Fradragsberettigede kapitalkostnader

Diskusjon om økonomisk teori, forretningsvirksomhet, aksjehandel, o.l.

Fradragsberettigede kapitalkostnader

Innlegg -Henrik- 22 Mai 2011, 03:14

Et firma kan hovedsaklig finansieres gjennom egenkapital og gjeld. Egenkapitalen kommer fra aksjonærene, mens gjeld som oftest gjennom obligasjonsmarked eller banker.

Hvorfor er det slik at selskaper får skrevet av kapitalkostnaden på lån (renter), men ikke kapitalkostnaden til aksjonærene (utbyttet)? Fører ikke dette til at selskapet, som er å betrakte som en juridisk person, blir insentivert til å belåne mest mulig (slik at vi får vekst i pengemengden og økonomien), mens beskatningen skjer på aksjonærenes hand? Det er jo deres formuer som blir dobbeltbeskattet (først ved overskudd, så ved utbytte) når selskapet gjør det godt.

Ja, det er jo indirekte aksjonærene som nyter godt av fradragsretten på rentene, men poenget her er at systemet virker rigget mot private capital formation. Dvs at folk kan finansiere prosjektene med egenkapital fremfor fremmedfinansiering, og dermed beholde mer av kaken selv.

Har det noen gang vært debatt om dette, eller har systemet fungert på en annen måte (jeg er klar over at utbytteskatten er relativt ny)? Er det huller i tankerekken min her? Hva er grunnen til at systemet er slik?
-Henrik-
 
Innlegg: 287
Registrert: 24 Nov 2008, 23:21

Re: Fradragsberettigede kapitalkostnader

Innlegg Nick Drake 31 Mai 2011, 21:44

Dette er vel bakgrunnen for det såkalte skjermingsfradraget.
Nick Drake
 
Innlegg: 4
Registrert: 07 Feb 2010, 12:57

Re: Fradragsberettigede kapitalkostnader

Innlegg -Henrik- 31 Mai 2011, 22:21

Skjermingsfradrag er et bunnfradrag som utdeles hvert år etter aksjonærmodellen og skjermingsmodellen. Skjermingsrenten skal sikre finansieringsnøytralitet ved at den avkastningen skattyteren alternativt kunne oppnådd på en sikker, passiv kapitalplassering unntas fra ekstrabeskatning.

Aksjeutbytte og -gevinster (aksjeinntekter) som overstiger avkastningen av en risikofri kapitalplassering, beskattes som alminnelig inntekt på fysiske aksjonærers hånd. Utbytte som ligger innenfor avkastningen av en risikofri alternativ investering, skjermes for skatt gjennom skjermingsfradraget. Skjermingen fastsettes ved å multiplisere aksjens kostpris med en risikofri markedsrente.

http://no.wikipedia.org/wiki/Skjermingsfradrag


Altså beskattes den aksjegevinsten som overgår risikofri rente som alminnelig inntekt. Det betyr at den avkastningen du fikk for å ta risiko, stadig dobbeltbeskattes.

Edit: Det står at skjermingsrenten skal sikre finansieringsnøytralitet, men det gjør den jo ikke, da banken som oftest har pant i eiendelene til bedriften, og dermed står lenger frem i køen om selskapet går konkurs. Eierne har ingen trygghet, de taper alt om firmaet går dukken. Å kalle et bunnfradrag som baserer seg på risikofri markedsrente for nøytralitetsfremmende blir derfor feil. Jeg vil også tro at bankene tar mer enn risikofri rente når de låner ut penger til bedrifter (avhengig av soliditeten til selskapet, selvfølgelig), dette til tross for at de tar mindre risiko enn aksjonærene.

Poenget mitt i den første tråden er at selskapet ikke får føre utbytte som fradrag, mens rentene er fradragsberettigede. Dette virker veldig skjevt, da både utbytte og rentekostnader er finansieringskostnader for selskapet. Jeg kan ikke se et eneste godt argument for hvorfor utbytte ikke skal være fradragsberettiget på lik linje med renter, kan du?
-Henrik-
 
Innlegg: 287
Registrert: 24 Nov 2008, 23:21

Re: Fradragsberettigede kapitalkostnader

Innlegg simon 31 Mai 2011, 23:04

-Henrik- skrev: at systemet virker rigget mot private capital formation.


