Investorer og råvarepriser

[PAMENTAS]

Så man kan ikke si at våre forfedre kunne ha handlet annerledes med andre reguleringer, eller at folk vil handle på en måte med et sett reguleringer i fremtiden, og på en annen måte med et annet sett reguleringer?

Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å tolke meg dithen at jeg mener at man ikke kan si dette. Det jeg sa var at det ville være absurd å derfor kalle dagens mennesker kunstige.

Og dersom dette ikke er grunnen til at du mener at det finnes kunstige priser -- altså, at de er kunstige fordi de nok ville ha vært noe annerledes uten reguleringer mm. -- så har jeg i det hele tatt ingen anelse om hvorfor du så standhaftig står fast på din oppfatning om at dagens priser er kunstige.

Fordi det er et hav av reguleringer som påvirker hvordan folk handler med hverandre, dvs det er ikke kun de involverte parter som kommer til enighet om prisene.

[Vegard Martinsen]

...

Men å si at prisene i dagens regulere marked er kunstige, og at de tenkte prisene i et fritt marked er reelle, virker merkelig.

Men ifølge definisjonene på denne siden, så kan "kunstig"(artificial) brukes til det.

Kan du si hvilken av dem?

[Vegard Martinsen]

...Ja. men en type politikk påvirker svært mye. Ved å hevde at alt som blir påvirket av reguleringer er kunstig, så får man absurde konsekvenser.

Det er snakk om priser.

Og ikke hva som produseres og i hvilke mengder ....

[PAMENTAS]

Så man kan ikke si at våre forfedre kunne ha handlet annerledes med andre reguleringer, eller at folk vil handle på en måte med et sett reguleringer i fremtiden, og på en annen måte med et annet sett reguleringer?

Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å tolke meg dithen at jeg mener at man ikke kan si dette.

Du hevder det er umulig, da vi som mennesker/prisene som gjelder i dette øyeblikk, ikke ville eksistert!

Det jeg sa var at det ville være absurd å derfor kalle dagens mennesker kunstige.

Priser, priser, priser, ikke mennesker, fugler, blomster osv, men priser som påvirkes av enkelte mennesker sine trusler ville etter all sannsynlighet vært noen andre hvis de truende menneskene hadde stilt andre krav, eller latt være å true andre.

Og dersom dette ikke er grunnen til at du mener at det finnes kunstige priser -- altså, at de er kunstige fordi de nok ville ha vært noe annerledes uten reguleringer mm. -- så har jeg i det hele tatt ingen anelse om hvorfor du så standhaftig står fast på din oppfatning om at dagens priser er kunstige.

Hvordan tolker du dette; "made without regard to the particular needs of a situation, person, etc.; imposed arbitrarily; unnatural: artificial rules for dormitory residents....Brought about or caused by sociopolitical or other human-generated forces or influences: set up artificial barriers against women and minorities; an artificial economic boom....caused or produced by a human and esp. social or political agency artificial price advantage" er ikke dette noe "kunstig"(artificial) kan beskrive?

[PAMENTAS]

...

Men å si at prisene i dagens regulere marked er kunstige, og at de tenkte prisene i et fritt marked er reelle, virker merkelig.

Men ifølge definisjonene på denne siden, så kan "kunstig"(artificial) brukes til det.

Kan du si hvilken av dem?

Den øverste, den om blomster!

Eller; "made without regard to the particular needs of a situation, person, etc.; imposed arbitrarily; unnatural: artificial rules for dormitory residents....Brought about or caused by sociopolitical or other human-generated forces or influences: set up artificial barriers against women and minorities; an artificial economic boom....caused or produced by a human and esp. social or political agency artificial price advantage".

[PAMENTAS]

...Ja. men en type politikk påvirker svært mye. Ved å hevde at alt som blir påvirket av reguleringer er kunstig, så får man absurde konsekvenser.

Det er snakk om priser.

Og ikke hva som produseres og i hvilke mengder ....

Priser påvirker vel det, ergo gjeldende reguleringer fører til at visse varer produseres i visse mengder, og fravær av reguleringer ville endret på hva som ble produsert og i hvilke mengder. Dvs mennesker ville produsert/konsumert en viss type/mengde goder når de ble truet av andre mennesker(unaturlig for førstnevnte), og ville etter all sannsynlighet produsert/konsumert andre typer/mengder av goder hvis de ikke ble truet av andre mennesker(naturlig for førstnevnte).

