Treasury bills og resesjon

Diskusjon om økonomisk teori, forretningsvirksomhet, aksjehandel, o.l.

Treasury bills og resesjon

Innlegg -Henrik- 04 Apr 2011, 03:36

Hei,
Ettersom jeg har forstått er det the FED som bestemmer yield (effektiv årlig rente?) på T-bills, (dvs statsobligasjoner med utløpstid innen ett år), stemmer dette?

Jeg så et chart som viste en inverted yield curve før hver resesjon. Med dette menes det, ettersom jeg har forstått, at de kortsiktige rentene (renter på T-bills) overgår de langsiktige (renter på T-notes og T-bonds)? Her er en graf som er omtrent lik.

Hvis de kortsiktige rentene stiger, så blir resultatet at alle andre prosjekter i økonomien blir mindre lønnsomme, fordi man da diskonterer prosjektene med den kortsiktige risikofrie renten (T-bills).

Er dette grunnen til at man til tider setter ned den kortisiktige renten, altså for å stimulere til økt låneopptak (og dermed konsum + gearede investeringer = boom), samtidig som det øker inflasjon og dermed søker man til annet enn cash, og at alle prosjekter vil bli mer lønnsomme?

Beklager et noe rotete resonnement og engelske ord, har tusen tanker rundt dette. Leser om dette på engelsk og kjenner ikke de norske termene. Bruk gjerne norske ord i svaret, for da ser jeg av kontekst hva som betyr hva :)
-Henrik-
 
Innlegg: 287
Registrert: 24 Nov 2008, 23:21

Re: Treasury bills og resesjon

Innlegg user11 04 Apr 2011, 10:20

Ja, de kortsiktige rentene skyter opp og blir høyere enn de langsiktige og yield curven inverseres. (I en "normal" yield curve (i hvert fall i moderne tider) vil renten være høyere jo lenger lånet er.)

Denne kurven har en stor forklaringskraft da den har blitt inversert så å si før hver resesjon siden ~50-tallet (selvfølgelig kommer det an på hva man definerer som "inverted" osv, men den er utrolig konsekvent. Det er dog ikke en kausal relasjon).

Mainstream-økonomer har kommet med mange forklaringer på hvorfor dette skjer, og noen vil t.o.m hevde at det burde vært omvendt (en normal yield curve vil tyde på resesjon). Men nå finnes det tross alt mange ubrukelige økonomiske teorier.

Fenomenet passer derimot perfekt med den østerrikske konjunkturteori (som du kan finne gode sammendrag av på nettet).

Jeg satt sammen en graf for deg:

Bilde
You need my help to make it look like a sale — like a safe, just, moral transaction. I will not help you.
user11
 
Innlegg: 44
Registrert: 13 Sep 2009, 22:55

Re: Treasury bills og resesjon

Innlegg Rekkart_ 04 Apr 2011, 17:47

-Henrik- skrev:Hei,
Ettersom jeg har forstått er det the FED som bestemmer yield (effektiv årlig rente?) på T-bills, (dvs statsobligasjoner med utløpstid innen ett år), stemmer dette?


Yield er strengt tatt bare avkastningen på et instrument gitt prisen på instrumentet og kontantstrømmene det genererer. Yielden settes i utgangspunktet av markedet, men sentralbanken manipulerer dette ved å kjøpe og selge kortsiktige renteinstrumenter. Hvis den gjeldende renten for eksempel er over styringsrenten så går sentralbanken ut i markedet og kjøper obligasjoner helt til markedsrenten er på nivå med styringsrenten.

-Henrik- skrev:Hvis de kortsiktige rentene stiger, så blir resultatet at alle andre prosjekter i økonomien blir mindre lønnsomme, fordi man da diskonterer prosjektene med den kortsiktige risikofrie renten (T-bills).


Private selskaper bruker nok ikke denne renten til å diskontere prosjekter. En av de tingene som er vanlig er såkalt WACC (Weighted Average Cost of Capital), der man bruker en vektet sammensetning av lånekostnader og alternativkostnaden på egenkapitalen (som man alternativt kunne puttet i aksjemarkedet) justert for risikoen på prosjektet. Lånerenten som benyttes er gjerne den som selskapet faktisk må betale for å låne penger.

