrert: 28 Mai 2006, 22:40
Bosted: Tromsø

Innlegg Vegard Martinsen 11 Jun 2006, 17:31

Circumlocutor skrev: ..Eller prest, antar jeg, selv om prester kan hjelpe dem som deler deres tro og liker det en gjør. Antageligvis kan vel prester heller ikke være lykkelige selv om de liker det de gjør?


Svært mange av de prester jeg har sett intervjuet på TV i ulike religiøse programmer sier at de aldri kommer bort fra å ha en fundamental tvil på om Gud finnes eller ikke; de sier at de lever med en grunnleggende usikkerhet.

Religiøse mennesker er ofte i konstant tvil, og mange av dem frykter straffen i Helvetet - en straff de frykter fordi de er redd for at de ikke er religøse nok.

Religion er ikke en oppskrift på lykke, vil jeg si. (Men jeg har ingen statistikk på antallet som beskrivelsen ovenfor passer på.)
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7867
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Innlegg L Y 12 Jun 2006, 15:28

Jeg vil heller bli hjulpet av en person som er interessert i å hjelpe meg som et annet menneske enn en som ser på meg som et interessant problem.


Men siden de er altruistiske er det kanskje ikke deg de først vil hjelpe? Det er nok av syke barn i afrika, for å si det sånn, at hvis de var rent altruistiske ville de nok dratt til en eller annen landsby i afrika, ala leger uten grenser.
Nå snakker vi jo om hvem du HELST vil bli hjulpet av, men ha i sinnet at folk som PRIMÆRT er interessert i å hjelpe de som har det verst alltid vil gå til de som har det verst. På den annen side, hvis de generelt er glad i å hjelpe andre mennesker (kurere sykdommer for eksempel, som er å OPPNÅ noe), og de ikke bryr seg om umulige tilfeller, men heller om pasienter de KAN redde, så er dette fortsatt egoisme (husk behovspyramiden - dette ville vært det øverste leddet, "oppnåelse").
Men alt dette er ved siden - du bør forhøre deg om legestudentenes ferdigheter, og gå til den som er best egnet deg (dine sykdommer, problemer). Hvis du gjør dette er det et egoistisk valg - det altruistiske i denne sammenhengen hadde vært å la de beste få ta seg av de som har det verre enn deg, og selv ta den du anser for å være dårligst, eller ingen i det hele tatt. Så hva hadde du gjort?
L Y
 
Innlegg: 213
Registrert: 13 Mai 2006, 14:03
Bosted: Oslo

Innlegg Circumlocutor 13 Jun 2006, 12:40

L Y skrev:Nå snakker vi jo om hvem du HELST vil bli hjulpet av, men ha i sinnet at folk som PRIMÆRT er interessert i å hjelpe de som har det verst alltid vil gå til de som har det verst. På den annen side, hvis de generelt er glad i å hjelpe andre mennesker (kurere sykdommer for eksempel, som er å OPPNÅ noe), og de ikke bryr seg om umulige tilfeller, men heller om pasienter de KAN redde, så er dette fortsatt egoisme (husk behovspyramiden - dette ville vært det øverste leddet, "oppnåelse").

Jeg kan ikke helt se den prinsipielle forskjellen her. Hvorfor er det første tilfellet altruistisk men det andre ikke?

L Y skrev:Men alt dette er ved siden - du bør forhøre deg om legestudentenes ferdigheter, og gå til den som er best egnet deg (dine sykdommer, problemer). Hvis du gjør dette er det et egoistisk valg - det altruistiske i denne sammenhengen hadde vært å la de beste få ta seg av de som har det verre enn deg, og selv ta den du anser for å være dårligst, eller ingen i det hele tatt. Så hva hadde du gjort?

Svaret opprettholdes. Jeg vil påstå at å være en god allmenpraktiserende lege krever mer enn bare faglig dyktighet, det krever og evnen til å sette seg inn i pasientens situasjon og finne hvilket problem pasienten har. Dersom det var snakk om kirurgi ville det kanskje forholdt seg annerledes.
Circumlocutor
 
Innlegg: 182
Registrert: 28 Mai 2006, 22:40
Bosted: Tromsø

Innlegg L Y 13 Jun 2006, 14:56

Jeg kan ikke helt se den prinsipielle forskjellen her. Hvorfor er det første tilfellet altruistisk men det andre ikke?


Folk som primært er opptatt av å hjelpe andre gjør dette uavhengig av noe egentlig ønske fra sin egen side, men heller fordi de føler en slags plikt. Hvis de hjelper andre fordi de selv får glede ut av det (feks) er ikke andre det primære målet deres - det er dem selv som er det. For å si jeg elsker deg må man kunne si jeg først :wink: . En person som Primært er opptatt av andre har fortrengt dette jeget, og her har du den prinsipielle forskjellen.

Svaret opprettholdes. Jeg vil påstå at å være en god allmenpraktiserende lege krever mer enn bare faglig dyktighet, det krever og evnen til å sette seg inn i pasientens situasjon og finne hvilket problem pasienten har. Dersom det var snakk om kirurgi ville det kanskje forholdt seg annerledes.


Du velger altså den som etter dine definisjoner er best (ie, kanskje ikke faglig best, men bedre til å sette seg inn i pasientens situasjon). På skalaen altruisme-egoisme er dette det mest egoistiske valget man kan foreta seg (i dette eksempelet), og svaret ditt viser også at du etter i hvertfall min definisjon av ordet egoist, er en egoist.
L Y
 
Innlegg: 213
Registrert: 13 Mai 2006, 14:03
Bosted: Oslo

ForrigeNeste

Gå til Grunnleggende ideer

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 2 gjester