[Petter Sandstad]

Du hevder det er umulig, da vi som mennesker/prisene som gjelder i dette øyeblikk, ikke ville eksistert!

Jeg har ingen anelse hva det er du mener. Jeg har på ingen måte argumentert for en form for fatalisme eller determinisme.

Priser, priser, priser, ikke mennesker, fugler, blomster osv

Men hvorfor gjelder din argumentasjon kun for priser? Ved å bruke samme argumentasjon så får man enda mer absurde konsekvenser på andre ting, for eksempel kunstige mennesker. Hvorfor er denne argumentasjonen gyldig for priser (altså at de ville ha vært annerledes uten reguleringer, og derfor er de kunstige), mens den samme argumentasjonsrekken er helt åpenbart ugyldig for ethvert annet tilfelle?

Angående referansen til dictionary.com, så er den åpenbart av rimelig dårlig håndverk. Norsk Riksmålsordbok, Merriam-Webster, og Oxford har ingen referanse til "artificial booms", for eksempel.

[PAMENTAS]

Du hevder det er umulig, da vi som mennesker/prisene som gjelder i dette øyeblikk, ikke ville eksistert!

Jeg har ingen anelse hva det er du mener. Jeg har på ingen måte argumentert for en form for fatalisme eller determinisme.

Priser, priser, priser, ikke mennesker, fugler, blomster osv

Men hvorfor gjelder din argumentasjon kun for priser?

Fordi jeg diskuterer priser/reguleringer som kan endre dem.

Ved å bruke samme argumentasjon så får man enda mer absurde konsekvenser på andre ting, for eksempel kunstige mennesker. Hvorfor er denne argumentasjonen gyldig for priser (altså at de ville ha vært annerledes uten reguleringer, og derfor er de kunstige), mens den samme argumentasjonsrekken er helt åpenbart ugyldig for ethvert annet tilfelle?

Angående referansen til dictionary.com, så er den åpenbart av rimelig dårlig håndverk. Norsk Riksmålsordbok, Merriam-Webster, og Oxford har ingen referanse til "artificial booms", for eksempel.

Det står oppgitt kilder!

[Petter Sandstad]

Fordi jeg diskuterer priser/reguleringer som kan endre dem.

Jeg har fremdeles ingen anelse om hva det er du snakker om.

Det står oppgitt kilder!

Nei, det står ikke en eneste kilde, ikke et eneste sitat, på hele siden. En god ordbok skulle som et minimum ha hatt dette. Slik for eksempel Norsk Riksmålsordbok har, som jeg viste til.

Dessuten er det en ting å vise til at andre har brukt betegnelsen "kunstig" slik, altså som "kunstig vekst" -- men en annen ting er å vise at den som har brukt betegnelsen har gjort så med rette. Dersom denne bruken både er meningsløs og at den går på tvers av sunn fornuft, så bør den likevel forkastes som feilaktig.

[Onarki]

Jeg synes at denne diskusjonen har tatt en veldig rar vending. Når boble-teoretikerne snakker om kunstige priser og bobler forstår jeg eksakt hva de mener og hvorfor de sier dette. Deres motivasjon for å bruke begrepet "kunstig" eller "boble" er for å fortelle verden "dette er ikke et fritt marked, dette er ikke kapitalisme." Det er kun i denne konteksten at det er meningsfullt å snakke om bobler og om kunstige priser, og det er veldig intuitivt.

Derimot forstår jeg overhodet ikke boble-motstandernes motivasjonen for å insistere på at bobler og kunstige priser ikke finnes. Det de egentlig da gjør er å gi en gavepakke til korporatistene. Korporatistene bruker begrepet kapitalisme og det frie markedet om det som egentlig er korporatisme og et regulert marked. Jeg forstår korporatistenes motivasjon for å kuppe kapitalismebegrepet, men hva er motivasjonen til boble-motstanderne til å hjelpe dem med å hvitvaske korporatismen ved å insistere på at det ikke er noe som heter kunstige/manipulerte markedspriser!? Kan noen vennligst forklare meg dette?

For meg er hele poenget med å bruke begrepet "kunstig" om priser (en kan argumentere at "pervertert" er et bedre ord enn "kunstig") å forhindre motstanderne av kapitalismen å kunne si at markedet ikke fungerer.

