Abort

Diskusjon om psykologi, epistemologi og metafysikk (fri vilje, begrepsdannelse, o.l.).

Re: Abort

Innlegg Aristokrat 13 Mai 2009, 08:49

Vegard Martinsen skrev:
Det er direkte naturstridig å påstå at et foster ikke lever (før det fødes). Det er i levende live — fra unnfangelsen og til fødselen. Det har blant annet hjertefunksjon, pustesystem, tarmsystem, tar til seg næring, beveger seg og så videre.

Det sparker i mors mage. Lever det ikke da? Kan en ikkelevende eller død organisme sparke?


Jo, det er levende, men det er ikke et menneske.


Det er et menneskeliv.

Jeg har lagt frem bevis og begrunnelse. Har De det?
Aristokrat
 
Innlegg: 21
Registrert: 12 Mai 2009, 06:40

Re: Abort

Innlegg Lars-Erik Bruce 13 Mai 2009, 08:59

Det sparker i mors mage. Lever det ikke da? Kan en ikkelevende eller død organisme sparke?


Ingen her har da påstått at et foster ikke lever. Dette var da en nokså uvitenskapelig avslutning på ditt oppriktige forsøk på et vitenskapelig innlegg. Man kan selvfølgelig komme med mange naturvitenskapelige oppramsinger av hva liv er, og hva slags biologisk liv et menneske er. Du faller allikevel på å anta at et biologisk liv som potensielt kan bli et menneske er det samme som et menneske.

Du krever naturvitenskapelige svar på at et foster ikke er et menneske, dette er helt meningsløst av følgende grunn: Man kan ikke komme med naturvitenskapelige forklaringer av hva som er et menneske eller ikke. Å definere hva et menneske er qua menneske, er først og fremst en filosofisk oppgave. Naturvitenskapen kan gi oss mange forklaringer på de biologiske faktorer som inngår i et menneske, men har intet verktøy til å definere mennesker som bevisste kognitive vesener som sådan. Når vi snakker om mennesker, og tillegger mennesker rettigheter, snakker vi utvilsomt om vesener som ikke fullt ut lar seg beskrive av naturvitenskapen. (Det finnes de som mener at bevissthet og andre menneskelige kognitive evner kan la seg redusere til fysiske entiteter. Skal man gå denne veien, er det allikevel disse reduksjonistene som sitter på bevisbyrden).

Resonnement: To individer som tilhører arten menneske skaper et nytt liv ved at det mannlige individs sædselle befrukter det kvinnelige individs eggselle. Når sædsellen og eggsellen smelter sammen, oppstår det et liv. Og siden det som foran nevnt er mennesker som forplanter seg, er det altså snakk om menneskeliv. Alt det nevnte er vitenskapelig dokumentert, og hvis De vil motbevise det, så legger De frem klare og tydelige fakta, og ikke en ny dynge av påstander.


Du klarer her tydeligvis ikke skille mellom et biologisk menneske og den typen entitet liberalister tillegger rettigheter: Rasjonelle dyr. Vi følger eksplisitt en slik filosofisk og aristotelisk definisjon av mennesket, og heri befinner seg ikke de typer biologisk liv som potensielt blir rasjonelle ved et eller annet gitt tidspunkt. Skal man altså ta inn over seg den filosofiske forståelsen av hva et menneske er og hvordan rettigheter appliseres (kun) på slike vesener, for deretter å fundere på om når den juridiske grense for lovlig abort burde innfinne seg, må man snarere se mulighetene til å skyve dette punkt nærmere det stadiet hvor det kan sies at man har blitt rasjonell.

Vi anerkjenner ikke at løver har rett til å leve, blant annet fordi løven ikke engang kan forstå hva det vil si å inneha rettigheter, og således aldri i verden ville anerkjent menneskers rettigheter. Det er intet å vinne for rasjonelle vesener å innføre slike irrasjonelle rettigheter. Skulle man bikke og bende på når man skal få lov til å utføre en abort, kunne man likeledes argumentere for at en treåring ikke forstår hva det vil si å inneha rettigheter. Liberalister anerkjenner dog fødselen som et naturlig punkt hvor rettigheter inntrer for potensielt rasjonelle vesener, blant annet fordi foreldrene har et ansvar for det vesenet de setter ut i live.

