hytteteppe skrev:Med all respekt, dette høres ikke bare litt konspiratorisk ut.
Jaha? Konspirasjoner pleier da å være hemmelige? Problemene med fagfelleprosessen er jo allmenn kjent, og det er også nokså bredt anerkjent at dette er et problem, selv om det selvfølgelig kjennes mer på kroppen av de som ikke følger mainstream. Editoren av det anerkjente tidsskriftet The Lancet sier følgende:
"The mistake, of course, is to have thought that peer review was any more than a crude means of discovering the acceptability—not the validity—of a new finding. Editors and scientists alike insist on the pivotal importance of peer review. We portray peer review to the public as a quasi-sacred process that helps to make science our most objective truth teller. But we know that the system of peer review is biased, unjust, unaccountable, incomplete, easily fixed, often insulting, usually ignorant, occasionally foolish, and frequently wrong."
The Lancet er et mainstream vitenskaplig tidsskrift og svært anerkjent.
http://en.wikipedia.org/wiki/Peer_revie ... eer_reviewMen frykten for å bli "sensurert" ser ikke ut til å være så godt fundert, jamfør VMs referanse til H.E. Ives, som altså fikk publisert en rekke artikler med et ikke-"mainstream" budskap.
Det er jo ikke slik at ingen slipper gjennom. Hvis man er anerkjent og har bygd opp en karriere allerede kan man ofte tillate seg å publisere utenfor allfarvei.
Poenget mitt var at det er interessant å høre tilbakemelding fra profesjonelle fysikere på dette, og dette er noe av hensikten med å publisere i journaler fremfor å bare slenge ut løse påstander på nettet; dersom det er hold i teorien, vil man helt sikkert etterhvert finne noen fagfolk som er interessert, selv om man også selvsagt vil møte mye skepsis.
Lorentz publiserte sin eter-teori (som i dag er kjent som Lorentzian Ether Theory) i 1905. Alle fysikere vet om den. Alle vet at den er identisk rent matematisk med Einsteins relativitetsteori, men at den ikke krever krumning av rom eller at tiden går saktere eller at rommet krymper. I stedet sier den at klokker går senere og metermål krymper. Hva er så årsaken til at Einsteins tolkning foretrekkes? 1) Han var først (med et hestehode) og 2) hans tolkning gir litt mer estetiske matematiske formler. Som sagt, det er ingenting nytt i dette. Det har vært kjent i 100 år. Jeg hadde altså ikke tilført noe nytt ved å si dette i en artikkel. (Og jeg hadde sannsynligvis heller ikke fått publisert fordi jeg ikke har noen vitenskaplige titler å skilte med) Hvis du ikke tror meg kan du spørre en hvilken som helst fysiker med relativitetsteori som spesialfelt.
Men nå bør DU spørre deg selv om DU synes at det rimer at estetikk er det som gjør at Einsteins tolkning foretrekkes. Er dette en god måte å drive vitenskap på? Eller får du følelsen av at noe må være veldig galt hvis dette er kriteriet for hvilken teori som foretrekkes?
Jeg vil igjen trekke frem en av punktene som John Baez hadde på Crackpot-indeksen sin og som du også fremhevet, nemlig at enhver som klager på at relativitetsteorien er en ren matematisk teori uten noen form for forståelig fysisk mekanisme i bunn blir kalt crackpots, eller automatisk mistenkt for å være det. Hvis *dette* er mainstream, hva sier det da om den underliggende filosofien til mainstream? Jo, den sier at verden er fundamentalt uforståelig for oss og at det beste vi noensinne kan håpe på er å lage en matematisk beskrivelse av den. For folk som har dette bestemte filosofiske standpunktet er matematisk estetikk det beste og eneste kriteriet for hvor god en teori er.
Men for folk som tror at virkeligheten lar seg forstå ved hjelp av fornuft, at verden er logisk og forståelig, er dette et latterlig kriterium. Det kriteriumet fornuftsorienterte mennesker har for en god teori er dens *forklarende* egenskaper.
Det Peikoff, Harriman, jeg og mange andre fornuftsorienterte som er opptatt av dette temaet sier er at ved å erklære verden som uforståelig kan det hende at man -- som i middelalderen -- går glipp av sammenhenger som ligger rett oppe i dagen dersom man er på utkikk etter dem. Jeg skal nå gi ETT eksempel på en slik sammenheng som appellerer til oss fornuftsorienterte:
du vet den matematikken som ligger bak Einsteins relativitetsteori? (Lorentztransformasjonene) Vel, de ble opprinnelig utviklet for å matematisk beskrive dopplereffekter, især atferden til
bølger i bevegelse. Sett nå at du har en stående bølge i vann. Så "dytter" du på denne bølgen slik at den begynner å bevege på seg. (de kalles ofte solitoner) Du har fremdeles en stående bølge, men nå "kryper" den bortover vannet. Men i og med at den er i bevegelse vil den nå begynne å utvise dopplereffekter. En av disse dopplereffektene (som også brukes av Einstein) er at bølgelengden til denne bølgen i bevegelse vil begynne å krympe i bevegelsesretningen. Den blir flattrykt. En annen effekt (under bestemte betingelser) er at frekvensen på bølgen reduseres, dvs. at den oscillerer senere.
