Plikt til å hjelpe andre?

[Onarki]

Politiet tar ikke imot donasjoner, sier du? Men DLF ønsker jo at alt skal være skattefritt, i siste instans. Når vi har nådd denne lykkens tid, kan folk selv velge hvor mye de ønsker å betale til disse institusjonene. Det er dette jeg da snakker om. Vil det være et finansdepartement i en DLF-stat? I prinsipprogrammet står det jo: forsvar, politi og rettsvesen

Det vil være et finansdepartement, men det vil være veldig lite. Man kan ikke donere til enkeltindivider i staten, eller til enkeltetater. Skal man donere må man donere til hele staten og det er det finansdepartementet som tar seg av. Finansdepartementet skal 1) ta i mot donasjoner, 2) delegere ressursene til de forskjellige grenene (politi, rettsvesen, militær) og 3) eventuelt spare en del av donasjonene slik at staten ikke er avhengig av løpende donasjoner. Ideelt sett sitter staten på en så stor sparekasse at den kan leve av renter til evig tid.

[thomasff]

Så når det ikke lenger finnes skatt, så skal du betale til finansdepartementet en viss sum du ønsker skal gå til politiet. Du øremerker da 250,- til politiet den måneden du har lyst til å betale? Og så betaler finansdepartementet 250,- rett til politiet? Jeg ønsker selvsagt ikke å betale noe for administrasjon, men det håper jeg andre ønsker. For de som jobber i finansdepartementet er vel sikkert interessert i lønn?

Bare greit å vite hva fremtiden bringer.

[Onarki]

Så når det ikke lenger finnes skatt, så skal du betale til finansdepartementet en viss sum du ønsker skal gå til politiet. Du øremerker da 250,- til politiet den måneden du har lyst til å betale?

Det vil være svært begrensete muligheter for øremerking. I utgangspunktet skal du donere til hele staten og så blir donasjonen delegert til der det er behov for det. Dog kan det hende at staten kan lage spesialprosjekter som en kan donere til. Dette vil for eksempel være krigsdeltakelse. De som ikke ønsker at staten skal delta i en krig (som de er motstander av) kan da unnlate å donere til prosjektet og på den måten vise sin motstand mot prosjektet.

For de som jobber i finansdepartementet er vel sikkert interessert i lønn?

Vel, finansdepartementets oppgave er svært liten og trenger ikke mange ansatte og kostnadene ved å drifte departementet vil da være mikroskopisk sammenlignet med statens totale budsjett.

[thomasff]

Så det du sier er at det er finansdepartementet man skal betale frivillig skatt til, eller hva dere semantisk sett vil kalle det, men jeg kan altså ikke i min frie vilje bestemme hvem som skal få hva. Blir ikke dette å motta gi kontrollen over mine penger til noen andre som 'vet bedre' hvordan fordele dette, og kommer således i strid med prinsippene til DLF?

Hvor liten skal administrasjonen være? Hvem skal sitte der, og hvem skal ansette disse? Er de folkevalgte.

Antar da at finansdepartementet ikke kan fordele penger til spesialprosjekter, som krig mot for eksempel Japan, med mindre disse er merket med 'penger til spesialprosjektet Japan'? Eller kan finansdepartementet, som jeg har betalt, la oss si 1000,- til i år, bevilge 500 av disse til spesialprosjektet som ble etablert i midten av mine to innbetalinger?

[Onarki]

Så det du sier er at det er finansdepartementet man skal betale frivillig skatt til, eller hva dere semantisk sett vil kalle det, men jeg kan altså ikke i min frie vilje bestemme hvem som skal få hva.

Korrekt, nettopp av den grunn at det ikke skal være mulig å bestikke en bestemt del av staten.

Blir ikke dette å motta gi kontrollen over mine penger til noen andre som 'vet bedre' hvordan fordele dette, og kommer således i strid med prinsippene til DLF?

Vel, du kan altså velge å IKKE gi pengene dine til staten.

Hvor liten skal administrasjonen være? Hvem skal sitte der, og hvem skal ansette disse? Er de folkevalgte.

Du, nå synes jeg ærlig talt du flisespikker voldsomt. Vi snakker om under 1 promille av statens kostnader. Er dette virkelig så viktig at det må utbroderes i detalj?

[thomasff]

Jeg synes det er viktig å vite hvem som skal ansette (hvem er det?) de som skal fordele de hardt opparbeida spenna jeg velger å donere. Om det er under 1 promille av statens kostnader, er det jo ekstremt mye som blir donert.

Jeg antar dette blir definert når DLF nærmer seg posisjon.

[Onarki]

Jeg synes det er viktig å vite hvem som skal ansette (hvem er det?) de som skal fordele de hardt opparbeida spenna jeg velger å donere. Om det er under 1 promille av statens kostnader, er det jo ekstremt mye som blir donert.

Jeg antar dette blir definert når DLF nærmer seg posisjon.

Staten vil koste omtrent mellom 1% og 5% av BNP. Det er mye men fremdeles veldig lite sammenlignet med dagens stat som koster 50% av BNP.

[Vegard Martinsen]

Jeg synes det er viktig å vite hvem som skal ansette (hvem er det?) de som skal fordele de hardt opparbeida spenna jeg velger å donere. Om det er under 1 promille av statens kostnader, er det jo ekstremt mye som blir donert.

Jeg antar dette blir definert når DLF nærmer seg posisjon.

Ja, det vil det nok.

