Hvis alle hadde gjort det? Filosofisk spørsmål

[streetsmart]

Hei, jeg leser en bok som heter Shantaram. Denne boken tar for seg mange interessante tema. Særlig det med valg i livet og filosofiske tanker. I en av samtalene mellom to karakterer diskuterer de hva godt og vondt er. Lederen i slummen i India sier at det er to spørsmål man kan stille seg viss noe skal være godt. Disse to er:



1. Hva hadde skjedd hvis alle hadde gjort dette?

2. Ville dette hjelpe eller hindre folk i å leve ett bedre liv?

Kan man svare, det hadde blitt en bedre plass på spørsmål en, og hjelpe på spørsmål to så defineres det som godhet. Viss ikke vil handlingen eller filosofien defineres som ond. Her er noen eksempler som jeg prøvde meg på.

Hva ville skje hvis alle respekterte hverandres frihet og å skapte vinn-vinn situasjoner for hverandre?
- Bedre verden, bedre liv for enkeltindividet. Hjelper (Det gode)

Hva ville skjedd hvis alle måtte dele likt på godene sine?
- Folk hadde ikke vært produktive, og få hadde giddet å produsere og arbeide hardt viss de ikke syntes noe var morsomt. Ingen ville gjort drittjobber. Ikke hjelp (Det onde)

Hva ville skje hvis alle brukte tvang og vold for å få frem viljen sin? Det ville ført til en ond verden. Ikke hjelp (Det onde)

På prinsippstadium er disse spørsmålene veldig i favør av liberalismen. Så jeg syntes spørsmålet virket veldig bra for å argumentere for liberalismen. Går man på enkelthendelser blir det likevel verre.

Hva ville skjedd hvis alle sammen jobbet som taxisjåfør?
- Verden ville bli en dårligere plass, dårligere liv for enkeltindividet. Ikke hjelp.
(Det onde)

Kan noen hjelpe meg å forstå spørsmålet. Jeg er nå i tvil om det er et kjempespørsmål eller om det kan argumenteres ned som jeg gjør på siste eksemplet. Må man forholde seg til prinsipper og ikke gå inn på bestemte yrker?

[Vegard Martinsen]

to spørsmål man kan stille seg viss noe skal være godt. Disse to er:

1. Hva hadde skjedd hvis alle hadde gjort dette?

2. Ville dette hjelpe eller hindre folk i å leve ett bedre liv?

Utgangspunktet er feil, det er for upresist (streetsmart er inne på noe av det følgende):

Hvis det er snakk om generelle og riktige prinspper så er spørsmålene OK: Hvis alle er ærlige og produktive etc. så er dette et stort gode.

Men hvis det skjer en ulykke og alle - dvs alle som er oppmerksomme på den, kanskje tusenvis av mennesker - iler til for å hjelpe, så blir det kaos. Eller hva hvis alle vil bli rørleggere?

Det første spørsmålet er egentlig Kants universaliseringskriterium, og det er riktig så lenge det anvendes på prinispper (Man kan si at det egentlig handler om prinsipper.) Om konkrete enkelttilfeller blir det feil.

[streetsmart]

to spørsmål man kan stille seg viss noe skal være godt. Disse to er:

1. Hva hadde skjedd hvis alle hadde gjort dette?

2. Ville dette hjelpe eller hindre folk i å leve ett bedre liv?

Utgangspunktet er feil, det er for upresist (streetsmart er inne på noe av det følgende):

Hvis det er snakk om generelle og riktige prinspper så er spørsmålene OK: Hvis alle er ærlige og produktive etc. så er dette et stort gode.

Men hvis det skjer en ulykke og alle - dvs alle som er oppmerksomme på den, kanskje tusenvis av mennesker - iler til for å hjelpe, så blir det kaos. Eller hva hvis alle vil bli rørleggere?

Det første spørsmålet er egentlig Kants universaliseringskriterium, og det er riktig så lenge det anvendes på prinispper (Man kan si at det egentlig handler om prinsipper.) Om konkrete enkelttilfeller blir det feil.

Men hvis man vet at spørsmålet er basert på prinsipper, er det ikke et godt spørsmål? Anngående det å hjelpe, så synes jeg ikke eksemplet ditt er godt. Hvis alle har lyst til å hjelpe vil ikke folk ødelegge for de som ser ut til å ha kontroll over situasjonen. La oss si at det er en drukningsulykke. Jeg har lyst til å hjelpe, men jeg ser at en badevakt har kontroll over situasjonen. Han begynner med hjerte og lunge redning. I dette tilfellet kriger jeg meg ikke til plassen, dytter badevakten unna og tar ansvar selv. Her hjelper jeg med å ikke hjelpe, og kanskje være til hjelp viss jeg ser at noe kan gjøres.

Anngående Kant, så tror jeg muligens karakteren som prater er inspirert av han. Lin som er hovedpersonen mener at å drepe kan være greitt av og til. Etter samtalen om de to filosofiske spørsmålene sier den andre karakteren Khaled Ansari at å drepe er altid feil fordi om alle ville gjort det ville det vært ondskap på de to spørsmålene. Lin er uenig og mener at av og til i selvforsvar er dette greitt. Khaled Ansari kommer med dette spørsmålet til Lin:

"En mann står med en kniv rundt halsen på moren din. Foran deg har du en knapp. Viss du trykker på knappen vil mannen med kniven dø. Lar du være å trykke dør moren din.

Her svarer Lin at han ville ha trykt på knappen med en gang.

Khaled Ansari svarer at han skjønner at han ville ha gjort det, men handlingen vil være ond. Fordi at om alle hadde drept ville det ført til en ond verden. Likevell synes Khaled Ansari at handlingen er grei. Fordi han gjør den onde handlingen for en god begrunnelse (The wrong thing for the right reasons.) Her tar diskusjonen slutt, og Lin aksepterer denne begrunnelsen. Jeg skjønner ikke hvordan man skal finne ut "the wrong thing for the right reasons". Jeg ble også litt skuffet når samtalen sluttet med dette.

For om alle handlet i selvforsvar ville det ikke kunne ført til en bedre verden og at det gode hadde beseiret det onde? Jeg ville sagt at om alle hadde trykt på knappen hvis moren er uskyldig og mannen med kniv er ond ville det føre til en bedre verden.

[Vegard Martinsen]

...Men hvis man vet at spørsmålet er basert på prinsipper, er det ikke et godt spørsmål?

Hvis man TOLKER det som om det handler om prinsipper, så er svaret; Ja, det er absolutt et godt spørsmål.

...For om alle handlet i selvforsvar ville det ikke kunne ført til en bedre verden og at det gode hadde beseiret det onde? Jeg ville sagt at om alle hadde trykt på knappen hvis moren er uskyldig og mannen med kniv er ond ville det føre til en bedre verden.

Er helt enig med deg.

[streetsmart]

Hvis man TOLKER det som om det handler om prinsipper, så er svaret; Ja, det er absolutt et godt spørsmål.

Da er man nødt til å finne ut hvilke prinsipper den handlingen bygger på? Jeg streber litt med å forstå hvilke prinsipper den bestemte handlingen er

Å kjøre taxi? Hvilket prinsipp er dette? Er det å være produktiv, hjelpe, tenke på seg selv. Hvordan vet jeg hvilket prinsipp det er? Det er mulig det ikke er så viktig å forstå og at det kan være mange prinsipper som ligger under en handling? Denne boken får meg til å tenke, selv om det ikke er en perfekt karakter har han noen rasjonelt egoistisk tanker som fenger meg veldig. Det å begynne et nytt liv hvor han er ærlig og behjelpelig til folk i rundt seg sprer god karma for personen.

[Vegard Martinsen]

Jeg var en gang på et seminar med Robert Nozick. Dette var rett etter at han hadde utgitt The Nature of Rationality, hvor prinsipper hadde en betydelig plass, og han sa da at det er umulig å definere et prinsipp.

Ayn Rand derimot definerer prinispp i det følgende

A principle is “a fundamental, primary, or general truth, on which other truths depend.” Thus a principle is an abstraction which subsumes a great number of concretes. It is only by means of principles that one can set one’s long-range goals and evaluate the concrete alternatives of any given moment. It is only principles that enable a man to plan his future and to achieve it.

The present state of our culture may be gauged by the extent to which principles have vanished from public discussion, reducing our cultural atmosphere to the sordid, petty senselessness of a bickering family that haggles over trivial concretes, while betraying all its major values, selling out its future for some spurious advantage of the moment.