Ja, det stemmer. Det har vært smarte folk som har påpekt dette som en av grunnene til den formidable gjeldsveksten i US økonomi, men jeg kommer ikke på i farten hvem/hvor.
simon
 
Innlegg: 1750
Registrert: 08 Sep 2003, 14:11
Bosted: Oslo

Re: Fradragsberettigede kapitalkostnader

Innlegg -Henrik- 02 Des 2011, 15:45

Jeg har tenkt litt mer på denne problemstillingen nå og kommet til følgende, uten at jeg kan garantere for at det er i tråd med lov eller ikke bli gjenstand for gjennomskjæring.

Si du har 1 MNOK og ønsker å investere dem i eget aksjeselskap. Du har nå to alternativer.

1) Du skyter inn alt som egenkapital og får et skjermingsfradrag på 0,03 (hvis risikofri rente er 3 % p.a.) = 30 000 per år. Dette er kapitalinntekter som er fritatt fra dobbeltbeskatningen som er resultatet av utbytteskatten.

2) Alternativt skyter du inn minimum og gir bedriften et avdragsfritt lån for de resterende pengene, med en rente tett opptil avkastningen du regner med. La oss si 10 %. Du vil da få ut store deler av gevinsten av driften gjennom renter på lånet, og disse rentekostnadene kommer til fradrag i regnskapet, slik at overskuddet vil bli mindre, og dermed blir skattekostnaden på selskapets hånd mindre. Privat må du betale 28 % skatt av renteinntektene, men selskapet unngår altså 28 % skatt på den delen av driftsresultatet som går til å betjene rentekostnadene.

Problemet med å gjennomføre 2 fremfor 1, er at du da har en høy belåningsgrad på selskapet. Dette vil gi færre muligheter for opptak av gjeld gjennom bankvesnet og hemme veksten, men hvis du kun skal drive en relativt liten bedrift, så kan det være lurt. Alternativt kan du hefte privat for eventuelt gjeldsopptak og så låne disse videre til bedriften.
-Henrik-
 
Innlegg: 287
Registrert: 24 Nov 2008, 23:21

Re: Fradragsberettigede kapitalkostnader

Innlegg simon 02 Des 2011, 20:14

Det er svært vanlig å skyte inn minimum, og låne resten til selskapet. Men hvis renten du beregner er vesentlig (dvs bittelitegrann) over normalrente blir det gjennomskjæring tvert.
simon
 
Innlegg: 1750
Registrert: 08 Sep 2003, 14:11
Bosted: Oslo

Re: Fradragsberettigede kapitalkostnader

Innlegg -Henrik- 11 Des 2011, 23:29

Har du noe informasjon om hvordan man fastsetter denne normalrenten? Det er jo mange faktorer som spiller inn på hvordan man setter en rente. Inflasjon, risiko, sikkerhet etc. Man setter jo ikke akkurat risikofri rente på lån til en nyetablering, da slike prosjekter ofte er beheftet med betydelig risiko for tap.

Hvordan er det med å eie eiendeler og leie dem ut til firmaet? La oss si man eier en gravemaskin privat, og fremfor å selge den til bedriften eller skyte den inn som egenkapital, heller velger å leie den ut til firmaet for, la oss si, 10 000 i mnd. På den måten har man privat en passiv inntekt på 10 000 i mnd som skal beskattes med 28 %. Leiekostnadene er igjen fradragsberettiget på selskapets hånd, og dermed unngår man dobbeltbeskatningen.