Det er primært bankene som sliter når yieldkurven inverteres da har kortsiktig finansiering og låner ut på lengre sikt. Når bankene sliter så merkes dette for øvrig i hele økonomien.

-Henrik- skrev:Er dette grunnen til at man til tider setter ned den kortisiktige renten, altså for å stimulere til økt låneopptak (og dermed konsum + gearede investeringer = boom), samtidig som det øker inflasjon og dermed søker man til annet enn cash, og at alle prosjekter vil bli mer lønnsomme?


Når den kortsiktige renten settes ned så blir det billigere for bankene å låne penger og som en følge låner de ut mer penger. Dette trekker ned hele yieldkurven, men effekten er sterkest på de korte rentene.
Rekkart_
 
Innlegg: 367
Registrert: 11 Jan 2005, 13:07
Bosted: Sydney, Australia

Re: Treasury bills og resesjon

Innlegg -Henrik- 04 Apr 2011, 23:45

user11 skrev:Denne kurven har en stor forklaringskraft da den har blitt inversert så å si før hver resesjon siden ~50-tallet (selvfølgelig kommer det an på hva man definerer som "inverted" osv, men den er utrolig konsekvent. Det er dog ikke en kausal relasjon).

Fenomenet passer derimot perfekt med den østerrikske konjunkturteori (som du kan finne gode sammendrag av på nettet).


Om vi definerer inverted som at de kortsiktige rentene er høyere enn de langsiktige, så forholder vi oss til det.

Hvordan kan man si at dette ikke er en kausal relasjon? Det ser jo slik ut fra empirien. Jeg er klar over at man ikke skal trekke konklusjoner om kausale sammenhenger over en lav sko, men det er vel forskjell på å si at det ikke er en kausal relasjon og å si at det ikke nødvendigvis betyr at det er en kausal relasjon? Jeg spør genuint her, forsøker ikke å være bedreviter eller noe. Er det noe bevis for at det eksplisitt ikke er en kausal sammenheng?

Ja, jeg har lest og hørt mye om østerrisk konjunkturteori, og synes denne høres veldig rasjonell og logisk ut. Det jeg forsøker å gjøre her, er å sette det vi lærer på skolen i sammenheng med det jeg har lært om østerrisk økonomi tidligere. Det meste jeg har lært av østerrisk økonomi har vært "in layman's terms", og har dermed ikke fått detaljerte beskrivelser av indikatorene etc, bare resulatet av påvirkning av overfladiske begreper som styringsrente, uten å forstå hvordan selve mekanismen fungerer.

Rekkart_ skrev:
-Henrik- skrev:Hvis de kortsiktige rentene stiger, så blir resultatet at alle andre prosjekter i økonomien blir mindre lønnsomme, fordi man da diskonterer prosjektene med den kortsiktige risikofrie renten (T-bills).

Er dette grunnen til at man til tider setter ned den kortisiktige renten, altså for å stimulere til økt låneopptak (og dermed konsum + gearede investeringer = boom), samtidig som det øker inflasjon og dermed søker man til annet enn cash, og at alle prosjekter vil bli mer lønnsomme?



Private selskaper bruker nok ikke denne renten til å diskontere prosjekter. En av de tingene som er vanlig er såkalt WACC (Weighted Average Cost of Capital), der man bruker en vektet sammensetning av lånekostnader og alternativkostnaden på egenkapitalen (som man alternativt kunne puttet i aksjemarkedet) justert for risikoen på prosjektet. Lånerenten som benyttes er gjerne den som selskapet faktisk må betale for å låne penger.

Det er primært bankene som sliter når yieldkurven inverteres da har kortsiktig finansiering og låner ut på lengre sikt. Når bankene sliter så merkes dette for øvrig i hele økonomien.

Når den kortsiktige renten settes ned så blir det billigere for bankene å låne penger og som en følge låner de ut mer penger. Dette trekker ned hele yieldkurven, men effekten er sterkest på de korte rentene.