Sagt på en annen måte: hvis alle partikler i universet er en slags stående bølge (en bølgepartikkel om du vil) i eteren så følger det umiddelbart at når disse begynner å bevege på seg krymper de i bevegelsesretningen og de oscillerer tregere. Hvis denne indre oscilleringen faktisk er måten partikkelen opplever tid (en slags indre klokke) vil det se ut som om tiden går senere for denne partikkelen, og alt dette kan beskrives med dopplermatematikken som gir samme formler som Einsteins relativitetsteori.
Men, hmmmmmmmmm. Vent nå litt. Snakker de ikke veldig mye om bølge-partikkel-dualismen i kvantemekanikken da? Er ikke dette en av de store funnene i QM, at alle partikler også er en form for bølger?
For en fornuftsbasert fysiker, en som mener at fysikk skal være logisk og forståelige fysiske mekanismer, er denne opplysningen -- at partikler også er bølger -- noe som umiddelbart får han til å tenke tanken: "Da må disse partiklene oppleve dopplereffekter når de beveger på seg!" Men for en fysiker som mener at virkeligheten er uforståelig og at det beste vi noensinne kan oppnå er pene matematiske formler slår ikke dette han som en mulighet, for Einstein sa jo at lys oppfører seg som bølger av helt uforståelige grunner og at de ikke er bølger i medium som kan fysisk forstås på noen som helst måte. Det bare er sånn.
Dersom det ikke er hold i teorien, kan det tenkes at det er enkelt for en ekspert å peke på hvor teorien feiler.
Det er ingen fysikere som har forkastet Lorentz Eterteori med at den er feil. Det er det ingen som mener. De forkaster den fordi den ikke er "pen nok" og fordi den krever eksistensen av en substans som er svært vanskelig å måle (med dagens forståelse er den umulig å verifisere eksistensen av). De synes det er "ryddigere" å si som så at "det bare er sånn" (=premisset om at lysets hastighet er konstant for alle referanserammer, og sånn er det bare). Terskelen for å akseptere et arbitrært prinsipp er mye lavere enn for å akseptere eksistensen av en susbstans som vi ennå ikke kan direkte måle og verifisere effektene av.
For eksempel kan det tenkes at eksperten vil si slike ting som: "Dette har vært forsøkt, men det feiler pga. x og y."
Det vil han ikke. Han vil si at han ikke synes at disse andre løsningene er pene nok, og inntil de skiller seg eksperimentelt fra den teorien som kom først så holder de på Einstein.
Eller han kan si: "Dette gir ingen nye resultater, men faller inn under allerede eksisterende teori."
Det at noe gir de samme resultatene er IKKE det samme som at de faller inn under eksisterende teori. Flogiston-teorien gir jo også akkurat de samme resultatene som atomteorien, men det krever bare at det eksisterer negativ masse, men formlene er de samme.
Osv. Poenget er at det er UMULIG for amatører, særlig innen et fag som fysikk, å avgjøre dette fra en lenestol.
Vel, både og. Dersom disse temaene hadde krevd spesialkompetanse og alle argumentene var utilgjengelige ville du hatt rett, men dette er mer en filosofisk debatt enn en fysisk debatt. Jeg har brukt litt fysikk her, men i all hovedsak er det fokus på hva slags vitenskaplig *metode* som er lagt til grunn (estetikk vs. fysikalitet). Det vi har i dag er matematiske, estetiske teorier, og dette er anerkjent av de fleste. Bør estetikk være kriteriet for å vurdere to empirisk like teorier opp mot hverandre? Er virkeligheten fundamentalt uforståelig for det menneskelige sinn, eller bør vi lete etter fysikalske teorier i stedet for matematiske beskrivelser? Dette er først og fremst filosofiske spørsmål som ikke krever at man går i dybden på selve fysikken, og det er med basis i disse filosofiske betrakningene om metodevalg at jeg og mange andre uttrykker skepsis. Når vi sier at det er noe fundamentalt galt med relativitetsteorien er det fordi den strider mot grunnleggende fornuftsprinsipper: den bygger på et spøkelsesaktig tidrom, og den forutsetter fotoner som er spøkelsesbølger som ikke beveger seg i noe medium. Dette er totalt ufysikalsk og det må derfor være noe galt med denne måten å tenke på.
Nå viser det seg at tilbakemeldingen jeg er interessert i har kommet for lenge siden, den kom bl.a. til Ives' arbeid fra H.P. Robertson, som siteres i Wikipedia-artikkelen VM linket til (min utheving):
Ives' work in the basic optical field presents a rather curious anomaly, for although he considered that it disproved the special theory of relativity, the fact is that his experimental work offers one of the most valuable supports for this theory, and his numerous theoretical investigations are quite consistent with it… his deductions were in fact valid, but his conclusions were only superficially in contradiction with the relativity theory—their intricacy and formidable appearance were due entirely to Ives' insistence on maintaining an aether framework and mode of expression. I... was never able to convince him that since what he had was in fact indistinguishable in its predictions from the relativity theory within the domain of physics, it was in fact the same theory... some who have not penetrated to the essence of Ives' theoretical work have seized upon it as overthrowing the special theory of relativity, and have used it as an argument for a return to outmoded and invalid ways of thought
[/quote]
Men legge merke til igjen at ingen sier at Ives tok *feil*, bare at hans teori er *ekvivalent* til Einstein, og siden Einstein kom først må vi DERFOR holde på hans teori. Er det virkelig ingenting med denne holdningen du synes skurrer?