Dette har kanskje vært tatt opp før -dere får i så fall ha meg unnskyldt.
Det virker på meg som om objektivistene og DLF mener at rettigheter, som f.eks. denne grunnleggende rettigheten dere er så glade i, den om at man ikke skal bruke vold eller tvang foruten i selvforsvar (eller noe slikt), er noe vi mennesker kan resonnere oss fram til. Og når vi har resonnert oss fram til det, ja da eksisterer plutslig denne rettigheten, som neppe kan ha eksistert før den første gang ble formulert.
Selv er jeg av den oppfatning at rettigheter er noe vi får av de andre menneskene vi har omgang med, enten hver for en eller i grupper. Jeg ser f.eks. for meg at dersom jeg hadde vært det eneste mennesket i verden, da ville jeg ikke hatt noen rettigheter, for ingen kunne gitt meg dem. Ei heller hvis jeg hadde levd fullstendig isolert. Jeg ser også for meg at en sjimpanse ikke har andre rettigheter enn de han eventuelt blir tildelt av sine nærmeste artsfrender (i den grad sjimpansene kan sies å ha forståelse for slikt), uansett hvor mye han måtte resonnere.
Konsekvensen av min forståelse er selvfølgelig at det ikke finnes noen evige rettigheter, uansett hvor mye FN vedtar dem, eller DLF resonnerer seg fram til dem (ikke de samme rettighetene, nødvendigvis). Men slik er det da også.
Vi kan jo tankeeksperimentere om en verden der alle er objektivister og enige om objektivistenes grunnleggende rettigheter. Da eksisterer disse rettighetene opplagt. Men hva skjer hvis befolkningen forlater objektivismen, en etter en? Ikke-objetivistene kan få flertall og makt i begrensede områder, deretter over hele verden, til det ikke er en eneste objektivist igjen. Eksisterer de samme objektivistiske rettighetene uten objektivistene, eller er det nå andre rettigheter som eksisterer, som f.eks. brød og arbeid til alle?