[Petter Sandstad]

Med tanke på Onars oppfattning av bobleteorier -- at det er en metode for å fortelle verden [at] "dette er ikke et fritt marked, dette er ikke kapitalisme." -- så tror jeg Onar er den eneste som har denne oppfattning.

Bobleteorier har blitt brukt av svært mange, men stort sett brukes den nettopp for å hevde det motsatte -- at markedet ikke fungerer. Slik har det vært siden The bubble act fra 1720. Og slik blir den brukt av for eksempel Max Havelaar. Og teorien er bedre egnet for å brukes slik, fordi når man sier at prisene er kunstige, så impliserer man at de som har satt prisene har gjort noe galt (slik også den østerrikske skole hevder). De som setter priser er markedsaktører, for eksempel en restauranteier eller en investor. Veien er så kort til konklusjonen om at markedet ikke fungerer.

Men selv om man skulle bruke en bobleteori for å argumentere for et fritt marked, så er dette unødvendig. Det er ikke nødvendig å svartmale situasjonen, for eksempel ved å si at vi nå er i en boble som vil ende med vestens undergang (slik Peter Schiff m.fl. sier). Som man til vanlig kan lese hver dag på DLF's nyhetskommentarer, så er det mer enn nok av negative konsekvenser som følge av velferdsstaten. Det er ikke nødvendig å svartmale situasjonen, den er ille nok allerede.

Da kan man like gjerne lage en teori som sier at velferdsstaten på en eller annen mystisk måte har endret banen til en enorm komet som nå er på kollisjonskurs med jorden. Dette er selvsagt en tullete ide -- men en bobleteori er like tullete.

[PAMENTAS]

Med tanke på Onars oppfattning av bobleteorier -- at det er en metode for å fortelle verden [at] "dette er ikke et fritt marked, dette er ikke kapitalisme." -- så tror jeg Onar er den eneste som har denne oppfattning.

Bobleteorier har blitt brukt av svært mange, men stort sett brukes den nettopp for å hevde det motsatte -- at markedet ikke fungerer. Slik har det vært siden The bubble act fra 1720. Og slik blir den brukt av for eksempel Max Havelaar. Og teorien er bedre egnet for å brukes slik, fordi når man sier at prisene er kunstige, så impliserer man at de som har satt prisene har gjort noe galt (slik også den østerrikske skole hevder). De som setter priser er markedsaktører, for eksempel en restauranteier eller en investor.

Det er vel ingen som hevder at det er markedsaktører som restauranteiere og investorer som gjør noe galt, det er vel heller de som innfører reguleringene/sørger får å få de innført, som gjør noe galt?

Veien er så kort til konklusjonen om at markedet ikke fungerer.

Ergo, det er ikke markedet, men reguleringene som er problemet, dvs reguleringene hindrer restauranteiere og investorer i å handle rasjonelt/utifra deres egeninteresse/naturlig.

Men selv om man skulle bruke en bobleteori for å argumentere for et fritt marked, så er dette unødvendig. Det er ikke nødvendig å svartmale situasjonen, for eksempel ved å si at vi nå er i en boble som vil ende med vestens undergang (slik Peter Schiff m.fl. sier).

Så du tror Vesten vil beholde verdenherredømme nå når Kina/India osv er i ferd med å kopiere oss i Vesten?

Som man til vanlig kan lese hver dag på DLF's nyhetskommentarer, så er det mer enn nok av negative konsekvenser som følge av velferdsstaten. Det er ikke nødvendig å svartmale situasjonen, den er ille nok allerede.

Da kan man like gjerne lage en teori som sier at velferdsstaten på en eller annen mystisk måte har endret banen til en enorm komet som nå er på kollisjonskurs med jorden. Dette er selvsagt en tullete ide -- men en bobleteori er like tullete.

Du overdriver!

[Rekkart_]

Med tanke på Onars oppfattning av bobleteorier -- at det er en metode for å fortelle verden [at] "dette er ikke et fritt marked, dette er ikke kapitalisme." -- så tror jeg Onar er den eneste som har denne oppfattning.

Alle som er tilhengere av den østerriske skolen har vel en lignende oppfatning av det Onar skriver her.

Bobleteorier har blitt brukt av svært mange, men stort sett brukes den nettopp for å hevde det motsatte -- at markedet ikke fungerer. Slik har det vært siden The bubble act fra 1720. Og slik blir den brukt av for eksempel Max Havelaar. Og teorien er bedre egnet for å brukes slik, fordi når man sier at prisene er kunstige, så impliserer man at de som har satt prisene har gjort noe galt (slik også den østerrikske skole hevder). De som setter priser er markedsaktører, for eksempel en restauranteier eller en investor. Veien er så kort til konklusjonen om at markedet ikke fungerer.