Kunne det også tenkes at man kan fastsette leie på bakgrunn av andre variabler som resultat og omsetning? Mener at dette kan være praksis blant noen utleiere av fast eiendom, hvor man setter en fast indeksregulert grunnleie, i tillegg til at man tar utgangspunkt i en viss andel av resultat eller omsetning i de offentlige regnskapene. Om dette er tilfellet, så kunne man jo f.eks. krevd 10 000 i mnd for gravemaskinen, i tillegg til f.eks. 2 % av overskuddet (dersom dette anleggsmidlet var en vesentlig del av kapitalutstyret i bedriften).

Her kan man argumentere for diversifiseringshensyn. Altså at man ikke ønsker at gravemaskinen skal utsettes for risiko som følger av driften. Om man tillater dette, hvordan stiller det seg da til patenter og andre imatrielle eiendeler? Kunne det tenkes at man f.eks. kunne leid ut retten til å benytte et patent man selv eier privat til et eget selskap på samme måte?

Et eksempel på utleiepraksis er å finne i selskapet Hval Sjokoladefabrikk ASA. Gründer og daglig leder Rune Forsberg eier ca 10 % (ifølge proff.no, i aksjonærinformasjon datert 06.09.11 har dette økt til 22 %) av selskapet som er på den unoterte listen. I tillegg eier han enkeltpersonforetaket Forsberg Eiendom. Gjennom Forsberg Eiendom kontrollerer han både den faste eiendommen og byggmassen hvor Hval har sin produksjon og hovedsete. Leiekontrakten er ifølge årsregnskapet for 2010, note 14 - leieforhold (s.17), gitt for 10 år av gangen, indeksregulert og satt til ca 1,27 MNOK per år. Fra tidligere vet jeg at han i sin tid solgte endel aksjer i selskapet, etablerte eiendomsselskapet og benyttet egenkapitalen fra salg av aksjene i tillegg til belåning for å kjøpe eiendommen. Den lave eierandelen skapte noe misnøye blant aksjonærene, så han lånte ytterligere og kjøpte seg opp i selskapet igjen etter eiendomstransaksjonen. Jeg vil anta at inntektene fra utleien av eiendommen blir beskattet som kapitalinntekt og ikke næringsinntekt, da dette er å anse som passive inntekter. Her eier han altså næringseiendommen gjennom EPF, og skatter mest sannsynlig kun 28 % av leieinntektene privat, mens selskapet får fradrag for leien.

Dette eksemplet er muligens dårlig mht at man kan leie ut til eget selskap uten å risikere gjennomskjæring, da Forsberg kun eier 10 % i ASA-selskapet. Likevel er det rimelig opplagt at han har vesentlige interesser i selskapet, siden han sitter som daglig leder, i tillegg til at han eier en relativt stor andel. Det er også rimelig opplagt at han handlet mer i egeninteresse enn i aksjonærenes interesse, og at kjøpet av eiendommen var gunstig for ham sett fra et skattemessig synspunkt. Da tomten var til salgs hadde Hval lav belåningsgrad, og selskapet kunne nok fint kjøpt tomten ved bruk av lånefinansiering med pant i eiendommen.
-Henrik-
 
Innlegg: 287
Registrert: 24 Nov 2008, 23:21

Re: Fradragsberettigede kapitalkostnader

Innlegg Per Arne Karlsen 04 Jan 2012, 23:02

Per Arne Karlsen
 
Innlegg: 260
Registrert: 07 Sep 2003, 12:39
Bosted: Oslo

Re: Fradragsberettigede kapitalkostnader

Innlegg -Henrik- 21 Feb 2012, 11:31

Slik forstår jeg dette:

1. La oss anta en skjermingsrente på 1 % for all enkelhet.
2. Man låner selskapet penger til en rente lik 5 %.
3. Man må betale 28 % på renteinntektene inntil 1 %.
4. Man må betale mer enn 28 % på renteinntekten for de resterende 4 %.

Er det slik systemet fungerer? I såfall har man ingen anledning til å yte et (fleksibelt) lån til selskapet uten at det beskattes særlig annerledes enn avkastning på egenkapital (avhenger selvsagt av hva som ligger i "ekstraskatt").
-Henrik-
 
Innlegg: 287
Registrert: 24 Nov 2008, 23:21


Gå til Økonomi og næringsliv

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron