Vegard Martinsen skrev:hytteteppe skrev:Hvordan defineres "ytring"? Nærmere bestemt, hvordan er følgende ikke en ytring (enten det er sant eller ikke): "Det er min mening at Skavlan er i Sverige som hemmelig agent for norsk militær etterretning".
Et utsagn blir ikek en mening bare fordi man innleder det med "det eerr nmin mening at".
Utsagnet over gir seg ut for å være en faktaopplysning, og om dette er sant eller ikke kan verifiseres.
Ja. Utsagnet har nøyaktig én av to mulige sannhetsverdier, vi vet bare ikke hvilken.
"Det er min mening at Skavlan ikke bør være på TV" er en meningsytring.
Vel, hvis vi følger Objektivismen er det vel ingen "er-bør-dikotomi", slik at hvorvidt Skavlan bør være på TV er vel sant eller usant ettersom hvorvidt nærmere undersøkelser viser at det fremmer menneskets liv som menneske å ha Skavlan på TV eller ikke?
Iflg. Objektivismen er et utsagn enten sant eller usant
Nei, det kan også være vilkårlig eller meningsløst.
Du har selvsagt rett. Dette er en av de rare tingene jeg ikke skjønner helt. I hvertfall vilkårlig-delen. Jeg forstår at det finnes meningsløse utsagn, for eksempel finnes det utsagn som ikke er grammatisk velformet osv.
Vilkårlig: satt frem uten noen form for begrunnelse ("Kåre Willoch er i dag i Harstad"), dvs utsagn fremsatt vilkårlig uten at den som sier det vet noe om innholdet er sant eller ikke.
Hvorvidt man
vet sannhetsverdien til et utsagn forhindrer ikke at det
har en veldefinert sannhetsverdi. Hvorvidt man supplerer en begrunnelse er også irrelevant. Det er mange situasjoner hvor det ikke er formålstjenlig å fremsette en begrunnelse for samtlige utsagn man kommer med. Men hvordan berører dette egentlig ytringsfrihet?
Meningsløst: et utsagn uten kontakt med virkeligheten ("Kåre Willoch er utsendt fra planeten Mars)".
Dette er vel ikke meningsløst? Kåre Willoch er en person, planeten Mars eksisterer, og "utsendt fra" gir så absolutt mening, ihvertfall når det som kommer etter er et geografisk sted. Det er antakelig ikke sant, men det er da en annen sak.
Eksempler på meningsløse (men likevel grammatisk velformede) utsagn er kanskje "Kåre Willoch er utsendt fra bekymringer", "Kåre Willoch hvisker takknemlige murstein" etc.
, det konvensjonelle skillet mellom "meninger" og "fakta" gir ikke mening.
Vel, "Norge bør ut av NATO" er en mening. "Totninger bør utryddes, eller i hvert fall ikke jobbe i NRK" er en mening.
Du fortsetter å oppgi eksempler på "meninger" som i hovedsak skiller seg fra "fakta" ved at de inneholder ordet "bør". Dette er, som jeg nevnte over, et konvensjonelt skille jeg trodde man ikke aksepterte innenfor Objektivismen.
Er det så å forstå at kun usanne utsagn er tillatt?
Dette kan ikke være alvorlig ment.
Vel, noen ganger skal man kanskje lære av Rands feil, og være forsiktig med å overvurdere sine meddebattanter. Det er utrolig hva folk kan finne på å si i fullt alvor. Spørsmålet over var verken ondsinnet eller humoristisk ment, men retorisk - jeg prøver å finne ut hvordan man egentlig definerer "ytring" på en måte som utelukker alle utsagn som inneholder fakta hvis offentliggjøring kan være skadelig for staten/politikerne etc.
Og det å ramse opp eksempler er ikke en definisjon.