Jeg vil altså appelere til Aristokrat å tenke grundig igjennom spørsmålet om abort etter å ha tatt de filosofiske perspektiv inn over seg, og legge fra seg den (i denne kontekst) banale naturvitenskap, et fagområde som ikke engang har et vokabular for å snakke om bevissthet, rasjonalitet og sjelsliv. Spørsmål om hvor vidt abort burde være ulovlig eller ei er et filosofisk spørsmål, ikke et naturvitenskapelig.
Sist endret av Lars-Erik Bruce den 13 Mai 2009, 09:02, endret 1 gang
Lars-Erik Bruce
 
Innlegg: 182
Registrert: 05 Apr 2004, 09:48
Bosted: Norge, Oslo

Re: Abort

Innlegg Vegard Martinsen 13 Mai 2009, 09:00

Aristokrat skrev:
Vegard Martinsen skrev:
Det er direkte naturstridig å påstå at et foster ikke lever (før det fødes). Det er i levende live — fra unnfangelsen og til fødselen. Det har blant annet hjertefunksjon, pustesystem, tarmsystem, tar til seg næring, beveger seg og så videre.

Det sparker i mors mage. Lever det ikke da? Kan en ikkelevende eller død organisme sparke?


Jo, det er levende, men det er ikke et menneske.


Det er et menneskeliv.

Jeg har lagt frem bevis og begrunnelse. Har De det?


Et menneske lever ikke inne i et (annet) menneskes kropp. Noe som lever inne i et menneskes kropp er ikke et menneske, det er i dette tilfellet et foster - og et foster kan utvikle seg til å bli et menneske og blir et menneske i og med fødselen.

Alle argumenter som Aristokrat legger frem er da irrelevante.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7868
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Abort

Innlegg Rounin 13 Mai 2009, 16:48

Etter å ha gjennomgått den lengste av de trådene som spesifikt handler om abort, ser jeg at en del av grunnen til at disse diskusjonene pågår så lenge, er at det spørsmålet jeg tok opp i min første post, faktisk blir stilt om og om igjen av forskjellige postere, men konsekvent blir besvart på en måte som ikke belyser det temaet spørsmålet ønsket å belyse. Det dreier seg da nettopp om spørsmålet om når en organisme innehar de egenskapene som skal til for å defineres som menneske. Det blir nesten konsekvent besvart med at et foster blir et menneske ved fødselen, fordi det da er et selvstendig eksisterende vesen.

Dette er imidlertid en aksiomatisk definisjon, som man ikke har gjort fullstendig rede for. Det har for eksempel blitt foreslått at et foster som er levedyktig utenfor livmoren også kan betegnes som et selvstendig eksisterende vesen. Dersom et vesen faktisk har evne til å overleve selv, hvorfor skulle dets selvstendighet eller mangel på sådan defineres av at det befinner seg inni et annet vesen; en situasjon som dets eksistens da jo ikke lenger ikke avhenger av?

Det vi jo i virkeligheten ønsker er ikke å undersøke ordbokdefinisjoner av ordet menneske, men å undersøke er de faktiske egenskaper ved en organisme som rettferdiggjør disse definisjonene.

Videre fant jeg denne posten:

Vegard Martinsen skrev:Prinsipper dannes på basis av typiske situasjoner og tilstander. (De kan ikke dannes på basis av ekstreme og svære sjeldne og unormale forekomster. Da kan de også forekomme situasjoner som er ekstreme og sjeldne, og som er slik at prinsippene ikke gjelder: f.eks. "Er det ikke slik at fenomenet siamesiske tvillinger gjendriver prinsippet om individualisme?") .

Mennesket har rettigheter for å beskytte muligheten til langsiktig arbeid. De aller aller fleste mennesker har muligheten til langsiktig arbeid, og dette er et resultat av dets evne til rasjonell tenkning. Evnen til rasjonell tenkning er det essensiell ved mennesket, og arbeid er å gi sin tenkning ekistensiell form. Mennesket har rettigheter pga dets evne til rasjonell tenkning, og det er altså den essensielle egenskap ved mennesket. Alle mennesker har derfor rettigheter, selv om det finnes enkelte meget få mennesker som ikke på noe vis kan bedrive arbeid. Spedbarn og åndssvake er mennesker og har rettigheter, fostre er ikke mennesker og har ikke rettigheter.


