Kryptomeus skrev:Kongressen tok opp saken til behandling på anmodning fra de efterlatte i 1995 også, det var før arkivene ble åpnet og da ble resultatet et annet. Det er Stinnetts dokumentasjon som fikk Kongressen til å endre holdning. Jeg synes det bør telle med i det store billedet når man skal vurdere denne almene konsensus som Formann Martinsen nevner.
Som sagt, I rest my case. Det er vanskelig å tilføre diskusjonen noe nytt eller noe grensesprengende på det nåværende tidspunkt.
Nå vil jeg la Stinnett være Stinnett, og Roosevelt være Roosevelt, sistnevnte holder jeg ikke spesielt høyt uansett. Det er kanskje minst like interessant å diskutere Roosevelts innsats for at den store depresjonen både skulle bli stor og langvarig.
Eller, tilbake til Tacitus kanskje?
MVH
PAR
PS.:
Den ene tingen som IKKE gir meg fred i sinnet er dette:
La gå at ingen tror på min ide om å dra ut og møte det japanske angrepet før det nådde frem- og at dette skulle være nok til å begrunne USA's inntreden i krigen.
Men her er teorien at Roosevelt lot angrepet skje, han beordret ikke engang
styrkene i Pearl Harbour til å gå i beredskap for å møte et kommende angrep, selv om han iflg teorien visste at det var under veis.
Teorien må da basere seg på at det var uomgjengelig nødvendig å ofre 2.500 mann og 15 skip for at det skulle bli klart at USA måtte delta i krigen.
Ergo: Et japansk angrep mot Pearl Harbour alene ville altså ikke være nok, det ville ikke være tilstrekkelig å bli angrepet av en fiende man var forberedt på skulle komme, slik at man kunne kjempe imot og kanskje nedkjempe angrepet, og i alle fall begrense skadene vesentlig i forhold til det som skjedde.
Teorien må faktisk da gå ut på at Roosevelt mente at et angrep er se ikke var nok, man måtte også være sitting duck og ofre soldater og skip..
Dette er så himmelropende ulogisk at jeg ikke skjønner hvordan det går an å tro på dette.
Men igjen, I rest my case, jeg slår følge med Galilei (uten noen sammenligning forøvrig)