Brikkene behandles ikke som selvstendige individer, men til en viss grad er det jo slik det må være i krig. Bøndene ser dog ut til å være underlagt verneplikt (bestemmer ikke selv om de heller vil drive bondegård midt på slagmarken), og de opptrer først og fremst som kanonføde.
Men hvis man legger krigsanalogiene til side, så kan man heller fokusere på "Retten til å søke lykken". Bøndene kan "live the American dream" ved å nå den andre siden og forfremmes helt til dronning. Men igjen, alt skjer i statens/kongens tjeneste.
Det er egentlig bare kongens liv/frihet og den andre kongens død/fangenskap som behandles som verdier i seg selv, og hvor mye som må ofres på begge sider for å nå det meningsløse målet å drepe/fange fiendens konge, det er irrelevant.
Kongen er meget stakkarslig, mens dronningen er über. Det synes å stride mot Ayn Rands syn på kjønnsroller (women's desire for hero-worship etc).