To make it more grotesque, that haggling is accompanied by an aura of hysterical self-righteousness, in the form of belligerent assertions that one must compromise with anybody on anything (except on the tenet that one must compromise) and by panicky appeals to “practicality.”

But there is nothing as impractical as a so-called “practical” man. His view of practicality can best be illustrated as follows: if you want to drive from New York to Los Angeles, it is “impractical” and “idealistic” to consult a map and to select the best way to get there; you will get there much faster if you just start out driving at random, turning (or cutting) any corner, taking any road in any direction, following nothing but the mood and the weather of the moment.

The fact is, of course, that by this method you will never get there at all. But while most people do recognize this fact in regard to the course of a journey, they are not so perceptive in regard to the course of their life and of their country.

Å kjøre taxi? Hvilket prinsipp er dette?

Ikke et prinsipp, det er for konkret og ikke generelt.

Er det å være produktiv, hjelpe, tenke på seg selv.

Ja, dette er prinsipper.

Hvordan vet jeg hvilket prinsipp det er?

Man må tenke og analysere og abstrahere.

... at det kan være mange prinsipper som ligger under en handling?

Ja, muligens.

[streetsmart]

Ayn Rand derimot definerer prinispp i det følgende

[i]A principle is “a fundamental, primary, or general truth, on which other truths depend.” Thus a principle is an abstraction which subsumes a great number of concretes. It is only by means of principles that one can set one’s long-range goals and evaluate the concrete alternatives of any given moment. It is only principles that enable a man to plan his future and to achieve it.

Jeg synes definisjonen var vanskelig å forstå. Prinsipper er den første generelle sannhet som andre sannheter avhenger av. Ble det riktig? Jeg tror jeg må ha hjelp til å bryte ned handlinger ned til den første generelle sannheten.

Hvis jeg forsto det riktig var ikke handlingen å kjøre taxi et prinsipp. Men handlingen å kjøre taxi er bygd på prinsipper som å være produktiv, hjelpe, tenke på seg selv.

Hvis jeg analyserer handlingen å sette ei heroinsprøyte. Hvilket prinsipp er denne handlingen under? Er det slik at denne handlingen vil variere fra person til person basert på denne personens verdier?

En god følelse, eller glede er kanskje motivasjonen, er dette et prinsipp?
Jeg sliter fortsatt med å forstå om en god følelse er et prinsipp. Ut i fra det jeg tror er en god følelse ganske generelt og kan brukes i mange handlinger, derfor er det et prinsipp?

[Vegard Martinsen]

Prinsipper er den første generelle sannhet som andre sannheter avhenger av. Ble det riktig?

Ikke nødvendigvis første, men grunnleggende, dvs. noe som noe annet bygger på.

Å bruke paraply mår det regner er ikke et prinsipp, men å beskytte seg mot plagsomme omstendigheter er et prinsipp. Å kle seg godt er en ev mange anvendelse av dette prinisppet.

Hvis jeg forsto det riktig var ikke handlingen å kjøre taxi et prinsipp. Men handlingen å kjøre taxi er bygd på prinsipper som å være produktiv, hjelpe, tenke på seg selv.

Ja.

Hvis jeg analyserer handlingen å sette ei heroinsprøyte. Hvilket prinsipp er denne handlingen under?

Kommer an på, men la oss forutsette at det er en vanlig narkoman som gjør dette. I så fall er dette med på å ødelegge hans liv, og dette er da i strid med det etiske prinsippet som sier at man bør leve sitt liv så godt som mulig.

Men hvis personen virkelig er i en håpløs situasjon, at det ikke er noen vei ut, og at han setter en overdose for å ta livet av seg selv, så kan det være en riktig handling.

Er det slik at denne handlingen vil variere fra person til person basert på denne personens verdier?

Ja.

En god følelse, eller glede er kanskje motivasjonen, er dette et prinsipp?

Ikke nødvendigvis: Følelser er resultat av tidligere tenkning, og denne kan ha vært riktig, men den kan også ha vært feil. Man kan derfor ikke uten videre ta utgangspunkt i følelser.

Jeg sliter fortsatt med å forstå om en god følelse er et prinsipp. Ut i fra det jeg tror er en god følelse ganske generelt og kan brukes i mange handlinger, derfor er det et prinsipp?

Hvis du tenker på noe sånt som at "gjør det som gir deg en god følelse" så er dette et prinsipp, men det er et prinsipp som bygger på en feil forutsetning.

Prinsipper er "generelle *sannheter*", men hvis man skulle ta feil mht hvorvidt noe er sant, så blir det allikevel et prinsipp, men et galt prinsipp. "I alt du gjør, tjen Gud fordi da kommer du til himmelen etter døden" er et prinsipp, men et galt prinsipp siden guder ikke finnes.

[streetsmart]

Takk for gode svar Jeg tror jeg nermer meg en forståelse, men av og til virker det fortsatt som man kan bryte ned et prinsipp til et større prinsipp.

Ikke nødvendigvis første, men grunnleggende, dvs. noe som noe annet bygger på.

Å bruke paraply mår det regner er ikke et prinsipp, men å beskytte seg mot plagsomme omstendigheter er et prinsipp. Å kle seg godt er en ev mange anvendelse av dette prinisppet.

Å beskytte seg mot plagsomme omstendigheter kan kalles selvforsvar. Selvforsvar kan kalles å tenke på seg selv. Jeg sliter litt med å forstå prinsipper når prinsippene kan brytes ned til mindre prinsipper.

For handlinger kan også brytes ned til generelle sannheter. Å kjøre bil er en handling. Bryter jeg ned å kjøre bil til en mer generell sannhet, så kan man si at det er å reise. Er da å reise et prinsipp?

Å løfte vekter kan plukkes ned til å trene som en generell sannhet og å trene kan bli brutt ned til å tenke på seg selv. Er da å trene et prinsipp?

Man prater ofte om treningsprinsipper. Eks å jobbe hardt, å trene ofte, å gjøre det teknisk riktig. Dette er hva jeg kaller treningsprinsipper, men de kan alle defineres som å tenke på seg selv. Ut i fra definisjonen er å tenke på seg selv en mye mer generell sannhet enn prinsippet å trene ofte. Er da å trene ofte (repetere) et prinsipp? Ut i fra definisjonen synes jeg det jeg kaller treningsprinsipper er for spesifikke til å være prinsipper. Ut i fra at de er generelle sannheter som mange handlinger kan bygges på så synes jeg de er prinsipper. På reise er jeg usikker? Det er en generell sannhet som mange handlinger kan bygges på. Har jeg forstått det riktig så er å reise også et prinsipp?

[Vegard Martinsen]

Takk for gode svar Jeg tror jeg nermer meg en forståelse, men av og til virker det fortsatt som man kan bryte ned et prinsipp til et større prinsipp.

Ikke nødvendigvis første, men grunnleggende, dvs. noe som noe annet bygger på.

Å bruke paraply mår det regner er ikke et prinsipp, men å beskytte seg mot plagsomme omstendigheter er et prinsipp. Å kle seg godt er en ev mange anvendelse av dette prinisppet.

Å beskytte seg mot plagsomme omstendigheter kan kalles selvforsvar. Selvforsvar kan kalles å tenke på seg selv. Jeg sliter litt med å forstå prinsipper når prinsippene kan brytes ned til mindre prinsipper.

For handlinger kan også brytes ned til generelle sannheter. Å kjøre bil er en handling. Bryter jeg ned å kjøre bil til en mer generell sannhet, så kan man si at det er å reise. Er da å reise et prinsipp?

Å løfte vekter kan plukkes ned til å trene som en generell sannhet og å trene kan bli brutt ned til å tenke på seg selv. Er da å trene et prinsipp?

Man prater ofte om treningsprinsipper. Eks å jobbe hardt, å trene ofte, å gjøre det teknisk riktig. Dette er hva jeg kaller treningsprinsipper, men de kan alle defineres som å tenke på seg selv. Ut i fra definisjonen er å tenke på seg selv en mye mer generell sannhet enn prinsippet å trene ofte. Er da å trene ofte (repetere) et prinsipp? Ut i fra definisjonen synes jeg det jeg kaller treningsprinsipper er for spesifikke til å være prinsipper. Ut i fra at de er generelle sannheter som mange handlinger kan bygges på så synes jeg de er prinsipper. På reise er jeg usikker? Det er en generell sannhet som mange handlinger kan bygges på. Har jeg forstått det riktig så er å reise også et prinsipp?

Dette er gode poenger, men svaret er (forhåpentligvis) enkelt: det kommer an på konteksten.

Å beskytte seg mot plagsomme omstendigheter kan kalles selvforsvar. Selvforsvar kan kalles å tenke på seg selv. ... Å løfte vekter kan plukkes ned til å trene som en generell sannhet og å trene kan bli brutt ned til å tenke på seg selv.

Og alt dette kan igjen oppsummeres til egoisme, som er et etisk prinsipp.

[streetsmart]

Takk for gode svar Jeg tror jeg nermer meg en forståelse, men av og til virker det fortsatt som man kan bryte ned et prinsipp til et større prinsipp.

Ikke nødvendigvis første, men grunnleggende, dvs. noe som noe annet bygger på.

Å bruke paraply mår det regner er ikke et prinsipp, men å beskytte seg mot plagsomme omstendigheter er et prinsipp. Å kle seg godt er en ev mange anvendelse av dette prinisppet.

Å beskytte seg mot plagsomme omstendigheter kan kalles selvforsvar. Selvforsvar kan kalles å tenke på seg selv. Jeg sliter litt med å forstå prinsipper når prinsippene kan brytes ned til mindre prinsipper.

For handlinger kan også brytes ned til generelle sannheter. Å kjøre bil er en handling. Bryter jeg ned å kjøre bil til en mer generell sannhet, så kan man si at det er å reise. Er da å reise et prinsipp?

Å løfte vekter kan plukkes ned til å trene som en generell sannhet og å trene kan bli brutt ned til å tenke på seg selv. Er da å trene et prinsipp?

Man prater ofte om treningsprinsipper. Eks å jobbe hardt, å trene ofte, å gjøre det teknisk riktig. Dette er hva jeg kaller treningsprinsipper, men de kan alle defineres som å tenke på seg selv. Ut i fra definisjonen er å tenke på seg selv en mye mer generell sannhet enn prinsippet å trene ofte. Er da å trene ofte (repetere) et prinsipp? Ut i fra definisjonen synes jeg det jeg kaller treningsprinsipper er for spesifikke til å være prinsipper. Ut i fra at de er generelle sannheter som mange handlinger kan bygges på så synes jeg de er prinsipper. På reise er jeg usikker? Det er en generell sannhet som mange handlinger kan bygges på. Har jeg forstått det riktig så er å reise også et prinsipp?

Dette er gode poenger, men svaret er (forhåpentligvis) enkelt: det kommer an på konteksten.

Så når er å reise og å trene prinsipper og ikke prinispper? For slik jeg skjønner dette svaret så kan trening og reising være prinsipper.

Et annet begrep jeg plages med er forskjellen på holdninger og verdier. Det ble en diskusjon om dette temaet på skolen. Er det slik at en av de høyeste verdiene mine er frihet. Derfor har jeg en holdning som sier ja til narkotika.

På dictionary.com er attitudes definert som:
manner, disposition, feeling, position, etc., with regard to a person or thing; tendency or orientation, especially of the mind: a negative attitude; group attitudes.

Jeg vet ikke helt om jeg skjønte denne definisjonen, men jeg tror kanskje jeg skjønner forskjellen på verdi og holdning. En av de største verdiene mine er også kampsport som er en mye mer spesifikk verdi enn frihet.

Er det at jeg er for proffboksing en holdning jeg har på grunn av mine verdier? Er det slik at holdninger er basert på dine verdier?

[streetsmart]

Takk for gode svar Jeg tror jeg nermer meg en forståelse, men av og til virker det fortsatt som man kan bryte ned et prinsipp til et større prinsipp.

Ikke nødvendigvis første, men grunnleggende, dvs. noe som noe annet bygger på.

Å bruke paraply mår det regner er ikke et prinsipp, men å beskytte seg mot plagsomme omstendigheter er et prinsipp. Å kle seg godt er en ev mange anvendelse av dette prinisppet.

Å beskytte seg mot plagsomme omstendigheter kan kalles selvforsvar. Selvforsvar kan kalles å tenke på seg selv. Jeg sliter litt med å forstå prinsipper når prinsippene kan brytes ned til mindre prinsipper.

For handlinger kan også brytes ned til generelle sannheter. Å kjøre bil er en handling. Bryter jeg ned å kjøre bil til en mer generell sannhet, så kan man si at det er å reise. Er da å reise et prinsipp?

Å løfte vekter kan plukkes ned til å trene som en generell sannhet og å trene kan bli brutt ned til å tenke på seg selv. Er da å trene et prinsipp?