Østerrikere bruker kun begrepet "kunstige priser" om priser som ikke er satt av markedet, f.eks rentenivået. Disse prisene vil alltid være gale, eller rettere sagt; de er arbitrære.

Da kan man like gjerne lage en teori som sier at velferdsstaten på en eller annen mystisk måte har endret banen til en enorm komet som nå er på kollisjonskurs med jorden. Dette er selvsagt en tullete ide -- men en bobleteori er like tullete.

Det som er tullete er å nekte for at bobler eksisterer etter å ha vært igjennom historiens største boble.

Hva slags forklaring på finanskrisen har egentlig de som hevder at bobler ikke eksisterer?

[Onarki]

Med tanke på Onars oppfattning av bobleteorier -- at det er en metode for å fortelle verden [at] "dette er ikke et fritt marked, dette er ikke kapitalisme." -- så tror jeg Onar er den eneste som har denne oppfattning.

Vel, jeg er enig i at det finnes TO typer boble-teoretikere, nemlig 1) de som hevder at bobler er en naturlig og uunngåelig del av markedet, dvs. at markedet er fundamentalt ustabilt, og 2) de som hevder at bobler kun oppstår ved statlige inngrep, dvs. at staten ustabiliserer markedet. De som tilhører kategori 1 er de som roper på flere reguleringer, og de er det nok av. De som derimot tilhører kategori 2 er de som roper på deregulering, og det er den kategorien jeg selv (og feks. alle østerrikerne og hele Tea Party-bevegelsen) tilhører. Jeg har forståelse for at man ønsker å kritisere kategori 1 bobleteoretikerne, men oppnår man egentlig det ved å angripe selve boblebegrepet!? Flytter man ikke da bare problemet ett hakk lenger bort? Dvs. hvis du sier at bobler ikke finnes og at det kun finnes EN markedspris og de godtar dette kan de likevel si at dette er et glimrende eksempel på hvorfor vi trenger statlige reguleringer fordi det frie markedet fører til negative konsekvenser. Du klarer ikke å definere bort denne kritikken av markedet ved å si at bobler ikke finnes. For en som BÅDE tror på bobler OG at det er det frie markedet sin skyld er det et større mentalt sprang å akseptere at bobler ikke eksisterer OG at det frie markedet ikke forårsaker negative konsekvenser enn kun den ene av disse. Det er lettere å overbevise han om at bobler finnes, men at de forårsakes av staten. Peter Schiff gjør dette med stort hell hele tiden. Han sier feks. at det ikke var det frie markedet som skapte denne boligboblen men de kunstig lave rentene som sentralbanken satte. Det er et resonnement som faktisk er nokså enkelt å følge for en som tror på bobler, og det plasserer skylden der den hører hjemme, nemlig på staten.

Men selv om man skulle bruke en bobleteori for å argumentere for et fritt marked, så er dette unødvendig. Det er ikke nødvendig å svartmale situasjonen, for eksempel ved å si at vi nå er i en boble som vil ende med vestens undergang (slik Peter Schiff m.fl. sier). Som man til vanlig kan lese hver dag på DLF's nyhetskommentarer, så er det mer enn nok av negative konsekvenser som følge av velferdsstaten. Det er ikke nødvendig å svartmale situasjonen, den er ille nok allerede.

La meg med en gang si at hverken jeg eller Peter Schiff sier eller mener at vi nå er i en boble som vil ende med Vestens undergang, men den har potensialet i seg til å bli svært svært ille, kanskje den verste depresjonen på 300 år. Og husk at det ikke er mer enn 80 år siden forrige depresjon av en tilsvarende størrelse, og hvordan endte denne? I andre verdenskrig. Det er ikke slik at vi MÅ få krig, men det ene har en tendens til å føre til det andre så risikoen er definitivt nå tilstede. Hvem ville trodd før krakket i 1929 i the roaring 20s at verden ti år senere var i storkrig? Når sosiale trender først snur tar det ofte en stund før de snur tilbake igjen. Jeg har nylig lest meg opp på en økonomisk teori som jeg tror har potensialet til å bli en videreutvikling av rasjonell økonomisk teori, nemlig Socionomics. (Prechter er hjernen bak denne) Det er en del som ikke sitter 100% i denne teorien, men hovedprinsippene ser ut til å ha noe for seg. Kjernebegrepet i socionomics er det som prechter kaller "social mood" eller sosial stemning.