Her berører Vegard Martinsen igjen temaet med grensetilfellene, men uten å noen gang eksplisitt ta noe definitivt standpunkt. Dersom menneskets rettigheter i siste instans er et resultat av dets evne til rasjonell tenkning, er det da slik at fostre i noen tid før fødselen har evnen til rasjonell tenkning, eller er det slik at de heller ikke har denne evnen i tiden rett etter fødselen, men nyter juridisk beskyttelse som mennesker fordi grensen må gå et sted? At en type organisme konsekvent utvikler evnen til rasjonell tenkning på selve tidspunktet da den blir født er selvsagt umulig, i det det ville kreve at dens utvikling skjøt fart i en voldsom hastighet. I tillegg har organismen også omgivelser som gir den mulighet for å motta og behandle sanseinntrykk i livmoren, så det er ikke slik at organismens tanker plutselig oppstår ved fødselen.

Dette temaet skulle jeg gjerne sett at man tok tak i, hvor irrelevant man enn mener det er, både fordi det interesserer meg rent personlig, og fordi det åpenbart også er flere som lurer på det samme.
Brukerens avatar
Rounin
 
Innlegg: 747
Registrert: 06 Jun 2007, 17:17

Re: Abort

Innlegg Vegard Martinsen 14 Mai 2009, 07:19

... blir nesten konsekvent besvart med at et foster blir et menneske ved fødselen, fordi det da er et selvstendig eksisterende vesen.

Dette er imidlertid en aksiomatisk definisjon, som man ikke har gjort fullstendig rede for
.

Jeg er ikke med på at dette er aksiomatisk eller at det ikke er fullstendig gjort rede for. Bare for å ta ett punkt: Et menneske er noe som selv kan bevege seg i og omkring i verden (dette er ikke ment som en definisjon eller en fullstendig beskrivelse av et menneske, det er bare identifiseringen av en fundamental egenskap).

Et foster kan ikke dette, og er derfor ikke et menneske. Et foster blir et menneske først ved fødslen.

De som er motstandere av kvinners rett til selvbestemt abort forsøker å ignorere dette fundamentale punktet, og da kan vi ikke bli enige.

Forøvrig, mye av det som er sagt over om fostre passer også på dyr, og vi kan da drepe dyr hvis vi ønsker det, ikke sant?
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7868
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Abort

Innlegg Vegard Martinsen 14 Mai 2009, 07:23

Her berører Vegard Martinsen igjen temaet med grensetilfellene, men uten å noen gang eksplisitt ta noe definitivt standpunkt. Dersom menneskets rettigheter i siste instans er et resultat av dets evne til rasjonell tenkning, er det da slik at fostre i noen tid før fødselen har evnen til rasjonell tenkning, eller er det slik at de heller ikke har denne evnen i tiden rett etter fødselen, men nyter juridisk beskyttelse som mennesker fordi grensen må gå et sted? At en type organisme konsekvent utvikler evnen til rasjonell tenkning på selve tidspunktet da den blir født er selvsagt umulig, i det det ville kreve at dens utvikling skjøt fart i en voldsom hastighet. I tillegg har organismen også omgivelser som gir den mulighet for å motta og behandle sanseinntrykk i livmoren, så det er ikke slik at organismens tanker plutselig oppstår ved fødselen.


Mennesket er definert (filosofisk definisjon) som et rasjonelt dyr. Evnen til rasjonell tenkning går på arten, og er ikke noe som kreves av ethver individ. Men det kreves at det er et dyr, dvs. at det kan bevege seg omring i verden - dyr er definisjones genus.

Så vidt jeg forstår skilte man da denne definsjonen ble laget mellom dyr (som kan bevege seg fritt) og planter (som ikke kunne det da de var grodd fast i bakken).

For å være et menneske må man altså kunne bevege seg fritt i og omkring i verden (slik dyr kan). Et foster kan ikke dette.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7868
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Abort

Innlegg Aristokrat 14 Mai 2009, 09:42

Lars-Erik Bruce skrev:Man kan selvfølgelig komme med mange naturvitenskapelige oppramsinger av hva liv er, og hva slags biologisk liv et menneske er. Du faller allikevel på å anta at et biologisk liv som potensielt kan bli et menneske er det samme som et menneske.


Jeg holder meg som en grunnleggende regel til begrepet 'menneskeliv', som dekker alt fra unnfangelsen og til døden. Det at det er et menneskeliv er et naturvitenskapelig faktum, og som sådant aldeles ubestridelig for et rasjonelt og objektivt menneske. Det kan dog noen ganger være på sin plass å sløyfe leksemet 'liv' i 'menneskeliv' for å tydeliggjøre det hele, blant annet i det nærværende ordskfite, men hvorvidt det er riktig eller galt blir dels et semantisk og dels et filosofisk spørsmål.