Man prater ofte om treningsprinsipper. Eks å jobbe hardt, å trene ofte, å gjøre det teknisk riktig. Dette er hva jeg kaller treningsprinsipper, men de kan alle defineres som å tenke på seg selv. Ut i fra definisjonen er å tenke på seg selv en mye mer generell sannhet enn prinsippet å trene ofte. Er da å trene ofte (repetere) et prinsipp? Ut i fra definisjonen synes jeg det jeg kaller treningsprinsipper er for spesifikke til å være prinsipper. Ut i fra at de er generelle sannheter som mange handlinger kan bygges på så synes jeg de er prinsipper. På reise er jeg usikker? Det er en generell sannhet som mange handlinger kan bygges på. Har jeg forstått det riktig så er å reise også et prinsipp?

Dette er gode poenger, men svaret er (forhåpentligvis) enkelt: det kommer an på konteksten.

Så når er å reise og å trene prinsipper og ikke prinispper? For slik jeg skjønner dette svaret så kan trening og reising være prinsipper.

Et annet begrep jeg plages med er forskjellen på holdninger og verdier. Det ble en diskusjon om dette temaet på skolen. Er det slik at en av de høyeste verdiene mine er frihet. Derfor har jeg en holdning som sier ja til narkotika.

På dictionary.com er attitudes definert som:
manner, disposition, feeling, position, etc., with regard to a person or thing; tendency or orientation, especially of the mind: a negative attitude; group attitudes.

Jeg vet ikke helt om jeg skjønte denne definisjonen, men jeg tror kanskje jeg skjønner forskjellen på verdi og holdning. En av de største verdiene mine er også kampsport som er en mye mer spesifikk verdi enn frihet.

Er det at jeg er for proffboksing en holdning jeg har på grunn av mine verdier? Er det slik at holdninger er basert på dine verdier?

[Vegard Martinsen]

Så når er å reise og å trene prinsipper og ikke prinispper? For slik jeg skjønner dette svaret så kan trening og reising være prinsipper.

Avhenger av konteksten.

I en kontekst hvor du ser på hele ditt liv og hva du bruker det til er trening og reising ikke prinsipper, det som da er (bør være) prinsipper er slike ting som egoisme, rasjonalitet.

Men hvis du fokuserer på mer begrensede områder (enn hele ditt liv) så kan livsoppholdelse => sunt levesett => fysisk aktivitet => trening => løping => intervalltrening, etc.

Hva som er prinsipper av dette avhenger av konteksten.

En av de største verdiene mine er også kampsport som er en mye mer spesifikk verdi enn frihet.

Nettopp!

Er det at jeg er for proffboksing en holdning jeg har på grunn av mine verdier? Er det slik at holdninger er basert på dine verdier?

Ja.

[streetsmart]

Avhenger av konteksten.

I en kontekst hvor du ser på hele ditt liv og hva du bruker det til er trening og reising ikke prinsipper, det som da er (bør være) prinsipper er slike ting som egoisme, rasjonalitet.

Men hvis du fokuserer på mer begrensede områder (enn hele ditt liv) så kan livsoppholdelse => sunt levesett => fysisk aktivitet => trening => løping => intervalltrening, etc.

Hva som er prinsipper av dette avhenger av konteksten.

Nå tror jeg nesten jeg er der

Jeg bruker mye av livet mitt til trening. Dette er på grunn av prinsippene tilhørighet, stolthet, glede, konkurranse. Disse prinsippene er bunnet i hovedprinsippene egoisme. Her er ikke trening et prinsipp men en aktivitet.

Når jeg snakker om intervall, styrke, utholdenhet og teknikk er dette prinsipper innenfor trening. Her er trening det samme som egoisme, mens intervall, styrke o.s.v er det samme som stolthet, glede, konkurranse. Underprinsipper for å bli bedre på trening og underprinsipper for å leve et bedre liv (egoisme)

Har jeg bestått eksamen i prinsipper?

[Vegard Martinsen]

..Har jeg bestått eksamen i prinsipper?

Absolutt, men jeg ville nok ikke ha sagt slike ting som at "Her er trening det samme som [uthevet her] egoisme", jeg ville ha sagt at "her er trening et utslag av egoisme" eller "her er trening en implikasjon av egoisme".

Men dette er en presisering som du sikkert vil gå med på, og da er forståelsen svært god.