Prechter hevder at det er social mood som styrer markedet og ikke omvendt (og social mood kan roughly defineres som kollektiv ideer+følelser, dvs. prechter sier indirekte at det er ideer som styrer markedet), og han hevder videre at det er naturlig for markedet å utvikle seg i bølger. Bølgeteorien forklarer på mange måter mange av de samme fenomenene som bobleteoriene, men er mye videre og forklarer et bredere spekter av fenomener. Litt enkelt forklart kan vi si at 1) det er treghet i sosial stemning, og 2) sosial stemning har en tendens til å reprodusere seg selv. Dermed skaper sosial stemning over tid danner *trender*. Når en bestemt sosial stemning har satt seg i befolkningen vil denne ha en tendens til å forsterke seg selv helt til trenden har utspilt seg selv. Stemningen fortsetter oppover litt etter toppen i realøkonomien på grunn av treghet i folks psykologi, men når stemningen først snur i negativ retning vil denne negative stemningen ha en tendens til å forsterke seg selv og en kan da få forsterket den negative trenden av stemningen. Det blir litt som Titanic. I teorien skal det være mulig å unngå å kræsje i isfjellet, men på grunn av Titanics bevegelsesmengde vil den ha en lang svingradius og da kommer ofte kræsjen før man rekker å styre klar av isfjellene. På tilsvarende vis tar det tid å endre ideer og snu psykologien i hodene på folk i en ny retning.

Socionomics er utrolig spennende og jeg har ennå ikke utforsket dette fagfeltet til endes, men det er verdt å merke seg at Prechter er en av de som spår at en 200 år lang opp-trend nå er over og en kraftig korreksjon nå er over oss. Denne korreksjonen er altså ikke bare en ordinær nedgangstid eller til og med en ordinær depresjon. Det er en real mega-depresjon som bare dukker opp noen få ganger per årtusen. Sist slik mega-depresjon var for 300 år siden. Dersom han har rett i dette startes nå en kaskade av hendelser som til å begynne med virker forholdsvis uskyldige, men som så igjen utløser at vi kræsjer med isfjell på veien som senker Vesten inn i en dyp, dyp (trolig deflatorisk) depresjon. Jeg tror alle objektivister har mye å lære av å lese seg opp på Socionomics. Det gir helt nye redskaper i å identifisere trender i samfunnet og sosiale mønstre som har en tendens til å ville utspille seg før et trendskifte kan skje.

[Onarki]

Jeg glemte å legge til et bevis for at bobler kan oppstå selv med stor produktivitetsøkning i en periode.

Tesen til Richard Salsman i hans avhandling om The Great Depression er at det ikke var noen boble som sprakk i 1929. Det var ikke feilallokering av ressurser og et overpriset marked, og begrunnelsen hans for dette er at produktiviteten økte gjennom hele 1920-tallet. Aksjene hadde ikke særlig høye Price/Earnings-verdier og produktivitetsøkningen matchet kursstigningen. På overflaten høres dette helt riktig ut og det er nok også derfor så mange objektivister avviser bobleteoriene. Jeg selv ble temmelig overbevist da jeg hørte dette argumentet første gang, MEN det holder ikke mål og nå skal jeg vise hvorfor:

Sett nå at en bonde har et stort lager med såkorn. Han kan midlertidig øke utsalget sitt av korn (til en lavere pris) ved å selge såkornet sitt. På grunn av det billige kornet investerer kanskje bakeren i et nytt bakeri for å produsere brød mer effektivt, og dermed få ned kostnadene på brød. Tilsynelatende har nå altså produktiviteten altså økt på grunn av en reell teknologisk utvikling: en ny bakerovn. Men dette varer bare til bonden har brukt opp alt såkornet sitt. Da faller tilbudet av korn dramatisk og prisen på korn stiger tilsvarende dramatisk. Resultatet er nå at til tross for fancy ny bakerovn blir brødene DYRERE på grunn av økte kornkostnader. Med andre ord, produktiviteten faller over hele linjen, inkludert hos bakeren. Med de høye prisene på korn viser det seg nå at det ikke finnes et markedsgrunnlag for slike fancy brød laget i store volum og dermed går bakeren konkurs. Produktivitetsøkningen var altså reell, men kun midlertidig og derfor helt ubrukelig fordi den kom på feil sted i økonomien. Den underliggende kornproduksjonen var ikke god/stor/produktiv nok til å opprettholde en slik volumproduksjon av brød.

