Å ikke betale barnebidrag i dagens samfunn oppfattes som meget umoralskt. Jeg er forsåvidt enig i at det er forkastelig; men er det en statlig oppgave å tvinge folk til å gjøre det?
Dersom man ikke har plikt til å ofre seg for noen andre mennesker, er den logiske konsekvens at man ikke har plikt til å gi opp mye tid, krefter og penger på å oppdra et barn. Men dersom man har satt barn på en kvinne så har man vel en plikt til å bidra, siden man var medansvarlig og konsekvensen er en betydelig byrde på kvinnens vegne.
Man kunne jo innvende at kvinnen jo kunne ta abort, men dette er jo et ganske betydelig (og i et liberalistisk samfunn, relativt dyrt) inngrep i kvinnen. Men dersom mannen ikke får vite om det før det er for sent? Om mannen godtar barnet, men ombestemmer seg?
På den annen side så er det avdekket så mange urettferdige avgjørelser angående barnebidrag at man kan lure på om staten i det hele tatt burde drive på med det.. Og hvordan man kan begrunne prinsipielt at noen burde betale x kroner/mnd. istedenfor x+500kr. aner jeg ikke.
Et annet problem er samvær. Har en far rett til samvær med barnet sitt? Burde staten true med lovens bokstav mot dem som ikke lar barna være sammen med faren? Dersom han ikke betaler barnebidrag er vel svaret nei, men dersom man mener han burde så er det ganske annerledes.
Alt i alt er jeg ikke helt sikker. Jeg ville sette pris på å få høre noen forskjellige synspunkter.