Takk for en glimrende forklaring på alt, Rekkart. Jeg er noe kjent med prinsippet bak gjennomsnittskostnaden for kapital, WACC, og ditt innlegg gir meg følgende tanke: Denne vil jo også være påvirket av de kortsiktige renten.

Siden både alternativkostnaden til egenkapitalen og fundamentet i lånerenten er bundet opp mot styringsrenten, så vil en lav styringsrente gi lavere alternativkostnad, samt. lavere lånerente. Dette gjør dermed investeringen mer lønnsom enn om styringsrenten var høy. Med høyere rente ville finansieringen av prosjektet blitt dyrere, både gjennom alternativkostnad og finansieringskostnad.

Hvis selskapet er svært solid, og stiller høy sikkerhet for finansieringen så vil jo banken (eller investorer gjennom bond-markedet) være villig til å gi en rente meget tett opp til styringsrenten.

Er dette et korrekt resonnement?

Rekkart_ skrev:
-Henrik- skrev:Ettersom jeg har forstått er det the FED som bestemmer yield (effektiv årlig rente?) på T-bills, (dvs statsobligasjoner med utløpstid innen ett år), stemmer dette?


Yield er strengt tatt bare avkastningen på et instrument gitt prisen på instrumentet og kontantstrømmene det genererer. Yielden settes i utgangspunktet av markedet, men sentralbanken manipulerer dette ved å kjøpe og selge kortsiktige renteinstrumenter. Hvis den gjeldende renten for eksempel er over styringsrenten så går sentralbanken ut i markedet og kjøper obligasjoner helt til markedsrenten er på nivå med styringsrenten.


Ok, så la meg se om jeg har forstått dette riktig. Sentralbanken bestemmer hva styringsrenten skal være. Dette er prisen bankene må betale sentralbanken for å få tilgang på penger.

I sin tur blir korte statsobligasjoner omsatt i markedet. Her er det tilbud og etterspørsel som bestemmer renten. F.eks at en zero cupon bond uten risiko koster 90 i dag, og betaler 100 om ett år. Dette betyr indirekte at markedet mener at renten er 10 %.

Siden markedet ikke er enig med sentralbanken, så går sentralbanken inn og kjøper obligasjoner inntil prisen er økt slik at markedsrenten er lik styringsrenten? Økt etterspørsel etter en obligasjon skal vel gjøre renten lavere? Er dette fordi prisen øker, og dermed vil avkastningen være lavere? F.eks at obligasjonen til 90 øker til 95 og dermed vil renten bli 5 % og ikke 10 % som tidligere? Den første kjøperen i andrehandsmarkedet fikk likevel de første 5 % på kort tid, så det betyr altså at det er lurt å eie statsobligasjoner før et sentralbankmøte hvor man tror de vil sette ned renten?

Vil ikke en forskjell mellom styringsrente og markedsrente også føre til en arbitragemulighet, ved at man kan låne penger billig og kjøpe trygge statsobligasjoner med høyere avkastning enn lånekostnaden?
-Henrik-
 
Innlegg: 287
Registrert: 24 Nov 2008, 23:21

Re: Treasury bills og resesjon

Innlegg user11 05 Apr 2011, 00:46

The Fed setter the discount rate (styringsrenten/signalrenten/foliorenten) som er renten banker må betale for å låne reserver ("sentralbankpenger") av sentralbanken. Dette virkemiddelet brukes i mindre grad i dag. I dag "settes" renten hovedsaklig ved "open market operations" som påvirker the federal funds rate (pengemarkedsrenten). Dette er prisen bankene betaler for å låne reserver seg i mellom.