[thomasff]

Staten vil koste omtrent mellom 1% og 5% av BNP. Det er mye men fremdeles veldig lite sammenlignet med dagens stat som koster 50% av BNP, skriver Onarki.

Dette er i beste fall en skyggeleggingsargumentasjon.

Finansdep er under 1 promille av hele statens kostnader skrives det, og da regner jeg med at det er snakk om DLF-staten. Da holder vi dagens stat utenfor. Hvis dette departementet koster under 1 promille, la oss si 1000 mrd innskutte penger (under en 1 mrd kroner), forvalter disse menneskene (som jeg ikke er sikker på hvem ansetter), ekstreme pengesummer.

Det er selvsagt interessant å i så fall vite forskjellen på nåtid og dentid, siden disse mennene/kvinnene igjen skal omfordele midler. I prinsippet sier vel da DLF. Du skal ikke skatte, men når det først er nullskatt, kan du betale penger til Staten. Da bestemmer staten hvor pengene skal gå (selv om jeg ikke er enig, noe som jeg antok var i strid med DLFs prinsipper?)

Unnskyld at dette er uklart, men jeg synes DLF vaier litt i vinden her.

[Vegard Martinsen]

De som har vanlige inntekter og et vanlig forbruksmønster betaler i dag ca 70 - 75 % av det de tjener i samlede skatter og avgifter til det offentlige (stat og kommune).

DLF vil gradvis redusre dette ned til ca 5 % (samtidig som offentlige oppgaver utenom de legitime gradvis privatiseres), og siste skritt i denne utviklingen er å gjøre disse 5 % frivillig.

5 % er omtrent det som statens legitime oppgaver - politi, rettsapparat, forsvar - tar av dagens statsbudsjett.

NB Dette er kun en meget grov skisse (mesteparten av inntektsskatten går f.eks til kommunene).

[thomasff]

(Jeg gir et svært politisk svar som egentlig ikke svarer på spørsmålet), svarer Vegard Martinsen.

Det er jo en god politikerlederskap, men jeg noterer at spørsmålet ikke blir besvart. Men ingen svar trengs, hvis dette ikke er tenkt ut, selv om jeg trodde det var det, med tanke på at det berører prinsippet om individuell frihet.

La meg heller spørre et annet spørsmål DLF må ha tenkt gjennom:
Har dere gjort en konsekvensanalyse på virkningen i samfunnet ved å kutte ned på staten og departementene; og vurdert eventuelle utilsikta skadevirkninger av dette? Hvilke tiltak skal settes inn om det finnes utilsikta skadevirkninger, helt fram til alle forstår at DLF-staten er veien å gå.

Er det et problem om Norge vil ha en komplett fri stat, og ingen andre har denne politikken, og hvilke utfordringer ser DLF isåfall her?

[Vegard Martinsen]

(Jeg gir et svært politisk svar som egentlig ikke svarer på spørsmålet), svarer Vegard Martinsen.

Men jeg er her og vil ikke stikke av, og jeg vil gjerne svare og det gjør jeg dersom spørsmålet blir stilt i en form hvor jag forstår hva som menes.

La meg heller spørre et annet spørsmål DLF må ha tenkt gjennom:
Har dere gjort en konsekvensanalyse på virkningen i samfunnet ved å kutte ned på staten og departementene; og vurdert eventuelle utilsikta skadevirkninger av dette? Hvilke tiltak skal settes inn om det finnes utilsikta skadevirkninger, helt fram til alle forstår at DLF-staten er veien å gå.

Er det et problem om Norge vil ha en komplett fri stat, og ingen andre har denne politikken, og hvilke utfordringer ser DLF isåfall her?

Norge alene fritt! Dette er jo omtrent det som var tilfellet med Hong Kong. Intet problem.

Det finnes mengdevis av eksmpler på at øket frihet gir øket velstand, og at reguleringer av nærinsglivet og overføringer fra de produktive til de uproduktive fører til fattigdom.

Ferske eksempler er Hellas og Spania og Portugal (velferdsstat), Nord-Korea (hard sosialisme), Sovjet (noe mildere sosialisme), Hong Kong (stor grad av økonomisk frihet).

Fra historien: Kina øker i velstand etter at de gikk fra sosialsime og over til noe større økonomisk frihet, Argentina gikk fra å være fritt og rikt for en ca 70 år siden til å bli et basket case, osv.

utilsikta skadevirkninger av dette? Hvilke tiltak skal settes inn om det finnes utilsikta skadevirkninger, helt fram til alle forstår at DLF-staten er veien å gå.

Det finns tilsiktede virkninger: øket velstand for alle fordi ingen vil ved tvang kunne snylte på andre.

Men hva slags skadelige virkninger skal kunne komme av frihet? Jeg kan ikke se noen. Enkelet vil protestere mot at ikke alle blir like rike like raskt, men dette er ikke et reellt problem.

Det kan oppstå visse problemer i overgangsfasen (fra ufrihet til frihet), men hvis man hadde fortsatt med ufrihet ville problemene av denne typen kommet i enda større omfang, og det ville ikke ha vært utsikter til noen bedring.

[thomasff]

Ekstremt enkel og banal virkelighetsoppfatning, men det er helt ok.

[Vegard Martinsen]

Ekstremt enkel og banal virkelighetsoppfatning, men det er helt ok.

Ad hominem, og er det OK?

[thomasff]

Tydeligvis, når du leser litt rundt på forumet.

Men var ikke mitt argument det samme dere har brukt på dagens politikere? At de er banale: ikke skjønner, tar til vettet?