Dette var et enkelt eksempel. La meg nå bruke et litt mer komplisert, men mer reelt eksempel fra virkeligheten:

Jeg regner med at alle her kjenner til Peak Oil-teorien. Den bør være relativt ukontroversiell. Den sier simpelthen at når man leter og utvinner olje fra jorden så fort man klarer (dvs. eksponensiell forbruksvekst) vil det være en produksjons-TOPP når halvparten av all olje er utvinnet. Utvinningsraten følger noenlunde enn Bell-kurve. Ekspertene er uenig om NÅR toppen nås, men det er ukontroversielt AT man når den. I første halvdel av kurven er olje billig. I andre halvdel er olje dyr, og den blir stadig dyrere og dyrere å finne og utvinne.

La oss nå anta at det finnes statlige ordninger (feks. kronisk inflasjon og høye skatter på produktiv virksomhet) som gir markedet feil incentiver til å prioritere forbruk fremfor investeringer. Hva er konsekvensen av dette? Jo, i første halvdel av olje-kurven når oljen er billig og lett tilgjengelig bruker folk pengene sine (og indirekte dermed oljen) på klær, fine biler etc. I denne fasen vil det investeres veldig mye i *forbruks*-industrier, og produktiviteten vil derfor øke kraftig i disse industriene. Med andre ord, siden folk etterspør klær, mobiltelefoner og biler vil det investeres mye i å forbedre teknologien for produksjon av disse. Pizza-leveranser, feks., kan gjøres mer produktivt ved at man i stedet for å sykle til kunden med pizzaen nå tar i bruk en bil. Siden bensinen er billig medfører dette en produktivitetsøkning.

Men hva skjer så når man kommer over toppen av oljeproduksjonen? Fra og med da synker produksjonen og som følge av dette øker prisen på olje raskt. (ikke ulikt det som skjedde rett før kræsjet i 2008) Hva skjer da med alle industriene som er avhengig av olje? Jo, PRODUKTIVITETEN BEGYNNER DA Å FALLE KRAFTIG. I forkant av finanskrisen økte matvareprisene kraftig, delvis på grunn av høy oljepris (som dermed gir høyere matvareproduksjonskostnader) og delvis på grunn av det statlig subsidierte biodiesel-flåseriet (som dermed reduserer mengden mat som produseres). Alle råvarene begynte å stige i pris fordi olje er en ekstremt viktig komponent i utvinningen av råvarer. Derfor steg prisen på jern, kopper, uran. Alle priser begynte å stige, og alt dette kan i hovedsak spores tilbake til at oljeprisen steg.

Vel, da har vi altså følgende konklusjon: dette kraftige fallet i produktivitet kunne vært unngått HVIS man i stedet for å investere i mer produktive måter å lage T-skjorter, mobiltelefoner og andre forbruksvarer hadde brukt litt mer penger på produsere billigere energi, gjerne fra andre kilder enn olje. Siden statlige inngrep i økonomien forhindret denne nødvendige investeringen å finne sted medførte peak oil en forbruksboble. Det var mulig å oppnå midlertidig økning i produktivitet i forbrukssektorene fordi man hadde rikelig tilgang på billig energi, men straks man var over produksjonstoppen var ikke dette lenger tilfelle. Da falt produktiviteten dramatisk. Dette er et prakteksempel på en ekte og uomtvistelig boble.

Til opplysning: ekspertene varierer å anslå peak oil til en plass mellom 2004 og 2020. Konsensus ligger nå rundt 2012. Jeg heller i retning av at vi reelt sett nådde toppen i perioden 2004-2008 fordi oljeprisen steg kraftig i denne perioden uten at man klarte å øke oljeproduksjonen til tross for iherdig investering og innsats fra investorer. Men finanskrisen satte en midlertidig pauseknapp på peak oil. Oljeforbruket sank og dermed sank prisen på olje også. Straks vi får i gang noe som minner om en recovery vil oljeprisen på nytt fyke til værs fordi det ikke finnes mer kapasitet til økt oljeproduksjon igjen.

http://www.energybulletin.net/node/52644