Altså:

* The Fed (eller The Federal Open Market Committee, en del av the Fed) bestemmer the federal funds target rate.
* Denne renten blir hovedsaklig oppnådd ved hjelp av open market operations. Sentralbanken kjøper og selger instrumenter på markedet gjennom forskj. dealers
* Når sentralbanken kjøper instrumenter med sentralbankpenger under ordre fra FOMC fører dette til at bankene får mer reserver
* ... og å selge instrumenter fører til at bankene får mindre reserver
* Bankene låner reserver seg imellom for å opprettholde reservekravene. Mer reserver til utlån = lavere renter
* Renten skal ideelt sett ligge rundt the federal funds target rate
* Renten som faktisk oppnås kalles the federal funds rate (fluktuerer rundt the target rate)

Eksempel:

1. Bank A har en statsobligasjon (en Treasury) verdt $1 million
2. The Fed kjøper den opp med penger som i utgangspunktet ikke eksisterer
3. The Feds assets øker
4. Bank A innløser sjekken sin og setter inn et innskudd hos Citibank
5. Citibanks reserver øker. De nye reservene kan enten brukes til nye utlån eller bli lånt bort i the federal funds market. Jo mer av det sistnevnte, jo lavere funds rate/pengemarkedsrente
6. Fed tjener renteinntekter fra obligasjonen
7. Etter å ha betalt alle utgifter osv vil the Fed sende overskuddet tilbake til finansdepartementet (the Treasury)
8. Staten, sentralbanken, Bank A, Citibank og alle vennene deres er glade

9. Ifølge foreleserne på BI vil det ikke finnes gatebelysning på private veier. (Ta en titt ut av vinduet etter forelesningen.)

Det er mulig jeg har vært dårlig til å forklare.

Siden markedet ikke er enig med sentralbanken, så går sentralbanken inn og kjøper obligasjoner inntil prisen er økt slik at markedsrenten er lik styringsrenten? Økt etterspørsel etter en obligasjon skal vel gjøre renten lavere? Er dette fordi prisen øker, og dermed vil avkastningen være lavere?


Spørs hvilken vei de ønsker at markedsrenten skal gå, men å kjøpe obligasjoner vil føre til lavere renter.

Alt dette er såkalte konvensjonelle operasjoner.

Som Rekkart sier:

Yield er strengt tatt bare avkastningen på et instrument gitt prisen på instrumentet og kontantstrømmene det genererer.


Altså: dersom f.eks. inflasjonen øker vil obligasjonen i eksempelet ditt omsettes for en lavere pris mens coupon-en vil generelt forbli uendret. Yield to maturity vil da øke.
You need my help to make it look like a sale — like a safe, just, moral transaction. I will not help you.
user11
 
Innlegg: 44
Registrert: 13 Sep 2009, 22:55

Re: Treasury bills og resesjon

Innlegg -Henrik- 05 Apr 2011, 01:42

Hei og takk igjen for glimrende svar. Jeg forstår hva du mener og hvordan det fungerer nå, og skal forsøke å se litt på hva som gjør at de fatter den ene eller den andre beslutningen. Altså hva som gjør at de ønsker høyere/lavere federal funds rate enn status quo. Dette henger vel sterkt sammen med utvikling i GDP, arbeidsledighetstall, statsbudsjett, bankenes soliditet og nøkkelmarkeder (et marked hvor mange har stor interesse for prisøkning/prisstabilitet) som f.eks. boligmarkedet?

Går forøvrig på BI (Nydalen), og har merket meg at man er ganske bestemt på hva slags overbevisninger studentene skal sitte igjen med etter hver forelesning :). Veiene rundt tilhører vel kanskje Avantor? :)

Boken vi bruker i finans, Corporate Finance Second Edition (Jonathan Berk, Peter DeMarzo) er av meget god kvalitet, med tidsriktig informasjon og portrettintervjuer av sentrale personligheter. Det den mangler er kritiske innfallsvinkler for modellene eller "løsningene" den taler for, så man får være glad man kan resonnere litt rundt ting med utgangspunkt i f.eks. østerrisk økonomi.

Undervisningen er derimot ikke myntet på å gi noen reell forståelse for verken markedet eller økonomien. Her sitter vi og ser på at foreleser putter tall i formler (og ingen logiske resonnementer for hvorfor en formel er som den er, det er "puggestoff", heh) og sier at ting er viktig å kunne til eksamen. Elendig.