Jeg fastholder derfor at et menneskeliv gjelder fra unnfangelsen og til døden, og at menneskelivet opptrer i forskjellige former: embryo, foster, nyfødt, voksen, gammel og så videre. Begrunnelsen finnes i mine foregående innlegg, og er å finne i enhver bok om biologi. Hvis man skal forsøke å motbevise det, så forventes det — atter en gang, men akk så forgjeves — at man begrunner det på en faktuell og objektiv måte.

Du klarer her tydeligvis ikke skille mellom et biologisk menneske og den typen entitet liberalister tillegger rettigheter: Rasjonelle dyr. Vi følger eksplisitt en slik filosofisk og aristotelisk definisjon av mennesket, og heri befinner seg ikke de typer biologisk liv som potensielt blir rasjonelle ved et eller annet gitt tidspunkt. Skal man altså ta inn over seg den filosofiske forståelsen av hva et menneske er og hvordan rettigheter appliseres (kun) på slike vesener, for deretter å fundere på om når den juridiske grense for lovlig abort burde innfinne seg, må man snarere se mulighetene til å skyve dette punkt nærmere det stadiet hvor det kan sies at man har blitt rasjonell.

Vi anerkjenner ikke at løver har rett til å leve, blant annet fordi løven ikke engang kan forstå hva det vil si å inneha rettigheter, og således aldri i verden ville anerkjent menneskers rettigheter. Det er intet å vinne for rasjonelle vesener å innføre slike irrasjonelle rettigheter. Skulle man bikke og bende på når man skal få lov til å utføre en abort, kunne man likeledes argumentere for at en treåring ikke forstår hva det vil si å inneha rettigheter. Liberalister anerkjenner dog fødselen som et naturlig punkt hvor rettigheter inntrer for potensielt rasjonelle vesener, blant annet fordi foreldrene har et ansvar for det vesenet de setter ut i live.

Jeg vil altså appelere til Aristokrat å tenke grundig igjennom spørsmålet om abort etter å ha tatt de filosofiske perspektiv inn over seg, og legge fra seg den (i denne kontekst) banale naturvitenskap, et fagområde som ikke engang har et vokabular for å snakke om bevissthet, rasjonalitet og sjelsliv. Spørsmål om hvor vidt abort burde være ulovlig eller ei er et filosofisk spørsmål, ikke et naturvitenskapelig.


Resonnement, del A: Det er meget interessant at De anerkjenner at et nyfødt menneskeliv er et potensielt rasjonelt vesen. Den samme betegnelse må derfor overføres også til et ufødt menneskeliv i den niende måned, siden der ikke finnes noen kvantitative forskjeller mellom disse. Fosteret/barnet er likedant både inne i og utenfor livmoren. For å si det tydeligere og å vise det med bilder: Menneskefosteret som vises på bilde A og menneskebarnet som vises på bilde B er identiske. (Se nedenfor.) Ergo: Hvis barnet på bilde B har rett til liv, så gjelder det samme fosteret på bilde A. Det er en logisk konsekvens.

Hvis man stadig mener at kun barnet på bilde B, som er identisk med fosteret på bilde A, skal ha rett til liv, og det alene med påstanden om at skjeden/vaginas åpning (som ikke har noen som helst vital funksjon for fosteret; dets næring og utvikling) er avgjørende for hvorvidt det samme, uavbrutte menneskeliv skal ha rett til liv, så vil man få store vanskeligheter med å påvise og sannsynliggjøre det med fakta og på et objektivt vis. Man kan selvsagt si at «vi mener at skjeden skal markere et skille for hvorvidt det samme, uavbrutte menneskeliv skal ha rett til liv», men det blir ikke det samme som at skjeden er et skille for hvorvidt det samme, uavbrutte menneskeliv skal ha rett til liv. Dere står selvsagt fritt til å mene noe på et subjektivt grunnlag, men da havner dere i den samme bås som blant andre religiøse og sosialister.