Har nå bestemt meg for å arbeide 10 % eksamensrettet og 90 % forståelsesrettet. :)
-Henrik-
 
Innlegg: 287
Registrert: 24 Nov 2008, 23:21

Re: Treasury bills og resesjon

Innlegg user11 05 Apr 2011, 02:15

Forstår deg godt; har vært gjennom det samme selv :)

Undervisningen er derimot ikke myntet på å gi noen reell forståelse for verken markedet eller økonomien. Her sitter vi og ser på at foreleser putter tall i formler (og ingen logiske resonnementer for hvorfor en formel er som den er, det er "puggestoff", heh) og sier at ting er viktig å kunne til eksamen. Elendig.


Helt enig! Det er utrolig at ingen av medstudentene skjønner hva de holder på med, og egentlig ikke ønsker å skjønne det heller.

Å jobbe 90 % forståelsesrettet kan gå utover karakterene dessverre. Du blir lært opp til å bli en god eksamenstaker. Men jeg synes det er viktig å ikke la skolen komme i veien for utdannelsen :)
You need my help to make it look like a sale — like a safe, just, moral transaction. I will not help you.
user11
 
Innlegg: 44
Registrert: 13 Sep 2009, 22:55

Re: Treasury bills og resesjon

Innlegg Rekkart_ 05 Apr 2011, 18:38

-Henrik- skrev:
Rekkart_ skrev:
-Henrik- skrev:Hvis de kortsiktige rentene stiger, så blir resultatet at alle andre prosjekter i økonomien blir mindre lønnsomme, fordi man da diskonterer prosjektene med den kortsiktige risikofrie renten (T-bills).

Er dette grunnen til at man til tider setter ned den kortisiktige renten, altså for å stimulere til økt låneopptak (og dermed konsum + gearede investeringer = boom), samtidig som det øker inflasjon og dermed søker man til annet enn cash, og at alle prosjekter vil bli mer lønnsomme?



Private selskaper bruker nok ikke denne renten til å diskontere prosjekter. En av de tingene som er vanlig er såkalt WACC (Weighted Average Cost of Capital), der man bruker en vektet sammensetning av lånekostnader og alternativkostnaden på egenkapitalen (som man alternativt kunne puttet i aksjemarkedet) justert for risikoen på prosjektet. Lånerenten som benyttes er gjerne den som selskapet faktisk må betale for å låne penger.

Det er primært bankene som sliter når yieldkurven inverteres da har kortsiktig finansiering og låner ut på lengre sikt. Når bankene sliter så merkes dette for øvrig i hele økonomien.

Når den kortsiktige renten settes ned så blir det billigere for bankene å låne penger og som en følge låner de ut mer penger. Dette trekker ned hele yieldkurven, men effekten er sterkest på de korte rentene.


Takk for en glimrende forklaring på alt, Rekkart. Jeg er noe kjent med prinsippet bak gjennomsnittskostnaden for kapital, WACC, og ditt innlegg gir meg følgende tanke: Denne vil jo også være påvirket av de kortsiktige renten.

Siden både alternativkostnaden til egenkapitalen og fundamentet i lånerenten er bundet opp mot styringsrenten, så vil en lav styringsrente gi lavere alternativkostnad, samt. lavere lånerente. Dette gjør dermed investeringen mer lønnsom enn om styringsrenten var høy. Med høyere rente ville finansieringen av prosjektet blitt dyrere, både gjennom alternativkostnad og finansieringskostnad.

Hvis selskapet er svært solid, og stiller høy sikkerhet for finansieringen så vil jo banken (eller investorer gjennom bond-markedet) være villig til å gi en rente meget tett opp til styringsrenten.

Er dette et korrekt resonnement?


Ja, alle renter henger jo til syvende og sist sammen. Hvis sentralbanken manipulerer en av rentene i markedet så vil dette også påvirke andre renter pga. muligheten for arbitrasje ved å låne der renta er lav og investere der den er høy.
Rekkart_
 
Innlegg: 367
Registrert: 11 Jan 2005, 13:07
Bosted: Sydney, Australia


Gå til Økonomi og næringsliv

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 2 gjester

cron