Bilde A: http://health.state.ga.us/wrtk/images/g26weeks.jpg
Bilde B: http://candidchatter.files.wordpress.com/2008/10/human_infant_newborn_baby.jpg

Resonnement, del B: Menneskefosteret vokser etter befruktningsstadiet, men ikke på noe punkt skjer det noe kvalitativt nytt. Det betyr at det potensielt rasjonelle vesen i den niende måned (hvis betegnelse som potensielt rasjonelt vesen er fastslått i del A ovenfor) er identisk med et foster i den annen måned, ergo må også fosteret i den annen måned — eller et foster på et hvilket som helst tidspunkt — betegnes som et potensielt rasjonelt vesen. Dette resonnementet kan ikke bestrides uten at man samtidig forbryter seg mot logikk og fakta.


Det følgende er dermed fastslått:

- Menneskelivet varer fra unnfangelsen og til døden.
- Menneskelivet er et eget individ, og ikke en del av kvinnens kropp. (Det har blant annet eget DNA, hjerte, kropp og så videre.)
- Menneskelivet har rett til frihet og krav på beskyttelse, og jeg som liberalist er forpliktet til å stå fremst for å forsvare det.
Aristokrat
 
Innlegg: 21
Registrert: 12 Mai 2009, 06:40

Re: Abort

Innlegg Vegard Martinsen 14 Mai 2009, 09:50

Det følgende er dermed fastslått:

- Menneskelivet varer fra unnfangelsen og til døden.
- Menneskelivet er et eget individ, og ikke en del av kvinnens kropp. (Det har blant annet eget DNA, hjerte, kropp og så videre.)
- Menneskelivet har rett til frihet og krav på beskyttelse, og jeg som liberalist er forpliktet til å stå fremst for å forsvare det.


Jeg er ikke enig i dette av grunner som jeg og flere andre har redegjort for en rekke ganger tidligere.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7868
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Abort

Innlegg Rounin 14 Mai 2009, 15:38

Vegard Martinsen skrev:For å være et menneske må man altså kunne bevege seg fritt i og omkring i verden (slik dyr kan). Et foster kan ikke dette.

Jeg regner dette for å være den sentrale påstanden i de postene du postet. Det er et klart formulert svar, men det bringer oss ikke noe nærmere et svar på det spørsmålet som har blitt stilt. Et nyfødt spedbarn kan for det første ikke bevege seg fritt i og omkring i verden. Et foster har for det andre, i det det er i stand til å overleve utenfor livmoren, det samme anlegget for dette som en nyfødt. Så skal man gå utifra denne påstanden defineres altså et vesen som menneske ikke på grunn av dets iboende egenskaper, men av hvorvidt det er omsluttet av et annet vesen som hindrer det i å bevege seg fritt?
Brukerens avatar
Rounin
 
Innlegg: 747
Registrert: 06 Jun 2007, 17:17

Re: Abort

Innlegg Vegard Martinsen 14 Mai 2009, 15:47

Et nyfødt spedbarn kan for det første ikke bevege seg fritt i og omkring i verden.


Jo, det kan sparke med sine ben og vifte med sine armer og fingre i verden, dvs. ikke inne i et menneskes kropp. Men det kan selvsagt ikke forflytte seg selv for egen maskin.

Så skal man gå utifra denne påstanden defineres altså et vesen som menneske ikke på grunn av dets iboende egenskaper, men av hvorvidt det er omsluttet av et annet vesen som hindrer det i å bevege seg fritt?


Utvilkingen til menneske begynner inne i en kvinnes livmor og ender med fødselen da et nytt menneske trer frem. Menneskets liv begynner ved fødselen, inntil dette tidspunktet er det ikke et menneske, det er et foster.

hvorvidt det er omsluttet av et annet vesen


Vel, det er vokst frem inne i et menneske og blir menneske når denne naturlige vekstprossesen er over, dvs. ved fødselen.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7868
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Abort

Innlegg Vegard Martinsen 14 Mai 2009, 16:07

Et foster har for det andre, i det det er i stand til å overleve utenfor livmoren, det samme anlegget for dette som en nyfødt.


Vi snakker filosofi, og da er utgangspunktet det naturlige, det metafysisk normale. Og det metafysisk normale her er at et svangerskap ender i fødsel etter ni måneder.

Men hvis man endrer på dette f.eks. ved å ta ut et foster etter åtte mnd og hvis det da kan klare seg så vil jeg si at fosteret da er blitt et menneske og har rett til liv.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7868
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Abort

Innlegg Rounin 14 Mai 2009, 18:11

Men alt dette er jo bare en gjentagelse av det standpunktet som har blitt ytret tidligere. Hvor er begrunnelsen? Hvorfor er det det å komme utenfor livmoren for første gang som gjør et vesen til et menneske, og ikke egenskaper ved vesenet selv? La oss for all del se på denne filosofien som rettferdiggjør en slik definisjon.
Brukerens avatar
Rounin
 
Innlegg: 747
Registrert: 06 Jun 2007, 17:17

Re: Abort

Innlegg Vegard Martinsen 14 Mai 2009, 18:49

Rounin skrev:Men alt dette er jo bare en gjentagelse av det standpunktet som har blitt ytret tidligere. Hvor er begrunnelsen? Hvorfor er det det å komme utenfor livmoren for første gang som gjør et vesen til et menneske, og ikke egenskaper ved vesenet selv? La oss for all del se på denne filosofien som rettferdiggjør en slik definisjon.


Et menneske er pr def ikke en del av eller inne i et menneskes kropp. Et menneske eksisterer som en egen selvstendig ting, et menneske kan ikke være en del av en annen ting.

Et foster utvikler seg til å bli et menneske, og blir det i og med fødselen - når fødselen setter i gang er det ferdig utviklet. Det blir merkelig å si at fosteret blir et menneske f.eks. fem uker før fødselen. Fra naturens side er det slik at når fosteret er ferdig utviklet så kommer det ut av den gravide. Når fosteret er ferdig utviklet og klart til å komme ut, det er da den gravides kropp setter fødselen i gang. I og med fødselen går fosteret over til å bli et mennneske.

Jeg tror ikke jeg kan klare å si det på noen annen og tydeligere måte.
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7868
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

Re: Abort

Innlegg Rounin 14 Mai 2009, 19:37

Men dersom et menneske per definisjon ikke er en del av eller inne i et menneskes kropp, og denne definisjonen ikke hviler på noen ekstern begrunnelse, så er den jo nettopp en aksiomatisk definisjon, som jeg påpekte tidligere. Den kan ikke begrunnes med seg selv; Da blir den jo en sirkulær og dermed også ugyldig definisjon.

La oss imidlertid legge denne definisjonen til grunn og undersøke påstanden videre: Den egenskapen som skiller et menneske og et foster ad, all other things being equal, er hvorvidt det er en del av eller inne i et menneskes kropp. Det vil si at egenskaper som evne til rasjonell tenkning, evne til å kunne bevege seg fritt, evne til overlevelse, og enhver annen egenskap som hviler i vesenet selv, ikke er tilstrekkelige til å avgjøre om et vesen er et menneske, fordi det ikke er disse egenskapene, men eksterne omstendigheter, herunder om det befinner seg inni et annet vesen, og om det er festet til en navlestreng, som utgjør de avgjørende kriteriene.

En slik definisjon av ordet "menneske" deler jeg ikke, og det fremgår ikke av definisjonen hva som skulle gjøre den mer gyldig enn konkurrerende definisjoner. Jeg kan selvsagt akseptere at det ikke er mulig å si det på noen annen og tydligere måte, men dermed er det også klart at spørsmålet hviler på en definisjon som ikke følger logisk av noe vi allerede er enige om, og som sågar er gjenstand for stor uenighet. At abortspørsmålet fortsatt er gjenstand for diskusjon, er dermed på ingen måte overraskende.
Brukerens avatar
Rounin
 
Innlegg: 747
Registrert: 06 Jun 2007, 17:17

Re: Abort

Innlegg Vegard Martinsen 14 Mai 2009, 21:01

Men dersom et menneske per definisjon ikke er en del av eller inne i et menneskes kropp, og denne definisjonen ikke hviler på noen ekstern begrunnelse, så er den jo nettopp en aksiomatisk definisjon, som jeg påpekte tidligere


En definisjon innholder en beskrivelse av det som er essensielt ved det som skal defineres.

Den filosofiske definisjonen av menneske er "et rasjonelt dyr", en definisjon som stammer fra Aristoteles. (Se også et tidligere innlegg hvor jeg forsøkte å forklare hva som ligger i "dyr".)

Dette er ikke aksiomatisk, det er en definisjon som følger av analyse av den ting som skal defineres.

Finnes det bedre filosofiske definsjoner av "menneske"?
Vegard Martinsen
 
Innlegg: 7868
Registrert: 07 Sep 2003, 12:07

ForrigeNeste

Gå til Grunnleggende ideer

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron